Kommentator Olav Egil Aune

Noen må gå!

Neste søndag runder Den Norske Turistforening 150 år, de såre føtters og fjellgledens fødselsdag. En feiring av langsomheten.

Publisert: 17. jan 2018 / 249 visninger.

Vi sier at det er ille nå, «alt går fort», vi henger ikke med - jeg, for min del, tror at de som stiftet Den norske turistforening for 150 år siden kjente på det samme. Først var det advokater, kunstnere og byrådirektører som «flyttet» til fjells, etter hvert kom de andre. Det er underlig å lese i tidlige årbøker at røykesaker, løssnipp, lakserolje og fire underbukser var presserende utstyr når fjellet kalte. Noen gikk i frakk, og skiftet til tversover om kvelden – det er lenge siden. Kanskje noen tenkte som Rousseau, som påsto at han bare kunne tenke, komponere, skape og la seg inspirere, når han gikk. Han la til: «Det blotte synet av et skrivebord og en lenestol er nok til å gi meg kvalme».

Spare tid

I vår byjordiske tilværelse snakker vi om å «spare tid», hvis vi gjør noe på to timer som egentlig tar tre, har vi spart tid. Den Norske Turistforening lærer oss at det er et abstrakt regnskap, det bukker under for forestillingen om at vi er utsatt for et mekanisk ur, vi – sansende – mennesker blir tatt på mekanisk alvor og oppfører oss som fullbyrdelsen av timenes tikking, alle på samme måte. For hastverk får på et merkelig vis tiden til å akselerere, vi sparer ingen ting, vi sanser ingen ting. Hvert øyeblikk rives i stykker, siden vi fylles til randen. Turistforeningen representerer motsatsen: Det å gå tar den tiden det tar.

Beste velgående

Jubilanten er ved godt mot og lever i beste velgående. Flere går, flere trenger det. Fjellet blir aldri fullt, selv om de værbitte med DNT-lue frykter det: En rød T på niendehver stein er naturforurensning for dem som ikke trenger dem! Puritanerne. Vi andre er glade for at andre har gått foran og kvistet vei, som Kolbein Falkeid minner oss om i en annen sammenheng.

Uansett: Vi går for å finne ro, fjellheimen avslører evigheten. Når vi stiller oss overfor det absolutte, kjenner vi frihet. Den første evighet fjellvandreren møter er steinen, deretter de store slettene, horisontens evighet. Poetisk og høystemt? Jeg tror den alminnelige fjellvandrer (hvis noe alminnelig finnes) opplever vandringen som en poetisk handling, «et fellesskap med naturen, kroppen folder seg ut, en kroppens kontemplasjon», som forfatteren Christopher Morley sier.

Ny nasjonaldrakt

Joggedressen er Norges nye nasjonaldrakt, vi er blitt en nasjon av løpere – rammet av løpepsykose. Vi løper for å bli sunne, oppnå et langt liv, få kondisjon. Men da er vi jo inne i prestasjonssamfunnet, igjen. Og når vi synder mot oss selv med å spise fett og drikke for mye, må vi straks ha syndenes forlatelse fra vår egen kropp ved å løpe. Den franske filosofen Frédéric Gros skriver i boken  (Kristeligt Dagblads Forlag) at «langsomhet er å stemme helt og fullt overens med tiden i en slik grad at sekundene faller ett for ett, dråpevis som et sakte regn. Det er en av vandringens hemmeligheter. Å langsomt å bli innfelt i landskaper som litt etter litt gjør oss fortrolige med dem. Og nærværet trenger lengre og lengre inn i kroppen.»

Jubileet er opplevelsens dag.

Eier fjellet

Skal Den Norske Turistforening i et nytt århundre hegne om dette, de «eier» jo på sett og vis fjellet? – på vegne av oss. Vi har på en måte forventninger. Og forventningen er at alt må ikke slippes løs, slik at alt minner om alt annet. For eksempel kunne det være en jubileumssak å ruske litt i joggere i sitrongule drakter og fosforgrønne ryggsekker, som «forsøpler» natur og dreper fjellfølelsen for oss? Og de som sykler på steinene opp Storronden og virvler stress og ubehag inn i langsomheten? – kunne jubilanten tenke seg å heve stemmen? Det er de rolige som har førsterett, de som ikke fortyrrer.

Det handler om en skjørhet, og jeg tenker på et dikt av Inger Christensen:

De stiger op, planetetens sommerfugle

som farvestøv fra jordens varme kropp,

zinnober, okker, guld og fosforgule,

en sværm af kemisk grundstof løftet op.

Det er ikke plass til begge i fjellet, stresset og roen.

Romantiserer jeg naturen og DNT? Nei, nå vil jeg være høystemt. Om noen gang, så nå!

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

504 innlegg  2046 kommentarer

Nissen følger med på lasset

Publisert 4 måneder siden

Å løpe fra seg selv er krevende enten om man er i fjellet, ved sjøen eller i skog og hei. Å ta Besseggen på mindre enn to timer-hvilket syn?

Å være i seg selv kan utfordre. Går man alene finner man ro og fred. Det mektige landskapet naturen besitter endrer oss hvis vi vil. Hvis tiden er fokus har man noe utenfor seg selv som teller mer. Kroppen får ikke mer helse av askese. Verdiene endrer seg i møte med det storslåtte. Vi er i starten på en ny giv. Når maskene faller, kommer kjærligheten til syne.


Svar
Kommentar #2

Njål Kristiansen

144 innlegg  19616 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Olav Egil Aune. Gå til den siterte teksten.
Det er ikke plass til begge i fjellet, stresset og roen.

Du verden! En fjellfundamentalist! Om det ikke er plass til alle i norske fjell.. hvor er det da plass? Turistforeningen har så vidt jeg vet noe i sitt motto om at fjellet er for alle. 

Svar

Siste innlegg

Faktafundamentalisme
av
Erlend Waade
rundt 8 timer siden / 125 visninger
1 kommentarer
Døden i livet
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 16 timer siden / 110 visninger
0 kommentarer
VARSLAREN
av
Rita Esperø Hansen
rundt 19 timer siden / 300 visninger
0 kommentarer
Er Trump eller USA krigshisseren?
av
J.K. Baltzersen
rundt 19 timer siden / 100 visninger
0 kommentarer
Dropp 50 årsregelen
av
Martin Enstad
rundt 21 timer siden / 193 visninger
0 kommentarer
Skattebetaling som krav
av
Hans Morten Haugen
rundt 21 timer siden / 78 visninger
0 kommentarer
Forstandig teknologi
av
Vårt Land
rundt 22 timer siden / 71 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Faktafundamentalisme
av
Erlend Waade
rundt 8 timer siden / 125 visninger
1 kommentarer
Døden i livet
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 16 timer siden / 110 visninger
0 kommentarer
VARSLAREN
av
Rita Esperø Hansen
rundt 19 timer siden / 300 visninger
0 kommentarer
Er Trump eller USA krigshisseren?
av
J.K. Baltzersen
rundt 19 timer siden / 100 visninger
0 kommentarer
Dropp 50 årsregelen
av
Martin Enstad
rundt 21 timer siden / 193 visninger
0 kommentarer
Skattebetaling som krav
av
Hans Morten Haugen
rundt 21 timer siden / 78 visninger
0 kommentarer
Forstandig teknologi
av
Vårt Land
rundt 22 timer siden / 71 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Robin Tande kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 4 timer siden / 2515 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvis helvete er virkelig...
rundt 5 timer siden / 6881 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvis helvete er virkelig...
rundt 6 timer siden / 6881 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 6 timer siden / 2515 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Hvis helvete er virkelig...
rundt 6 timer siden / 6881 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Bryr ikke palestinavenner seg om barna i Gaza
rundt 6 timer siden / 521 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 6 timer siden / 2515 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 7 timer siden / 2515 visninger
Erlend Sundar kommenterte på
Bryr ikke palestinavenner seg om barna i Gaza
rundt 7 timer siden / 521 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Faktafundamentalisme
rundt 7 timer siden / 125 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 8 timer siden / 2515 visninger
Roald Øye kommenterte på
Forsinket gratulasjonshilsen til Israel på 70-årsdagen 14. mai 2018.
rundt 8 timer siden / 285 visninger
Les flere