Geir Jørgen Bekkevold

21

Regjeringens verdivakuum

Samfunnet vårt trenger politikere og ledere som våger å peke på tro og livssyn som en viktig ressurs fremover, i stedet for å snakke ned og bort kristenarvens betydning for verdigrunnlaget som har bygget det fellesskapet vi som politikere jobber for å ta vare på.

Publisert: 17. jan 2018

Vi lever i ett av verdens mest sekulære samfunn. Det er likevel flere måter for et samfunn å være sekulært på. Den åpne sekulariteten gir rom for mangfoldet av tro og livssyn i det offentlige rom, og anerkjenner verdien av vår kristne kulturarv, samtidig som kunnskap, utvikling og individets selvråderett holdes fram. Men så finnes det en mer ytterliggående form for sekularisme som er mer ideologisk i sitt vesen. Forkjemperne for en slik sekularisme vil skyve tro og religiøsitet ut av det offentlige rom. Et ekstremt eksempel på denne formen for sekularisme så vi da fransk politi for en tid tilbake nektet en kvinne å sitte på stranden med hijaben sin. Den formelle begrunnelsen for boten hun ble ilagt, var at hun ikke hadde på seg «et antrekk som respekterte god moral og sekularisme».

KrF vil ikke ha et samfunn hvor vi preges av religiøs berøringsangst eller religiøs kunnskapsløshet, men like viktig, landets folkevalgte trenger å forstå troens betydning for norske samfunnsborgere i dag. Helt konkret innebærer det en anerkjennelse av kristenarven som bærebjelke for vår historie og våre verdier. Vi trenger å lære kommende generasjoner om kirkens lange historie her til lands, om hvordan blodhevn og å sette barn ut i skogen ble forbudt når kirkens menneskesyn fikk rotfeste. Og vi må begynne å verdsette alt det samfunnsbyggende arbeidet menigheter og kirker driver over hele landet vårt, fra integrering til sjelesorg, i stedet for å snakke om trossamfunn som et problem som primært må overvåkes og begrenses.

I lys av dette er KrF svært overrasket over at den nye regjeringen med sin plattform faktisk foretar et historisk linjeskift når det gjelder den verdimessige forankringen for sin politikk. Mens alle norske regjeringer frem til denne (inkludert de to rødgrønne Stoltenberg-regjeringene) har vist til de grunnleggende verdiene fra kristen og humanistisk arv og tradisjon, i tråd med Grunnlovens paragraf 2, er ikke dette nevnt overhodet i Jeløya-erklæringen. Dette kan kun forstås som et radikalt grep i retning av en fundamentalistisk sekularisme som vil fjerne tro og religion helt fra vårt offentlige fellesrom.

KrF mener derimot at den beste forutsetningen for å møte fremtidens utfordringer er at alle norske samfunnsborgere lærer å kjenne det norske verdigrunnlagets forankring i kristenarven. Regjeringsplattformens fundamentalistiske sekularisme kommer også til uttrykk i det korte avsnitt om tros- og livssynspolitikk. Der slår regjeringen fast at tro og livssyn er et privat anliggende som staten ikke skal forholde seg til. Dette peker i motsatt retning av det livssynsåpne samfunnet KrF jobber for, hvor troen anses som en ressurs både for den enkelte og for det store fellesskapet.

Vårt livssyn former vårt menneskesyn, vårt syn på natur og skaperverk, vår forståelse av fellesskap og samhold - derfor må vårt verdigrunnlag og sentrale verdispørsmål være et vedvarende tema i vår offentlige samtale. Samfunnet vårt trenger politikere og ledere som våger å peke på tro og livssyn som en viktig ressurs fremover, i stedet for å snakke ned og bort kristenarvens betydning for verdigrunnlaget som har bygget det fellesskapet vi som politikere jobber for å ta vare på.

Når den ferske kulturministeren, med ansvar for kirke-og trossamfunnspolitikk, tidligere denne uken ble utfordret på hvorfor de har fjernet referansen til kristenarven fra regjeringsplattformen, svarte Trine Skei Grande at plattformen ikke er et festskrift, men en arbeidsplan. Nettopp for regjeringens arbeid, fordi den vil forme landets fremtid, mener KrF at en tydelig forankring i vår kristne og humanistiske arv er så avgjørende. 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Øystein Røiseland

6 innlegg  18 kommentarer

Patetisk kritikk

Publisert nesten 3 år siden


Bekkevold fortsetter å male videre på den kritikken KrF-leder Hareide kom med etter Jeløya: At kristen kulturarv ikke var spesielt nevnt i regjeringserklæringen, slik som i tidligere erklæringer. Og Vårt Land har jo gjort en grundig propagandajobb med å blåse opp og innhente kommentarer til denne kritikken. Det gjelder tydeligvis å skremme kristne velgere vekk fra dagens regjering og over i andre partier, uten at jeg kan se hva godt det skulle komme ut av det, hvis målet er kristen innflytelse.

Jeg for min part synes Hareides kritikk er patetisk og slår tilbake på kritikeren  selv. For hvis et avsnitt om grunnloven og vår kristne kulturarv er så avgjørende viktig for ham, hvorfor deltok han ikke da i forhandlingene og fikk dette med denne gangen også? Isteden valgte han en partitaktisk løsning med å fristille KrF i Stortinget, fordi han mener det vil gi fordeler og mer makt. 

Bekkevold mener jo at setningene han savner "kun kan forstås som et radikalt grep i retning av en fundamentalistisk sekularisme som vil fjerne tro og religion helt fra vårt offentlige fellesrom." Tenk det - intet mindre! Tenk på alt annet som ikke står i denne arbeidsplanen, og som altså snart vil være borte..

Alvorlig talt: Holder panikkangsten på å gripe Kristelig Folkeparti? 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere