Verdidebatt

Modige politikere, fins de?

Menachem Begin var født i Hvite-Russland og allerede i 16- års alderen ble han medlem i den sionistiske organisasjonen Betar som blant annet ordnet med at jøder kunne flytte til Palestina. I 1939 ble han organisasjonens leder.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Etter den sovjetiske innmarsjen i Polen i 1939 ble Begin fengslet, og ble sendt til fangeleir i  Sibir i  1940.Etter løslatelsen i 1941 sluttet han seg till den polske eksilarmé i Midtøsten. Mange jødiske soldater valgte senere å forbli i Palestina, og korporal Menachem Begin var en av dem. Etter demobiliseringen  i 1943  gjorde Begin seg bemerket for sin harde kritikk av den politiske sionisme som ble bedrevet av  David Ben-Gurion, og gikk inn for en revisjonistisk sionisme som blant annet arbeidet for jødisk bosetting på begge sider av elven Jordan, slik han oppfattet de bibelske landløfter.

Begin var leder av Irgun, en militant jødisk organisasjon som kjempet mot de britiske myndighetene i  Palestinamandatet  og deres arabiske militante medløpere. Han var landets 6. statsminister, og satt fra juni 1977 til oktober 1983. I motsetning til Gurion, Israels første statsminister, og alle senere statsministre fra Arbeiderpartiet i Israel lot han seg styre av en bibelsk sionisme. Per Haakonsn skrev i en artikkel i Bibelsk Tro, nr. 6 2017 om dette forholdet:

«Den jødiske forfatter Yehuda Avner forteller om en bibeltime hjemme hos daværende statsminister Menachem Begin. Begin trakk frem et ord i 4. Mosebok kapittel 23 der det står å lese i følge den hebraiske grunnteksten: ”Dette er et folk som skal bo alene og som ikke skal bli regnet blant nasjonene.”

Bibelordet er en profeti som tilkjennegir Israels særstilling. Israel vil aldri bli regnet som én blant mange nasjoner. Israel vil være et evig fremmedelement blant nasjonene. Bibelordet sier at Israels isolerte stilling er en guddommelig bestemmelse.

I sin tid antok sionistene at om bare jødene fikk sin egen stat og kunne styre seg selv, ville antisemittismen opphøre. De antok at problemet var den uro det jødiske nærvær skapte blant de folk de var spredt blant. En egen stat ville løse dette problemet. Det var en feilslutning. Den jødiske stat skulle vise seg å bli like forfulgt som jøden selv.

Begin oppsummerte bibeltimen med å si at hvis vi (jøder) ikke lever for oss selv, vil vi opphøre å eksistere. Han så altså at det var en guddommelig bestemmelse at jødene skulle leve isolert og ikke være som alle andre folk. Det var på ingen måte noe mål å bli som alle de andre.

Dessverre er det få, trolig ingen, israelske toppolitikere som opp gjennom årene har hatt Begins bibelske innsikt. Og det er noe av den tragedie som hefter ved det jødiske folk – at de egentlig ikke forstår sin egen situasjon».

Da er det ingen overraskelse at det gjør heller ikke sekulære toppolitikere, især på den politiske venstresiden, verken i Norge eller i noe annet  vestlig land. Heller ikke på den sekulære politiske høyresiden lar politikere seg påvirke av Bibelens landløfter i utenrikspolitikken. Kr.f. og "Partiet de kristne" er de eneste som noen ganger har henvist til hva Bibelen sier om løfteslandet Israel og Jerusalem - og lovet å la seg styre av det.

Men å flytte den norske ambasaden til Jerusalem har ingen norsk regjering hittil våget å gjøre, ikke en gang Bondevik 2 regjeringen, langt mindre Erna Solbergs regjeringer.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt