Sarah Nazeem Eriksen

30    35

Skjønner ikke helsepersonell at de med borderline er like mye mennesker som dem selv?

Publisert: 21. jan 2018 / 294 visninger.

"I følge psykiatrien var jeg en manipulerende, behandlingsresistent og kronisk suicidal. Jeg var et håpløst tilfelle," forteller Hedda Abel i et innlegg på Psykobloggen"Jeg var gitt opp av psykiatrien og jeg hadde gitt opp meg selv. Jeg fikk beskjed om at hvis jeg overlevde ville jeg aldri noen sinne få et normalt liv igjen. Mine foreldre fikk beskjed om at de like gjerne kunne glemme at de hadde en datter, fordi jeg før eller siden uansett ville klare å ta livet av meg. Min mening er at det var alt for enkelt av psykiatrien og stemple meg som kronisk suicidal og behandlingsresistent, og dermed frita seg selv fra det ansvaret de hadde for å tilby meg behandling."

Hedda opplevde møtet med dem som skulle hjelpe henne, mer som et overgrep - og hun er ikke alene med denne erfaringen.

Når noen får diagnosen "borderline" eller "emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse" vil de ofte bli møtt av godt utdannet helsepersonell på en måte som er både umenneskelig, ufin og skadelig. Hvorfor er det slik?

Det er knyttet en rekke fordommer og stigma til denne diagnosen, og med en gang den er nedtegnet i journalen virker det som om helsepersonellet legger til side alt de ellers har lært om menneskets behov for sosial bekreftelse, vennlighet, omsorg, kjærlighet og støtte i vanskelige perioder.

På sykepleierutdanningen lærte vi at vi skulle behandle alle pasienter pent, selv om de var sure, gretne, hysteriske eller rett og slett vanskelige på andre måter. Vi lærte at det kunne være en grunn til det - ja, det er som regel en grunn til all menneskelig atferd. Og ofte er det de som fortjener det minst, som trenger vår oppmerksomhet, vennlighet, omsorg og kjærlighet mest.

Kjære helsepersonell - skjønner dere ikke at de med borderline er like mye mennesker som dere selv?

* Når de er triste, har de like mye behov for vennlighet, sympati og trøst som dere.

* Når de er sinte, har de like mye behov for å bli sett, hørt og forstått som dere.

* Når de er fortvilte, har de like mye behov for oppmuntring og fornyet håp som dere.

Borderline er bare en diagnose. De menneskene som har den, er like forskjellige som de som f.eks. har diabetes, får hjerteinfarkt eller har ren depresjon.

Kjære helsepersonell - jeg tror ingen av dere ville ristet oppgitt på hodet av en diabetiker fordi blodsukkeret bare stiger, og så pushe på med flere søtsaker. Dere vet at det er kontraindisert - det vil bare gjøre vondt verre!

Hvorfor da møte de som - berettiget eller på feil grunnlag - har fått borderline-diagnosen, på en ufin måte når de virkelig har det vondt og trenger hjelp? Skjønner dere ikke at dere da vil gjøre den vonde situasjonen bare enda verre? Dere bruker tid, innflytelse og ressurser som dere kunne (og burde) brukt for å hjelpe dem, til å påføre enda mer smerte. Det er så unødvendig!

"Min egen erfaring med diagnosen EUP, og den behandlingen, eller mangel på behandling, jeg møtte som svingdørspasient, de første årene jeg var i psykiatrien, gjorde at jeg følte meg mindreverdig og den bekreftet min egen følelse av at det ikke fantes noe håp for meg. Jeg følte at jeg bare var en parasitt i systemet som de helst ville bli kvitt." - Hedda Abel.

Du kan lese hele innlegget til Hedda her.

 

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

504 innlegg  2046 kommentarer

Å få hjelp

Publisert 4 måneder siden

innebærer gjerne å innrømme sine utfordringer for andre.  Min erfaring er at avstand og avvisning ofte blir brukt når man møter noen med kjærlighet og nærhet. I en akutt stresset fase er det vanskelig å nå inn. Masken lager en mur mellom to mennesker.  I psykiatrien er med mye rusmidler og kombinasjoner som demmer opp problemene. Behandlingen veksler gjerne mellom omsorg, kriminalomsorg og behandling. Ustabilitet kan også føre til vold. Det er ganske vanlig i psykiatrien. Når utfordringene vokser over evne hjelper ikke en ting. Man trenger kombinasjonsbehandling. Å snurre rundt i en ond spiral er slitsomt for den det gjelder. Å være blant friske mennesker kan ofte gjøre godt.  

Svar
Kommentar #2

Roger Christensen

4 innlegg  429 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Takk for et godt innlegg som tar opp et viktig tema. Jeg har hørt av helsepersonale at noen personlighetsforstyrrelser er noe av det verste man kan ha. Det har kanskje liten hensikt å rangere på den måten, men de hadde sine grunner til å si det. Den ene grunnen er at disse problemene er så til de grader gjennomgripende, det påvirker hvem man er og ikke bare hva man har. Allikevel synes det ikke alltid så godt. Noen er ekstremt engstelige og følsomme, men det synes ikke uten videre at de lider av noe alvorlig. Og ikke minst: det er svært få som egentlig forstår noe av disse problemene. Det finnes (fantes i hvert fall) folk og enheter som jobber spesielt med dette og skjønner litt av det. Men det de vet er ikke akkurat allmennkunnskap.

Det er mye å kritisere helsevesenet for i behandlingen av slike plager. Antagelig kommer det bare til å bli verre. For det psykiatrien ofte kritiseres for er lite treffsikkert her. I disse tilfellene snakkes det for lite om diagnoser, ikke for mye. Det fører til stigmatisering og manglende hjelp. Og det er som med mange andre problemer: hult snakk om «normalisering» og at vi alle har en psykisk helse er direkte skadelig for folk som lider av noe alvorlig. Det er ingenting normalt med dette.

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Sarah Nazeem Eriksen

30 innlegg  35 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Tove S. J Magnussen. Gå til den siterte teksten.
Ustabilitet kan også føre til vold.

Ja, det er nok mange utfordringer på mange måter, slik det er i alle relasjoner. Jeg tror at hvis man var tidligere inne med rette og gode tiltak, ville den vonde spiralen eller utviklingen mot noe verre, stanse før det kom så langt som til vold i en del tilfeller, og også før f.eks. tvang var nødvendig i andre tilfeller.

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Sarah Nazeem Eriksen

30 innlegg  35 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.
hult snakk om «normalisering» og at vi alle har en psykisk helse er direkte skadelig for folk som lider av noe alvorlig

Sant. Det er kanskje litt slik som med #metoo-kampanjen (og nå håper jeg at jeg ikke tråkker noen på tærne, for det er ikke meningen). Men plutselig blir det mye forskjellig samlet under en paraply (#metoo), og skillelinjene mellom alvorlig og mindre alvorlig (og kanskje tilfeldig/normalt) blir nokså utvisket...

Svar
Kommentar #5

Magrethe Rud

4 innlegg  18 kommentarer

Publisert 8 dager siden
Sarah Nazeem Eriksen. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor da møte de som - berettiget eller på feil grunnlag - har fått borderline-diagnosen, på en ufin måte når de virkelig har det vondt og trenger hjelp? Skjønner dere ikke at dere da vil gjøre den vonde situasjonen bare enda verre? Dere bruker tid, innflytelse og ressurser som dere kunne (og burde) brukt for å hjelpe dem, til å påføre enda mer smerte. Det er så unødvendig!

Jeg kjenner en psykiater, og hun sier at diagnoser ofte er "ferskvare" i psykiatrien. De varer ikke alltid så lenge, og det skjer ikke sjelden feildiagnostisering. Symptomer kan være svært situasjonsbetinget og endre seg. Man bør holde kontakten en god stund for å kunne stille en god og sannsynlig diagnose...

Jeg har også snakket med ei som var blitt feildiagnostisert med borderline (EUP), men så var det egentlig problemer etter traumer (ptsd). Hun var svært skuffet over den behandlingen hun hadde fått, men etter at hun fikk ny diagnose, ble det bedre. Hun følte hun ble møtt med mer respekt, forståelse og sympati. I den forbindelse sa hun noe smart:

"Jeg var jo den samme hele tiden. Det var bare merkelappen DE satte på meg, som var forskjellig..."

Så det er viktig å ta tak i fordommer, og heller møte ALLE med respekt, empati og vennlighet, fremfor å ha avvisning og strenghet som et utgangspunkt. Bra du peker på dette!

1 liker  
Svar
Kommentar #6

Sarah Nazeem Eriksen

30 innlegg  35 kommentarer

Publisert 7 dager siden
Magrethe Rud. Gå til den siterte teksten.
Jeg har også snakket med ei som var blitt feildiagnostisert med borderline (EUP), men så var det egentlig problemer etter traumer (ptsd). Hun var svært skuffet over den behandlingen hun hadde fått, men etter at hun fikk ny diagnose, ble det bedre.

Mitt inntrykk er at det er en av de vanligste feildiagnostiseringene i psykiatrien. Det er mange symptomer som likner (mellom borderline og kompleks ptsd), men problematikken som ligger bak, er veldig ulik. Da sier det seg selv hvor lett man kan ende opp med gal behandling.

Jeg synes det er ille hvordan mange i helsevesenet behandler de som har borderline/eup. Det er mye krenkelser. For de som har kompleks ptsd (pga traumer i oppvekst e.l.), vil det å bli møtt som om de har borderline/eup kunne gi enda mer traumer og gjøre dem enda dårligere.

Det eneste som kan forebygge det, er at helsepersonellet er mer obs på forekomsten av feildiagnostisering (og ikke stoler blindt på det et annet menneske har skrevet i journalen) og alltid møter mennesker med respekt og vennlighet. Ikke "skyt først og spør etterpå", liksom...

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
4 minutter siden / 562 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Vårt liv er omringet av søvn
33 minutter siden / 30 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Grundtvigs ambivalente arv
rundt 1 time siden / 682 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Grundtvigs ambivalente arv
rundt 1 time siden / 682 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Om likekjønnet ekteskap
rundt 2 timer siden / 63 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 2 timer siden / 562 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Forsinket gratulasjonshilsen til Israel på 70-årsdagen 14. mai 2018.
rundt 2 timer siden / 199 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 2 timer siden / 4007 visninger
Roald Øye kommenterte på
Forsinket gratulasjonshilsen til Israel på 70-årsdagen 14. mai 2018.
rundt 2 timer siden / 199 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Kling no, klokka
rundt 2 timer siden / 482 visninger
Levi Fragell kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 3 timer siden / 4007 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 3 timer siden / 4007 visninger
Les flere