Spaltist Didrik Søderlind

Rådgiver i Human-Etisk Forbund

Livssynsmangfold på spisebordet

Hva som står på bordet handler ikke bare om smak og ernæring, men også om religion og etikk.

Publisert: 12. jan 2018 / 1197 visninger.

Har du vært borti religionsdialog har du kanskje hørt historiene: Joda, det er fint å samle folk med forskjellige livssyn. Men hva spiser man etterpå? 

Komplisert

Muslimer skal ha halalkjøtt, sikher kan ikke spise kjøtt som er slaktet på halalvis. Buddhister og hinduer spiser kanskje ikke kjøtt i det hele tatt. Praksisen varierer selvfølgelig, men religionsdialogen tiltrekker seg gjerne de som tar sin tro eller sitt livssyn alvorlig.

Og ettersom Norge blir mer flerreligiøst, ligner julelunsjen eller barnebursdagen som du skal arrangere, plutselig på religionsdialog-gruppene. Menyen kan bli en komplisert kabal.

I omtrent alle andre religiøse tradisjoner enn den protestantiske (som vi er påvirket av her oppe, enten vi troende eller ei) handler religion også om hva du spiser og når du spiser det. Noe mat er forbudt hele året, noen ting skal ikke spises på bestemte fastedager, og noen dager skal man knapt spise i det hele tatt. Mat er ikke bare smak og ernæring, det er også religion og etikk. Livssyn styrer hva man setter til livs.

Moderne demonologier

Sekulariserte nordmenn har liten grunn til å føle seg hevet over religiøse mennesker som følger «irrasjonelle mat-tabuer». For det er få grupper som har sprøere forestillinger om mat enn sekulariserte nordmenn, som gjerne tror på moderne demonologier rundt gluten og sukker, eller følger trendy dietter som har mer med magisk tenkning enn med ernæringsfysiologi å gjøre. Og når åt du hund sist?

Kabalen blir ikke enklere av at antallet vegetarianere og veganere nå er så mange at selv den lokale super’n min har begynt å selge havre- og rismelk, varer man for ti år siden måtte i spesialsjapper for å få.

Og ikke la oppslagene om at det er trendy å spise grønt lure deg, dette er mer enn en motedille. I 2015 uttalte Likestillings- og diskrimineringsombudet at veganisme (ikke spise noen produkter som kommer fra dyr, og gjerne også unngå lær og ull) stikker så dypt at det var for et livssyn å regne.

Diagnosetrender

Som for å gjøre forvirringen komplett, har vitenskapelige fremskritt gjort at mange som tidligere måtte slite med plager forårsaket av ikke-diagnostiserte matintoleranser, nå kan få vite hvilke matvarer de bør unngå for å få et bedre liv. Joda, det er mye trendstyrt glutenskrekk der ute, men også folk som virkelig blir dårlige av det.

Alt i alt er det lite som tyder på at Norge kommer til å forbli et sted der alle spiser kjøttkakene sine uten å mukke. Det betyr at matbordet trenger en ny etikk og en ny etikette. Vi trenger nye og bedre manerer.

Poenget med manerer er nettopp å vite hvordan vi skal behandle andre: Hvilke plikter har du som vert, og hvilke plikter har du når du er buden bort? Om du skal ha noen på middag, bryr du deg formodentlig såpass mye om dem at du ikke vil at de skal bli fysisk syke av maten du serverer, eller føle at de må bryte sin pakt med Gud.

Jeg har ingen fasit

Flink som jeg er til å tråkke i salaten, er jeg kanskje den siste som bør forsøke å gi en slags fasit. Men jeg merker at jeg rangerer folks mat-behov i et hierarki. Dype overbevisninger av moralsk eller religiøs art får plass høyt oppe. Det samme får ting som handler om helseproblemer.

Mens ting jeg ser på som livsstilsvalg, som økomat og lavkarbo-dietter, havner langt nede. Men som regel ordner alt seg med en kjapp telefon.

Dessuten serverer jeg gjerne vegansk mat, som er noe av det nærmeste du kommer livssynsåpen mat.

Men så er det spørsmålet om hva slags drikke man skal servere til da.

Den diskusjonen kan vi ta i neste runde.

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

157 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Didrik Søderlind. Gå til den siterte teksten.

Sekulariserte nordmenn har liten grunn til å føle seg hevet over religiøse mennesker som følger «irrasjonelle mat-tabuer». For det er få grupper som har sprøere forestillinger om mat enn sekulariserte nordmenn, som gjerne tror på moderne demonologier rundt gluten og sukker, eller følger trendy dietter som har mer med magisk tenkning enn med ernæringsfysiologi å gjøre. Og når åt du hund sist?

Igrunnen håper jeg at jeg aldri har spist hund. Det virker litt ekkelt. Trenger vi hund i kostholdet? Kineserne har ikke spist rotter og hund fordi de har elsket det, men det har vært et spørsmål om å overleve. Jeg har blitt fortalt at i Laos er ordet for ekorn og rotte det samme, men når kjøttet ligger der godt grillet på tallerken ser det mistenkelig likt ut. Samme sted er det en annen delikatesse; andeegg halvveis til klekking. Man kan se fosteret har tatt form når egget er delt i to. Det skal være fløyelsmykt i konsistens, men jeg tror jeg vil holde meg til risen uansett. 

En gang i tiden, dvs i vår tid og helt opp til på åttitallet kunne det være hungersnød i Kina. Nobelprisvinneren i litteratur, Mo Yan, skriver om hvordan folk byttet babyer for at de skulle slippe å spise sine egne. 

Troen på det perfekte liv har gått mange til hodet. Jeg har vanskelig for å tro at det er så mange fler gluten-allergikere nå enn tidligere. Før i tiden, den gang folk hadde kroppsarbeid som sugde kraften ut av dem hvis de ikke spiste og spiste seg mette, var det lite med det. Allergier sies å være 90% psykisk betinget. Da må man heller behandle det psykiske fremfor å plage seg med streng diettering. 

Første gang jeg skulle spise snegler drakk jeg en flaske vin først. Etterpå holdt det med vann. Snegler er coolt. Da jeg fikk offentlige verv og representerte andre enn meg selv måtte jeg gjøre meg opp en oppfatning om at jeg spiser det som blir satt foran meg. En representant i et offentlig verv kan ikke grine på nesen. 

Vi må strebe mindre etter det perfekte og mer etter det funksjonelle. I Rimi gikk det i vegetarmat når det var fellesbespisninger. Flertallet, også de halalavhengige, kunne godt foretrekke vanlig mat. Vegetarmaten ble ofte stående igjen til sist. I dag spiser muslimske barn gjerne bacon når foreldrene er ute, både fordi de vil gjøre opprør og de vil prøve noe forbudt og nytt. Verden går fremover og vi smeltes sammen. 

Jeg tror på normal mat. Jeg tror man kan spise hva man trenger av helt normale råvarer og komme unna med det. Alle innvendinger mot alt, alle omveier til et sunt liv og kosthold tror jeg er blindveier. 

Nå lakker og lir det til et par skreimiddager igjen. Hvert år har jeg begynt å koke for noen eldre som ikke lenger orker selv. Det er blitt en fin tradisjon. Enkelt å lage, men av og til et ork. Og så er det morsomt å samle flere, gjerne med litt forskjellig bakgrunn. Når det bare blir fart i sesongen kommer nok kravene i år også. Ett år var det en som ville ha surkål til skreien. Ok, han fikk det, men neste år nevnte vi ikke muligheten og det gikk helt greit det også. 

2 liker  
Kommentar #2

Øivind Hundal

1 innlegg  197 kommentarer

I god, kristelig ånd

Publisert rundt 1 år siden

Etter at vår venn fikk det syn at all mat var ren for Gud (Ap.Gj.), så spiser jeg alt det som jeg selv har lyst på. To personer i nær familie, er vegetarianere. Den ene har helseproblemer med noen typer mat. Den andre mye mindre av det. Vi klarer som oftest å lage vegetarversjon av matrettene. Selv om det er strevsomt og vegetarversjonene ikke blir så fullverdige som vi ønsker. Men de to (og alle andre) har fått klar beskjed om at hvis de skulle finne på å bli veganere, får de ta med egen mat. Noe av det verste jeg opplever, er når voksne plukker ut komponenter fra maten fordi de "ikke liker" det. Heri opptatt "ikke tåler det". Jeg kjenner mine middagsgjester, og vet med stor grad av sikkerhet hva de *tåler*. Når man f.eks. i en gryterett "ikke tåler løk", så tillater jeg meg å betvile dette rimelig sterkt. Og det skal ekstremt mye til at jeg lager litt av gryta uten løk. Så lenge det ikke er direkte medisinsk verifisert, så ser jeg dwt som forakt for alminnelige kokkekunstee å plukke ut løken. At man ikke *likee* løk, er ingen unnskyldning. Alminnelig høflighet tilsier at man holder ut denne lille *lidelse*. Stort sett er da min holdning at "Hold kjeft og spis". 

3 liker  
Kommentar #3

Kåre Kvangarsnes

6 innlegg  932 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Jeg fikk litt vondt av meg selv for en kommentar jeg skriv om deg i en annen tråd. Kanskje var den litt for bastant. Så las jeg denne teksten av deg. Knallgodt skrevet og slettes ikke PK heller. Likes fra meg.

2 liker  
Kommentar #4

KarI Erik BirkeIand

1 innlegg  688 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Igrunnen håper jeg at jeg aldri har spist hund. Det virker litt ekkelt. Trenger vi hund i kostholdet? Kineserne har ikke spist rotter og hund fordi de har elsket det, men det har vært et spørsmål om å overleve.

Det er veldig få kinesere som spiser hund,  samtidig er det en ting så godt som alle europeere spiser, men som kinesere flest synes er ekle saker: Ost.

Så om man lager en pizza med svine-, storfe- og hundekjøtt og ost har du noe som er fullt ut spiselig, (og antagelig velsmakende), men som nesten ingen i verden vil røre hvis de visste hva det var.

Kommentar #5

Njål Kristiansen

157 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Jeg fikk litt vondt av meg selv for en kommentar jeg skriv om deg i en annen tråd. Kanskje var den litt for bastant. Så las jeg denne teksten av deg. Knallgodt skrevet og slettes ikke PK heller. Likes fra meg.

Man kan av og til få vondt av behandlingen man har gitt andre. Når det bare er en selv det går utover er det lite å bry seg om. Hvis du har sagt for mye kan du jo spørre moderasjonen om å vennligst fjerne det du angrer på. 

Kommentar #6

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Didrik Søderlind. Gå til den siterte teksten.
Dessuten serverer jeg gjerne vegansk mat, som er noe av det nærmeste du kommer livssynsåpen mat.

Måske er 'mindste fællesnævner' en bedre beskrivelse.

Ellers et godt oplæg, der peger på noget tidstypisk. Jeg husker en vits, der gik på nettet for et årti siden om en stakkels sekretær, der skulle arrangere firmaets julefrokost og kom frem til at der måtte være mange borde for at kunne imødekomme alle særgruppernes krav. Kort sagt kunne noget fælles ikke etableres mere.

Heterogene samfund er af bl.a. Alesina og Putnam, vist at hænge sammen med større ensomhed, færre venner, mindre civilsamfund, mere mistillid, mindre demokrati, mindre politisk og økonomisk solidaritet og meget andet trist.

Enig i at tidens idéer om kosthold er modestrømninger, selvsagt med en realistisk kerne, men for de fleste noget forbigående, de snart glemmer og finder på noget nyt 'genialt'. Faktisk tror jeg der kan være noget betydende i kosthold, men feltet er uhyre kompliceret og påvirket af megen hypotetisk tænkning, så afklaring har ringe vilkår.

5 liker  
Kommentar #7

Didrik Søderlind

59 innlegg  323 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Måske er 'mindste fællesnævner' en bedre beskrivelse.

Mon det. Minn meg på å aldri invitere deg på middag.

2 liker  
Kommentar #8

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Ja, afviser man alt, ikke alle kan være med på, kan intet lade sig gøre.

'Livssynsåben' kan man kun være i en begrænset kulturel sammenhæng eller, hvor der tvangshomogeniseres.

Jeg spiser skam gerne vegansk mad, hvis selskabet er godt. Jeg påpeger bare at der ikke er megen åbenhed i at udelukke, hvad ikke alle er med på.

Det er en kommunistisk 'åbenhed' - først ensretter vi alle ved at forbyde alle afvigelser fra reglementet, alle individuelle præferencer - og så kan vi alle være åbne og tolerante sammen.

5 liker  
Kommentar #9

Njål Kristiansen

157 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Ja, afviser man alt, ikke alle kan være med på, kan intet lade sig gøre.

Og dette kommer fra en som er et skoleeksempel på inkluderende holdninger, samhandling og fellesskapsløsninger. 

2 liker  

Siste innlegg

Seier med bismak
av
Berit Aalborg
rundt 4 timer siden / 261 visninger
De godes problem
av
Ingrid Nyhus
rundt 8 timer siden / 447 visninger
The best a man can get
av
Une Bratberg
rundt 12 timer siden / 66 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 13 timer siden / 83 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 13 timer siden / 76 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 13 timer siden / 35 visninger
Slå ring om både mor og barn!
av
Ragnar Andersen
rundt 13 timer siden / 51 visninger
Sjuk islamsk og vestleg kultur
av
Per Steinar Runde
rundt 15 timer siden / 288 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 81344 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44432 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35421 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28729 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
10 måneder siden / 22818 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22448 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21347 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20346 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19393 visninger

Lesetips

Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 13 timer siden / 83 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 13 timer siden / 76 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 13 timer siden / 35 visninger
Hvorfor får ikke norske kvinner flere barn?
av
Svein Rognaldsen
rundt 20 timer siden / 120 visninger
Mangelfull bokomtale
av
Ola Tjørhom
1 dag siden / 81 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
1 dag siden / 147 visninger
Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
1 dag siden / 352 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
1 dag siden / 304 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
1 dag siden / 93 visninger
Åpent brev til Frp
av
Marit Arnstad
2 dager siden / 219 visninger
Les flere

Siste innlegg

Seier med bismak
av
Berit Aalborg
rundt 4 timer siden / 261 visninger
De godes problem
av
Ingrid Nyhus
rundt 8 timer siden / 447 visninger
The best a man can get
av
Une Bratberg
rundt 12 timer siden / 66 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 13 timer siden / 83 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 13 timer siden / 76 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 13 timer siden / 35 visninger
Slå ring om både mor og barn!
av
Ragnar Andersen
rundt 13 timer siden / 51 visninger
Sjuk islamsk og vestleg kultur
av
Per Steinar Runde
rundt 15 timer siden / 288 visninger
Les flere