Annerledes parti

Annerledes
Jeg er arvelig belastet. Hadde en far som ganske raskt i 1933 i stiftelsesåret meldte seg inn i det nye partiet Kristelig Folkeparti. Hadde tidligere vært venstremann, men da KrF ble dannet ble det naturlige for mange kristne å slutte seg til dette partiet. Og da jeg fikk stemmerett den gang som 21-åring var det opplagt at det måtte blir KrF. Et parti som har vist meg stor tillit med de verv jeg har fått lov å bekle. Fortsatt kan jeg ikke la være å pipe i samfunnsdebatten. Har sammen med sikkert mange andre blitt urolig etter siste valg. Så vidt over sperregrensen som er 4%. I det siste har det dukket opp en trist tanke: Fremstår KrF lenger som et annerledes parti i folks øyne som fronter kristne verdier og som vil hjelpe de som trenger det mest? Har ikke folk flest oppdaget at KrF under behandlingen av statsbudsjettet 2018 virkelig fikk satt stempel på det ? Her en liten knippe av godbitene: som får økt støtte:
-Forbedring av hverdagen for småbarnsforeldre
-Flere lærere i skolen
-Tilskuddsordning mot barnefattigdom
-Flere prestestillinger
- Ekstra bevilgning til kamp mot menneskehandel
- Støtte til Kristen Idrettskontakt(KRIK) - Et gedigent barne- og ungdomsarbeid
-Bistandsbudsjettet blitt økt
- Et av forkjemperne i miljø- og klimanutfordringene
-Krf sammen med H,V og Frp har laget et forsvarlig og bærekraftig budsjett.
Likevel sitter jeg og er urolig for mitt hjertebarn KrF. Med nåværende opplslutning som nevnt farlig nær sperregresen. Vil det fortsatt gå den veien høna sparker? Jeg tviler på at nåværende alenekjøring vil hjelpe?
Jeg kunne ikke la være da to av mine partikolleger besøkte meg i min hule i dag å trekke fram mine forannevnte betraktninger. Fikk inntrykk av at samme uroen rørte seg hos dem. Naturlig nok snakket vi om strategien fram over. Stanset ved to alternativer
1. Som «ensom vandrer». (Som i dag)
2. I regjering med H,Frp og V.?
Man hadde mest tro på Alt.2.
Men det er et spørsmål om man overlever dersom man ikke kan klare å fremstå i almenheten som et annerledes parti. Minnes tidligere stortingsrepresentant Erling Wikborg som snakket om å gjøre seg selv overflødig. Ved at de andre partiene får kristne inn i sine rekker og kristne verdispørsmål gis plass også i de fleste politiske konstellasjoner. Er vi der snart? Jeg håper imidlertid at strategien fører en til et «annerledes parti» i folks øyne, som er verdt å satse på. Det er ikke like lett å slå seg igjennom som det var i 1945. Uten KrF ville dog for meg faktisk en vegg være ute. Jeg tror de to som var på besøk var enig med meg.
Forventer en seriøs og åpen debatt om strategien fremover. Håper at grasrota virkelig rører på seg.