Espen Schiager Topland

Rådgiver migrasjon, NMS
3    1

Kristne migranter - ikke velkomne i kirka?

Mange nordmenn har en forestilling om at det er en muslimsk bølge som skyller over landet for å gjøre Norge til et muslimsk land. Mange blir derfor overrasket når de får høre at 60% av de som kommer hit til landet er kristne. Men er de egentlig ønsket velkommen i våre menigheter?

Publisert: 16. jan 2018 / 1169 visninger.

Mange nordmenn har en forestilling om at det er en muslimsk bølge som skyller over landet for å gjøre Norge til et muslimsk land. Mange blir derfor overrasket når de får høre at 60% av de som kommer hit til landet er kristne. Det er kristne etiopere, eritreere, syrere, irakere, polakker, svensker, filippinere, amerikanere og mange fler.

Det er også svært påfallende at svært få av de kristne som kommer til Norge finner veien til eksisterende norske menigheter. Katolske polakker, filippinere og andre er unntaket. De finner svært ofte veien til gudstjenestene i Den katolske kirkes menigheter. Men hvor blir de øvrige kristne migrantene av? De kommer ofte fra land som har en mye høyere gudstjenestesøkning enn i Norge. Riktig nok er det få lutheranere som kommer til Norge, men likevel?

Søren Dalsgaard jobber i Den danske folkekirken med misjon og integrering av migranter. Han skriver (Ny mission, nr.31, 2016) om hvordan migranter dekker sitt behov for kristent fellesskap ved å beskrive ulike modeller for forholdet mellom migranter og de lokale menighetene.  

Den første kaller han foreningsmodellen. Her danner migranter deres egne menigheter utenfor folkekirkens rammer. Disse menighetene er uformelle fellesskap og organiserer seg som et trossamfunn dersom de har administrativ kapasitet. Slike migrantmenigheter har vi mange av i Norge, bare i Oslo er der om lag 130 migrantmenigheter.

Fordelen med migrantmenigheter er åpenbare. Det er lett for nye migranter å finne seg til rette i en menighet med folk av samme nasjonalitet, åndelighet og gudstjenestepraksis. Etablerte migranter hjelper også nye migranter til å finne seg til rette i Norge. Slike fellesskap er oaser for migranter som skal orientere i et nytt land med ny kultur og nytt språk. Ulempene er at integreringen skjer saktere, og at neste generasjon kan blir fremmedgjort i forhold til slike etniske migrantmenigheter.

Dalsgaard sin andre modell kaller han utvalgsmodellen. I denne modellen er det menigheter i folkekirken som har et arbeid rettet mot migrantene. Det handler om språk-kaféer, internasjonale middager, strikkeklubber m.m. som menighetene arrangerer for å nå migrantene med aktiviteter. Det positive med denne modellen er viljen til å nå ut og gjøre noe for migrantene.

Uheldigvis blir slike aktiviteter tiltak på linje med andre aktiviteter i menigheten. Migrantene blir objekt for et arbeid menigheten gjør – kanskje for å bøte på en dårlig samvittighet? Ulempen er dermed at migrantene kun i begrenset grad blir integrert i menighetens liv og at involveringen skjer på lokalmenighetens premisser. 

Ingen av modellen ovenfor er fullgode. Jeg ser for meg en tredje modell. Den går ut på å integrere migrantene i menighetens liv ut fra de forutsetninger og de nådegavene som migrantene har. Det handler om å engasjere våre nye landsmenn selv om språket ikke er det beste og våre kristne tradisjoner og uttrykk forskjellige.

Det er selvsagt ikke slik at gudstjenestene og menighetens liv skal legges opp på migrantenes forutsetninger. Det handler mest om å inkludere og å engasjere dem i det eksisterende menighetslivet og å være åpen for nye uttrykksformer og tradisjoner. Migrantene bør utfordres til å ta del i menighetens liv, på gudstjenester, i arbeidet for barn og unge, til å stille til valg på menighetsrådet m.m.

Jeg overbevist om at norske menigheter har bruk for ressursene som finnes i Guds verdensvide kirke. Men i tillegg sa Jesus: «Jeg var fremmed, og dere tok imot meg». Gjør vi det? Migrantene kommer til Norge av mange grunner. Noen flykter fra forfølgelser og nød, andre fra fattigdom, noen søker nye jobber.  Det vi gjør mot dem er villet av Kirkens Herre. Hvordan kan vi da la være?

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kjell Haugen

6 innlegg  1488 kommentarer

Gjennkjenning hjemmenifra.

Publisert 7 måneder siden
Espen Schiager Topland. Gå til den siterte teksten.
Det er selvsagt ikke slik at gudstjenestene og menighetens liv skal legges opp på migrantenes forutsetninger.

I vår kristne verden har vi fragmentert våre uttryksformer for tro i forskjellige gruperinger - Ortodokse, Romerskatolske, Lutheranere , Methodister, Baptister, Pinsevennner og så vidre.. Disse er i konflikt med hverandre alle steder. Jeg har snakket med flere av våre nye landsmenn og noen av dem er mer vant med ¨samarbeide med tilsvarene islamske varianter hjemmefra en andre kristne varianter.  I mitt området ser jeg at våre nye landsmenn går inn i og tar over mye av arbeidet hos katolikkene , baptistene og pinsevenn-variantene.  Det er flott da disse kirkehusene var i ferd med å tømmes.  Der kommer det inn nye uttryksformer med  tolking av oversettelsen av prekenen til 3-4 språk samtidlig.  Kakene i kirkekaffen er mer variert enn det var før og gudstjenesten  forsetter noen ganger også etter kirkekaffen.

Folkekirkens gudstjenesteliv er en stivbeint liturgisk  konstruksjon hvor få føler seg hjemme idag.  Ikke alle kirker har gode alternative møterom - fysisk og administrativt.

Folkekirkens Confessio Augustana artikkel 2 ( arvesynden) er det som er holder liv i methodistiske , baptistiske og pinsevennenes uttryksformer for tro verden over - for det tror de ikke på.   Det å få kristne innvandrere til å gå aktivt inn i en folkekirke som bekjenner seg til denne tro - kan nok være en uttfordring - da de ofte kommer fra områder hvor disse andre kirkeformene er dominerene.   Felleskapet mellom de som ikke tror på CA Artikkel 2 er større utenfor Norge og enklere å få til.

1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
13 minutter siden / 14555 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Stillheten bak stjernene
19 minutter siden / 1143 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Stillheten bak stjernene
23 minutter siden / 1143 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Årsaksmekanismer ved Evolusjon
rundt 1 time siden / 2284 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Gud i matematikken - Del V av ?
rundt 1 time siden / 177 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 1 time siden / 14555 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Årsaksmekanismer ved Evolusjon
rundt 1 time siden / 2284 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Årsaksmekanismer ved Evolusjon
rundt 1 time siden / 2284 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Stillheten bak stjernene
rundt 1 time siden / 1143 visninger
Robin Tande kommenterte på
Stillheten bak stjernene
rundt 2 timer siden / 1143 visninger
Sveinung Svendsen kommenterte på
Åpent brev til Den norske Kirke og KFUK-KFUM
rundt 2 timer siden / 1828 visninger
Les flere