Usman Rana

Lege og forfatter
26

Hit, men ikke lengre

Metoo har rehabilitert kunsten å moralisere. Men går ­kampanjen dypt nok?

Publisert: 15. jan 2018

S å nylig som mars i fjor ble den amerikanske visepresidenten Mike Pence nærmest latterliggjort ­fordi det kom frem at han aldri spiste middag alene med en kvinne utenom hustruen, og unngikk tilstelninger med alkohol uten henne ved sin side.

Mer gjenklang

Utpå høsten 2017 ­begynte imidlertid metoo-kampanjen å skylle inn over hele den vestlige verden, og Pences avgrensede forhold til det motsatte kjønn ble om ikke applaudert, så møtt med større respekt og anerkjennelse.

For fjoråret vil bli husket som året det ikke bare ble tillatt å moralisere, men et politisk imperativ .

Året markerer på den måten et tidsskille i det postmoderne Vesten, der selv de mest sekulære blant oss diskuterer hvilke grenser det bør være mellom de to kjønnene i ulike sammenhenger, hvilke kommentarer som er akseptable å komme med, samt alkoholens negative bidrag. Eller som det het i VG så sent som for noen dager siden: «Det er påfallande korleis alkohol flyt i så mange av historiane» (Esther Moe, 11. januar.)

Elefanten i rommet

Slik Jonas Gahr Støre sa etter Trond Giskes avgang forrige uke handler ikke dette om jus og kriminalitet. Støre sa at det dreide seg om tillit, men den store elefanten i rommet, som Støre ikke nevnte, er moral.

Det er et begrep vi ikke uten videre liker å bruke, fordi det ofte knyttes til en religiøs forestillingsverden - at noen kritiserer ­eller dømmer andres oppførsel i henhold til deres egen overbevisning. Dette strider med den rådende tankegangen i liberale, vestlige samfunn der personlig frihet i alminnelighet, og seksuell frihet i særdeleshet, trumfer mange andre hensyn.

Ikke desto mindre er det nettopp moral vi snakker om når vi i kjølvannet av metoo-kampanjen diskuterer verdier, holdninger og oppførsel når menn ­omgås kvinner, respektfull omgang mellom kjønnene og at kvinner ikke seksualiseres eller misbrukes på annet vis i asymmetriske forhold i arbeidslivet.

En etterlengtet samtale

Graden av ukultur og seksuell trakassering av kvinner som er avslørt på noen få måneder, understreker at denne samtalen om særlig menns moral i møte med kvinner er ­høyst etterlengtet og i grunn kommer altfor sent. For inntil høsten 2017 var det ikke helt akseptabelt å diskutere hva som er et moralsk forhold mellom kjønnene så lenge det var innenfor norsk lov. Satt på spissen: De siste årene er det bare i helse- og miljøsammenhenger at det har vært akseptabelt å moralisere.

Likevel spør jeg om diskusjonen etter metoo-kampanjen går dypt nok. For på den ene siden har man de siste månedene konkludert med at tydeligere grensesetting mellom kjønnene er viktig, at det er uholdbart at menn snakker grisete om det andre kjønn og at det eksisterer en festkultur i vårt land der kvinner lett blir gjenstand for seksuell trakassering.

Tinder og seksualisering

På den ­andre siden er vi ikke villige til å ­drøfte hva som er med på å gi menn en så sviktende ­moral og dømmekraft i møte med kvinner. Da er det også viktig å sette ­søkelys på ungdomskulturen – preget av pornografi, ­seksualisering av jenter og «tindersk» promiskuitet – som ikke bare former morgendagens menn, men normaliserer seksualisering av kvinnen såpass mye at en del unge jenter i dag tror at den ­seksualiserte rollen forventes av dem.

At det attpåtil finnes psykologer og ­sexologer tilknyttet landets største medier som forsvarer og promoterer pornografi og promiskuitet, er ganske paradoksalt i lys av metoo-kampanjen.

Og dette handler altså ikke om religiøse verdier versus liberale og sekulære, for man trenger nødvendigvis ikke å være religiøs for å være moralsk.

12 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

For ett eller kanskje to år siden besværet vi oss alle over at det ble avslørt en festkultur hvor guttene kappes om å legge ned flest mulig jenter på en kveld. Plutselig kom aktivitetene frem til avisenes forsider, og det var naturligvis ikke så alvorlig som det ble sagt, og mediene forvrengte nok bildet noe. Vel, i disse dager er det knapt en side av samfunnet som går fri. Om vi er ærlige bør vi si at det er områder hvor vi har en relativt slett moral, og at vi ikke har tatt på alvor ansvaret med å fortelle til kommende generasjoner ungdom hva som er rett og galt. 

Ut av en festkultur som ble beskrevet for ett eller to år siden er det ikke rart om det kommer mange #metoo-ofre. Sperrene for å unngå slike ofre ligger neppe i den kulturen. Og nå som vi vet at intet parti er spart, på linje med mange andre former for foretak, kan vi ta fatt på vår kulturelle reise hvor vi gjenreiser madonnabildet og skaffer oss respekt for kvinnene igjen. 

Skjønt det er ikke bare så enkelt; vi må strebe etter bedre relasjoner mellom ung og gammel, mann og kvinne i alle sammenhenger. Ingen går fri i disse dager. Ukulturen har vært overalt. Vi har alle en jobb å gjøre med å løfte oss selv etter håret. 

Kommentar #2

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Usman Rana. Gå til den siterte teksten.
Og dette handler altså ikke om religiøse verdier versus liberale og sekulære, for man trenger nødvendigvis ikke å være religiøs for å være moralsk.

Det aner meg at vi vil se vidt forskjellig på hva det innebærer å være moralsk. Det er forskjell på overgrep og frivillige handlinger, og jeg ville anta at du også vil kalle frivillige handlinger for umoral.

Konsentrerer vi oss om overgrep har vi gått langt nok, går vi lengre har vi gått for langt.

2 liker  
Kommentar #3

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Dere muslimer kunne ha vært med å oppdra det norske folk og lært oss forstå verdien av vårt tidligere kristne og derav  vrerdifulle frie samfunn. Men den muslimske Tro slik vi har sett den i vesten skremmer jo vannet av ethvert menneske hrr i vesten med frie vestlige verdiet


tdiervertrn.r9divtd

2 liker  
Kommentar #4

Stefan Hallman

17 innlegg  379 kommentarer

Hovmod står for fall

Publisert rundt 2 år siden

Du skriver særs godt - og det må jo passe godt i din imperativ at norsk moral står for fall. Men pass deg for å være for kjepphøy - det er til syvende og sist Gud selv som svinger svøpen - og da må alle passe seg. Spesielt de som setter seg selv høyt hevet over det moralske forfall og som søker å vinne gunst i vår herres øyne på grunnlag av det. Det var slik det spanske imperiet kom til fall. 

1 liker  

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
21 dager siden / 2129 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
18 dager siden / 1774 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
7 måneder siden / 1768 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
6 dager siden / 1270 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
11 dager siden / 1102 visninger
Respektløshet og bedrag i Jesu navn
av
Pål Georg Nyhagen
22 dager siden / 1034 visninger
Klima er viktigst!
av
Arne Danielsen
26 dager siden / 989 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
15 dager siden / 907 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere