Verdidebatt

Ikke berettiget forbud

Et forbud mot søskenbarnekteskap er en svært omfattende inngripen i folks selvbestemmelsesrett, og står ikke i et passende forhold til de helsemessige gevinstene.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

av Torunn Arntsen Sajjad (Forsker og sosialantropolog) og
Farrukh Abbas Chaudhry (Professor i medisin)

I ET INTERVJU med NRK 19. januar sier Marte Gerhardsen, leder av Tankesmien Agenda, at søskenbarnekteskap bør forbys. Begrunnelsen er helseproblemer hos barn, og at hun ønsker frihet for folk til selv å velge hvem man skal gifte seg med.

Selektivt kunnskapsgrunnlag. Gerhardsen viser til Agendas nye rapport «Æresvold og negativ sosial kontroll», som er et samarbeid med organisasjonen Likestilling, integrering, mangfold. Men deres rapport baserer seg på et snevert og selektivt kunnskapsgrunnlag og argumentene bærer preg av lite kunnskap på feltet.

Ett eksempel: Agendas rapport vier plass til barnelege Ingvild Heiers innlegg i Vårt Land 17. oktober og hennes argumenter for et forbud, men tar ikke høyde for drøftingene i motinnlegget datert 23. oktober (av Sajjad).

Folkehelseinstituttet publiserte i 2007 den mest omfattende nasjonale rapporten på feltet, «Inngifte i Norge. Omfang og medisinske konsekvenser». Den viser at tremenning- og søskenbarnekteskap økte risikoen for spedbarnsdød, dødfødsel og medfødte misdannelser (i perioden 1967 til 2005), og at dette omfatter cirka ti ekstra tilfeller per år.

Om lag 1/3 av tilfellene forekommer i helnorske familier, 1/3 i pakistansknorske familier og 1/3 blant andre minoritetsgrupper (Se Surén m.fl. 2007 og Folkehelseinstituttet).

Klar nedgang. Videre viser epidemiologisk forskning fra Folkehelseinstituttet følgende: Andelen som er tremenninger eller nærmere beslektet og som får barn, sank for foreldre som er født i Pakistan fra 45,5 prosent i 1995-97 til 27,3 prosent i 2002-2005. For norskfødte med pakistansk bakgrunn sank andelen fra 48,3 til 18,8 prosent. Denne nedgangen burde Agenda ha tatt med i sin rapport.

Til sist er frekvensen av «henteekteskap» fra for eksempel Pakistan fallende, ifølge Statistisk sentralbyrå (2012). I 2004 var det 135 henteekteskap fra Pakistan; dette sank til 81 i 2010. Etter alle solemerker er tallet for 2017 enda lavere.

Et forbud mot søskenbarnekteskap vil derfor kun redusere genetisk betingede helseproblemer med noen få enkelttilfeller per år. Det er derfor vår påstand at forbudet ikke står i stil med inngrepet i selvbestemmelsesretten.

Får friske barn. Også Agenda-rapporten poengterer retten til fritt å velge ekteskapspartner, men «ikke når det går ut over en tredjepart, barnet». Her er det viktig å presisere at de aller fleste som gifter seg innen slekten får friske barn. Men risikoen øker dersom man får en sykdomsfremkallende mutasjon i slekten.

Da øker risikoen for at søskenbarn kan være friske bærere – slik at deres barn kan bli syke dersom de får det syke genet i dobbelt dose. Disse tilstandene er det imidlertid ikke mulig å utrydde, selv ved et forbud der visse grupper ikke skal få lov å få barn med hverandre.

Et forbud i Utlendingsloven vil ramme flest muslimer, mens et forbud i Ekteskapsloven også vil ramme norsk-norske og samer, som vi neppe kan beskylde for ikke å gifte seg av kjærlighet. Både Verdens helseorganisasjon og ledene internasjonale kapasiteter på feltet anbefaler informasjon og ikke forbud.

Tilbud om veiledning. Det samme tar vi til orde for: bevisstgjøring og opplæring. Alle i Norge bør få et tilbud om genetisk veiledning, slik at de selv kan ta et informert valg om ekteskap og barn.

I Agenda-rapporten står det også at de ikke vil vente på ytterligere utredninger. Det vil tydeligvis vår regjering, som på slutten av 2017 ga Folkehelseinstituttet midler til videre å utrede medisinske konsekvenser av søskenbarnekteskap.

Resultater fra denne studien er ventet tidligst i 2020/1. Vi anbefaler politikerne å avvente disse resultatene før behandling av et forbud mot søskenbarnekteskap, og at annen kunnskap enn den epidemiologiske også tas med i en slik prosess.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt