Verdidebatt

#metoo

Det hevdes at #metoo har endret reglene for høvelig og akseptabel oppførsel. Men det er vel snarere slik at aksepten for uakseptabel oppførsel har blitt mindre med kampanjen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det som har overrasket meg mest i forbindelse med #metoo kampanjen og de konsekvensene den har medført for noen av våre politikere, er hvem og på hvilken måte særlig prosessen mot nå avgåtte nestleder i Arbeiderpartiet har blitt omtalt. Med erkjennelse av at jeg slett ikke har lest alt som har stått i mediene om Giske saken, vil jeg likevel hevde at holdningene til varslerne har gått i to retninger. Enten mener man varslerne har kommet "drassende" med noe som mange mener er bagateller (især etter Nettavisas såkalte oppsummering av innholdet i varslene) og at det er snakk om "drittpakker i et politisk maktspill.  Eller så mener man at varslerne må tas på alvor og at de har rett til anonymitet og at bare dem som skal ta stilling til varslene har rett på detaljert kunnskap om det det varsles om. Det er holdningene hos dem i førstnevnte kategori som bekymrer meg. Mange i førstnevnte kategori er også veldig opptatt av at nå har #metoo kampanjen gått for langt, at den blir misbrukt til å ødelegge menns karrierer. Dessuten at pressen har opptrådt nådeløst mot Giske og at prosessen mot han likner en heksejakt.  Jeg tror nok at Giske og familien har gjennomgått en svært tøff tid, men grunnen til Giskes fall ligger ikke i pressens dekning, men i hans egen adferd mener jeg, både før varslerne kom på banen og underveis i opprullingen av varslersaken. I starten av denne saken ble faktisk varslene bagatellisert både av ledelsen i Arbeiderpartiet, av Giske selv og ikke minst av Anniken Huitfeldt. Sistnevnte har i ettertid innrømmet å ha tatt feil, riktignok mht. trakassering mot seg selv, men det er da noe. Hun er ikke alene om å ha hatt ei holdningsutvikling  i kjølvannet av Giskesaken. det mener jeg Arbeiderpartiets leder også har hatt og mange flere internt i partiet. Så Giske kan jo om ikke annet trøste seg med at #metoo har ikke bare vært en vekker for han selv, prosessen mot han har igrunnen vært en vekker for mange i maktposisjoner i dette landet. Så er det forskjell på læreevnen og hvor hurtig en endring av holdninger skjer hos den enkelte, avhengig av kunnskap, erfaringer og ikke minst omgangskretsen sine holdninger. Å mene at krenkende måter å tilnærme seg/ sjekke opp det annet kjønn ved for eksempel å kysse noen eller beføle dem på intime steder uten å ha fått lov, at dette er "normal" sjekkeadferd som eksempelvis Carl I. Hagen har hevdet, og ikke noe å lage oppstyr om, synes faktisk å være en veldig utbredt holdning som er det som har forbauset meg mest av kommentarene som har kommet i forhold til prosessen mot Giske. Jeg trodde faktisk at vi hadde kommet lengre mht. holdninger til kvinner i dette landet nå i 2018. Denne holdningen er jo nærmest identisk med den Donald Trump ga uttrykk for å ha under valgkampen. "If they are goodlooking, just kiss them, they will accept it if you are rich and mighty. Grab them by the pussy". Kanskje vil de færreste norske menn uttrykke seg på den måten, men igrunnen har vel Hagen gitt uttrykk for at dette i hans øyne er nomal sjekkeadferd, og især dersom mannen er full, og dermed ikke noe å lage oppstuss om. Og forbausende mange syns å være enige med Hagen, både kvinner og menn. Ja noen begrunner dette med at kvinner kan oppføre seg enda verre som om det skulle legitimere en uakseptabel oppførsel. Noen hevder at de syns varslerne har kommet med banaliteter og at støtten de har fått fra pressen har ødelagt Giskes karriere. Ja, Giske selv begrunnet vel sitt "fall" med stor belastning som følge av mediestormen. Samtidig insisterer noen på at de er enig i at slikt er uakseptabelt mens de samtidig argumenterer for hvor nådeløst varslene og pressedekningen av den, slår inn for Giske uten å nevne hva banaliseringen av varslene måtte kunne bety for dem som har varslet. Identifiseringen er med gjerningsmannen, ikke med ofrene for hans gjerninger. Dette er ikke et ukjent fenomen for dem som har arbeidet med effektene av vold og traumatiske overgrep. Rettsvesenet har for en god del år siden erfart at ofrene for et overgrep, seksuelt eller annet, faktisk ble helt usynlige i rettsprosessen mot gjerningsmann/kvinne. Derfor innførte man bistandsadvokat som skulle ivareta ofrene i rettsprosessen. Når trakasseringen ikke er slik at den er ulovlig og kommer opp for rettsvesenet, er likevel  tendensen  at ofrene blir usynlige dersom ikke noen spesielt tar på seg rollen med å løfte dem frem. Våre menneskelige reflekser tilsier at vi gjerne vil tilgi og ha sympati med dem som har gjort noe galt dersom de ber om tilgivelse. Problemet  blir imidlertid at vi tilskuere som ikke har erfart det varslerne varsler om , gjerne tilgir på deres vegne, og det farer helt feil avsted. Konsekvensen er gjerne at de reelle ofrene  føler seg maktesløse og lite verdt og med god grunn. Derfor er jeg blant de få som vil trekke frem medias rosverdige rolle i nettopp Giske saken, ja ihvertall media med noen få unntak, og de fleste vet at unntaket er Nettavisen. Særlig VG , Dagbladets Marie Simonsen,  iTromsø og tildels Nordlys var helt fra starten av helt tydelig på at de valgte å tro varslerne. Ja, de har løftet frem varslernes situasjon. Jeg er ikke sikker på at saken mot Giske, ei heller mot de to andre politikerne som har måttet frasi seg sine verv nå i det siste, om den ville fått samme utfall uten medias rolle. På et vis har avisene drevet med folkeopplysning som tydeligvis sårt trengs ut fra kommentarer og innlegg jeg har lest.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt