Ruth-Wenche Hebnes Vinje

Lektor, karriereveileder, foredragsholder og skribent.
13    4

DET USIKRE VALGET

Mange unge fremstår som karriereovermodne fordi de er så opptatt med å komme igang med sine studier og yrker.Kan man forvente å få det yrket man drømmer om når man er ferdig med studiene? Idag må man få en forståelse av at hele livet ikke må være planlagt og at nettopp det kan gi muligheter i stedet for å være et hinder. Derfor kan det å være tvilende og ubesluttsom være viktige karrierekompetanser i dagens komplekse arbeidsliv.

Publisert: 18. jan 2018 / 260 visninger.

I dag er arbeidslivet preget av stor usikkerhet knyttet til hvilken kompetanse som vil være aktuell i framtiden. Bård Tufte Johansen ble i 2016 intervjuet av Anne Lindmo om sin egen karriere i programmet Lindmo. Han fortalte at han startet med dørsalg av støvsugere da han ikke kom inn på videregående skole. Læringskurven i denne jobben var bratt og han understreket at dagens unge er for strømlinjeformet når det gjelder sine karrierevalg. Johansen mener at det er fint med «litt surr» og finne ut hva man ikke skal gjøre videre i livet.

I løpet av de siste skoleårene har karrieresamtaler vært en sentral arbeidsform for meg som lektor og kontaktlærer i den videregående skolen. En god del av elevene har allerede funnet fram til sin videre karrierevei, men resten er fortsatt noe usikre på hva de skal velge. For meg fremstår en del elever som «karriereovermodne» fordi de er så opptatt med å komme i gang med sine studier og yrker. På den ene siden vil dette passe godt i forhold til det moderne samfunnets effektivitetstenkning der konkurransekraft og verdiskapning er sentrale elementer. På den andre siden kan det stilles spørsmål om dette tankesettet kan forenes med de stadige endringene som preger dagens arbeidsliv? Kan vi forvente at vi får det yrket vi drømmer om nå vi er ferdige med å studere? Eller må vi forberede oss på at fremtiden er usikker? 

Innen karriereveiledningsfeltet var man før opptatt av finne fram til hvilke yrker som passet den enkelte, mens de nyere karriereteoriene er mer urasjonelle og forbereder veisøker på det usikre i samfunnet. Disse karriereteoriene omhandler tvil og ubesluttsomhet som viktige livsinnstillinger i dagens arbeidsmarked og dette vil kreve at de unge bør være innstilt på å se etter nye muligheter. Hvordan kan menneskene møte det usikre på en positiv måte? De nye karriereteoriene vektlegger også at man bør få en forståelse av at hele livet ikke må være planlagt og at nettopp det kan gi muligheter i stedet for å være et hinder. Kreativitet, utholdenhet, nysgjerrighet, risikotaging og fleksibilitet blir viktige kompetanser for den enkelte å ha i en slik situasjon. Hvilken yrkesskjebne én får til slutt, utspringer ifølge Krumboltz (2009) i mange planlagte og uplanlagte læringserfaringer som begynner allerede ved fødselen.  Det som er viktig er at man ikke bestemmer seg for tidlig, men at man holder alle muligheter åpne, tar sjanser og kjenner at veien blir til mens man går.

Næringslivet i mitt hjemfylke er preget av at bedriftene er spredt rundt om i de mange kommunene. Dagens store utfordring blir å skaffe kvalifisert arbeidskraft til bedriftene som ofte er lokalisert i mindre sentrale strøk. Målet må være at elevene allerede på barneskolen begynner å bli kjent med alle yrkesmulighetene som finnes i regionen og hvilket behov for kompetanse som vil kreves i framtiden. Ekornes ASA har samarbeidet med Sykkylven videregående skole for en tid tilbake med kartlegging av alle yrkesgrupper som på det tidspunktet jobbet på fabrikken. Dette ble fortalt meg og mine elever da vi gjestet Ekornes ASA i begynnelsen av desember. Arbeidet resulterte i en lang liste med en rekke av ulike yrkesmuligheter i denne bedriften, og denne lista må selvsagt justeres når nye arbeidskraftsbehov melder seg.

Den kvalitative forskningen i masterarbeidet mitt (2016) viste at elevene ønsker enda mer kunnskaper om mangfoldet av yrker man kan velge etter et endt studie i høyere utdanning. De mente at fokuset i dagens veiledning er for ensidig konsentrert rundt selve studietilbudet i høyere utdanning. En elev sa følgende i mine intervjuer: «Men du kan jo ikke spørre om muligheter som du ikke vet eksisterer!» En rimelig konklusjon synes å være at man prioriterer arbeidet med å sette formidling av de mange yrkesmulighetene etter endte studier mer i system, og dette er et omfattende arbeid som vil kreve en fellesdugnad der mange både fra skoleverket og arbeidslivet i regionen deltar. Både arrangementet «Sjekk inn» og samarbeidet mellom Ekornes ASA og Sykkylven videregående skole er gode eksempler på hvordan dette arbeidet kan foregå.

I dag foregår mye av karriereveiledningen i den videregående skolen på rådgiveres kontor eller i noen få timer som rådgivere har med de ulike klassene. Bruland (2011) sin forskning viser at mange elever opplever å få for liten tid med rådgiver. Et sentralt funn i forskningsarbeidet mitt (2016) var at gjennomføringen av ulike faglige opplegg på ekskursjoner vil gjøre det lettere for elevene å ta sitt karrierevalg. Elevene får tilgang til oppdaterte kunnskaper innenfor et fagfelt og bedriftene får vist fram sin virksomhet til mulige fremtidige ansatte. De ulike bedriftene i regionen er velvillige og syr sammen faglige og interessante ekskursjoner for elevene. Ekskursjoner og deltagelse i ulike faglige nettverk utenfor skolen kan gjøre karriereveiledningen mer sammensatt og robust.

Karrierelæring kan også inngå i flere fag der læreplanmålene tar opp ulike tematikker som kan relateres til elevens kommende yrkesvalg. Slike temaer inngår i flere fag og en av mine studenter på Høgskolen på Vestlandet har latt elevene sine fordype seg i temaet: «Fremtid, studier og drømme-jobb» som en del av undervisningen i fremmedspråkene tysk og spansk (nivå 2) i den videregående skole. Idag snakkes det om at karrierelæring bør integreres som egne læreplanmål i relevante fag. Konklusjonen blir at karriereveiledning vil foregå på svært mange arenaer og arbeidet krever en felles dugnad fra mange og ulike aktører. Denne dugnaden er spesielt viktig idag med tanke på det usikre arbeidsmarkedet som de unge skal inn i etter endt utdannelse.

Publisert i SMP 18. januar 2018

 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Runar Foss Sjåstad kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
8 minutter siden / 2796 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Jordskjelvet på Verdensbankens møte
9 minutter siden / 230 visninger
Arne Mørk Midtbø kommenterte på
Hvorfor KrF bør følge Hareides råd
20 minutter siden / 23 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
20 minutter siden / 2796 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
23 minutter siden / 2796 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
29 minutter siden / 2796 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
31 minutter siden / 21454 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvem er redd for Jordan Peterson?
33 minutter siden / 554 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
38 minutter siden / 2796 visninger
Anders Ekström kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
40 minutter siden / 2796 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Brev til en sint og bekymret kristensjel
41 minutter siden / 181 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 1 time siden / 3445 visninger
Les flere