Knut Erik Strand

cand.philol. i filosofi
1    2

Om straffens begrunnelse og funksjon

Vårt Land kjører denne vinteren en lesverdig debatt om straffensbegrunnelse og funksjon. Jeg blander meg opp i den med noen punkterfra et essay jeg skrev i forbindelse med hovedfaget i filosofi.

Publisert: 17. jan 2018 / 195 visninger.

 


La oss begynne med å nevne Kant,fordi det er han som i den moderne filosofien postulerer – om enn indirekte - nødvendigheten av at mennesket – fornuftsvesenet  somhan kaller det – har en fri vilje som gjør at det kan straffes.

 


Vi kan imidlertid spore denne debatten tilbake til antikken. I alle fall Cicero formulerte det Kant i sin tur bygger på, mens Augustin i «Guds stat» avslutter diskursen:«Mennesket valgte feil ved å spise av den forbudne frukten og derfor har Gud rett til å straffe det i all evighet. Jesu' inngripen ved sin død på korset og etterfølgende oppstandelse er en benådning, ikke en frifinnelse.» I den påfølgende middelalderen må man derfor nærme seg det rettsstatlige ved å gripe tilbake til romerretten og drøfte det i en i formen teologisk sammenheng:Aquinas' rettsfilosofi. Deretter? Er det folkeretten og ikke strafferetten som utvikles, bl.a.  ved Grotius' «Krigens og fredens rett» som også griper tilbake til antikken. I opplysningstiden slår den folkerettslige tenkningen over i den menneskerettslige, som blir artikulert under den franske revolusjonen. Som Kant bivåner med skrekkblandet fryd, mens han tar fatt i straffrettens begrunnelse i sin «Kritikk av den rene fornuften» 

 


La oss høre hva han sier i B-utgaven av denne, side 582, 2.avsnitt ff.: Først prøver man å kausalforklare forbryteren via empirisk lovmessighet:"I det første henseende går man tilbake til hans empiriske karakter, tilbake til kildene, hvor man oppsøker hans dårlige oppdragelse, det onde samfunnet, til dels også en natur som ikke lar seg affisere av skamfølelse ... I alt dette forholder man seg som man nettopp gjør når man søker en rekke av bestemmende årsaker helt tilbake til en gitt naturvirkning. Om man ved dette mener å ha (årsaks)bestemt handlingen, så dadler man ikke desto mindre gjerningsmannen, og det verken for hans ulykkelige natur, de påførte omstendighetene eller det livet han hittil har ført. For man forutsetter at han kunne sette alt dette til side, hvordan det enn måtte ha seg, og anse den forutgående rekken av betingelser for ikke-skjedd. Samtidig som han burde anse denne handlingen som fullstendig ubetinget i forhold til de tidligere tilstandene, som om gjerningsmannen satte i gang en følgerekke helt av seg selv. Denne daddel grunner seg på en fornuftens lov, hvorved man anser dette som en årsak, som uansett alle nevnte empiriske betingelser både kunne og skulle ha bestemt dette menneskets adferd."

 


Denfornuftens lov Kant henviser til er vel hans kategoriske imperativ:"Handle slik at maksimen du legger til grunn for handlingen skal kunne gjelde alle andre fornuftsvesener!". Når Kant stiller dette som et absolutt krav til forbryteren, krever dette både en fellesmenneskelig nous /"lovgivende fornuft" og at denne skulle ha liggende i seg visse "forhåndsprogrammerte" handlingsmønstre.Imidlertid: det Kant ikke nevner eksplisitt her, er at forbryteren måtte velge å følge denne loven, velge å lytte til "fornuftens stemme"...i bunnen av denne tankrekken, av dette kravet, ligger det postulert en fri vilje. Dermed er vi tilbake til Ciceros drøfting av den frie viljen i forbindelse med den antikke rettsstatens begrunnelse for straff. Vi innser hvor moderne denne tenkemåten fortsatt er og hvor relevant den er for den pågående debatten i Vårt Land.

 


Vigir deretter ordet til Nietzsche og hans «Moralens genealogi» (2.avhandling, mot slutten av kapittel 7): Et hovedpoeng i boka er at internaliseringen av den ytre fysiske /pekuniære straffen en blir påført i "livsverdenen" (Et begrep Nietzsche selv ikke brukte) blir inderliggjort av individet: det blir selvstraffende. Vi får det han kaller "dårlig samvittighet". I utgangspunktet, sier Nietzsche, dreide det seg om en form for handel:det som ble definert som urett, skulle man gjøre opp for, betale for enten ved likvide midler eller med sin kropp inntil dødsstraffen:"Har disse hittidige moralens genealoger enn bare fjernt kunnet drømme om at f.eks. det viktige moralbegrepet "skyld" har sitt opphav i det høyst materielle begrepet "skylde"/"gjeld"? Eller om at straffen har utviklet seg som en gjengjeldelse helt på siden av enhver forutsetning om viljens frihet eller ufrihet? - og dette i den grad at det snarere alltid først trenges et høyt trinn av humanisering for at dyret "menneske" skal begynne å gjennomføre disse mer primitive distinksjoner mellom "forsettlig", "skjødesløs", "tilfeldig", "tilregnelig" og disses motsatser, og ta disse med i anslaget under utmålingen av straffen? Denne nå så bilIige og tilsynelatende så naturlige, så uunngåelige tanke at "forbryteren fortjener straff, fordi han hadde kunnet handle annerledes" (en klar henvisning til det vi nettopp har sitert av Kant) er en i hovedsak meget sent oppnådd, ja raffinert form for menneskelig domfellelse og [logisk] slutningsvirksomhet, som vel fortjener en [genealogisk] forklaring, på samme måten som [det må forklares] hvorfor rettferdighetsfølelsen overhodet har kommet i stand på jorden..." 

 


Nietzsche presiserer deretter det han mener kom i forkant: "...avtaleforholdet mellom fordringshaver /[kreditor] og skyldner /[debitor] ... er like gammelt som forestillingen om "rettssubjektet" i det hele tatt. Dette viser på sin side tilbake på grunnformene for kjøp,salg, bytte, handel og vandel."

 


Nietzsche berører sakens kjerne: ved etableringen av det rettsstatlige, ved en strafferett som anerkjente delinkventen som subjekt, med den respekten for vedkommendes menneskeverd(i!) dette medførte, utviklet samfunnet seg sivilisatorisk, og i et dialektisk gjensidig avhengighetsforhold til dette: menneskesjelen. Forestillingen om menneskets frie vilje oppstår i denne sammenhengen.

 


Vi legger til for egen regning: dermed oppstår en situasjon hvor handlinger må måles ut mot en kompensasjon som ikke er den samme som handlingen - dette er vesentlig for at rettferdighet som abstrakt begrep får utvikle seg: handling og kompensasjon trenger en felles transcendental målestokk for å kunne utveksles. Det er denne målestokken som domstolene benytter seg av når de nettopp «utmåler»straff. Denne virksomheten er grunnleggende i den moderne demokratiske rettsstaten. For, som Rousseau påpeker i«Samfunnspakten» (kontrakten!): borgeren er suveren i denne staten, for haun blir, hvis straffet, straffet av seg selv siden vedkommende (direkte eller indirekte gjennom det representative demokratiet, en utbrodering fra min side) gir seg selv de lovene det straffes etter.

 


Vi ser: «gjengjeldelsen» er, i sin gjennom sivilisasjonshistorien utviklede form, en nødvendig bestanddel av opprettholdelsen av den demokratiske rettsstaten. Andre begrunnelser for straff vil i beste fall tåkelegge dette, i verste fall åpne for et «godhetens» tyranni.

 

 

 

 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Bjørn Erik Fjerdingen

105 innlegg  6303 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Knut Erik Strand. Gå til den siterte teksten.
I alle fall Cicero formulerte det Kant i sin tur bygger på

Cicero (106-43 f.kr) tok sterk avstand mot naturfilosofi, den som tror at verden er blitt til ved en tilfeldig sammenføyning at atomer, altså uten Gud som skaper.

Argumentet hans var:

"at da kunne en jo like godt tro at et kunstverk som Ennuis "Annaler" er blitt til ved at man på en slump helte en mengde løse bokstaver utover gulvet:" 

Ikke ulikt debatten i dag mellom naturalister og troende.

Han mente også dersom gudstro og fromhet oppløses, da kan resultatet bare bli en stor forvirring.

Om naturretten:

"Loven som naturen har skrevet inn i alle menneskers bevissthet, som gjelder til alle tider og alle steder, som er evig og uforanderlig, alles lærer - slik at den som bryter den svikter menneskenaturen og setter seg utenfor menneskeheten."

Sterke ord.  

Kirkefaderen Lactantius som siterer dette avsnittet utroper med begeistring: 

"Det er jo Guds lov Cicero her skildrer med en nesten gudommelig røst."

Også på et annet punkt peker Cicero utover sin samtid.  Det gjelder viljens plass i sjelslivet.  I Sokrates tenkning spiller viljen en liten selvstendig rolle.  Vet man det rette, gjør man det rette mente Sokrates.  

Cicero mener det kommer an på viljen, ikke bare på fornuft, tanke og forstand.

Augustin hevdet viljens forrang i sjelslivet og i etikken.

(Kilde. Vestens tenkere)

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Tore Olsen

15 innlegg  3745 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Cicero mener det kommer an på viljen, ikke bare på fornuft, tanke og forstand.

Augustin hevdet viljens forrang i sjelslivet og i etikken.

Så absolutt! Det mest intelligente et menneske kan velge er Guds vilje, fremfor sin egen vilje. Å gjør det kreves paradoksalt nok en sterk vilje.

Snåsamannen nevnte at for å kunne hjelpe sine medmennesker måtte han bruke 100% tro og 100% vilje. I troen er viljen avgjørende.

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Robin Tande

14 innlegg  3492 kommentarer

Da ser det mørkt ut

Publisert rundt 1 måned siden
Knut Erik Strand. Gå til den siterte teksten.

Vi ser: «gjengjeldelsen» er, i sin gjennom sivilisasjonshistorien utviklede form, en nødvendig bestanddel av opprettholdelsen av den demokratiske rettsstaten. Andre begrunnelser for straff vil i beste fall tåkelegge dette, i verste fall åpne for et «godhetens» tyranni.

Håper jeg i hvert fall har forstått den siterte konklusjonen. Joda, det skrikes ennå etter hevn. Men dersom vi har et hevnbehov som må tilfredstilles for at vi skal levegodt sammen er det ikke mye håp. Her mitt bidrag til skyld, rettferdighet og straff spørsmålet: 

Det er blitt sagt:

Som mennesker blir vi født med en  genetisk pakke, men også med følelser og tenkeevne som medvirker til å forme selvets erfaringer. Selv om det som skjer er en årsaksprosess, er du som handlende person en slik årsaksprosess. Noen valg og handlinger kan føres tilbake til deg og ikke lengre."

"en medfødt genetisk pakke" er helt korrekt. Men denne pakken har ikke den nyfødte noe ansvar for selv. Her starter vi med et determinert selv, følelser er en del av denne pakken.! De valg og den oppdateringen personen så gjør med sitt selv, blir slik hele tiden prisgitt en determinert oppdaterer.

Det kan bli et bedre og bedre selv, men det kan bli det motsatte alt etter som.

Johs. Andenæs skriver i sin bok Straffen som problem:

"Albert Einstein sa i sin berømte trosbekjennelse: «Jeg tror ikke på viljens frihet. Sehopenhauers ord: Mennesket kan vel gjøre hva det vil, men det kan ikke ville hva det vil, følger meg i alle livssituasjoner og forsoner meg med menneskenes handlinger, selv når de gjør meg vondt.' Slik kan en edel og reflektert personlighet tale for sin egen del. Samfunnet kan ikke vise en slik altforstående overbærenhet overfor lovovertrederen. Men i alle praktiske overlegninger om reaksjoner mot kriminalitet har jeg i bakhodet Einsteins ord som en advarsel mot å bruke mer straff enn strengt nødvendig."

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
20 minutter siden / 379 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Til fordel for andre
25 minutter siden / 1412 visninger
Audun Wold kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
29 minutter siden / 379 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
34 minutter siden / 379 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 379 visninger
Audun Wold kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 379 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 379 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 379 visninger
Tove Lisbeth Vasvik kommenterte på
Etter fallet kommer hevnen
rundt 1 time siden / 12886 visninger
Audun Wold kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 2 timer siden / 379 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 2 timer siden / 379 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 2 timer siden / 379 visninger
Les flere