Arne Helge Teigen

6    7

Aulen, Augustin og forsoningslæren

Vårt Land og en rekke aktører på «Verdidebatt», har i lang tid satt kritisk fokus på læren om at Jesus Kristus, Guds Sønn, sonet menneskehetens synder ved sin død på korset (objektiv forsoningslære). Noen støtter sin kritikk på Gustaf Aulens berømte bok fra 1930, «Den kristne försoningstanken» . Både i norsk og internasjonal debatt skapes ellers inntrykk av at Aulen mente at objektiv forsoningslære først dukket opp i tidlig middelalder med Anselm av Canterbury, mens oldkirkens tenkere kun forstod Jesu frelsesgjerning som kamp og seier over det onde. Her vil jeg problematisere denne tolkningen av Aulen. Med utgangspunkt i dette vil jeg så bidra med noen refleksjoner til forsvar for læren om stedfortredende soning (objektiv forsoningslære). Jeg vil dra noen veksler på Augustin, og vise hvordan hans tenkning er eksempel på at lære om stedfortredende soning gjorde seg gjeldende også i oldkirken. Vi skal ellers se at Augustin gir hjelp til å forstå Jesu død i lys av et perspektiv som synes å være oversett i vår tids forsoningsdebatt, nemlig treenighetslæren. For å myke opp en ensidig forståelse av oldkirkens forsoningslære, begynner vi med Aulen.

Publisert: 15. jan 2018 / 540 visninger.

 

Når Aulen tolkes som antydet ovenfor, skapes inntrykk av at læren om stedfortredende soning er et brudd med alt hva oldkirken lærte. Dersom man leser hva Aulen faktisk skrev, vil man imidlertid se at han tenkte mer nyansert om dette forholdet. Selv om Aulen mente at klassisk forsoningslære dominerte i oldkirken, hevdet han at oldkirken også rommer eksempler på at Jesu død ble forstått som stedfortredende offer. Som eksempel på dette viser han særlig til Tertullian (Den kristne försoningstanken , 140).  Skal man forstå Aulen, bør man ellers merke seg hans oppfatning av forholdet mellom Det gamle og Det nye testamentet. Aulen hevdet at GT gir et entydig grunnlag for objektiv forsoningslære, mens NT fører inn en frelseslære som radikalt bryter med GT og «judedom». NT forstår frelsen som kamp og seier, ikke som stedfortredende soning, hevdet Aulen, i det han skriver følgende om læretypen objektiv forsoning:

 

«Utan tvivel fanns det i det gamla testamentet gott om tankar, till vilka denne typ kunde anknytas. Dette gäller icke bara i fråga om en del här förekommande offerföreställningar. Det gäller också och framför allt i fråga om den ställing, som tanken på gudsförhållandet såsom ett rättsförhållande här intager. I sista hand är, trots på sine håll framtredände oförnekliga tendenser i annan riktning, även den gudomliga «nåden» och «barmhärtigheten» inordat i rättsordningens ram. Det är rätten, som säger det definitiva och avgörande ordet om Guds förhållande til värden.  Vägen till Gud är först och sist lagens väg, och den blir detta blott i ännu högre grad ju mera tiden lider. Från denna synspunkt sett illustrerar det klassiske försoningsmotivet i det nya testamentet huru radikal brytningen mellan judedom ock kristendom i själva verket är». (Den kristne försoningstanken, 138)

 

Som vi ser, mente Aulen at det ble gjennomslag for en ny forståelse av frelsen i NT, og at dette innebar et brudd med GTs «gudsforestilling», og med en legalistisk forståelse av forholdet mellom Gud og mennesker. Dette viser at Aulen tenkte historisk dialektisk. For ham representerte klassisk og objektiv forsoningslære to tenkesett som bryter mot hverandre, både i Skriften og senere i oldkirken. Frelse forstått som kamp og seier skulle overvinne de gammeltestamentlige oppfatninger, og representerte i følge Aulen, en religiøs utvikling i tenkningen.

 

Aulen har fått atskillig kritikk. Det hevdes med rette at NT utfolder sin lære om Jesu frelsesgjerning på grunnlag av GT. Det påpekes videre at stedfortredende soning og det såkalte "kamp og seiers motivet" er to sider som henger sammen, både i NT og hos mange av kirkefedrene. Det vil føre for langt å utdype dette her. I det følgende vil jeg fortsette å myke opp det Aulenske bildet av oldkirkens teologi, ved kort vise at Augustin baserte sin lære om Jesu frelsesgjerning på GT, og at han også lærte at Jesus sonet menneskehetens synder overfor Gud. Augustin skriver følgende i det lille skriftet «Enchiridion»:


«Now, as men were lying under this wrath by reason of their original sin, and as this original sin was the more heavy and deadly in proportion to the number and magnitude of the actual sins which were added to it, there was need for a Mediator, that is, for a reconciler, who, by the offering of one sacrifice, of which all the sacrifices of the law and the prophets were types, should take away this wrath. Wherefore the apostle says: ‘For if, when we were enemies, we were reconciled to God by the death of His Son …’» (Enchiridion 33).

 

Som vi ser, definerte Augustin «straffen» som Jesus tok på seg, med utgangspunkt i syndefallet. At Jesus tok straffen, betyr for Augustin at han tok på seg å bære alt som kom over menneskeheten som følge av syndefallets opprør mot Gud. Ved Jesu offer ble Guds «vrede» over synden sonet. Det ble opprettet forlik mellom mennesker og Gud, ved Jesu offerdød.

 

Augustins tenkning om Jesu stedfortredende offerdød kan ellers virke fremmed for mange. Som signalisert innledningsvis, bunner dette i at han forankrer sin lære om forsoningen i treenighetslæren. Her er han ikke alene. Forutsetningen for oldkirkens lære om Jesu frelse ble, i tidens løp, den nikenske kristologi og treenighetslære. Grunnleggende her er at Gud er en med hensyn til vesen, samtidig som han er tre personer. Læren om Guds enhet impliserer at de tre personene i Gud har en vilje, en kjærlighet, en allmakt osv. Dette gav grunnlag for å lære at frelsen på den ene side er Sønnens gjerning alene, og samtidig den treene Guds gjerning. Dette paradokset ble særlig forklart med utgangspunkt i læren om Guds Sønns evige fødsel, og kan ikke utdypes her. Vi nøyer oss med å si at treenighetslæren hjemler den oppfatning at Gud selv tok på seg å gjøre opp for menneskehetens synder i den inkarnerte Guds Sønn, Jesus Kristus.

 

Det trinitariske grunnlaget for forsoningslæren synes å være oversett eller skjøvet til side i vår tids forsoningsdebatter. Det tør være en vesentlig grunn til at noen hevder at den kristne forsoningslæren innebærer at Gud ofrer en skapning, eller en person som kun er et menneske, for verdens synd. Den oldkirkelige og reformatoriske tenkningen er her atskillig mer kompleks enn hva denne type kritikk forutsetter. Et nytt sitat fra Augustin bidrar til å gi et lite glimt inn i noe av den tenkning som er gjort gjeldende:

 

«’Him who knew no sin’, that is, Christ, God, to whom we are to be reconciled, ‘hath made to be sin for us,’ that is, has made Him a sacrifice for our sins, by which we might be reconciled to God». (Enchiridion 41)

 

Med utgangspunkt i 2. Kor 5: 19 skriver altså Augustin at Jesus Kristus, han som er den Gud vi må forsones med, selv ble gjort til synd for oss. Forsoningen beskrives ellers som en hendelse i Gud, og Jesu død på korset, beskrives som noe hele Guddommen er med og lider i. Med slike resonnementer ville Augustin videreføre Bibelens lære om Jesus død. Spørsmålet er så om Bibelen virkelig omtaler Jesu frelsende død som en gudommelig handling, og som hendelse i Gud. I likhet med veldig mange andre som lærer objektiv forsoning, viser Augustin som vi ser til 2. Kor 5: 19. Den første setningen i dette bibelordet kan enten oversettes; «Gud var i Kristus, forlikende verden med seg selv», eller «Gud forlikte verden med seg selv i Kristus». Begge oversettelser innebærer at det var Gud selv som handlet i Jesus Kristus da han utførte sin frelsesgjerning.  Strukturen i teksten viser ellers at Gud både er subjekt og objekt for den handlingen som kalles forlikelse, eller også forsoning. Det er oss mennesker forlikshandlingen handler om. Gud gjorde det som måtte til for å sone det vi skylder ham, ved å ta på seg den guddommelige dom over våre synder. Gud forlikte med dette verden med seg selv. Han opprettet et forlikelsens grunnlag i Jesus Kristus, og innbyr oss inn i det. «Han som ikke visste av synd ble gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle bli rettferdige for Gud», skriver apostelen Paulus (2.Kor 5: 21).

 

I følge Kol 1: 19, «bodde» hele Guds «fylde» i Jesus Kristus. Det betyr at den historiske Jesus var og er Gud. Og - han opphørte ikke å være Gud da han led på korset. En rekke tekster i Bibelen gjør dette klart for oss. Det var «herlighetens Herre» som ble korsfestet, skriver apostelen Paulus (1.Kor 2: 8). I Hebreerbrevet kapittel 9:11-14 leser vi at Jesus Kristus i sin død gikk inn i en "helligdom" som ikke er av denne skapning, og bar seg selv frem som et evig gyldig sonoffer. Jesus, han som er Gud, ofret seg selv «i kraft av en evig Ånd».  

 

I Johannes evangeliets 20 kapittel fortelles det om «tvileren Thomas», som møtte den oppstandne Jesus. Han fikk legge fingrene sine inn i Jesu sår. Da falt han ned for Jesus og sa, «min Herre og min Gud!». Han forstod at det menneske som stod foran ham og bar merker etter lidelse og død, var Gud. Gud selv, herlighetens herre, har ofret seg selv og gjort opp alt det vi mennesker skylder Gud. Det er dette læren om forsoningen handler om. I Johannes evangeliet leser vi ellers følgende om Jesus Kristus; «Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds Sønns navn». Joh. 3: 18.

 

 

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tor Albertsen

62 innlegg  573 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Takk for vidunderlig utredning!
Svar
Kommentar #2

Tore Olsen

15 innlegg  3750 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Arne Helge Teigen. Gå til den siterte teksten.
 Strukturen i teksten viser ellers at Gud både er subjekt og objekt for den handlingen som kalles forlikelse, eller også forsoning.

Ved en slik forståelse har jeg blitt grundig pepret her på VD. Skulle du motta kritikk over samme - ikke gi deg! Bare fortsett som ingenting har skjedd:))

Svar
Kommentar #3

Tore Olsen

15 innlegg  3750 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Arne Helge Teigen. Gå til den siterte teksten.
I Johannes evangeliets 20 kapittel fortelles det om «tvileren Thomas», som møtte den oppstandne Jesus. Han fikk legge fingrene sine inn i Jesu sår. Da falt han ned for Jesus og sa, «min Herre og min Gud!». Han forstod at det menneske som stod foran ham og bar merker etter lidelse og død, var Gud. Gud selv, herlighetens herre, har ofret seg selv og gjort opp alt det vi mennesker skylder Gud. Det er dette læren om forsoningen handler om. I Johannes evangeliet leser vi ellers følgende om Jesus Kristus; «Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds Sønns navn». Joh. 3: 18.

Vi skulle ta med et element i tillegg til nevnte, at da mennesket syndet - eller synder - så forrykkes en universel balanse som ikke kan forrykkes i evighet, men MÅ balanseres. Dette elementet er rettferdighet. Om så bare én synd begås i universet, må denne synden bøtes for, slik at balansen gjenopprettes. 

Synderen som årsaker ubalanse kan ikke selv gjenopprette balansen, for urenhet kan ikke ofres som verdimål mot ubalansen. Bare en syndefri kan balansere urettferdighet, slik at rettferdighetens krav på balanse, gjenopprettes.

Symbolsk sett er synderen i fengsel, uten midler, Kristus kommer til fengslet og tilbyr frelse/frihet ved å betale den boten - løsepenger. Det Synderen må gjrøe som vederlag er å tro på Kristus.

Å tro på Kristus betyr å følge Kristus resten av sitt liv i denne verden og i evighet i den neste. 

Svar

Siste innlegg

Bortforklaringer i særklasse
av
Hogne Hongset
25 minutter siden / 27 visninger
0 kommentarer
Hva er alder?
av
Tove S. J Magnussen
rundt 2 timer siden / 49 visninger
0 kommentarer
Å helbrede våre spedalske
av
Andreas Masvie
rundt 5 timer siden / 97 visninger
0 kommentarer
BCC og andre kristne
av
Bernt Aksel Larsen
rundt 6 timer siden / 208 visninger
1 kommentarer
Dommedag og benektelse
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 123 visninger
1 kommentarer
Ungt opprør mot våpen
av
Une Bratberg
rundt 16 timer siden / 373 visninger
4 kommentarer
Idear og deira forførande makt
av
Per Steinar Runde
rundt 19 timer siden / 259 visninger
3 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Bortforklaringer i særklasse
av
Hogne Hongset
25 minutter siden / 27 visninger
0 kommentarer
Hva er alder?
av
Tove S. J Magnussen
rundt 2 timer siden / 49 visninger
0 kommentarer
Å helbrede våre spedalske
av
Andreas Masvie
rundt 5 timer siden / 97 visninger
0 kommentarer
BCC og andre kristne
av
Bernt Aksel Larsen
rundt 6 timer siden / 208 visninger
1 kommentarer
Dommedag og benektelse
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 123 visninger
1 kommentarer
Ungt opprør mot våpen
av
Une Bratberg
rundt 16 timer siden / 373 visninger
4 kommentarer
Idear og deira forførande makt
av
Per Steinar Runde
rundt 19 timer siden / 259 visninger
3 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
16 minutter siden / 2038 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
35 minutter siden / 2038 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Lignelsen om navlestrengen
38 minutter siden / 166 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Tro på himmelen
44 minutter siden / 120 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Idear og deira forførande makt
rundt 1 time siden / 259 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
BCC og andre kristne
rundt 1 time siden / 208 visninger
Roald Øye kommenterte på
"The New State Solution"
rundt 1 time siden / 349 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
rundt 1 time siden / 2038 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
rundt 1 time siden / 2038 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
La ungene være, kristne venner!
rundt 1 time siden / 1607 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
En seier for det livssynsåpne samfunn
rundt 1 time siden / 117 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Hvem skal oppdra barna våre?
rundt 1 time siden / 733 visninger
Les flere