Verdidebatt

En gjenopprettende rettferdighet

Jeg savner en straff som gir plass til anger, bekjennelse, tilgivelse, forsoning og gjenoppretting av skade og verdighet. Finnes det noe sånt som et kristent perspektiv på straff?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

MOT SLUTTEN AV fjoråret åpnet Vårt Land for en debatt om straffens begrunnelse. Flere etterlyste om hevn og gjengjeldelse er en del av begrunnelsen for vår strafferettspleie. Jeg savnet at avisen reiste spørsmålet om det finnes et kristent pers­pektiv på straff som bør inngå i strafferettspleien.

Gjennom rehabilitering. Frihetsberøvelse er valgt som straff i de fleste land, også i Norge. I kriminalmeldingen av 1978 slo justisminister Inger Louise Valle fast at formålet med straff ikke kunne være hevn, men forebygging av fremtidig kriminalitet gjennom rehabilitering. Dette er fortsatt grunnlaget for straff i Norge. Valle så på frihetsberøv­else som en mer human form for straff enn alternativene.

Frihetsberøvelse praktiseres på flere måter. «Ren» frihetsberøvelse praktiseres hos oss som hjemmesoning med fotlenke, en form for straff som gjelder et ­fåtall dømte. Når de fleste som får straff dømmes til frihetsberøv­else i fengsel, er tilleggsstraffen å leve i et fengselsregime og i et minisamfunn av straffedømte. Denne tilleggsstraffen blir aldri begrunnet fra domstolenes side.

Forbryterskole. Fengsels­regimet har regler og kontroll for dagliglivet døgnet rundt – et dagligliv de fleste ikke ville valgt om de stod fritt. Det er neppe tvil om at dette regimet virker passiviserende og at samfunnet av straffe­dømte lett kan bli en «forbryterskole» – begge effekter som ­reduserer mulighetene for et aktivt og lovlydig liv etter soning.

Som kristen savner jeg at det i tillegg til straff er plass til anger, bekjennelse, tilgivelse, forsoning og gjenoppretting av skade og verdighet. Dette forutsetter at det blir kontakt og dialog mellom forbryter og offer/pårørende, og at begge parter ønsker kontakt.

Møtes aldri. Vårt straffesystem bygger på at retten dømmer på grunnlag av påtale og forsvar. Tiltalte møter aldri offeret for den kriminelle handlingen som del av soningen. I tillegg til å idømme straff kan norske domstoler også legge til rette for kontakt/dialog mellom straffedømt og offer/pårørende. Dette er tiltak som norske domstoler nesten ikke benytter.

Mange anmeldelser til politiet som ikke regnes som lovbrudd, oversendes til Konfliktrådet. Flere­ av disse sakene som forutsetter kontakt mellom offer og den som har påført skade, ­fører til forsoning mellom partene og ofte gjenoppretting av skade der dette er mulig. Konflikt­rådet bruker her begrepet restorative justice (gjenopprettende rettferdighet) – et begrep som først ble brukt av sannhets- og forsoningskommisjonen i Sør-Afrika.

Gjøre opp for seg. I norske fengsler er det lite hjelp å få for innsatte som er opptatt av å kunne­ gjøre opp for seg overfor de som er blitt rammet av forbrytelsen. Likevel finnes det eksemp­ler på slike oppgjør.

En advokat i Trondheim ble dømt for underslag av klientpenger og fradømt sin advokatbevill­ing. Under soningen forberedte han møter med tidligere klienter, oppsøkte dem etter tur etter soning, beklaget sitt ­underslag og avtalte hvordan han kunne gjøre opp for seg med tilbakebetaling. Han har i ettertid vært åpen om denne prosessen.

Tidligere bankraner, svensken Anders Magnusson, søkte etter soning et oppgjør med fortiden ved å søke forsoning med dem som hadde vært utsatt for hans kriminalitet. Han har bedt alle om unnskyldning, ansikt til ansikt, fra dørvakten han slo ned til ­politimannen han rettet pistolen­ imot (A-magasinet).

Oppgjørsprosess. Det er et krevende arbeid å få kontakt og oppgjør mellom straffedømte og offer inn som en sentral del av kriminalomsorgen og livet etter soning. Erfaring tyder imidlertid på at begge parter kan gå styrket ut av en slik «oppgjørsprosess».

Ofrene og deres pårørende møter en angrende synder som kanskje ikke er et «monster» likevel. Den straffedømte får hjelp til et personlig oppgjør og å bygge opp egen selvrespekt – et viktig grunnlag for et lovlydig liv.

Ingen politiske partier har gjort «gjenopprettende rettferdighet» til en sentral del av rettssystemet. Kanskje dette kan bli en ny fanesak for KrF?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt