Torstein Ulserød

1    2

Uklokt fra Vårt Land

Det er urimelig å hevde at Norge ikke tar sin del av ansvaret for verdens flyktninger.

Publisert: 11. jan 2018 / 770 visninger.

Av Torstein Ulserød og Haakon Riekeles, Civita

Vårt Land (VL) skriver i sin leder 8. januar at Norge må «ta sin del av ansvaret» for verdens flyktninger. «Det fordrer», ifølge avisen, «at Norge må ta imot flere flyktninger enn i dag». Jan Egeland, som leder Flyktninghjelpen, har foreslått at Norge «minst fordobler antall kvoteflyktninger», fra dagens 2200. VL slår fast at avisen er enig i dette, med henvisning til at det fins en «betydelig gruppe» med behov for opphold i andre land, og at «den kristen-humanistiske etikken stiller oss til ansvar».

Dette er et både riktig og aktverdig utgangspunkt. Men det er samtidig en utilstrekkelig tilnærming. For hva betyr det for Norge å «ta sin del av ansvaret?». Det må være relevant å sammenligne med hva andre land bidrar med for å hjelpe verdens flyktninger. Ut fra en slik sammenligning er det vanskelig å konkludere med noe annet enn at Norge tar sin del og vel så det.

Norge har i snitt tatt imot over 1300 kvoteflyktninger per år fra 2000 til 2016. I Europa er det kun Sverige som tar imot flere flyktninger via FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Australia, Canada og USA er de eneste andre vestlige landene som tar imot et betydelig antall kvoteflyktninger, og i forhold til innbyggertallet er det kun Australia og Canada som mottar flere enn Norge.

Der vi skiller oss fra Australia og Canada, er at vi i tillegg har mottatt et stort antall asylsøkere. Totalt sett er Norge blant de vestlige landene som har tatt imot desidert flest flyktninger i snitt per år. Hadde alle vestlige land tatt imot flyktninger i samme størrelsesorden som Norge, ville vi trolig vært nær å løse verdens flyktningproblemer. Dermed er det en merkelig påstand at Norge skyver en stadig større del av ansvaret til andre land, som VL hevder i sin leder.

Man kan selvfølgelig mene at Norge likevel bør ta imot enda flere flyktninger enn vi gjør i dag. Men en diskusjon om dette bør ta utgangspunkt i noen prinsipper om hvor mange, og hvem, som bør få opphold. Forslaget om dobling av antall kvoteflyktninger som fremmes av VL er imidlertid symptomatisk for flyktningpolitikken og debatten i Norge, hvor antallet gjerne settes etter mer eller mindre tilfeldige politiske innfall.

En bedre måte å styre flyktningpolitikken på, er å bestemme hvor mange vi tror vi totalt kan hjelpe i Norge i snitt over tid, og innrette politikken deretter. Vi har i et notat for Civita beskrevet hvordan et slikt måltall kan fungere. Innenfor et slikt måltall kan man forsøke å prioritere de med størst behov, som for eksempel kan begrunne en restriktiv asylpolitikk for å kunne ta imot flere kvoteflyktninger. Slike avveininger er dessverre helt fraværende i VLs diskusjon om flyktningpolitikken, der man heller kommer med tendensiøse påstander om at andre «rangerer menneskers verdi».

Oppsummert kan man si at Norge er nærmere å ta sin del av ansvaret for verdens flyktninger enn VL er å ta sin del av ansvaret for en saklig og opplyst debatt om flyktningpolitikken.

 

11 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  661 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden

Et avslørende og faktabasert innlegg når det gjelder Vårt Lands ,etter min mening,  semireligiøse og konsekvensløse pliktetikkargumentasjon overfor landets politikere og  innbyggere i flyktning-og migrantpolitikken. 

6 liker  
Svar
Kommentar #2

Torgeir Tønnesen

14 innlegg  361 kommentarer

Egeland elsker flyktninger, men forakter vårt velferdssystem og vil ødelegge det

Publisert rundt 2 måneder siden

Egeland vil ha 4500 kvoteflyktninger i året, som betyr 15000 med familiegjenforening. I tillegg kommer det pr idag 4500 sjøveien og på fly og tog, som også skal ha familiegjenforening. Da har vi 15000 der også. 15000, det er også det bekreftede antallet som har fått opphold i 2017.

 Da er vi kommet opp i  tilsammen blir 30000 etter Egelands modell. En by som Lillehammer eller Hamar med flyktninger til Norge, hvert år i uoverskuelig fremtid? Bare en ting å si om dette til Egeland : Galskap. og et NAV som vil holde i maksimalt 10 år, noe som jeg har spådd - forøvrig.

Uansett oljepenger og børsvekst vil NAV sprekke, bare begynn å regne på det, og se om det ikke stemmer.

11 liker  
Svar
Kommentar #3

Geir Solli

2 innlegg  1061 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden
Torstein Ulserød. Gå til den siterte teksten.
For hva betyr det for Norge å «ta sin del av ansvaret?». Det må være relevant å sammenligne med hva andre land bidrar med for å hjelpe verdens flyktninger. Ut fra en slik sammenligning er det vanskelig å konkludere med noe annet enn at Norge tar sin del og vel så det.

For meg virker dette som en logisk kortslutning. Ansvaret er ikke summen av hva de ulike nasjonene bidrar med i dag, men summen av behovene til mennesker som er på flukt. Det er noe helt annet, dessverre. Og det er intet som tyder på at Norge tar sin del der, heller tvert imot.

Å beskylde en kort leder for å forkludre en debatt om innvandring fordi lederen ikke følger prinsippene i et notat utgitt av dem selv, er snodig. Å utgi et notat, og jeg har tidligere sagt at det er mye fornuftig i det notatet, gir en ikke definisjonsmakt på god takt og tone i debatten.

Innvandring er en berikelse for Norge på alle måter. Det kommer for eksempel klart frem på denne Civita-siden

Svar
Kommentar #4

Torstein Ulserød

1 innlegg  2 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Geir Solli: Dette handler ikke om takt og tone, eller at alle må si seg enig i det vi foreslår i vårt notat. Problemet med VLs leder er at det presenteres forslag og karakteristikker som synes helt frikoblet analyse og prinsipper. Man kan gjerne mene at flyktgningpolitkken bør styres setter andre prinsipper enn de vi foreslår. Men det bør baseres på noen premisser som henger sammen. Selv om man har som premiss at behovene til mennesker på flukt skal definere hvor mange NOrge skal ta i mot, henger jo ikke dette sammen. Selv om Norge dobler antall kvoteflyktninger vil det jo være et enormt udekket "behov". 

Jeg er enig i at det er mye positivt ved innvandring, og at friere migrasjon kan være et gode på mange måter. Men det er åpenbart at det også er problemer og store kostnader forbundet med å ta imot mange innvandrere i land som Norge, ikke minst gjelder det flyktngininnvandring. Med det som premiss, er det klart at det går en grense for hvor mange flyktninger Norge kan gi opphold til uten at det skaper nærmest uoverstigelige problemer, eller vil kreve samfunnsendringer få er villig til å gå med på. Da må man ha noen prinisipper for å regulere flyktninginnvandringen. Det er utilstrekkelig å bare vise til at det fins et behov. 

7 liker  
Svar
Kommentar #5

Geir Solli

2 innlegg  1061 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Takk for et godt svar.
En leder i en avis er en kort tekst som tilkjennegir et standpunkt i en bestemt sak. Av plasshensyn er standpunktet gjerne ikke særlig begrunnet. Denne lederen tilkjennegir et standpunkt klart og tydelig. Det er saklig og oppklarende. Jeg kan ikke se at det er noen grunn til å kritisere denne lederen på form.

Behovet er dessverre stort, det er det liten uenighet om. Og Norges bidrag vil uansett forbli lite i forhold til behovet. Men jeg er skeptisk til å gjøre dette til nasjonale konkurranser som fører til at en er fornøyd når en er bedre enn naboen. Det beste er å rasjonelt tenke igjennom hva en kan bidra med  over tid og gjennomføre dette planmessig.

Jeg er også skeptisk til at det fremstilles som et premiss at innvandring medfører store kostnader. Det er sant nok, men det er ikke den hele sannheten. Oljeutvinning i Nordsjøen innebærer også store kostnader, men i likhet med innvandring gavner dette den norske økonomien på lang sikt. Iallfall gjør den det hvis en lytter til Civitas egen analyse.  

Prinsipper og reguleringer er et gode. Men det er også en klar ytring om ansvar og vilje til å hjelpe. Jeg opplever at VL som helhet bidrar til en god debatt, prinsipiell og analytisk, og at den aktuelle lederen var godt forankret i tidligere publiserte analyser.


Svar
Kommentar #6

Carl Wilhelm Leo

4 innlegg  577 kommentarer

Uten budsjett ?

Publisert rundt 1 måned siden
Geir Solli. Gå til den siterte teksten.
Innvandring er en berikelse for Norge på alle måter. Det kommer for eksempel klart frem på denne Civita-siden

Den har kommet i flere varianter , en regnemester på Blindern kunne for mange år siden fortelle oss alle at hver eneste innvandrer bidro med 1 million kroner pr år til det norske samfunnet (Etter datidens kroneverdi intet at kimse av).

Formelen for denne matematiske utredning er ukjent.

Nyere utregninger viser det resultatet civita ikke formidler :

  http://www.hegnar.no/Nyheter/Naeringsliv/2013/04/Taper-4.1-mill.-for-hver-ikke-vestlig-innvandrer

Som i alt annet opererer man normalt med et budsjett , og for å hjelpe flest mulig  vil det være normalt å gjøre dette der hver krone har størst slagkraft , og det gjør man ikke i et av de land her på kloden som er dyrest å oppholde seg i. 

Dersom formålet  er å brenne av mest mulig penger på hver flyktning , så kan man plassere dem der alle luksusorganisasjonene har hovedkvarter  og et av verdens dyreste steder. Der pengene får ben at gå på - Geneve i Sveits.

Det gir status også. Og kort vei til alle kontorene i flyktningindustrien som fisker i statskassene.. 

Ole  Kopreitan som sto på Karl Johan med en barnevogn i all slags vær i årevis i protest mot atomvåpen fikk ikke den statusen som et kontor i Geneve gir. 

De som prater mot atomvåpen fra et varmt og godt luksuskontor i Geneve visste hvordan man imponerer den bevilgende målgruppa. Da blir det Nobels Fredspris -  selv om man har problemer med å se grunnlaget.

Resultat var ihvertfall inntrykket at Ole Kopreitan var ekte. Uten kontor i Geneve.

Lesson learned : det holdt ikke i en verden hvor politikken gjør knefall for bløff og bløffmakere. 

Det er kronebeløpene og de tomme festtalene som teller og hvor politikerne overbyr hverandre - med liten eller ingen sammenheng til det faktiske resultat.

Dette hadde naturligvis ikke vært mulig uten de bærekraftige oljepengene , som pop-politikerne surfer på mens de holder seg for den grønne nesen. 

 All den tid pengene ikke har gått av mote blir dette et problem og gir oss/fellesskapet mindre handlefrihet til andre nødvendige oppgaver.

Og redaksjonen Vårt Land kan ikke lastes for å formidle det som er Kristelig Folkepartis linje ,  med fokus på å øke pengeflommen. Det må man ta opp med partiets ledelse og se om det hjelper.

 

8 liker  
Svar
Kommentar #7

Tore Olsen

15 innlegg  3791 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Geir Solli. Gå til den siterte teksten.
Prinsipper og reguleringer er et gode. Men det er også en klar ytring om ansvar og vilje til å hjelpe. Jeg opplever at VL som helhet bidrar til en god debatt, prinsipiell og analytisk, og at den aktuelle lederen var godt forankret i tidligere publiserte analyser.

Gjennom familiegjenforening er det ikke snakk om flyktninger alene, men innvandring. Vil det bety en risiko for din arbeidssituasjon?

NHO har nylig forklart oss at for å beholde velferden, må den finansieres med flere i arbeid og vi må stå 10 år lengre i jobb. Det er merkelig å komme med en slik prognose når det er manko på jobber. Det blir vidløftig og urealistisk å tro at flyktninger bidrar i den prosessen, uten at det må knives om jobber med de som alt er her.

Når NAV nå ikke makter å dekke velferdsbehovet i dag, hvordan skal de glatt ta seg av flyktninger an mass? 

Du sammenligner oljeinvesteringer med investeringer i flyktninger. Mener du flyktninger bringer med seg tilstrekkelig valuta til at det kan sammenlignes, eller mener du at flyktningeindustrien er lukrativ for de som investerer i den? Kanskje du er en investor i den bransjen og derfor ser mulighetene?

Hvorfor velger godhetsapostlene å se bort fra finansiering av godheten. Er det fordi man gir blaffen og at det globale prosjektet har som mål å bryte ned norsk økononomi likevel - så det går som det skal - eller slik man ønsker det?

5 liker  
Svar
Kommentar #8

Søren Ferling

0 innlegg  4609 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Geir Solli. Gå til den siterte teksten.
Ansvaret er ikke summen av hva de ulike nasjonene bidrar med i dag, men summen av behovene til mennesker som er på flukt.

Hvis 'ansvaret' omfatter nødstedte i andre dele af verden, så er det ikke folk, der flygter, man skal se på, men dem, der ikke har ressourcerne til det.

Der dør over 10.000 børn hver dag, uden det forstyrrer humanisternes nattesøvn. De har et særdeles selektivt focus - sætter kikkerten for det blinde øje.

Det betyder igen at dette at flytte folk mellem kontinenter ikke hjælper ret meget eller direkte skader de nødstedte områder, mens det omvendt udelukkende hjælper visse velstående grupper i de modtagende lande og de få fra ulande som kommer sig ind i et iland.

Dermed må man spørge, hvad der egentlig menes med 'ansvar' - for hvad og for hvem ?

9 liker  
Svar
Kommentar #9

Torstein Ulserød

1 innlegg  2 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Det er ikke en konkurranse om å være bedre enn naboen. Og man kan godt argumentere for at Norge bør ta imot flere enn sammenlignbare land gjør. Men det er et merkelig utgangspunkt for en slik diskusjon å bare slå fast at Norge ikke tar sin del av ansvaret, uten nærmere begrunnelse, når vi situasjonen er at vi tar imot flere flyktninger enn stort sett alle andre vestlige land (relativt til folketall). Dette var kjernen i kritikke av VLs leder.

Videre er det klart at migrasjon sett i en global sammenheng, på makronivå, er lønnsomt økonomisk. Men bildet blir fort annerledes for Norge isolert sett,  pga velfersdstaten. Særlig når det er snakk om flyktninginnvandring. Dette kan ikke sammenlignes med olje.  

4 liker  
Svar
Kommentar #10

Geir Solli

2 innlegg  1061 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Jeg opplever det slik at du argumenterer som om det er en konkurranse med naboen når du sier " situasjonen er at vi tar imot flere flyktninger enn stort sett alle andre vestlige land (relativt til folketall)." Hvis ikke dette er en konkurranse, blir vel ikke denne setningen din et argument?

Formodentlig er «den kristen-humanistiske etikken stiller oss til ansvar» en solid begrunnelse for kjernen av VLs lesere, dog er den av plasshensyn en nokså tynn en. Det er trolig en grei forståelse av kristen etikk at den tar utgangspunktet i de nødlidende og deres behov fremfor det å yte likt med sammenlignbare størrelser. Noen vil nok si at lignelsen om den barmhjertige samaritan skal tolkes dithen.

Sammenligningen med oljen er meget holdbar. Jeg sammenligner utgiftene en har ved utvinning av olje med utgiftene en har ved å ta i mot flyktninger. Begge deler koster store summer i starten, men en regner med at inntektene kommer etterhvert. Men det var usikkerhet rundt fremtidige inntekter som vel fikk Frp til i 1975  å foreslå salg av Statoils rettigheter til utlandet og vi ser den samme usikkerheten om fremtidige inntekter i dag. Det er disse inntektene som de fleste økonomer, som stort sett er uenige med SSBs spesielle påstand, finner det vanskelig å regne på og dermed komme med sikre tall.  Men jeg finner ingen grunn til å tro at Victor Norman ikke har den rette oppfatningen

1 liker  
Svar
Kommentar #11

Søren Ferling

0 innlegg  4609 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Geir Solli. Gå til den siterte teksten.
Det er disse inntektene som de fleste økonomer, som stort sett er uenige med SSBs spesielle påstand, finner det vanskelig å regne på og dermed komme med sikre tall.  Men jeg finner ingen grunn til å tro at Victor Norman ikke har den rette oppfatningen

Han regner med mennesker som industrilandmanden regner med produktionsdyr - landmandens produktionsdyr er fremavlet til stor homogenitet, derfor går det trods dyrenes lidelser.

Mennesker er ikke på samme måde fremavlet til at være ensartede som standardiserende industriprodukter og derfor går det ofte dårligt, når man behandler dem som bolte og møtrikker.

Det er trolig en grei forståelse av kristen etikk at den tar utgangspunktet i de nødlidende og deres behov fremfor det å yte likt med sammenlignbare størrelser. 

De mest nødlidende hjælpes stort set ikke. Dem vi hjælper er de mindst nødlidende, der uanset, hvordan de har skaffet sig ressourcerne belønnes fyrsteligt af Europa.

Hjælpe de mest nødlidende er ikke et emne i den officielle migrationsdebat. Den handler om at tilgodese hjemlige interesser.

Skulle England og Frankrig, der har haft indvandring et par årtier længere end os, ikke begynde at se den lovede positive udvikling - og er den forudsigelse troværdig, når vi kan se at det mere er koblet til etnicitet og kultur, hvor godt man falder til, end det er koblet til opholdstid i landet ?

8 liker  
Svar
Kommentar #12

Tore Olsen

15 innlegg  3791 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Geir Solli. Gå til den siterte teksten.
 Men jeg finner ingen grunn til å tro at Victor Norman ikke har den rette oppfatningen

Viktor Normann har vært delaktig i nedbyggingen av metallindustrien, ved å endre kraftmarkedet om til en børs. Metalindustrien mistet sin konkurransefordel ved rimelig norsk strømproduksjon, bedrifter måtte legge ned og svært mange arbeidsplasser gikk tapt.

"Som internasjonalt anerkjent ekspert på internasjonal handel og glødende globaliseringsforkjemper, måtte han si det som det var: Globaliseringen har feilet. De nederst ved bordet får ikke del i de eventyrlige gevinstene den frie verdenshandelen har skapt.

– Globalisering gir kjempegevinster for verden og for alle berørte land, men det skaper vinnere og tapere innen hvert land. Virkningene av globalisering handler ikke så mye om at økonomifaget har sviktet som at vi ikke har ropt høyt nok og ikke fått gjennomslag. Og så kan man spørre, hvorfor ble vi ikke hørt?

Politikerne har ikke lyttet til advarslene, og resultatet er Trump, Brexit og en farlig høyresving i Europa. Norman mener økonomene må ta sin del av ansvaret." (Sakset fra Dagsavisen)

Jeg antar at han som glødende globaliseringsforkjemper etter din mening har den rette oppfatningen?

Fremme billigsalg av landets arvesølv både økonomisk og kulturelt er et foræderi som globalister gløder for. En "drømmeverden" som vil ende i det totalitære samfunnet, med en forferdelig skjebne for svært mange mennesker, et nytt verdensomspennende Babels tårn. 

Det går med det som forrige gang, denne gangen er det slutten på imperiebygging med kong mammon på tronen.

6 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Magnus Leirgulen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 1 time siden / 2986 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 2 timer siden / 654 visninger
Kjellrun Marie Sonefeldt kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2986 visninger
Ben Økland kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2986 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2986 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2986 visninger
Robert Rygge kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 2 timer siden / 2464 visninger
Les flere