Verdidebatt

Er det de fattige som er privligerte?

Det er ikke de rike som er privilegerte sier Jesus, men de fattige. Er det korrekt at de fattige er lykkeligere enn de rike? Det er vanskelig å ta imot noe nytt når hendene er fulle. Den fattigdom Jesus priser salig er en tilstand der mennesket fullt og helt føler seg liten.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jesaja 57 vers 15. Han vekker de ydmykes sinn til liv.

Det som Jesaja forteller om her har jeg selv opplevd. Den gangen alt var slutt, all stolthet og alle tanker om at jeg kunne greie meg selv var forsvunnet. Den gangen jeg i fjorten dager sto og ropte til Gud etter hjelp.

Den gangen jeg holdt på å dø og hvor jeg etter fjorten dagers rop til Gud om hjelp fikk frelse, fikk flere utrolige åpenbaringer om dødsriket, om det evige liv, om salme 23 hvor jeg fikk lov å hvile i de grønne enger å og kunne nyte Guds store herlighet og fikk lov å smake på det fantastiske evige liv som venter. På det som ikke kan utrykkes i ord, i hvert fall mangler jeg ord.

Der jeg fikk forstå at vi som mennesker ikke er alene i nøden. Der jeg fikk forstå at jeg som alle andre mennesker trenger å være nær Gud. Der jeg ble vist at meningen med livet er å være et lem på Jesus vår Herres legeme.

Der jeg ble pålagt å tilgi den jeg hatet og selv fikk oppleve tilgivelsens store, ja store nådegave. Ja, for en herlighet med stor H. Der jeg fikk forstå litt av evigheten, der jeg fikk forstå litt av hvor enorm stor Gud er og litt av hvor enorm stor hans kjærlighet er.

Der jeg fikk oppleve min egen litenhet, og der jeg ble fortalt at i Guds eget rike er virkelig den minste den største.

Der jeg fikk min aller største gave, frelse – Guds sanne ord i Bibelen – kjærligheten – og av alt jeg fikk, fikk jeg troens store gave og håp.

Jeg trekker fram Jesajas ord om "Han vekker de ydmykes sinn til liv" over til saligprisningene hos Matteus. Det er ikke de rike som er privilegerte sier Jesus, men de fattige.

Det er jo provoserende og vanskelige ord, som mye annet i Bibelen.

Hvorfor er egentlig den fattige lykkeligere enn den rike? Og er det korrekt?

Den fattige er lykkelig fordi han ikke lenger har noe som skiller han fra Gud. Den fattige er åpen, naken, motstandsløs og fullstendig utlevert. Han har ingenting å forsvare.

Da Gud sender Jesus Kristus til verden for å gi menneskene det mest dyrebare han har, da er den fattige i en privilegert stilling, fordi den fattige har tomme hender. Det er vanskelig å ta i mot noe nytt når hendene på forhånd er fulle.

Den fattigdom Jesus priser salig er en tilstand der mennesket føler seg helt og holdent liten.

Et rikt menneske som vet at dets rikdom ikke betyr noe, kan også være lite. Det gjelder å være fattig å et dypt nivå.

Den som er fattig er åpen for kjærligheten.

Vanligvis er det mindre bitterhet, mindre strid og mindre sutring blant de fattige enn blant dem som ha i overflod. Mor Theresa skrev:

"I Calcutta arbeider våre søstre og brødre for de fattigste av de fattige, de som ikke er velkomne, ikke avholdt, de som er syke og døende, de spedalske og de små barna. Men jeg kan si at jeg aldri i løpet av disse 25 årene har hørt noen av disse fattige klage, forbanne eller jamre seg."

Det er det menneske som forstår i hjertet at det trenger Gud og underkaster seg Han - som er salig.

Slik forstår jeg Jesaja 57,15 og saligprisningene.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt