Verdidebatt

Livssynsmangfold på spisebordet

Hva som står på bordet handler ikke bare om smak og ernæring, men også om religion og etikk.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Har du vært borti religionsdialog har du kanskje hørt historiene: Joda, det er fint å samle folk med forskjellige livssyn. Men hva spiser man etterpå?

Komplisert

Muslimer skal ha halalkjøtt, sikher kan ikke spise kjøtt som er slaktet på halalvis. Buddhister og hinduer spiser kanskje ikke kjøtt i det hele tatt. Praksisen varierer selvfølgelig, men religionsdialogen tiltrekker seg gjerne de som tar sin tro eller sitt livssyn alvorlig.

Og ettersom Norge blir mer flerreligiøst, ligner julelunsjen eller barnebursdagen som du skal arrangere, plutselig på religionsdialog-gruppene. Menyen kan bli en komplisert kabal.

I omtrent alle andre religiøse tradisjoner enn den protestantiske (som vi er påvirket av her oppe, enten vi troende eller ei) handler religion også om hva du spiser og når du spiser det. Noe mat er forbudt hele året, noen ting skal ikke spises på bestemte fastedager, og noen dager skal man knapt spise i det hele tatt. Mat er ikke bare smak og ernæring, det er også religion og etikk. Livssyn styrer hva man setter til livs.

Moderne demonologier

Sekulariserte nordmenn har liten grunn til å føle seg hevet over religiøse mennesker som følger «irrasjonelle mat-tabuer». For det er få grupper som har sprøere forestillinger om mat enn sekulariserte nordmenn, som gjerne tror på moderne demonologier rundt gluten og sukker, eller følger trendy dietter som har mer med magisk tenkning enn med ernæringsfysiologi å gjøre. Og når åt du hund sist?

Kabalen blir ikke enklere av at antallet vegetarianere og veganere nå er så mange at selv den lokale super’n min har begynt å selge havre- og rismelk, varer man for ti år siden måtte i spesialsjapper for å få.

Og ikke la oppslagene om at det er trendy å spise grønt lure deg, dette er mer enn en motedille. I 2015 uttalte Likestillings- og diskrimineringsombudet at veganisme (ikke spise noen produkter som kommer fra dyr, og gjerne også unngå lær og ull) stikker så dypt at det var for et livssyn å regne.

Diagnosetrender

Som for å gjøre forvirringen komplett, har vitenskapelige fremskritt gjort at mange som tidligere måtte slite med plager forårsaket av ikke-diagnostiserte matintoleranser, nå kan få vite hvilke matvarer de bør unngå for å få et bedre liv. Joda, det er mye trendstyrt glutenskrekk der ute, men også folk som virkelig blir dårlige av det.

Alt i alt er det lite som tyder på at Norge kommer til å forbli et sted der alle spiser kjøttkakene sine uten å mukke. Det betyr at matbordet trenger en ny etikk og en ny etikette. Vi trenger nye og bedre manerer.

Poenget med manerer er nettopp å vite hvordan vi skal behandle andre: Hvilke plikter har du som vert, og hvilke plikter har du når du er buden bort? Om du skal ha noen på middag, bryr du deg formodentlig såpass mye om dem at du ikke vil at de skal bli fysisk syke av maten du serverer, eller føle at de må bryte sin pakt med Gud.

Jeg har ingen fasit

Flink som jeg er til å tråkke i salaten, er jeg kanskje den siste som bør forsøke å gi en slags fasit. Men jeg merker at jeg rangerer folks mat-behov i et hierarki. Dype overbevisninger av moralsk eller religiøs art får plass høyt oppe. Det samme får ting som handler om helseproblemer.

Mens ting jeg ser på som livsstilsvalg, som økomat og lavkarbo-dietter, havner langt nede. Men som regel ordner alt seg med en kjapp telefon.

Dessuten serverer jeg gjerne vegansk mat, som er noe av det nærmeste du kommer livssynsåpen mat.

Men så er det spørsmålet om hva slags drikke man skal servere til da.

Den diskusjonen kan vi ta i neste runde.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt