Ingrid Vik

17

Konfliktsky fredsbyggere

Hvis ikke liberale kirkeledere vil løfte fram kvinner, hvem skal da gjøre det?

Publisert: 16. jan 2018.

For snart ti år siden reiste jeg til Libanon med min daværende sjef, Kjell Magne Bondevik. Avtaleboka var full av møter med politiske og religiøse toppledere. Bondevik var leder for Oslo-senteret, og jeg var en relativt nyansatt spesialrådgiver.

Før møtene oppfordret han meg til å ta aktiv del i samtalene, og han sørget alltid for å involvere meg. Om jeg hadde spørsmål eller andre innspill? Ikke nøl med å si fra!

Dermed ble jeg sett – og ikke minst hørt.

Kvinnelige delegater overses

Jeg ble minnet på denne reisen etter å ha lest et avisintervju med Berit Hagen Agøy, ­generalsekretær i Mellomkirkelig råd. Der beskriver hun erfaringer fra reiser med norske kirkekolleger til blant annet Midtøsten der de kvinnelige delegatene ofte overses av lokale religiøse ledere:

«Det forundrer meg at norske kirkemenn ser ut til å gli rett inn i denne kulturen, og faktisk ser ut til å nyte det. De sitter på fremste benk og stråler – for etterpå å si at ’Berit, her ble dere skikkelig dårlig behandlet, altså’». (Dagen, 17.11.2017).

Nytt lys

Bakgrunnen for intervjuet var en debatt om kvinners roller i religiøse organisasjoner, men scenen kan også ­leses i lys av diskusjoner som har oppstått i forbindelse med metoo-kampanjen.

Videre handler det om norske aktører på internasjonale arenaer, og om hvor vanskelig det er å skape sammenheng mellom liv og lære når det krever litt ekstra. For eksempel i møte med religiøse institusjoner i land der alle religiøse ledere er menn.

Ved fredsforhandlingsbordet

I år er det 18 år siden sikkerhetsrådet i FN vedtok resolusjon 1325 om Kvinner, Fred og Sikkerhet, som blant annet skal sikre kvinners rettmessige plass ved fredsforhandlingsbordet. Det er avgjørende for varig fred at den kvinnelige halvparten av befolkningen er representert i disse prosessene.

Motkreftene er gjerne religiøse ledere som ikke bare stenger for kvinners ­bidrag og deltakelse, men aktivt motarbeider den. Og nettopp derfor kan norske kirkeledere som jobber med fredsdialog gjøre en viktig forskjell. Ved å demonstrere ­inkludering i konkrete handlinger. Ved å vise at kvinnelige kolleger ikke blir tilsidesatt.

Og til sist ved systematisk å sørge for å inkludere kvinnelige ressurspersoner i og rundt dialogprosessene.

Erfaringsbasert

Så hvordan forklare Bondeviks frimodighet i Beirut? Min hypotese er at han gjennom politisk arbeid og lederskap har erfart hvorfor gode politiske prosesser også må være representative. Men det sier også noe om personlighet og trygghet i møte med andres makt.

Eksemplet til Hagen Agøy handler nok ikke bare om kjønn, men også om hvordan mennesker lar seg smigre når de blir sett av mennesker med synlig og åpenbar makt. Da er det lett å la prinsippene fare.

Å stå til ansvar

For dette er ikke et spørsmål om hvor liberal du er i teologiske eller ideologiske spørsmål, men om å stå til ansvar for sine holdninger. Utfordringen til norske kirkeledere er derfor klar: Ikke sett igjen verdiene hjemme i entreen når du er på tur. Aldri glem 1325-resolusjonen og dens begrunnelser.

For hvis selv ikke liberale kirkeledere løfter kvinnene fram i møte med konservative religiøse, hvem skal da gjøre det?

Ny Vårt Land-spaltist

Ingrid Vik (52) er religionshistoriker og seniorkonsulent i Scanteam. Hun har i en årrekke jobbet med religion og menneskerettigheter i internasjonal politikk, blant annet ved Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Hun har også lang bakgrunn fra internasjonalt fred s - og ­ forsoningsarbeid, blant annet som tidligere ­ leder for Nansen Dialog. ­ Forfatter av ­ boken Guds lobby (2015)

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere