Mirjam Syltebø Endalew

Master i diakoni, lærer ved Mekane Yesus Seminary
2    2

Mangfoldets mulighet

Kirken er kalt til å bygge fellesskap som vitner om og er tegn på Guds rike. Guds rike kjennetegnes blandt annet av etnisk mangfold. Mennesker fra alle stammer og tungemål som lovpriser Kristus sammen. Det økende etniske mangfoldet er slik en unik mulighet som kan bidra til å styrke de kristne fellesskapenes vitnesbyrd og tegnkarakter i verden. Et tegn på forsoning på tvers av ulikheter og skillelinjer. I praksis er det likevel ikke enkelt å inkludere og integrere minoriteter i lokalt forsamlings- eller menighetsliv.

Publisert: 17. jan 2018 / 222 visninger.

I Vårt Land 17 januar etterløser Espen Schiager Topland en modell for integrering av migranter i menigheters liv som anerkjenner og løfter frem forutsetningene og nådegavene de har. Emma Wild-Wood har forsket på immigranters møte med menigheter i den anglikanske kirke i Storbritannia. Hun deler menigheter i fire grupper basert på hvordan de inkluderer mennesker med en annen kulturell bakgrunn (Wild-wood, Emma (2015) Mission, Ecclesiology and Migration, s 51-66 i Ross and Bevans: On The Road to Emmaus, SCM press, London).

Den første gruppen er menigheter som legger sterk vekt på kristen enhet. I følge Wild-Wood  er en konsekvens av stort fokus på enhet at ulikheter blir oversett og mangfold ignorert. Gudstjenestefeiring, møter og andre aktiviteter styres av majoritetskulturen mens innvandrere eller andre minoriteter ofte blir usynlige. Usynliggjøring er en kjent form for undertrykkelse.

Den andre gruppen menigheter responderer på mangfold ved å inkludere de som tilpasser seg ledelsen og majoritetskulturen. For eksempel vil innvandrere som snakker godt norsk og behersker de norke kulturelle kodene inkluderes i slike fellesskap. Kanskje inviteres de til å delta og ta ansvar, men for å passe inn må de undertrykke sin egen identitet og kultur. Minoritetenes identitet og erfaringer møter ikke anerkjennelse i disse menighetene.

En tredje gruppe menigheter er de som feirer mangfoldet. I disse menighetene kan minoriteter for eksempel bli invitert til å dele av sin kultur gjennom sang og mattradisjoner. Slike forsamlinger setter pris på rikdommen ved mangfold, mens spenningene og utfordringene ved ulikheter undertrykkes.

I virkelige interkulturelle fellesskap anerkjennes både velsignelsene og utfordringene som følger med mangfold. I følge Wild-Wood uttrykker en inter-kulturell kirke enhet på tvers av ulikhet. Dette kan kun skje gjennom dialog hvor ulikheter i kultur og erfaringsbakgrunn anerkjennes. Erfaringene våre former oss. Hva slags bønneformer, musikk og gudstjenesteform  vi foretrekker og er komfortable med er i stor grad en konsekvens av erfaringene våre og den tradisjonen vi er vokst opp i. Også vårt forhold til Bibelen og evangeliet er et resultat av egne opplevelser og den opplæringen og forkynnelsen vi har vært eksponert for. Et eksempel på dette er at kristne fra Afrika, hvor understrykkelse og død er en del av hverdagen, legger større vekt på Kristi seier og oppstandelsen enn vestens kristne. Gud er så stor og evangeliet så rikt at det er umulig for oss å gripe fullt ut. Ved å lytte til mennesker som har ulike opplevelser og som vektlegger andre sider av evangeliet enn vi selv gjør, kan vi skimte mer av hvem Gud er. Vi ser stykkevis og delt, men kanskje ser vår neste et annet stykke slik at om vi setter sammen stykkene blir helheten tydeligere? I møter mellom ulike kontekstualiserte utgaver av evangeliet kan kjernen i evangeliet blir klarere. Hva står igjen når vi ser forbi de kulturelle uttrykkene og tradisjonene?

Samtidig kan det å gi rom for andres erfaringer og tradisjoner innebære offer. Minoritetene med sin identitet og sine erfaringer må inkluderes i små og store beslutningsprosesser. Uenighet blir synlig og det kan være smertefullt. Det kan kreve at jeg må revurdere mine egne oppfatninger. Kanskje må jeg legge mine egne synspunkterer til side for å gi rom for den andres. Og hva skjer med mitt gudsbilde og min virkelighetsforståelse i møte med den andres lidelse?

Frelseshistorien slik den beskrives både i det gamle og nye testamentet handler nettopp om oppbrudd og om å være på vandring. Migranters erfaringer er derfor særlig verdifulle. Dypest sett er vi som borgere av Guds rike fremmede i verden. Møtet med en fremmed gir mulighet for dypere innsikt i hva dette betyr. I  1 Mosebok kapittel 18 møter Abraham treenigheten i de tre fremmede. I følge Matteus 25 er et møte med en fremmed et møte med Jesus. I arbeidet med å besvare det viktige spørsmålet om hva det betyr å være Jesu etterfølger i en kontekst i stadig endring kan innsikten fra de fremmede slik vise seg å være avgjørende.

(Denne kronikken sto på trykk i Utsyn i januar 2017).

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Espen Schiager Topland

3 innlegg  1 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Godt skrevet: 

"Ved å lytte til mennesker som har ulike opplevelser og som vektlegger andre sider av evangeliet enn vi selv gjør, kan vi skimte mer av hvem Gud er. Vi ser stykkevis og delt, men kanskje ser vår neste et annet stykke slik at om vi setter sammen stykkene blir helheten tydeligere? I møter mellom ulike kontekstualiserte utgaver av evangeliet kan kjernen i evangeliet blir klarere." 

Jeg er enig. Møte med, og inkludering av kristne migranter i Norge i våre stort sett etniske norske menigheter, vil utvilsomt være til en berikelse for felleskapet, og en større forståelse av evangeliets mange uttrykk. 



Svar

Siste innlegg

En djevelsk løgn.
av
Thor Ivar Hornnes
rundt 1 time siden / 82 visninger
3 kommentarer
Kristningen av Norge
av
Fredrik Evjen
rundt 14 timer siden / 181 visninger
4 kommentarer
Nå eller aldri
av
Vårt Land
rundt 16 timer siden / 139 visninger
1 kommentarer
Nøkkelpersoner i kirken
av
Dag Håland
rundt 21 timer siden / 161 visninger
0 kommentarer
Våre viktige verdier i spill
av
Knut Arild Hareide
rundt 22 timer siden / 1931 visninger
6 kommentarer
En låvedørsåpen kirke
av
Ivar Bu Larssen
rundt 23 timer siden / 266 visninger
1 kommentarer
«Klassisk» er eit tvitydig ord
av
Kari Veiteberg
rundt 24 timer siden / 523 visninger
5 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

En djevelsk løgn.
av
Thor Ivar Hornnes
rundt 1 time siden / 82 visninger
3 kommentarer
Kristningen av Norge
av
Fredrik Evjen
rundt 14 timer siden / 181 visninger
4 kommentarer
Nå eller aldri
av
Vårt Land
rundt 16 timer siden / 139 visninger
1 kommentarer
Nøkkelpersoner i kirken
av
Dag Håland
rundt 21 timer siden / 161 visninger
0 kommentarer
Våre viktige verdier i spill
av
Knut Arild Hareide
rundt 22 timer siden / 1931 visninger
6 kommentarer
En låvedørsåpen kirke
av
Ivar Bu Larssen
rundt 23 timer siden / 266 visninger
1 kommentarer
«Klassisk» er eit tvitydig ord
av
Kari Veiteberg
rundt 24 timer siden / 523 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
En djevelsk løgn.
8 minutter siden / 82 visninger
marton jacobsen kommenterte på
En djevelsk løgn.
10 minutter siden / 82 visninger
Rune Holt kommenterte på
En djevelsk løgn.
21 minutter siden / 82 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Fryktens Gud
23 minutter siden / 1151 visninger
Rune Holt kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
26 minutter siden / 3052 visninger
Rune Holt kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
38 minutter siden / 3052 visninger
Rune Holt kommenterte på
Nå eller aldri
rundt 1 time siden / 139 visninger
Rune Holt kommenterte på
Våre viktige verdier i spill
rundt 1 time siden / 1931 visninger
Rune Holt kommenterte på
Våre viktige verdier i spill
rundt 1 time siden / 1931 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
rundt 1 time siden / 3052 visninger
Les flere