Redaktør kultur og idé Alf Kjetil Walgermo

Å filme eit nasjonalt traume

Snart kjem 22. juli-filmane på rekke og rad. Kvar går dei etiske grensene når ein lagar film om terrorhandlingar som framleis ligg nært oss i tid?

Publisert: 22. jan 2018 / 709 visninger.

Denne sommaren er det sju år sidan Anders Behring Breivik drap 77 menneske i dei verste­ terrorhandlingane på norsk jord sidan andre verds­krigen. Det har allereie kome ut fleire bøker om 22. juli, som på ulike måtar har gått inn i den grufulle tematikken. No kjem også filmane, og med dei følgjer debatten om kva som er etisk rett å framstille i form av levande bilete.

Om ein og ein halv månad, den 9. mars, kjem Erik Poppes spele­film Utøya 22. juli . Før helga kom nyhenda om at filmen først skal visast i lukka rom for overlevande og etterlatne, med legar­ og psykologar til stades. Lisbeth Kristine Røynesland, leiar­ av Støttegruppen etter 22. juli, har sett filmen og fryktar ifølgje NRK for at han kan retraumatisere somme av dei overlevande og etterlatne.

Røynesland meiner likevel at det er rett at Poppe fortel den historia som han gjer, og som dei fleste av oss enno ikkje kjenner i detalj. Det vi som enno ikkje har fått sjå filmen veit, er at Breivik ikkje blir vist fram, men at søke­lyset ligg på dei overlevande og dei pårørande.

Konsekvensar

Den same tilnærminga har regissørparet Sara Johnsen og Pål Sletaune. I år startar filminga av TV-serien 22. juli , som etter planen skal ­visast på NRK hausten 2019. Men der Poppes film går inn i hendingane på sjølve 22. juli, skal TV-serien ifølgje serieskaparane handle om alle dei som måtte takle konse­kvensane av terroren i etterkant. Gjennom skildringa av desse personane søker serien også å seie noko om kven vi er som folk og nasjon, slik Johnsen har omtalt prosjektet. Til NRK har serieskaparane uttalt at dei ikkje ønskjer å fortelje den «­direkte historia om det som skjedde» – den «tilhøyrer dei som var der».

Det som ser ut til å vere felles for desse to prosjekta, i tillegg til at dei ikkje gir Breivik merksemd, er at dei ulike rollene er basert på reelle personar, utan at det nødvendigvis finst eit ein-til-ein-forhold til dei verkelege personane som var til stades på Utøya. Ei av dei overlevande som har vore konsulent for Erik Poppes film, sa då filmen nyleg blei presentert på Filmens hus i Oslo at berre tre minutt av filmen var hennar eiga historie. Ho omtaler, ifølgje VG, likevel filmprosjektet som «ærleg», og som ei historie som for mange har vore umogleg å fortelje.

Vil truleg skake

No kjem altså desse umoglege historiene til det store lerretet, og det er grunn til å tru at dei vil skake mange sjå­arar. Den kjente britiske film­regissøren Paul Greengrass, som mellom anna står bak ei rekke Jason Bourne-filmar og den ­realistiske 11. september-filmen United 93 , har samarbeidd med Åsne Seierstad om dokudramaet Norway , som truleg får premiere på Netflix seinare i år. I denne filmen er også Anders Behring Breivik med, spela av Anders Danielsen Lie. Før jul kom nyhenda om ein underskriftskampanje mot filmen, der initiativtakar Vegard Løkken ifølgje VG oppmoda til boikott av Netflix og meinte at det var altfor tidleg å lage film om terroristen, «det er fortsatt ferske sår».

Tid er ein nøkkelfaktor når det kjem til etikken bak filmprosjekta som no er på trappene. Meiningane vil vere delte. For somme vil det framleis ha gått altfor kort tid sidan terrorhandlingane, for andre er tida inne til å sette dei rette orda på, og bileta til, kva som eigentleg skjedde. Det vil nær sagt alltid vere usemje om når det har gått lang nok tid. Det betyr ikkje at ein regissør berre skal gyve laus på eit prosjekt, slik til dømes den russiske, USA-busette regissøren Vitaliy Versace gjorde med lågbudsjettfilmen Utoya Island kort tid etter massakren.

Spekulativt

Dermed er vi inne på den andre nøkkelfaktoren, nemleg form. Sistnemnte film var ein dårleg produsert ­actionfilm, som det oste spekulativitet av. Det same verkar å vere tilfelle med ein annan film som har fått ein underskriftskampanje­ mot seg. Den franske Ce soir-là («Den kvelden») skildrar ein ­romanse som oppstår mellom to av offera for terrorangrepet mot konsertstaden Bataclan i Paris hausten 2015. No er premieren på TV-kanalen France 2 utsett, ­etter under­skriftskampanjen som blei starta av sinte pårørande til terror­offera.

Her i Noreg verkar det som om mange overlevande og pårørande no går med på at det er viktig å fortelje historia om 22. juli på film, så lenge produksjonane er seriøse. Samtidig kan dei kvi seg for å sjå filmane sjølv. Fysiske og psykiske reaksjonar er ikkje unaturleg for somme av dei som no må oppleve marerittet frå 22. juli på nytt. Det er difor klokt av Erik Poppe og produksjonsselskapet Paradox å gi overlevande­ og pårørande tilbod om å sjå filmen i forkant av premieren, i samarbeid med Støttegruppen etter 22. juli, Røde kors og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Etiske grenser

True crime-sjangeren, som kan seiast å ha sin forløpar i Truman Capotes bok Med kaldt blod frå 1966, og som dei seinare åra er blitt gigantisk takka vere podkastar som Serial og TV-seriar som The Jinx og Making a Murderer , rettar nytt søkelys mot dei etiske grensene for kunstnarisk framstilling av ekte krim- og terrorhandlingar. Det same vanskelege feltet går dei kommande 22. juli-filmane inn i, med Erik Poppe som første­mann ut.

Å filme eit nasjonalt traume er ikkje enkelt, og skal heller ikkje vere det. Det avgjerande er at ­filmane gir oss auka innsikt i tragedien som ramma oss, og at dei ikkje eitt sekund lar seg lokke til å bli til underhaldning.

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

148 innlegg  20686 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Alf Kjetil Walgermo. Gå til den siterte teksten.

Røynesland meiner likevel at det er rett at Poppe fortel den historia som han gjer, og som dei fleste av oss enno ikkje kjenner i detalj. Det vi som enno ikkje har fått sjå filmen veit, er at Breivik ikkje blir vist fram, men at søke­lyset ligg på dei overlevande og dei pårørande.

22. juli er en dag som eies av alle. Vi har alle våre følelser og tanker om hendelsene, og det er ingen som kan bestemme at de skal få eie dem mer enn andre. Dagen er en del av samtidens felleseie vi snakker om rett som det er, og som er tilstede i mange sammenhenger. Ferske monumenter er reist og enda holdes det årlige minnesamlinger. Hvilken forskjell kan da en film gjøre? 

Vi har bare ett tilsvarende traume i moderne historie. Det skrives enda bøker og lages filmer om det. Først da den siste bremseklossen døde ble historien sluppet fri, selv om det enda er detaljer som han sto bak som ikke er kommet frem i lyset på ordentlig. Slik kan vi ikke ha det i fremtiden. 

Vi lever i en tid hvor en totalitær myndighet ikke kan kreve radioer innlevert for å unngå spredning av informasjon. Vi har beveget oss over i andre paradigmer mht informasjon, meningsdannelse og spredning av nyheter. I vår tid er det bare naturlig at vi deler opplevelsene. Vi kan ikke bare dele opplevelsene av gode idrettsprestasjoner eller hvordan vi sto opp mot storværet, vi må også dele det som er vondt å snakke om. 

En dag skal det også komme filmer om Anders Behring Breivik. Vi trenger også disse for å forstå bedre hva som skjedde, og mens erindringen er fersk. Man bør ikke vente med disse filmene. Beretningen bør formes hele tiden. Det vil bearbeide og farge det nasjonale traumet det måtte være, og sannsynligvis vil traumet avta raskere ved konfrontasjon enn konservering. 

Svar
Kommentar #2

Robin Tande

15 innlegg  3738 kommentarer

Filming nå blir noe helt annet Njål, slik jeg føler det.

Publisert 11 måneder siden

I dag florerer et stort omfang av debatter på Internet om ondskapens problem, og eksistensen av en allmektig og grenseløst kjærlig Gud. Det er selvsagt ikke hensikten, men slik filming kan komme til å tjene som en illustrasjon til dette?

Vi får sikkert ikke se  sener med troende pårørende som roper i fortvilelse til Gud om hjelp (for det var det helt sikkert), i vekselvirkning med bilder fra Utøya for å illustrerer umenneskelig iskald respons på noen av bønnene, og makt, kjærlighet og velvilje overfor andre? Det er sikkert ikke denne filmens budskap, men i dag vil nok mange tilskuerne , med alt annet enn gode følelser, tenke i slike tankebaner?

Er alle pårørende og overlevende konsultert? Ærlig talt , her må det bli mye spørsmål og problematisering.

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Lukas F. Olsnes-Lea

12 innlegg  150 kommentarer

Rettsvern...

Publisert 11 måneder siden

Jeg ser ikke at ofrene for ABB's handlinger den 22. juli er spesielt beskyttet utover de vanlige lovene om hat-fremstilling da ved begrensningene for ytringsfrihet.

Men når det er sagt så burde jo arbeidet preges av høflighet og respekt for ofrene for det som skjedde denne dagen.

Uansett, skal ofrene for 22.juli kunne diktere om fremstillingen skal inkludere muligheten for at dette har vært et politisk attentat mot "AP-mafiaen (ved Hitler-Jugend liste osv.)? Neppe det, tenker jeg!

Svar

Siste innlegg

Den radikale folkekirka
av
Tor Berger Jørgensen
rundt 12 timer siden / 422 visninger
7 kommentarer
Den gule flod
av
Tom Holta Heide
rundt 12 timer siden / 280 visninger
0 kommentarer
Opp med hodet
av
Ingrid Vik
rundt 12 timer siden / 430 visninger
0 kommentarer
En viktig pris i vår samtid
av
Vårt Land
rundt 13 timer siden / 261 visninger
2 kommentarer
Det åpne sinn som religiøst ideal
av
Farhan Shah
rundt 13 timer siden / 113 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Den radikale folkekirka
av
Tor Berger Jørgensen
rundt 12 timer siden / 422 visninger
7 kommentarer
Den gule flod
av
Tom Holta Heide
rundt 12 timer siden / 280 visninger
0 kommentarer
Opp med hodet
av
Ingrid Vik
rundt 12 timer siden / 430 visninger
0 kommentarer
En viktig pris i vår samtid
av
Vårt Land
rundt 13 timer siden / 261 visninger
2 kommentarer
Det åpne sinn som religiøst ideal
av
Farhan Shah
rundt 13 timer siden / 113 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
1 minutt siden / 426 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvor ble Satan av?
5 minutter siden / 1141 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvor ble Satan av?
6 minutter siden / 1141 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
12 minutter siden / 426 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvor ble Satan av?
20 minutter siden / 1141 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
31 minutter siden / 426 visninger
Raymond Wedø kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 1 time siden / 426 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Debatten og dei gode gjerningane
rundt 1 time siden / 525 visninger
Rune Tveit kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 1 time siden / 426 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 1 time siden / 426 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Den radikale folkekirka
rundt 2 timer siden / 422 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 2 timer siden / 426 visninger
Les flere