Sigurd Eikaas

13    5208

Et gudsbilde og et perspektiv på forsoningen.

Kan det tenkes en kjærlighetshandling som Gud aldri i evighet selv kom til å utføre?

Publisert: 19. jan 2018 / 1144 visninger.


1) Kan det tenkes en kjærlighetshandling som Gud aldri i evighet selv kom til å utføre? Nei.

I forsoningen ble Guds kjærlighet fullbrakt. Gud utførte selv den kjærlighetshandlingen som han selv karakteriserer som den største. Det finnes ikke lenger noen kjærlighetshandling som han selv ikke har utført. Kjærligheten er realisert, den er blitt fullt ut virkeliggjort. 

Også vi kan nå elske, fordi han elsket oss først.

 

2) Helvete innebærer de samme opplevelser av syndens følger som vi kjenner til her på Jorden.

Feks opplever vi skyld og skam over å ha gjort noe galt. Slik bærer synden straffen i seg.

Og her kommer dobbeltheten mellom Guds natur og Gud som Person fram:

a) Opplevelsen av feks skyld og skam kommer av at vår synd blir eksponert og kontrastert av Guds velde, lys og hellighet. For av natur, så er Gud å ligne med solen. En fortærende ild, - et veldig, et brennende, et hellig og rent lys som brenner alt som er urent. Bare det som er rent kan tåle å være i hans nærhet. 

Ikke fordi han er sint, hevngjerrig og ond, men fordi han av natur er hellig og ren, og som en fortærende ild. Det kan ikke forandres, like lite som solen kan forandre sin natur. Og i så fall ville den ikke lenger være sol.

Derfor tok Jesus på seg, og bar, all vår synd. For at Guds hellighets-natur skulle ramme ham, og ikke oss. Han måtte selv bli synden personifisert hvis vi skulle bli frelst.

b) I Jesus viser dermed Gud oss sin personlighet. Gud er kjærlighet og ofrer seg selv for å frelse til og med sine fiender.

"Den som har sett meg, har sett Faderen», sa Jesus.

Jesus kom altså for å frelse oss fra seg selv. Gud som Person frelser oss fra og rammes av hans egen natur.

 

3) Likedan måtte Jesus dø, - likesom hvetekornet, - for at det fra hans død skulle komme nye "hvetekorn" som er av samme slag.

For bare slik kan vi tåle å leve i hans nærhet, og ikke rammes av hans hellighets-natur. Vi må være like hellige som ham selv, - av samme slag og vesen som ham selv.

Ved at Jesus døde kan vi bli født på nytt. Vi kan få hans liv, og dermed bli av samme slag som ham selv.

 

4) Adam og Gud hadde ikke et overgitt forhold til hverandre. Forholdet var aldri blitt prøvet, og ingen av dem hadde oppgitt noe som helst for den andre. Da Adam ble prøvet, oppgav han ikke muligheten til å «bli Gud lik».

Gjennom Jesu forsoning, så oppga Gud seg selv. Han overgav seg ubetinget til oss. Av kjærlighet overgav han seg ubetinget til oss for at vi skulle få gjøre med ham som vi ville. Og vi drepte ham.

Pga Jesu forsoning kan vi oppgi oss selv, og la vårt selv drepes ved å overgi oss ubetinget tilbake til Gud. 

En fullkommen kjærlighetsrelasjon, uten selviskhet, er blitt skapt. Vi kan nå elske, fordi han elsket oss først. Vi er ikke lenger en Adam eller Eva som lar oss friste av egne ambisjoner og fordeler. Vi er av Kristi vesen. Vi er hans brud!

Gjennom forsoningen skapes det en Jesu brud som er hans like, - av samme slag og vesen som ham selv. Og som derfor er Jesu like i relasjonen. 

 

Bibelen, - og verdenshistorien, - begynner med Adam og Eva i Edens hage. Den fortsetter med at Gud realiserer sin personlighet til fulle i forsoningen. Den avslutter med Lammets bryllup.

Guds plan og hensikt med skapelsen, - og med menneskene, - er snart oppfylt.

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

I HAM...

Publisert rundt 1 måned siden

"I HAM" ...i Kristus...leser vi ofte i NT. Preposisjonen "i" er av aller største betydning!

 

Ikke i meg selv...men I HAM...ER jeg korsfestet!

Ikke i meg selv...men I HAM ...ER jeg død og begravet!

Ikke i meg selv...men I HAM...ER mitt syndelegeme tilintetgjort!

Ikke i meg selv...men I HAM...ER all min syndeskyld og gjeld betalt!

Ikke i meg selv...men I HAM...ER min dom utført!

Ikke i meg selv...men I HAM...ER døden overvunnet for meg!

Ikke i meg selv...men I HAM...HAR jeg evig liv!

Ikke i meg selv...men I HAM ...ER jeg opphøyet med ham!

Ikke i meg selv...men I HAM...ER jeg satt i himmelen med ham!

Ikke i meg selv...men I HAM...ER jeg RETTFERDIGGJORT!

Ikke i meg selv...men I HAM ...ER jeg HELLIG og HELLIGGJORT!

Ikke i meg selv...men I HAM...ER jeg elsket av Gud!

 

Her på jord kan jeg ALDRI bli lik Kristus...men I HAM har han gjort meg til sin bror, og I HAM har vi fått samme Far.

I HAM har jeg all åndelig velsignelse i himmelen!

Kristus er velsignelsen....Gud er velsigneren, han som ga sin egen enbårne Sønn til meg....slik at jeg får være I HAM!

Alt gitt oss helt ufortjent...bare av NÅDE!

KUN ved TRO....ikke av gjerninger, ikke av egne tanker og meninger, KUN ved TRO!

 

 

3 liker  
Svar
Kommentar #2

Sigurd Eikaas

13 innlegg  5208 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
"I HAM" ...i Kristus...leser vi ofte i NT. Preposisjonen "i" er av aller største betydning!

Amen.

I HAM. Kun i HAM!

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Rolf Larsen

18 innlegg  2799 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Og ved HAM  har vi fått troen.

Ellers et flott innlegg av Sigurd Eikaas og en flott kommentar av deg.

mvh

Rolf Larsen

4 liker  
Svar
Kommentar #4

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

"Tro" og "visdoms og åpenbarings Ånd..." Ef. 2, 17

Publisert rundt 1 måned siden

Takk for fint innlegg, Sigurd Eikaas!

Og takk for påminnelsen, Rolf Larsen!

Uten TROEN får vi ingen ting:

"Det er ikke en enste en som er forstandig, det er ikke en eneste en som søker Gud." Rom. 3, 17 og Ord. 9, 10.

Det er ALLTID Gud som søker oss først! Det er så lett å glemme det, men Paulus takker Herren for troen til menigheten i Efesus:

"Derfor, etter at jeg har hørt om deres TRO på Herren Jesus, og om deres kjærlighet til alle de hellige, holder jeg ikke opp med å TAKKE Gud for dere når jeg minnes dere i mine bønner." Ef. 1, 15-16.

Så fortsetter han med noe som burde få HVER troende til å våkne opp:

"Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Far, herlighetens Far, må gi dere VISOMS OG ÅPENBARINGS ÅND, TIL KUNNSKAP OM SEG (Gud)...." 

Guds ord og Guds visdom må altså ÅPENBARES for en troende av GUD SELV!

Vi kan ikke lese og få åpenbart hans ord uten at han selv åpenbarer den for oss! Det finnes ikke noen annen bok som er slik!

Og ber Paulus denne bønnen for sin menighet i Efesus, så er det sannelig all grunn til at vi selv ber samme bønnen for oss selv, hver gang vi åpner Bibelen. Jeg garanterer det gir resultater! Glem ikke dette!

Hvorfor? 

Jo, det sier Paulus videre fra vers 18: 

"og gi deres HJERTER OPPLYSTE ØYNE (tenk, det er hjertet som må få "se", ikke våre øyne!),

så dere kan forstå hvilket HÅP han har kalt dere til, 

hvor RIK PÅ HERLIGHET hans arv er blant de hellige (de som er frelst),

og hvor OVERVELDENDE STOR HANS MAKT ER FOR OSS SOM TROR..." (les gjerne videre selv):"

Og for all del: Les gjerne HELE brevet!

2 liker  
Svar
Kommentar #5

Anders Ekström

36 innlegg  156 kommentarer

TACK .....

Publisert rundt 1 måned siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
3) Likedan måtte Jesus dø, - likesom hvetekornet, - for at det fra hans død skulle komme nye "hvetekorn" som er av samme slag.

.... för ett mycket gott och andligt inlägg. Jag är inte enig i allt du skriver där, men det goda du har skrivit överskuggar allt. 

".... for at det fra hans død skulle komme nye "hvetekorn" som er av samme slag."

Detta är en mycket djup och obeskrivligt och ofattbart stor andlig sanning. Vi såg det på ett helt nytt sätt när du skrev detta, TACK!

1 liker  
Svar
Kommentar #6

Bjørn Erik Fjerdingen

105 innlegg  6315 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
Jesus kom altså for å frelse oss fra seg selv.

En liten skrivefeil Sigurd?  Jesus kom for å frelse oss til (ikke fra) seg selv.  Det er forsoningen etter min forståelse. (Frelse de som tror fra fortapelse.)

Paulus sier i 2. Kor 5, 19

 19 For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss.

Vi ser det samme i Rom 3, 24 -25

24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. 25 Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. 

og Kol 1, 19-20

 19 For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig,
         
    20 og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv,
          det som er på jorden, og det som er i himmelen,
          da han skapte fred ved hans blod på korset.

Svar
Kommentar #7

Sigurd Eikaas

13 innlegg  5208 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Jeg takker for de gode ordene og for anerkjennelse av innholdet i det jeg har skrevet. 

1 liker  
Svar
Kommentar #8

Sigurd Eikaas

13 innlegg  5208 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
En liten skrivefeil Sigurd?  Jesus kom for å frelse oss til (ikke fra) seg selv.  Det er forsoningen etter min forståelse. (Frelse de som tror fra fortapelse.)

Nei, det er faktisk ikke skrivefeil, Bjørn Erik. 

Vi mennesker har et behov for å forsones med Gud. Og det var nettopp det Jesus gjorde: "det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv".

Gud har altså en sak mot oss som må gjøres opp. Alternativet er at "Guds vrede blir over ham" (Joh 3,36). Vi advares derfor: "Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete." (Matt 10,28)

Vi må altså frelses, ikke bare til ham, men også fra ham.

Poenget mitt er at jeg tror denne tilsynelatende scizofrene dobbelheten best forklares med forskjellen mellom Guds natur, og Gud som person. At Guds natur er å lignes med feks solen, - en fortærende ild, - og at den vil svi alt som ikke er av samme kvalitet som ham selv. Rett og slett i egenskap av å være sol/Gud.

Dette ikke fordi Gud er en hevngjerrig torturist. Tvert imot! Det er i stedet en følge av at Guds naturlige hellighet vil svi alt som er urent. 

Å torturere noen i helvete er derfor ikke en villet handling for Gud, men en følge av at synderen rett og slett ikke tåler Guds hellighets lys, - han pines under det. Og han dømmes dermed automatisk etter sine gjerninger. 

Gud som Person ønsker derimot å frelse oss fra å pines av hans nærvær og hellighets lys. Derfor kom Jesus. For å forsone verden med seg selv. Han bar synden vår for å frelse oss fra  seg selv, - dvs fra å pines under hans hellighets lys. Men også for å frelse oss til seg selv, slik jeg har beskrevet i innlegget.

1 liker  
Svar
Kommentar #9

Bjørn Erik Fjerdingen

105 innlegg  6315 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.

Vi advares derfor: "Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete." (Matt 10,28)

Vi må altså frelses, ikke bare til ham, men også fra ham.

Hei Sigurd"

Jeg deler ikke helt forståelse din av Matt 10, 28 om at det gjelder forsoningen.

Slik forstår jeg det:

Disiplene gjøres klare for sin gjerning. Det ser vi av versene foran.  De får beskjed av Jesus om ikke å frykte menneskene, fordi Gud er med dem.  

Viser vel her noe martyrene forsto.  De fryktet mer å miste frelsen, at deres ånd skulle gå fortapt osv. enn å si nei til Gud og til Jesus.

Det var sikkert ikke lett å forstå Ordene før etter oppstandelsen og pinsedagen  .Det gjaldt nok også for disiplene.  Martyrene forsto Matt 10, 28 er min  forståelse.

For oss i dag er det en påminnelse om at vi skal elske vår neste og våre fiender -  at vi også må kjempe for å beholde troen slik at vi når målsnøret og får seierskransen.

Jesus selv levde opp til Matt 10, 28 da Han lot seg nedverdige av menneskene.  

Da Han ble torturert, nedverdiget og korsfestet.  Han fryktet Gud kan en si, mer enn menneskenes nedlatentenhet, mer enn menneskets dom.  Han fikk seierskransen og mer til.  Han sitter i dag ved Guds høyre hånd og Han skal komme tilbake for å reise de døde - Hans flokk, opp til evig liv i Hans rike.

Kravenes oppfyllelse tilligger Jesus.  Det er et noe Han tar på seg å fullføre for oss.

Ingenting for Gud/Jesus er umulig å oppfylle. Han sørger for at alle kravene og gjerningene gjør Gud/Jesus for sin flokk.  Og det gjøres og viser Hans gode nåde,  sin rene kjærlighet  og at Han gjør alt det umulige for de som er del av Jesu legeme - kun ved å tro på oppstandelsen.

Denne gaven, som nåden viser Jesus oss de gjerninger vi  tilsynelatende alle må gjøre for å bli frelst etter Loven -alle de gjerningene og kravene oppfyller Jesus for alle som tror. 

Da oppfylles også det som Jesus forteller oss i et annet skriftsted, som er å tro på Han som Gud har sendt.  

Det bekrefter Sannheten i evangeliet og i Bibelen:

Matt 19:

 28 Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Når alt blir født på ny og Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner som dommere over Israelstolv stammer. 

Jesus viser oss at Hans byrde er lett å bære for de som tror. For Jesu oppfyller alle krav for sin flokk.  Kjærligheten og Gudsrettferdighet viser seg i sin glans.

Derfor skal alle som tror være trygge på lovnadene om nåde, frelse og evig liv. Og vi skal hvile i Hans fang - vi skal stole på lovnadene i kjærlighet til Gud/Jesus.

Etter oppstandelsen inntrer en ny tid.  

Min byrde er lett å bære forteller Jesus oss.  Fordi Han har gjort alt det vanskelige for oss - for de som i tro er del av Jesu legeme.

Jesus legemes størrelse er viktigst uten tvil. Kraft nok til å stå opp og til å overvinne dødsrikets krefter.

Bildet som vises står tilsynelatende i stor kontrast til Luk 9, 6 om helbredelse av syke.

Selv om Jesus har makt til å helbrede syke og å drive ut onde ånder er Jesus på dette stadiet fremdeles i svakhet og i avmakt.

Etter oppstandelsen ser vi et litt annet bilde, der Paulus oppfordrer eller formaner å ta vare på familien. Kol, 3.18-20

"Hjem og familie
18 Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres, som det sømmer seg i Herren. 19 Dere menn, elsk konene deres og vær ikke harde mot dem. 20 Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i alt, det er til glede i Herren."

Budet om å hedre sin far og sin mor har fortsatt gyldighet.

Kallet til å følge ham etter oppstandelsen er å følge Jesus ikke utenfor, men innenfor rammen av hjem, familie og yrke. For etter oppstandelsen har muligheten for å følge Jesus fra sted til sted i Galilea forsvunnet.

Etter oppstandelsen inntrer en ny tid.

 

1 liker  
Svar
Kommentar #10

Bjørn Erik Fjerdingen

105 innlegg  6315 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Bildet som vises står tilsynelatende i stor kontrast til Luk 9, 6 om helbredelse av syke.

Selv om Jesus har makt til å helbrede syke og å drive ut onde ånder er Jesus på dette stadiet fremdeles i svakhet og i avmakt.

Luk 9, 61-62 - der er vers 62 ei litt lei nøtt.

   61 Det var også en annen som sa: «Jeg vil følge deg, Herre, men la meg først få si farvel til dem der hjemme.» 62 Men Jesus svarte: «Ingen som har lagt hånden på plogen og så ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.»

Dette ser vi også i 1. Kong 19. 20 f da Elisja ble kalt til profet - og da det gjelder vers 62 viser det til Fil 3, 13.

Fil 3. 13 sier:

13 Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran

Fil 3, 13 forklarer for meg Luk 9, 62.

Vi skal legge det gamle livet bak oss, og se framover å hvile i troen, i herligheten som et lem på Jesu legeme.  Slik at vi får evig liv i paradis.

1 liker  
Svar
Kommentar #11

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

"GJØRE/FORMET(SKAPT)"...eller "FØDT av Gud" 1. Mos....et perspektiv på forsoningen

Publisert rundt 1 måned siden

Det sentrale er at vi tror på Jesus Kristus og hans forsoningsverk på korset.

Jeg vil likevel tillate meg å tro at det som skjedde i Edens hage kaster lys over forsoningen:


"GJØRE/FORMET(SKAPT)":

"Da sa Gud: La oss (flertall!) GJØRE mennesket i vårt bilde..." kap. 1, v. 26.

"Gud Herren FORMET (noen utgaver "skapte") mennesket av jordens støv." kap. 2, v. 7.

Mennesket i Edens hage er altså ikke FØDT av Gud. Det uttrykket møter vi ført i NT og hos Jesus: "FØDT PÅ NYTT".

Adam hadde aldri blitt født, derfor kunne han heller ikke bli født PÅ NYTT, det er helt umulig. Han måtte da i tilfelle vært født en mor, det hadde han ikke. I så måte tror jeg dette er en av grunnene til at den første Adam er et bilde på Kristus, den siste Adam (der er bare to Adamer i Bibelen, den første og den siste), slik Guds ord sier.

En annen grunnen tror jeg er at Gud "kledde Adam i SKINN" etter syndefallet. For at Gud kunne gjøre det, måtte er førstefødt, lyteløst og uskyldig lam bøte med sitt liv og blod. Etter mitt syn et bilde på den stedfortredende Kristus, "Gud lam", som en gang skulle ta syndens straff på seg. i vårt sted. Gud kledde Adam i dette skinnet, Adam er derfor et bilde på den siste Kristus, slik Paulus sier. Dette tror jeg. Samtidig som Adam er det første mennesket som førte hele menneskeheten i syndefallet: " Da Adam falt (i synd), falt hele lekten (alle hans etterkommere, hele menneskeheten)."

Adam hadde ikke etterkommere så lenge han var i Edens hage, det skjedde først etter han ble utvist til denne verden. Da fikk menneskene si første fødsel, rent fysisk fødd av en mor: 

"Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd." Sal. 51, 7.

Vi mennesker er altså først født inn i denne verden av mor med synd i oss, det er en iboende tilstand vi er født med.  Dette FORDI ADAM SYNDET!

Som syndere kan vi ALDRI ved hjelp av oss selv bli rettferdiggjort av Gud:

"Kunne det bare komme en ren av en uren! IKKE EN ENESTE EN!" Job. 14, 4.HELT UMULIG!

PÅ GRUNN AV ADAMS SYND må vi alle bli til jordens støv igjen, slik Gud sa til Adam at han skulle bli. Både Adams jordiske legeme, og hele menneskehetens legeme, er født med synd i seg, og må derfor bli til jord igjen. Det er dette legemet Paulus kaller et "fornedringslegeme", eller "telt". 

Den ENESTE REDNINGEN for Adam og Eva etter syndefallet var at Gud "kledde dem i SKINN", et bilde på "Guds lam" og Kristus. Det var ikke klær de trengte, men å få DEKKET OVER sin synd, det gjorde dette skinnet (Kristus) så ikke synden er for Guds åsyn mer: Lammet ble slaktet og gjelden betalt!

Den som lar seg kle i dette skinnet, Kristus, får all sin syndeskyld (fordi Adam syndet) betalt! "Dere er dyrt kjøpte!"

I samme stund et menneske ser sin syndige tilstand han/hun har arvet etter Adam, og vil ha samme redning som Gud gav dem, skinnet/Guds lam/Jesus Kristus, så blir dette mennesket "FØDT PÅ NYTT"!

Bruddet mellom Gud og menneskene er borte! Gud har forlikt seg med menneskene ved Jesus Kristus på korset:

"Dette gjorde han (Kristus) for  I SEG SELV å skape de to (jøde og hedning) til ETT NYTT MENNESKE og slik stifte fred, og i ETT LEGEME (menigheten, Jesu kropp) forlike dem begge MED GUD ved KORSET..." Ef. 2, 15-16. 

Ved troen på KORSET blir vi mennesker født PÅ NYTT...ved "Guds sæd, som er Guds ord". 

I vår første fødsel fra mor kan vi ALDRI bli rene, sa Guds ord. "Du må bli født PÅ NYTT!" sa Jesus. Denne nye fødsel har vi aldri opplevd fysisk, vi kan heller ikke forstå den, vi kan heller ikke føle den, men vi TROR det, fordi Guds ord sier det. Da må det være sant!

Slik forliker Gud seg med menneskene, gjennom Kristi forsoningsverk på KORSET.

I Edens hage var Gud SYNLIG for menneskene, de både så ham, hørte ham og snakket med ham, og levde i samfunn med ham.

Etter syndefallet og forvisningen av Edens hage ble Gud USYNLIG for menneskene, de verken så ham, hørte ham eller snakket med ham. Ikke ville de heller. De kunne ikke søke ham heller. Bruddet var totalt! Det er alltid Gud som søker menneskene. Det viser hele GT. 

Ved Jesus Kristus ble Gud åpenbart og SYNLIG igjen, som gudemennesket, for at menneskene skulle tro på ham gjennom de profetier som var oppfylt ved ham, og ved de store undergjerninger han gjorde. Apostlene og de som levde da er vitner om det, det vitner også hele Guds ord om. 

I dag er Gud USYNLIG igjen, hans rike kan vi verken se eller høre med våre ører og øyne, men likevel har vi fått "HJERTETS OPPLYSTE ØYNE" (Ef. 1, 18) til å både "se" ham, "høre hans røst" og "snakke med ham". Vi er født PÅ NYTT!

En gang skal vi se ham som han er.

"La OSS (Gud, Jesus Kristus og Den Hellige Ånd) gjøre mennesket i VÅRT bilde." Dette tror jeg først blir fullbyrdet i den som tror på Jesus Kristus og hans forsoningsgjerning på korset. Da har alle den TRE-ENIGE Gud alle vært inn i bildet med oss, vi har fått "del i guddommelig natur" (1. Pet), og se: "ALT ER BLITT NYTT!"

Om jeg har rett i alt dette, det vet jeg selvsagt ikke, men slik ser jeg det...i alle fall til nå.

1 liker  
Svar
Kommentar #12

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Beklager feilskriving!

Svar
Kommentar #13

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

"Jeg er i Faderen, og Farderen i meg, vi er ett"

Publisert rundt 1 måned siden

Jesus var aldri i avmakt. Han var Gud, Gud sendte seg selv i sin enbårne Sønn til jorden. Sier du Jesus var i avmakt, sier du samtidig av Gud og DHÅ er i avmakt. En slik Gud kjenner ikke jeg. Jesus var Gud. Den påstanden du kommer med finner du ikke i Guds ord. Vi kan ikke legge noe INN i Guds ord som IKKE står der, men vi kan LEGGE UT om Guds ord ved å vise til Skriften, gjerne med flere tilsvarende bibelord...men aldri legge noe inn i Guds ord som ikke står der. 

Jesus helbredet syke fordi han skulle oppfylle Skriftene, det som var sagt om ham i profetiene, slik at jødene skulle se og tro at han var den som Skriften talte om. Det var ikke alle de under han gjorde som i seg selv viste hvem han var, undere kan visst flere gjøre. Men at de under han gjorde stemte med det Skriften sa. Hadde han ikke gjort dette, kunne han ikke ha vært den Skriften talte om.

Gjør som menigheten i Berøa, sier Paulus, de gransket at alt det han sa var etter Skriften. De kunne altså ikke tro på Paulus i seg selv, det var KUN Skriften som ga dem sannheten. Heldigvis var det sannheten etter Skriften Paulus talte om, derfor kunne de også tro ham. Dette er nok til lærdom for oss alle, det er KUN i Guds ord vi finner Sannheten, ikke i oss selv, da bedrar vi oss selv.

1 liker  
Svar
Kommentar #14

Sigurd Eikaas

13 innlegg  5208 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Jeg deler ikke helt forståelse din av Matt 10, 28 om at det gjelder forsoningen.

Slik forstår jeg det:

Disiplene gjøres klare for sin gjerning. Det ser vi av versene foran.  De får beskjed av Jesus om ikke å frykte menneskene, fordi Gud er med dem.  

Viser vel her noe martyrene forsto.  De fryktet mer å miste frelsen, at deres ånd skulle gå fortapt osv. enn å si nei til Gud og til Jesus.

Det var sikkert ikke lett å forstå Ordene før etter oppstandelsen og pinsedagen  .Det gjaldt nok også for disiplene.  Martyrene forsto Matt 10, 28 er min  forståelse.

Det er godt mulig at du har rett, at dette skriftstedet ikke var det best egnete til å underbygge min oppfatning om at vi også trenger å frelses fra Gud.

For jeg må være enig med deg i at et hovedbudskap her er, at disiplene ikke skal frykte menneskene, for Gud er med dem.

Så mener jeg at det også inneholder et budskap om at vi skal frykte Gud mer enn menneskene, siden han er den eneste som virkelig kan ødelegge oss. Men da "frykte" i positiv forstand, - i age og ærefrykt men likevel i fullstendig trygghet, - og ikke i angst og redsel.

Jeg mener likevel at jeg har bibelsk begrunnelse for min oppfatning, i og med de beskrivelser som vi finner om hva og hvem Gud er, og hvordan han står i mot synd og ondskap. Han beskrives jo både som hellig og som en fortærende ild, samtidig som han også beskrives som rasende og vred mot synden og de onde.

Og det tror jeg på: Jeg tror at Gud blir vred over den ondskap som vi mennesker gjør mot hverandre. Man skal jo være hjerteløs for ikke å bli sint på en voksen som mishandler og skader for livet et barn, feks.

Men jeg har likevel vondt for å se for meg Gud som en aktivt straffende torturist, - "det skal du ha igjen for!". Selv om han er fullstendig berettiget til det. Det er bare ikke Guds personlighet!

Men så er det slik at synden bærer straffen i seg, i og med at synderen ikke kan tåle å være i Guds hellighets nærvær. Og nettopp derfor forsonte Gud verden med seg selv. Gud som Person forsonte verden med sin egen natur av hellighet og velde.

PS: Det er ellers godt å lese hvordan dine utlegninger om hvordan Jesus oppfylte loven og alle krav, og om Jesu forsoningsverk på Golgata.

1 liker  
Svar
Kommentar #15

Sigurd Eikaas

13 innlegg  5208 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

"Da sa Gud: La oss (flertall!) GJØRE mennesket i vårt bilde..." kap. 1, v. 26.

"Gud Herren FORMET (noen utgaver "skapte") mennesket av jordens støv." kap. 2, v. 7.

Mennesket i Edens hage er altså ikke FØDT av Gud. Det uttrykket møter vi ført i NT og hos Jesus: "FØDT PÅ NYTT".

Her poengterer du nettopp mitt anliggende, at det kun er gjennom Jesu forsoningsverk at Gud kunne gi oss mennesker del i sin guddommelige natur, - altså føde oss til å bli av samme slag som ham selv.

Og derfor, at her ligger noe av selve hensikten med at Gud skapte verden og menneskene. Tror jeg.

Takk forøvrig, for en poengtert og oppbyggelig utlegning om hvordan Adam peker fram mot Jesus!

Svar
Kommentar #16

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

To naturer som alltid vil ligge i strid

Publisert rundt 1 måned siden

Er vi født av Gud så vet vi jo at han ikke føder noe som er urent og syndig. Det er helt umulig. 

En troende har altså to naturer, den første syndige natur arvet i fra Adam i vår kjød....og en NY natur som er syndfri, født av Gud. Disse to naturene ligger i strid med hverandre, sier Paulus. Det er full stillingskrig. Denne striden vil vi måtte leve med helt til vi går i graven, men Gud har tilgitt all vår synd i denne naturen ved å ha gitt oss Jesus Kristus på korset, der tok han bort all vår skyld og tok vår straff på seg.

DESSVERRE er det dem som tror at når man blir frelst, så blir man totalt forvandlet og syndfri...og da skal man bare være god! Dessverre så blir slike fort skuffet...og i verste fall faller de fra troen, det er  tragedie! 

Nei, vi har to naturer som alltid vil ligge i strid med hverandre, men Kristus har dødet, begravet og tilintetgjort vårt syndelegeme....ikke fysisk ved at vi har opplevd det selv....og ikke kan vi forstå det....men vi TROR det, fordi Guds ord sier det!

Så må et frelst menneske også slite med sin synd. men vi har en talsmann i Kristus, står det. Så får vi legge vår synd fram for Herren i frimodighet og be ham rense oss i Jesu blod i Jesu navn....slik "renser vi oss selv" står det. Det er i grunn helt fantastisk....ikke rart Jesus og Paulus sier vi skal være glade (i våre hjerter).

Vi er syndere, men frelste syndere.

"Jeg er ikke kommet for å gi dere mismots ånd." sa Jesus. Hvem som gir oss den kan vi jo fort skjønne. Nei, vær glade, sier Jesus. Han har jo tatt bort ALL vår synd en gang for alltid! Hvis ikke måtte han blitt korsfestet mange ganger, men det har han ikke blitt. For hans legeme var det eneste rene og syndfrie legeme som kunne ta bort all verdens synd EN GANG FOR ALLTID!

Vær glade.

3 liker  
Svar
Kommentar #17

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

"DEL i guddommelig natur.." 1. Pet. 1, 4.

Publisert rundt 1 måned siden

Slik jeg leser dette så står det at vi har fått DEL i guddommelig natur, ikke at vi FULLT UT er blitt guddommelig enda, det vil først skje nå Kristus henter alle frelste til seg og ikler dem et nytt herlighetslegeme.

Mens vi lever her på jord så har vi fortsatt vår jordiske natur, men I TILLEGG har vi fått DEL i guddommelig natur.

Vi har to fødsler, den første etter vår mor, den andre etter Gud. Men I KRISTUS ser Gud oss nå BARE gjennom det verk han gjorde på korset, vår første fødsel er ikke for Guds åsyn mer.

Om dette er rette betraktinger, vet jeg ikke, men slik ser jeg det.

3 liker  
Svar
Kommentar #18

Sigurd Eikaas

13 innlegg  5208 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
En troende har altså to naturer, den første syndige natur arvet i fra Adam i vår kjød....og en NY natur som er syndfri, født av Gud. Disse to naturene ligger i strid med hverandre, sier Paulus.

Jeg kan bare skrive under på alt du skriver i disse to kommentarene. Det er først når vi ved døden har lagt ned absolutt alt vårt eget, - og alt som er av grass og strå er brent bort, - og det bare er det som er født av Gud som er igjen, at vi fullt ut blir den bruden som vil være hans like. Vi har fått del i guddommelig natur, men det er ennå ikke alt i oss som er det.

Dette er en viktig påminnelse. 

Og det finnes ingen grunn til å rose seg. Av annet enn av Herren.

3 liker  
Svar
Kommentar #19

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

Viktig påminnelse, ja!

Publisert 30 dager siden

"Og et finnes ingen grunn til å rose seg. Av annet enn Herren".

Helt i tråd med Guds ord!

1 liker  
Svar
Kommentar #20

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

"Om jeg har rett i dette, det vet jeg ikke."

Publisert 29 dager siden

Slik avsluttet jeg min kommentar "Gjøre/formet(skapt)....eller født av Gud". 

Jeg skrev der at etter syndefallet ble Gud usynlig for menneskene, de verken så ham eller hørte ham, ikke brydde de seg heller, bruddet var totalt.

At de ikke så ham eller hørte ham er selvsagt feil! Gud taler jo direkte til flere enkeltpersoner i GT, og han viste seg bl.a. som en skydott, lyn og torden (hørsel), brennende tornebusk m.m.

Beklager!

Tro hva vår Herre ville sagt om kommentarene våre????

Svar
Kommentar #21

Sigurd Eikaas

13 innlegg  5208 kommentarer

Publisert 29 dager siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

At de ikke så ham eller hørte ham er selvsagt feil! Gud taler jo direkte til flere enkeltpersoner i GT, og han viste seg bl.a. som en skydott, lyn og torden (hørsel), brennende tornebusk m.m.

Beklager!

Tro hva vår Herre ville sagt om kommentarene våre????

He, he, si det?

Nei, jeg tror Gud forsto deg i beste mening, og at skjønte hva du mente.

For uansett så tror jeg det er hjertene han ser til. Han ser hva vi kommenterer, skriver og mener i hjertene våre :-)

Svar
Kommentar #22

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

Publisert 29 dager siden

He he...håper du har rett! Men tro hva han ser i hjertene våre da? he he...

Takk for trøstende ord!

1 liker  
Svar
Kommentar #23

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

Publisert 29 dager siden

Ja, man kan føle seg ganske så liten og ubetydelig overfor Guds ord.

En person sa dette en gang: "Er jeg ikke bra nok for deg, så er jeg i alle fall bra nok for Jesus!"

Jeg vil da heller snu litt på det og si: "Nei, det er Jesus som er bra nok for meg!"

Dette skal vi ikke diskutere håper jeg...he  he.

2 liker  
Svar
Kommentar #24

Sigurd Eikaas

13 innlegg  5208 kommentarer

Publisert 29 dager siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

En person sa dette en gang: "Er jeg ikke bra nok for deg, så er jeg i alle fall bra nok for Jesus!"

Jeg vil da heller snu litt på det og si: "Nei, det er Jesus som er bra nok for meg!"

Dette skal vi ikke diskutere håper jeg...he  he.

Det første der er uansett ikke sant. Vi er ikke "gode nok for Jesus". Det er ikke fordi vi er gode nok at Jesus elsker oss, men bare fordi Jesus elsker. Kjærlighetens årsak ligger ikke hos objektet som blir elsket, men kun hos subjektet som elsker. 

Så dette er overhode ikke noe å diskutere: Det er definitivt Jesus som er bra nok for meg! Så uendelig mye mer enn bra nok! :-)

Svar
Kommentar #25

Sigurd Eikaas

13 innlegg  5208 kommentarer

Publisert 29 dager siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.

Det første der er uansett ikke sant. Vi er ikke "gode nok for Jesus". Det er ikke fordi vi er gode nok at Jesus elsker oss, men bare fordi Jesus elsker. Kjærlighetens årsak ligger ikke hos objektet som blir elsket, men kun hos subjektet som elsker. 

Så dette er overhode ikke noe å diskutere: Det er definitivt Jesus som er bra nok for meg! Så uendelig mye mer enn bra nok! :-)

"Kjærlighetens årsak ligger ikke hos objektet som blir elsket, men kun hos subjektet som elsker. 

Så dette er overhode ikke noe å diskutere: Det er definitivt Jesus som er bra nok for meg!"

Her ble det visst noe tilsynelatende selvmotsigende: 

For det er så definitivt Jesus som er årsak til at jeg elsker ham. Altså at det er objektet som er årsaken til min kjærlighet.

For det er slett ikke i utgangspunktet ut fra min egen kjærlighet at jeg elsker ham. Den type kjærlighet finnes ikke i meg selv. Jeg elsker fordi han elsket meg først.

Men det ligger noe mer her: Vi elsker fordi han har utøst sin kjærlighet i våre hjerter. Derfor kan vi elske ham tilbake, slik han elsker oss.

Og dermed blir det likevel sant som jeg skriver, at kjærlighetens årsak ligger hos subjektet som elsker, ikke hos objektet som blir elsket.

Det ser vi også av dette:

Hvis kjærlighetens årsak lå hos objektet, så ville Jesus måttet bli elsket av alle. Ingen kunne latt være å elske ham.

Men slik er det ikke. For til tross for hvem han er og alt hva han velsigner oss med og gjør for oss, så er det mange som ikke vil ha noe med ham å gjøre. Mange hater ham, lyver på ham, og bakvasker ham på det verste. 

Derfor er det en utvilsom sannhet dette, - at kjærlighetens årsak ligger hos subjektet som elsker, ikke hos objektet som blir elsket.


1 liker  
Svar
Kommentar #26

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

"Derfor kan vi elske ham tilbake, slik han elsker oss".

Publisert 29 dager siden

Nå er det du, Sigurd Eikaas,  som trådstarter, som legger opp til diskusjon om dette, jeg tenkte jo at dette ikke var noe å diskutere, slik jeg skrev. Så derfor hiver jeg meg på med god samvittighet....selv om det blir litt utenom ditt innlegg.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg synes det er mange sider ved Guds ord som er vanskelig å forstå fullt ut, bl.a. det du skriver: "Derfor kan vi elske ham tilbake, slik han elsker oss." 

Jeg er derfor glad du skrev dette, da får jeg en mulighet til å utveksle meninger om dette, uten at vi skal fordømme hverandre, håper jeg.

Jeg er helt ening i det du skriver om objektet (Jesus) og subjektet (oss). 

Likevel stiller jeg meg selv dette spørsmålet: Kan jeg elske Jesus slik han elsker meg? Er det mulig?

Jesus sier: "Den som elsker meg, holder mine bud."

Vi vet jo at det bare var Jesus som kunne holde budene, han oppfylte loven. Dermed er loven også oppfylt i oss: "for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt I OSS" Rom. 8, 4. Dette forstår jeg som at når Jesus har fått lovens rettferdighet, så har vi også fått det i ham. 

Skal vi da forstå det Jesus sa helt bokstavelig, at dersom vi elsker ham, så holder vi hans bud? 

Eller sa Jesus dette for å vise jødene at det er helt umulig å holde hans bud? Hele bergpreiken tyder jo på det, etter mitt syn. 

I Jakobs brev 2, 10 står det jo at dersom vi bare har brutt ett av budene , så har vi brutt alle! Er det mulig for frelste mennesker å IKKE bryte budene? Eller skal vi se det slik: Vårt syndelegeme kan ikke annet enn å bryte budene, men det er korsfestet og begravet, av Gud, vi skal regne oss som døde, derfor er ikke dette syndelegemet som ikke kan noe annet enn å synde, for Guds åsyn mer. 

1. Joh. 3, 6: "Hver den som blir i ham, synder ikke." 

Hvordan skal vi forstå dette? 

Ja, dette kan skape alvorlige kvaler i en frelst sjel, jeg sliter med det selv. Hvis dette skal bety at vi må bli SYNDFRIE...da fyller ikke jeg dette kravet, at jeg ikke synder. Hvorfor står det da at "Hver den som blir i ham, synder ikke."?

Igjen må jeg se dette i lys av at mitt syndelegeme er korsfestet og begravet i Jesus Kristus. Da får Johannes sitt utsagn en betydning som jeg kan leve med og se som en velsignelse, for han sier nemlig her: "Hver den som blir I HAM, synder ikke." I HAM  blir vi ikke sett på som syndere , synden er kjøpt og betalt av ham, vi er nå DEL I JESU KROPP, vi er lemmer på hans kropp....og han er HODET!

På en kropp er det som hodet som bestemmer hva lemmene skal gjøre, og når vi er del I HAM, lemmer på hans kropp, så vil han, som hodet, IKKE kunne be lemmene (oss) sine om å synde, det er helt umulig. Så I HAM er vi rene og hellige, og dermed syndfrie og holder hans bud, selv om vårt kjødelige legeme synder og ikke holder hans bud. Vi har jo to naturer.

Jeg tror det må være slik, men vet det ikke.

Og derfor...når vi er I HAM, lemmer i hans kropp, så elsker vi hodet....selv om vårt kjødelige syndelegeme IKKE elsker ham. Jesus sier jo i Ef. 5, 29:

"Ingen har  noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og varmer det, slik Jesus gjør med menigheten, For vi er lemmer på hans kropp."

Det er vel nok av dem som hater sitt eget kjød, men kjød må etter mitt syn her bety det kjød vi er i hans legeme, vi er lemmer på det. 

Jeg vet ikke om jeg klarer å fremstille dette klart og tydelig. Men dette at jeg i meg selv skal kunne elske Jesus, finner jeg vanskelig å forstå. Det er heller ikke det du skriver og mener. Men for meg, og sikkert mange andre, kan det Jesus sier: "Den som elsker meg, holder mine bud." bli svært problematisk. Jeg har grundet mye på dette selv, og jeg tror det er forferdelig lett å kunne bli lovisk, at jeg skal leve etter budene, da er man på ville veier! For syndens kraft er loven, sier Paulus.

Så tror jeg det faller naturlig for vårt kjødelige legeme nettopp å ville bli lovisk, jeg sliter jo med det selv uansett hvor galt jeg vet det er. Derfor tror jeg at det er uhyre viktig å kunne forklare for en troende hva som ligger i alt dette jeg har skrevet, men om det er rett det jeg har skrevet, det tør jeg ikke påstå. Men ut i fra min ringe forstand så blir da det som kan se ut som motsetninger i de Guds ord jeg her har nevn, ikke motsetninger mer.

Og da lurer jeg på: Hva tanker har dere om det jeg nå har skrevet? Jeg synes det er vanskelig å få full klarhet i dette.....og ikke mindre vanskelig blir det når Paulus sier i Rom. 2, 14: "For hedningene, som IKKE har loven..."                                                                                                                 Og han sier jo også at han var en som var uten lov for dem som ikke har loven. Ja, hva da?

Men dette siste blir ett nytt problem som vi kanskje ikke bør blande inn i det jeg ellers har skrevet...eller?

Nei, det er sannelig ikke lett å få klarhet i Guds ord, slik jeg ser det. Hva er det rette svaret?

1 liker  
Svar
Kommentar #27

Sigurd Eikaas

13 innlegg  5208 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg synes det er mange sider ved Guds ord som er vanskelig å forstå fullt ut, bl.a. det du skriver: "Derfor kan vi elske ham tilbake, slik han elsker oss." 

Jeg er derfor glad du skrev dette, da får jeg en mulighet til å utveksle meninger om dette, uten at vi skal fordømme hverandre, håper jeg.

Jeg er helt ening i det du skriver om objektet (Jesus) og subjektet (oss). 

Likevel stiller jeg meg selv dette spørsmålet: Kan jeg elske Jesus slik han elsker meg? Er det mulig?

Jesus sier: "Den som elsker meg, holder mine bud."

Vi vet jo at det bare var Jesus som kunne holde budene, han oppfylte loven. Dermed er loven også oppfylt i oss: "for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt I OSS" Rom. 8, 4. Dette forstår jeg som at når Jesus har fått lovens rettferdighet, så har vi også fått det i ham. 

Skal vi da forstå det Jesus sa helt bokstavelig, at dersom vi elsker ham, så holder vi hans bud? 

Eller sa Jesus dette for å vise jødene at det er helt umulig å holde hans bud? Hele bergpreiken tyder jo på det, etter mitt syn. 

I Jakobs brev 2, 10 står det jo at dersom vi bare har brutt ett av budene , så har vi brutt alle! Er det mulig for frelste mennesker å IKKE bryte budene? Eller skal vi se det slik: Vårt syndelegeme kan ikke annet enn å bryte budene, men det er korsfestet og begravet, av Gud, vi skal regne oss som døde, derfor er ikke dette syndelegemet som ikke kan noe annet enn å synde, for Guds åsyn mer. 

1. Joh. 3, 6: "Hver den som blir i ham, synder ikke." 

Hvordan skal vi forstå dette? 

Ja, dette kan skape alvorlige kvaler i en frelst sjel, jeg sliter med det selv. Hvis dette skal bety at vi må bli SYNDFRIE...da fyller ikke jeg dette kravet, at jeg ikke synder. Hvorfor står det da at "Hver den som blir i ham, synder ikke."?

Igjen må jeg se dette i lys av at mitt syndelegeme er korsfestet og begravet i Jesus Kristus. Da får Johannes sitt utsagn en betydning som jeg kan leve med og se som en velsignelse, for han sier nemlig her: "Hver den som blir I HAM, synder ikke." I HAM  blir vi ikke sett på som syndere , synden er kjøpt og betalt av ham, vi er nå DEL I JESU KROPP, vi er lemmer på hans kropp....og han er HODET!

På en kropp er det som hodet som bestemmer hva lemmene skal gjøre, og når vi er del I HAM, lemmer på hans kropp, så vil han, som hodet, IKKE kunne be lemmene (oss) sine om å synde, det er helt umulig. Så I HAM er vi rene og hellige, og dermed syndfrie og holder hans bud, selv om vårt kjødelige legeme synder og ikke holder hans bud. Vi har jo to naturer.

Jeg tror det må være slik, men vet det ikke.

Og derfor...når vi er I HAM, lemmer i hans kropp, så elsker vi hodet....selv om vårt kjødelige syndelegeme IKKE elsker ham. Jesus sier jo i Ef. 5, 29:

"Ingen har  noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og varmer det, slik Jesus gjør med menigheten, For vi er lemmer på hans kropp."

Det er vel nok av dem som hater sitt eget kjød, men kjød må etter mitt syn her bety det kjød vi er i hans legeme, vi er lemmer på det. 

Jeg vet ikke om jeg klarer å fremstille dette klart og tydelig. Men dette at jeg i meg selv skal kunne elske Jesus, finner jeg vanskelig å forstå. Det er heller ikke det du skriver og mener. Men for meg, og sikkert mange andre, kan det Jesus sier: "Den som elsker meg, holder mine bud." bli svært problematisk. Jeg har grundet mye på dette selv, og jeg tror det er forferdelig lett å kunne bli lovisk, at jeg skal leve etter budene, da er man på ville veier! For syndens kraft er loven, sier Paulus.

Så tror jeg det faller naturlig for vårt kjødelige legeme nettopp å ville bli lovisk, jeg sliter jo med det selv uansett hvor galt jeg vet det er. Derfor tror jeg at det er uhyre viktig å kunne forklare for en troende hva som ligger i alt dette jeg har skrevet, men om det er rett det jeg har skrevet, det tør jeg ikke påstå. Men ut i fra min ringe forstand så blir da det som kan se ut som motsetninger i de Guds ord jeg her har nevn, ikke motsetninger mer.

Og da lurer jeg på: Hva tanker har dere om det jeg nå har skrevet? Jeg synes det er vanskelig å få full klarhet i dette.....og ikke mindre vanskelig blir det når Paulus sier i Rom. 2, 14: "For hedningene, som IKKE har loven..."                                                                                                                 Og han sier jo også at han var en som var uten lov for dem som ikke har loven. Ja, hva da?

Men dette siste blir ett nytt problem som vi kanskje ikke bør blande inn i det jeg ellers har skrevet...eller?

Nei, det er sannelig ikke lett å få klarhet i Guds ord, slik jeg ser det. Hva er det rette svaret?

Det er helt klart at vi har to naturer som er i strid med hverandre. Så selv om Gud har utøst sin kjærlighet i våre hjerter, så skjer det likevel ofte at vi ikke holder hans bud.

Og hva er hans bud? At vi skal elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte, og at vi skal elske vår neste som oss selv.

Vi må innrømme at vi synder mot begge disse budene.

På den andres siden, så mener jeg å se i mitt eget og andres liv at den kjærlighet som Gud har lagt ned i hjertene våre er virksom i praksis. Jeg er feks helt sikker på at jeg er et bedre menneske med Jesus i hjertet, enn jeg hadde vært kun i kraft av meg selv. Jeg er også sikker på at jeg ikke kunne elske Jesus kun i kraft av meg selv, men at jeg elsker Jesus fordi han har utøst sin kjærlighet i mitt hjerte. Jeg måtte bare selv velge å ta i mot.

Så spør du: "Kan jeg elske Jesus slik han elsker meg? Er det mulig?"

Jeg tror vi kan elske med den samme kjærligheten, selv om vår andre natur også kommer til uttrykk. Og slik sett så kommer vi ikke til å elske fullt ut før vi har lagt bort alt vårt eget, - og ultimo livet her på jorden. Men samtidig så er det mange opp gjennom historien som både var villige til å gi sine liv for Jesus, og mange som også har gjort det. De har elsket Jesus høyere enn sine egne liv. 

Og det må vel antas å være av samme kjærlighet som han elsker oss med?


1. Joh. 3, 6: "Hver den som blir i ham, synder ikke." 

Hvordan skal vi forstå dette? 

Ja, dette kan skape alvorlige kvaler i en frelst sjel, jeg sliter med det selv. Hvis dette skal bety at vi må bli SYNDFRIE...da fyller ikke jeg dette kravet, at jeg ikke synder. Hvorfor står det da at "Hver den som blir i ham, synder ikke."?

Igjen må jeg se dette i lys av at mitt syndelegeme er korsfestet og begravet i Jesus Kristus. Da får Johannes sitt utsagn en betydning som jeg kan leve med og se som en velsignelse, for han sier nemlig her: "Hver den som blir I HAM, synder ikke." I HAM  blir vi ikke sett på som syndere , synden er kjøpt og betalt av ham, vi er nå DEL I JESU KROPP, vi er lemmer på hans kropp....og han er HODET!

På en kropp er det som hodet som bestemmer hva lemmene skal gjøre, og når vi er del I HAM, lemmer på hans kropp, så vil han, som hodet, IKKE kunne be lemmene (oss) sine om å synde, det er helt umulig. Så I HAM er vi rene og hellige, og dermed syndfrie og holder hans bud, selv om vårt kjødelige legeme synder og ikke holder hans bud. Vi har jo to naturer.

Jeg tror det må være slik, men vet det ikke.

Jeg tror ikke jeg kan uttrykke dette bedre selv. Det er i Ham vi er rene og syndefrie. Det er det livet vi har i Ham som ikke synder, eller kan synde. 

I vårt kjød synder og bryter vi hans bud, men våre åndelige jeg er døde med Kristus og derfor døde for synden. Vi er nå født på nytt av Gud, og det jeget kan ikke synde.

Vel, det er slik jeg forstår dette nå.

1 liker  
Svar
Kommentar #28

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

Publisert 28 dager siden

Takker for ditt svar! Det betydde mye for meg. Har vært alene om de tanker jeg har delt her, møtt en del motstand på det, derfor svært godt å oppleve at andre deler mitt syn, slik jeg forstår det, om ikke i ett og alt. Å få se at det som kan se ut som motsetninger i Guds ord ikke er det, er en stor åpenbarelse synes jeg. Skulle Gud motsi seg selv, kunne vi ikke tro på ham.

Etter dine kommentarer ble jeg nå nødt til å lese ditt innlegg på nytt, også dine kommentarer. Jeg synes du legger ut om gudsbildet og forsoningstanken på en glimrende måte. Takk!

Samme inntrykk får jeg av alt annet jeg har lest av deg her på VD. 

Jeg kjenner bare en sannhet, det er Guds ord. Noen annen sannhet KAN JEG IKKE forholde meg til. 

Så var ikke min siste kommentar "på siden av" ditt innlegg, kanskje...velger jeg å tro. Derfor tør jeg kanskje ta meg den frihet å dele andre tanker i nye kommentarer under ditt innlegg her, i håp om kanskje å få ditt syn på det. Ikke for å få anerkjennelse...for all del ikke, men for få kommentarer om det jeg skriver er i strid med Guds ord!  Og for å kunne få se mer enn jeg selv er i stand til.

Svar
Kommentar #29

Sigurd Eikaas

13 innlegg  5208 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

Så tror jeg det faller naturlig for vårt kjødelige legeme nettopp å ville bli lovisk, jeg sliter jo med det selv uansett hvor galt jeg vet det er. Derfor tror jeg at det er uhyre viktig å kunne forklare for en troende hva som ligger i alt dette jeg har skrevet, men om det er rett det jeg har skrevet, det tør jeg ikke påstå. Men ut i fra min ringe forstand så blir da det som kan se ut som motsetninger i de Guds ord jeg her har nevn, ikke motsetninger mer.

Og da lurer jeg på: Hva tanker har dere om det jeg nå har skrevet? Jeg synes det er vanskelig å få full klarhet i dette.....og ikke mindre vanskelig blir det når Paulus sier i Rom. 2, 14: "For hedningene, som IKKE har loven..."                                                                                                                 Og han sier jo også at han var en som var uten lov for dem som ikke har loven. Ja, hva da?

Men dette siste blir ett nytt problem som vi kanskje ikke bør blande inn i det jeg ellers har skrevet...eller?

Det nedenunder begynte jeg å skrive på med en gang jeg hadde postet den forrige kommentaren, men så ble jeg avbrutt, og fikk først anledning til å fullføre den nå. Jeg ser du har postet noe i mellomtiden. Skal lese den når jeg har postet denne.


Det siste først: Vi lar tråden få sin naturlige utvikling, tenker jeg :-)

Joda, vi har "naturlige anlegg" både for loviskhet, selvrettferdighet og fordømmelse av andre. Og masse annet. Dette er ting som vi nok ikke blir ferdige med før vi flytter ut av dette jordiske teltet som vi nå bor i. 

Men samtidig forstår vi, - og erfarer vi, - at Gud har gitt oss nytt liv inne i oss. Og vi ser at Guds ords beskrivelser av oss og av vår tilstand/situasjon, stemmer med det vi selv kan erkjenne og erfare. Bibelen taler rett og slett sant om oss. Så jeg er enig, de tilsynelatende motsetningene går opp.

Når det gjelder hedningene og loven, så forstår jeg Paulus dithen at selv om de ikke kjenner Moseloven, så har de likevel Guds lov skrevet i sine hjerter, så de vet hva som er rett og galt. 

Og det var jo nettopp det som skjedde i Edens hage, at mennesket fikk kjenne, og evnen til å skjelne mellom godt og ondt. 

1 liker  
Svar
Kommentar #30

Sigurd Eikaas

13 innlegg  5208 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Så var ikke min siste kommentar "på siden av" ditt innlegg, kanskje...velger jeg å tro. Derfor tør jeg kanskje ta meg den frihet å dele andre tanker i nye kommentarer under ditt innlegg her, i håp om kanskje å få ditt syn på det. Ikke for å få anerkjennelse...for all del ikke, men for få kommentarer om det jeg skriver er i strid med Guds ord!  Og for å kunne få se mer enn jeg selv er i stand til.

Takk for gode ord. Jeg returnerer dem gjerne, da jeg finner det du skriver å være veldig i tråd med min egen forståelse. Og samtidig kommer du med nyanser og vinklinger som jeg ikke har tenkt før.

Og derfor forstår du sikkert også at jeg bare setter pris på at du deler og lufter tanker. Det er berikende, og dessuten klargjørende og utviklende for ens egne tanker, å samtale med andre om temaer.

Svar
Kommentar #31

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

Hele evangeliet presentert i Edens hage?

Publisert 28 dager siden

Med fare for å blir "for åndelig", ser jeg mer og mer av evangeliet presentert i Edens hage. Kanskje hele evangeliet blir presentert i Edens hage?


Slik Kristus er i samfunn med Gud, var Adam i samfunn med Gud i Edens hage, de både så hverandre og snakket med hverandre.

Slik Kristus er ett med Faderen, slik blir Adams etterkommere ett med Kristus, i ham, i et nytt legeme, i Kristi kropp, menigheten. 

Slik Adam og Eva (mor til etterslekten) skulle bli ett kjød, slik blir vi ett med Kristus i hans kjød.

Slik Adam og Eva inngår en hellig ektepakt i "ett kjød", slik inngår alle troende en hellige ektepakt med Kristus og blir ett nytt menneske i ved hans kjød på korset.

Slik Eva blir mor til alle, blir Kristus vår "mor".

Slik Eva fødte jordiske barn, slik føder Kristus åndelige barn.

Slik Adam måtte forlate Gud ( utvist fra Edens hage) og sendes ut i den forbannede verden, slik måtte Kristus forlate sin Far og bli gudesønnen på denne forbannede jorda. 

Slik Adam ble til forbannelse og måtte dø, slik ble Kristus til forbannelse for oss og måtte Kristus dø.

Slik Gud ofret et uskyldig førstefødt lam uten lyte og fikk skinn til å dekke over Adams synd med, slik dekker Kristi , Guds lam, over vår synd med sitt blod og skinn.

Slik Gud forlikte seg med menneskene ved Jesu offer på korset, slik forlikte Gud seg med Adam i Edens hage før  han  ble forvist til denne verden, med håp i Kristus.

Slik Adam er stamfar (alle hans etterkommere blir som ham) for oss alle (jordiske og syndige), slik er Kristus stamfar for alle troende (himmelske og rene).

Som Adam ble far til en slekt (i fortapelse), ble Kristus Far til en slekt (til evig liv).

Slik Gud sa: Bli lys! ....slik ble Adam lys ved at Gud kledde ham i skinnet, dette lyset fikk han ta med seg ut i mørket (denne verden) og gjemte det ikke under en skjeppe. 

Slik vi alle dør i Adam, slik blir alle levende i Kristus.

Adam er et forbilde på Kristus, sier Paulus (Rom. 5

osv.....noen flere?.....suppler gjerne og legg inn som kommentar.


Flyktige tanker en morgenstund. 

1 liker  
Svar
Kommentar #32

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

og

Publisert 28 dager siden

i Edens hage ga Gud loven til menneskene:

"Men treet til kunnskap om godt og vondt må du ikke ete av, for den dag du eter av det, må du visselig dø."

Dette var den eneste loven Gud trengte å gi, den sier alt om ham. Han er Herre over liv og død, den som ikke lyder ham, må dø. Slik gikk det også.

Men Gud hadde plantet et annet tre også, livets tre, midt i hagen. Dette treet er bilde på Kristus, det som gir evig liv, og som skal stå midt i "byen Sion, det himmelske Sion som ikke er bygd av hender (men av Gud)" (Hebreerbrevet), når den nye jord og himmel kommer. Det skal gi frukter 12 ganger i året, og gi alle mennesker legedom og evig liv, døden er overvunnet, treet et bilde på Kristus, eller Gud, om du vil.

I det nye Sion er der ingen tåre, ingen vonde tanker, ingen splid og misunnelse, ikke hovmod, ingen lege, ingen psykiater, ingen nød, ingen død....solen er ikke mer, Kristus er lyset og skinner 7 ganger sterkere enn solen, ingen natt og ingen måne, byen er bygd av jaspis og rent gull som glass, alle slags kostbare edelsteiner, som safir, kalkedon, smaragd, sardonyks, krysolitt, beryll, topas, krysospras, hyasint, ametyst. Den eneste reiseoperatøren som fører til denne uforgjengelige destinasjonen heter Jesus Kristus. 

Etter Adam og Eva hadde syndet, sa Gud: "Se, mennesket har blitt som en av oss (den treenige) til å kjenne godt og ondt. Bare de nå ikke strekker ut sin hånd og tar også av livets tre og lever evig!"

HELDIGVIS gjorde de ikke det!

1 liker  
Svar
Kommentar #33

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

"Jeg vil komme sammen med deg der"

Publisert 28 dager siden

Moses måtte bygge tabernakelet nøyaktig slik Gud hadde fortalt ham. Det gjorde Moses. 

Tabernakelet, også kjent som "Sammenkomstens telt", for Gud hadde sagt til Moses: "Jeg vil komme sammen med deg der."

I teltet var det utplassert bl.a. 6 viktige gjenstander som måtte stå nøyaktig slik Gud hadde foreskrevet. Disse gjenstandene var Forlikelsens alter (Brennoffer-alteret og Kobberalteret, Skuebrødsbordet, Røkoffer-alteret, Lysestaken og Paktens ark med nådestolen.

Disse måtte stå nøyaktig slik Herren hadde foreskrevet. Moses kunne ikke plassere dem der han selv fant det for godt.

Ser vi på denne plasseringen i dag, sett OVENFRA, oppdager vi en stor hemmelighet, som de selvsagt ikke så den gangen.

For trekker vi en linje fra Paktens ark ned til Brennoffer-alteret, og en rett linje tvers over fra Lysestaken til Skuebrødet (til sammen rett gjennom alle gjenstandene).....så får vi et KORS!

Dette var nok ikke tilfeldig!

Gud sa til Moses: "Jeg vil komme sammen med deg der!"  

Ved KORSET!

Slik ble det også.

 

2 liker  
Svar
Kommentar #34

Tore Olsen

15 innlegg  3772 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

Med fare for å blir "for åndelig", ser jeg mer og mer av evangeliet presentert i Edens hage. Kanskje hele evangeliet blir presentert i Edens hage?


Slik Kristus er i samfunn med Gud, var Adam i samfunn med Gud i Edens hage, de både så hverandre og snakket med hverandre.

Slik Kristus er ett med Faderen, slik blir Adams etterkommere ett med Kristus, i ham, i et nytt legeme, i Kristi kropp, menigheten. 

Slik Adam og Eva (mor til etterslekten) skulle bli ett kjød, slik blir vi ett med Kristus i hans kjød.

Slik Adam og Eva inngår en hellig ektepakt i "ett kjød", slik inngår alle troende en hellige ektepakt med Kristus og blir ett nytt menneske i ved hans kjød på korset.

Slik Eva blir mor til alle, blir Kristus vår "mor".

Slik Eva fødte jordiske barn, slik føder Kristus åndelige barn.

Slik Adam måtte forlate Gud ( utvist fra Edens hage) og sendes ut i den forbannede verden, slik måtte Kristus forlate sin Far og bli gudesønnen på denne forbannede jorda. 

Slik Adam ble til forbannelse og måtte dø, slik ble Kristus til forbannelse for oss og måtte Kristus dø.

Slik Gud ofret et uskyldig førstefødt lam uten lyte og fikk skinn til å dekke over Adams synd med, slik dekker Kristi , Guds lam, over vår synd med sitt blod og skinn.

Slik Gud forlikte seg med menneskene ved Jesu offer på korset, slik forlikte Gud seg med Adam i Edens hage før  han  ble forvist til denne verden, med håp i Kristus.

Slik Adam er stamfar (alle hans etterkommere blir som ham) for oss alle (jordiske og syndige), slik er Kristus stamfar for alle troende (himmelske og rene).

Som Adam ble far til en slekt (i fortapelse), ble Kristus Far til en slekt (til evig liv).

Slik Gud sa: Bli lys! ....slik ble Adam lys ved at Gud kledde ham i skinnet, dette lyset fikk han ta med seg ut i mørket (denne verden) og gjemte det ikke under en skjeppe. 

Slik vi alle dør i Adam, slik blir alle levende i Kristus.

Adam er et forbilde på Kristus, sier Paulus (Rom. 5

osv.....noen flere?.....suppler gjerne og legg inn som kommentar.


Flyktige tanker en morgenstund. 

Ikke bare flyktige tanker, det er inspirerte tanker. Det går ikke an å bli "for" åndelig, alt er åndelig for Gud - og vår arv er å være åndelig sinnet for Ham. Jeg synes du gir fine, vare og åndelige tanker å dele.

Samtidig opplever jeg din betraktningsvinkel som mer av Guds synsvinkel enn av menneskets synsvinkel - og så går du helt tilbake til vår begynnelse her på jorden. Jeg er takknemlig for at du deler dette. Selv har jeg ikke vært så "oversiktlig" i min tankeverden om dette. Jeg har vært litt frustrert for den kristen-synde-fordømmelse vi har gitt Evas ettermæle for at hun spiste av kunnskapens tre. Hadde hun ikke gjort det, hadde ikke du vært her med dine fine, vare, og etter mitt skjønn, edle tanker.

1 liker  
Svar
Kommentar #35

Bjørn Erik Fjerdingen

105 innlegg  6315 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
For trekker vi en linje fra Paktens ark ned til Brennoffer-alteret, og en rett linje tvers over fra Lysestaken til Skuebrødet (til sammen rett gjennom alle gjenstandene).....så får vi et KORS!

Fantastisk.  

Hvor fikk du inspirasjonen fra?

Svar
Kommentar #36

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

Publisert 28 dager siden

Dette kom jeg bare på i farta. Det er gammelt kjent stoff, jeg har det ikke fra meg selv. Den store kjente forfatter og forkynner Adolf Bjerkreim skrev dette i  boken "Ordet om Korset" (1945). Den kan du lese digitalt på nasjonalbiblioteket.

Han var kjent for sin svært logiske og klare måte å legge ut Guds ord på. Han samlet som regel stappfulle hus. Den gang la forkynnere stor vekt på å undervise i hva Guds ord sa. Dette er visst mangelvare i dag, bibelkunnskapen ser ut til å være liten, i dag er det folks egne meninger som står i fokus, ikke hva Guds ord sier. Ikke rart det er stor splittelse blant kristne. Det var nok ikke slik Gud hadde tenkt det.

Jeg har lært mye ved å lese Bjerkreim. Regnes sikkert som en pietist i dag, men da er i tilfelle Gud også en pietist...det spiller ingen rolle for meg. Det sentrale for meg er hva Guds ord sier og lærer oss, det er for meg den eneste Sannhet. Noen annen sannhet kan jeg ikke forholde meg til.

Gjør ellers oppmerksom på at mange av talene hans er å høre på "sunneord.no", muligens på "forkynn.no." også. Der er mange andre talere også. 

1 liker  
Svar
Kommentar #37

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

"Fantanstisk"

Publisert 28 dager siden

Ja, Guds ord er fantastisk.

Jeg håper du ikke mente at jeg er fantastisk.

1 liker  
Svar
Kommentar #38

Sigurd Eikaas

13 innlegg  5208 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Kanskje hele evangeliet blir presentert i Edens hage?

Takk for inspirerende og oppbyggelige kommentarer! 

Blant annet legger du fram flere av de profetiske tingene ved Edens hage, enn jeg har sett tidligere. Og slik vises det også her, at Gud har hatt en plan hele veien, - fra skapelsen av, - og at Han både har makten og viljen til å gjennomføre den, helt slik han har tenkt fra begynnelsen av. Jeg får lyst til å omskrive en velkjent setning, og heller la den lyde: Gud er i detaljene!

Eller "Gud viser seg i detaljene!". Eller "i alle sammenhengene", eller "i alle de røde trådene" i Bibelen. Han profeterte om det som skulle komme fra første side!

Det er fantastisk!


Og likedan dette:

"Gud sa til Moses: "Jeg vil komme sammen med deg der!"  

Ved KORSET!"

Ord strekker ikke til!


Svar
Kommentar #39

Bjørn Erik Fjerdingen

105 innlegg  6315 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Jeg håper du ikke mente at jeg er fantastisk.

-;)))  He-he.

Jeg mente at det du fortalte var helt fantastisk.  Den som har greid å forstå det du skriver om tabernaklet og møbleringen - måtte jo hatt en åpenbaring.  Der vedkommende fikk se fra oven møbleringen i et fugleperspektiv.

Tenk at tabernaklet ble møblert som et kors - selv om jeg ikke selv greier å se det da jeg leser tekstene. 

1 liker  
Svar
Kommentar #40

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

Publisert 28 dager siden

Går du inn på "nasjonalbiblioteket.no og søker på Adolf Bjerkreim, finner du boken "Ordet om Korset." Den kan du lese digitalt på nettsiden. På side 14 (i alle fall i den boken jeg har i privat eie) har Bjerkreim en illustrasjon som viser utplasseringen av de 6 gjenstandene og hvordan de danner et kors. Men hvem som tilfeldigvis oppdaget dette, vet jeg ikke.

2 liker  
Svar
Kommentar #41

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

"Spytt meg i ansiktet!"

Publisert 28 dager siden

En liten historie Bjerkreim forteller i en av sine taler:

En kollega av Bjerkreim tok en gang toget fra Stavanger(?). Det var få reisende på toget, men denne kollegaen (var også forkynner) satte seg  ned tvers over en enslig mann som satt der. Og de kom i prat. 

La oss kalle kollegaen til Bjerkreim for A, den fremmede mannen for B. Samtalen mellom dem ble omtrent slik:

B:  Jeg har blitt syndfri!

A: Hva?

B. Jeg har ikke syndet på flere år, jeg har blitt syndfri?

A: Hva er du sier? Syndfri?

B: Ja!

A: Men...men hvordan...?

B: Jeg var på et møte inne i byen i en menighet for noen år siden, der ble jeg døpt 

    med ild! Siden har jeg ikke syndet!

A: Men...men det går da ikke an!

B: Jo! jeg har ikke syndet på flere år!

A: Nei! Det er ikke mulig!

B: Jo! Bare prøv meg!

A: Prøve deg? Hvordan skal jeg gjøre det?

B: Spytt meg i ansiktet og se om jeg blir sint!

 

B tenkte seg litt om, så sa han:
- Men om jeg spytter deg i ansiktet uten at du har bedt meg  om det, hva da?

A ble så sint og fornærmet at han reiste seg opp og gikk og satte seg annet sted på toget!

 

Bjerkreim kommenterte denne syndfrie mannen slik: Så langt ned kan Satan få et menneske!

 

De kunne glimte til med noen gode historier gamlekara også!

2 liker  
Svar
Kommentar #42

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

Da kommer du før til himmelen!

Publisert 28 dager siden

En frelst sjel hadde røykt i årevis og hadde ikke klart å slutte. Dette plaget ham langt inn i sjela. Til slutt tok han mot til seg og spurte en predikant på et møte om hvordan Gud så på dette.

Da kommer du før til himmelen! svarte predikanten. 

Ingen fordømming der i gården.

2 liker  
Svar
Kommentar #43

Bjørn Erik Fjerdingen

105 innlegg  6315 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Går du inn på "nasjonalbiblioteket.no og søker på Adolf Bjerkreim, finner du boken "Ordet om Korset." Den kan du lese digitalt på nettsiden. På side 14 (i alle fall i den boken jeg har i privat eie) har Bjerkreim en illustrasjon som viser utplasseringen av de 6 gjenstandene og hvordan de danner et kors. Men hvem som tilfeldigvis oppdaget dette, vet jeg ikke.

Takk for tipset.  For en bokskatt!!!

For en åndelighet som strømmer fra hver eneste side. Det er helt fantastisk.  

Tusen takk.

1 liker  
Svar
Kommentar #44

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

Publisert 27 dager siden

Jeg begynte med Bjerkreim for noen år siden, var da totalt blank. Syntes har var klar og ok. Litt gammeldags språk. Siden har jeg lest og lyttet til en del andre. Men det viktigste står nok i Bibelen. Tror det er viktig å sjekke at det som skrives/tales stemmer med Guds ord. Ikke noen forkynner kan vite alt. Men du virker ikke som en nybegynner på meg, så kanskje du ikke får samme utbytte av ham som jeg. Men mener i alle fall at han er veldig bibeltro. Du finner vel fort ut av det.

1 liker  
Svar
Kommentar #45

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

Helt enig med deg.

Publisert 27 dager siden

Jeg tror du har rett i dine betraktninger.

Paulus sier jo Adam er bilde på Kristus. Kristus er Ordet, og Ordet var i ham. Det var nok for ham å bare bruke Ordet: Bli lys! og det ble lys.

Adam er skapt ved Ordet, av Ordet, og I ordet er han skapt...i Guds bilde. Adam bilde på Kristus,

Eva er bilde på menneskeheten, vår alles kjødelige mor. Hun er også bilde på menigheten, etter som hun fikk Adams sæd, som er bilde på Kristi sæd, Guds Ord.

Gud kledde dem i skinn etter syndefallet, skinnet er korset. Gud hadde det allerede klart, lammet var slaktet før synden kom, før alt var skapt. Ingen ting ved skapelsen er tilfeldig. Gud visste alt på forhånd.

De to, Kristus (Adam) og menigheten (Eva?) skal bli ett kjød. Et ekteskapelig forhold i troskap. Kvinnen (menigheten) skal elske mannen og være ham (Kristus) underlagt, og mannen skal elske og ære kvinnen. Etter mitt syn et utsagn som først og fremst går på det ekteskapelige forholdet mellom Kristus og hans brud, oss.

Derfor tro jeg den all den feminitet og maskulinitet som problematiseres av mange, omgjort til kjønnskamp, er fullstendig meningsløs. 

"Derfor skal mannen forlate sin far (slik Kristus forlot sin Far ved å komme til jord?) og sin mor og holde seg til sin hustru (menigheten, Kristi brud), og de to skal være ett kjød (ekteskapelig troskap) 

Denne hemmeligheten er stor  -  jeg taler her om Kristus og menigheten.

Men også hver enkelt av dere skal elske sin hustru som seg selv, og hustruen skal ha ærefrykt for mannen." Ef 5, 31 -33. Les gjerne fra v. 21.

Her ser vi klart den rolle kjønnene har i skaperverket og i Guds framtidige plan med det. Denne dobbelte betydningen av kjønnene tror jeg vi kan se mange steder i Guds ord, både i tale om ekteskapet og paktene m. m. 

Jeg vet ikke om dette er rett...som før sagt, fantasien er stor hos oss mennesker og kan lett forveksles med åndelighet...men slik ser jeg det, men har ikke grunnet på det....kanskje jeg etter en tid angrer at jeg skrev det her.

Men, Sigurd Eikaas, kan dette inspirere deg til å skrive mer, for du er svært dyktig med penn og ord....så sett i gang!  Vil du bruke noe av det jeg har kommet med, så gjør det, her er ikke noe beskyttet under åndsverkloven!


1 liker  
Svar
Kommentar #46

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

"Begynnelsen".....1, 1!

Publisert 27 dager siden

"I BEGYNNELSEN skapte Gud himmelen og jorden...." 1. Mos. 1, 1."


"I BEGYNNELSEN var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud." Joh. 1, 1. 


"Det som var fra BEGYNNELSEN, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi har betraktet og våre hender rørte ved, om livets ord  - og livet ble åpenbart, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige livet som var hos Faderen og ble åpenbart for oss  -  det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og hans Sønn, Jesus Kristus. Dette skriver jeg til dere for at deres glede skal være fullkommen." 1. Joh. 1, 1 f.


Tilfeldig at BEGYNNELSEN står i 1. vers i disse tre bibelordene? 

Og så:

"Han er iført en kledning som er dyppet i blod, hans navn er GUDS ORD." Åp. 19, 13.

Bare i Guds ord...og bare der...blir vi kjent med ham. Han er BEGYNNELSEN og SLUTTEN; ALFA OG OMEGA. 

1 liker  
Svar
Kommentar #47

Sigurd Eikaas

13 innlegg  5208 kommentarer

Publisert 27 dager siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

De to, Kristus (Adam) og menigheten (Eva?) skal bli ett kjød. Et ekteskapelig forhold i troskap. Kvinnen (menigheten) skal elske mannen og være ham (Kristus) underlagt, og mannen skal elske og ære kvinnen. Etter mitt syn et utsagn som først og fremst går på det ekteskapelige forholdet mellom Kristus og hans brud, oss.

Derfor tro jeg den all den feminitet og maskulinitet som problematiseres av mange, omgjort til kjønnskamp, er fullstendig meningsløs. 

"Derfor skal mannen forlate sin far (slik Kristus forlot sin Far ved å komme til jord?) og sin mor og holde seg til sin hustru (menigheten, Kristi brud), og de to skal være ett kjød (ekteskapelig troskap) 

Denne hemmeligheten er stor  -  jeg taler her om Kristus og menigheten.

Men også hver enkelt av dere skal elske sin hustru som seg selv, og hustruen skal ha ærefrykt for mannen." Ef 5, 31 -33. Les gjerne fra v. 21.

Her ser vi klart den rolle kjønnene har i skaperverket og i Guds framtidige plan med det. Denne dobbelte betydningen av kjønnene tror jeg vi kan se mange steder i Guds ord, både i tale om ekteskapet og paktene m. m. 

Ja, det få å se at det menneskelige ekteskapet er et avbilde av det himmelske, gjorde også noe med mitt syn på ekteskapet. Hvor opphøyd og hellig det er.

Det gav også lys over Bibelens ord om hvordan mannen skal elske sin hustru og hvorfor hun skal underordne seg og respektere mannen. Og det er klart at hvis vi menn kan være overfor våre hustruer slik Jesus er overfor oss, - ikke minst i det å respektere vår integritet, - så blir budet om underordning ikke så farlig som det umiddelbart kan synes.

Men underordning er ikke noe vi kan pålegge våre hustruer, like lite som Jesus tvinger oss til å underordne seg selv. Skal hun underordne seg, så må det være et verk av Guds kjærlighet og DHÅ i hennes hjerte. Det er jo uansett bare det som er Herrens eget verk som har noen verdi.

Så får vi menn heller være opptatte av Herrens bud til oss. :-)

2 liker  
Svar
Kommentar #48

Sigurd Eikaas

13 innlegg  5208 kommentarer

Publisert 27 dager siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
De to, Kristus (Adam) og menigheten (Eva?) skal bli ett kjød. Et ekteskapelig forhold i troskap. Kvinnen (menigheten) skal elske mannen og være ham (Kristus) underlagt, og mannen skal elske og ære kvinnen. Etter mitt syn et utsagn som først og fremst går på det ekteskapelige forholdet mellom Kristus og hans brud, oss.

Jeg innleder denne kommentaren som den forrrige:

Ja, det få å se at det menneskelige ekteskapet er et avbilde av det himmelske, gjorde også noe med mitt syn på ekteskapet. Hvor opphøyd og hellig det er.

Og dermed blir det også tydelig at homofilt samliv ikke bare bryter med det naturlige, altså med vår fysiske anatomi, men også med ekteskapet som en åndelig pakt. 

For hvis det menneskelige ekteskapet er et avbilde av det himmelske, så blir homofilt samliv et rent hån og en spott mot det som det er et avbilde av, - brylluppet og ekteskapet mellom Jesus og menigheten. 

3 liker  
Svar
Kommentar #49

Roger Christensen

4 innlegg  371 kommentarer

Publisert 27 dager siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
Ja, det få å se at det menneskelige ekteskapet er et avbilde av det himmelske, gjorde også noe med mitt syn på ekteskapet. Hvor opphøyd og hellig det er.

Det har eksistert mange samlivs-og familievarianter gjennom historien, også i bibelsk tid. Hvordan kan vi vite at akkurat det monogame ekteskapet mellom mann og kvinne er det som gjenspeiler det himmelske?

1 liker  
Svar
Kommentar #50

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

Hvordan man ser det....

Publisert 27 dager siden

Som jeg har skrevet før (jeg vet ikke om det er rett) så tror jeg at Adam og Eva ....de skal være ett kjød...kan være et bilde på Kristus og menigheten.

Menigheten er lemmer på Jesu kropp, og han er hodet. Det er jo hodet som bestemmer hva lemmene skal gjøre, uten hode vil de ikke fungere. Vi (menigheten) er Jesu kropp,  vi er blitt "ett kjød" med ham, selvsagt åndelig sett.

Jeg vet ikke om jeg vil gå så langt som å påstå at det kjødelige ekteskap mellom mann og kvinne her på jord er et avbilde på Kristus og menigheten ... til det er vel vårt (alles) kjød for skrøpelig?

Jeg tror vel heller ikke  at "mannen og kvinnen", som et bilde på Kristus og menigheten og hvor kvinnen skal underkaste seg mannen (Kristus),  direkte kan overføres som modell for et jordisk ekteskap...men denne problemstillingen er ny for meg. Jeg tar kanskje feil i det jeg skriver nå....i alle fall er vi vel enige om at en slik underkastelse  ikke må begrunnes ut fra kjønn, men ut fra Guds ord og skaperverket?

Hvordan vi mennesker skal være mot hverandre, enten det gjelder mann eller kvinne, det kommer jo godt fram i Paulus sine formaninger. 

i tillegg sier jo Paulus at det å være gift gir trengsler ....( slik det å være i ett kjød med Kristus gir trengsler)...ikke på grunn av kjønnsforskjeller, tror jeg, men på grunn av vår synd.

Jeg finner altså bruk av kjønnslige (feminitet og maskulinitet)  metaforer i bibelen noe meningsløs hvis vi ikke ser det i lys av Kristus og menigheten, Guds plan med oss mennesker fra skapelsen av......men som Ibsen (?) skrev: "Jeg er bare en sjel og en skjorte!"

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Øystein Bjaanes Lemvik kommenterte på
Argumentasjon i klimadebatten
35 minutter siden / 183 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Satan, hvor er du?
rundt 7 timer siden / 371 visninger
Robin Tande kommenterte på
Satan, hvor er du?
rundt 8 timer siden / 371 visninger
Øyvind Norderval kommenterte på
Mine drømmer for Kirken
rundt 8 timer siden / 1927 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Til forsvar for mennesket
rundt 8 timer siden / 425 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
En konge til Ingrid Alexandra
rundt 8 timer siden / 749 visninger
Øyvind Norderval kommenterte på
Mine drømmer for Kirken
rundt 8 timer siden / 1927 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Satan, hvor er du?
rundt 8 timer siden / 371 visninger
Torvid Høiland kommenterte på
Mine drømmer for Kirken
rundt 8 timer siden / 1927 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Satan, hvor er du?
rundt 8 timer siden / 371 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Mine drømmer for Kirken
rundt 8 timer siden / 1927 visninger
Les flere