Dag Nygård

9

Livssyn - ikke en privatsak, men en personlig sak.

Hva har Erna & co egentlig sagt? De har definitivt ikke sagt at livssyn er en privatsak. Hva de har sagt er følgende: «Regjeringen legger til grunn at den enkeltes livssyn er et personlig anliggende og at staten verken skal diskriminere eller favorisere livssyn.»

Publisert: 18. jan 2018.


Det er neppe manglende leseferdighet som gjør at Knut Arild Hareide legger et annet ord inn i teksten enn det som er faktisk er uttalt!


Regjeringserklæringens formulering er etter mitt skjønn en betimelig presisering. Den tar på alvor at Norge etter 2012 ikke lenger er en konfesjonell stat.


Før den tid var den enkeltes tros- og livssynstilhørighet eller mangel på sådan, et offentlig anliggende. Norske borgere hadde ikke en likeverdig tilgang til posisjoner i landets fremste utøvende politiske myndighet, - Regjeringen. Grunnloven krevde at halvparten av regjeringsmedlemmene måtte være medlem av ett bestemt trossamfunn; - Den norske kirke. Når statsrådskabalen skulle legges, måtte aktuelle kandidaters kirketilhørighet på bordet. Det var en offentlig sak. Slik er det ikke lenger.


Troen er en personlig sak. Men den kan ikke reduseres til en privatsak, selv om den har en privat side. Den er ikke en hobby man dyrker på fritiden. Den er ikke noe man henger på en knagg i entreen før man går ut av døren om morgenen. Troen preger et menneskes relasjon ikke bare til Gud, men til medmennesker, omgivelser, samfunn og miljø, - også til politikk. Menneskeretten til trosfrihet er en frihet til religionsutøvelse både privat og offentlig, alene eller sammen med andre.


Min tilhørighet til tros- eller livssynssamfunn kan andre ha noe med. Den kan gjøre meg kvalifisert eller diskvalifisert til bestemte jobber i organisasjonslivet. Den er altså ikke et privat anliggende.


Personlig finner jeg det befriende at regjeringserklæringen tar statens sekulære karakter på alvor. Erklæringen er definitivt ikke et uttrykk for ekstrem sekularisme som Hareide hevder. Den finner man i dag i sin ytterste form i Nord-Korea. Den fantes i Sovjetunionen. Mange vil tenke på Frankrike som et land med en mer ytterliggående variant av sekularisme.

Men regjeringserklæringens uttrykte ambisjon om å føre en helhetlig og aktiv tros- og livssynspolitikk preget av respekt for de ulike livssynssamfunns egenart og med ikke-diskriminerende støtteordninger, er ikke ekstremsekularisme. Det er en positiv anerkjennelse av tros- og livssynssamfunnenes betydning og rolle i samfunnet. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har gjentatte ganger understreket statens rolle som den nøytrale og upartiske tilrettelegger for borgernes tros- og livsynsutøvelse.

Før han ettlyser sterkere henvisninger til kristen kulturarv, bør Hareide i det minste gjengi meningsmotstanderes synspunkter på en presis og etterrettelig måte.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Marianne Solli

17 innlegg  1547 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Ett av alternativene til ordet privat er oppgitt å være personlig (ofte mots. offisielt) i SNL Aschehoug og Gyldendal.

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere