Verdidebatt

ER NATO DØENDE?

ATOMVÅPEN, DEN VERSTE FORM FOR TERRORISME. Klokkene i Hiroshima stansa på litt over 8 den 6 august 1945. Livet gjorde det same og for menneskeslekta blei det eit skilje. Før og etter.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Eit fly hadde kome inn over byen i ei høgd av 25000 og slept ei bombe.  Men ikkje ei slik som folk hadde blitt så vane med dei siste fem åra.

Denne eldkula var enorm og kunne ha blitt sett frå ein annan planet dersom det hadde vore vitne der.

Temperaturen kom eit augeblikk opp i over 7000 grader celsius og menneske brann levande opp i ein radius på 4 kilometer frå nullpunktet.

140000 menneske dør momentant og seinskadar fører talet på offer opp i 250000.

Dette var ei atombombe, verdas første.  Slept av amerikanarane for å teste ny teknologi, vise styrke og audmjuke ein allereie slagen fiende.

Seinare blei dette gjenteke over Nagasaki og dermed var standard sett.

Hausten 2017 fekk den internasjonale kampanjen  for forbod mot atomvåpen (ICAN) sin fredspris. Vi stiller oss i gratulantane sine rekker. For ein gongs skuld gjekk prisen til ein organisasjon som vil ha nedrustning i verda.

Dei har i ei årrekke jobba mot atomvåpen og arbeidet blei krona med siger i juni i 2017 då FN vedtok ei avtale om å forby desse våpna. 122 land slutta seg til og dersom 50 land ratifiserer blir den bindande internasjonal rett.

Kjernefysisk krig er eit av dei store trugsmåla mot menneskeslekta og dei aller fleste land har innsett alvoret.

Overlevande frå Hiroshima og Nagasaki har vore frontfigurar for ICAN i dette viktige arbeidet.

NATO SI ROLLE.

Norge har ikkje delteke i prosessen mot atomvåpen.  NATO står i vegen.

På nyåret 2015 blei norske styresmakter kontakta av den amerikanske ambassaden.  Meldinga var klar.  Norsk deltaking i arbeidet mot atomvåpen er i strid med NATO medlemskapen.

Etter det har norske styresmakter tala med to tunger. På den eine sida ynskjer vi å framstå som  freds nasjon. På den andre  støttar vi NATO sin atomvåpenstrategi. Som det lydige medlem vi er vil vi ikkje inngå nokon avtale som vil svekke NATO.

Og det betyr å støtte førstebruk av atomvåpen. Resultatet kan bli eit kjernefysisk ragnarok som ingen vil overleve.

Det er stormaktene som sit på dei store arsenal av kjernefysiske stridsmidlar og då først og fremst USA og NATO.

Alliansen blei danna kort tid etter andre verdskrig for å kunne blokkere for ein russisk invasjon i Vest Europa.  Dette skjedde ikkje.

Då Sovjet blei oppløyst i 1990 følde NATO ikkje etter.  I staden fikk vi den nye "out of area" strategien og alliansen blei innblanda i sin første krig.  Det var på Balkan i 1999.

ER NATO DØENDE?

Trass i sin militære styrke så ligg det ei intern krise latent innafor samarbeidet.

Eit moment er at NATO er eit verktøy for USA og ikkje minst avhengig av deira leiarskap.

Når så USA fekk ein administrasjon som viste mindre interesse måtte andre og meir inkompetente ta ansvar.  Ville NATO nå gje seg ut på nye krigseventyr?

Den nye franske presidenten, Macron, kom så på banen med eit pro-amerikansk bodskap.  Men han kom fort ned på jorda.

Forholdet til Russland blei normalisert gjennom besøk i Moskva og Frankrike ville ikkje gje sin tilslutning til USA sine nye sanksjonar mot Russland og Iran.

Så kom meldinga. "Assad kan bli".

Tyskland fjerna seg frå USA på G20 møtet i Hamburg i mai 2017.

Dei europeiske leiarane rir heilt tydeleg to hestar.  Den andre er på sikt å danne ein EU hær som kan erstatte NATO.

Med andre ord så kan Europa bli ein upåliteleg alliert for framtidige amerikanske krigseventyr. Eit scenario då er at USA knytter seg tettare til sine allierte i Midt Austen,  Israel og Saudi Arabia. Kanskje får vi ein meir privatisert amerikansk hær basert på leigesoldatar.

Norge er på sidelinja i denne utviklinga. I staden er vi lojale overfor USA. Det er og den viktigaste grunnen til at vi ikkje har delteke i arbeidet med forbod mot atomvåpen.  Og vårt forsvar rettar seg meir og meir inn på å vere ein del av NATO sine operasjonar i andre land.

Difor er tida nå overmoden for å sette søkelyset på norske styresmakter si rolle. Vi støttar førstebruk av atomvåpen.

Alle veit kva som skjedde i morgentimane i august 1945.  Den gongen var det to japanske byar  som var målet.  Men det kan skje igjen på andre av verda sine scener.

Risikoen for det er større idag enn nokon gong.

Fleire atommakter har entra arenaen og talet på kjernefysiske bomber har passert 25000.

Difor må vi ikkje sove lenger.....

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt