Hallvard Thomas Hole

Prest i Den katolske kirke
29

Støtte til biskop Grgic

Den katolske biskopen av Tromsø har fått hard medfart i lokale medier etter at hans høringsbrev til kommunens handlingsplan for seksuelt mangfold ble gjort kjent offentlig. Biskopen har undertegnedes støtte, noe jeg håper han også har hos katolikker og andre kristne rundt om i landet, og jeg vil også kort gi uttrykk for hvorfor biskopens ord er viktige.

Publisert: 10. jan 2018

Hovedpoenget til biskop Grgic er at seksualitet aldri kan eller burde løsrives fra det vi kan kalle grunntonen i denne delen av menneskets liv, nemlig prokreasjon og videreføring av menneskelivet. I det biskopen skriver leser jeg vel så mye en kritikk mot katolikker og kristne som har gitt etter for en prevensjonsmentalitet, hvor barn er noe uønsket. Men det er ikke det som er saken her.

Det er ikke til å legge skjul på at Den katolske kirke går motstrøms, når den hevder at ekteskapet mellom mann og kvinne er den naturlige, gudgitte rammen for et seksualliv. Biskopens innvending mot handlingsplanen i Tromsø kommune dreier seg om hvorvidt katolske og kristne foreldre kan oppdra sine barn i denne troen. Derfor viser han også til religionsfriheten i menneskerettighetsloven. Det sterke fokuset på skole og barnehage som arena for seksualundervisning, slik handlingsplanen legger opp til, utfordrer helt klart dette prinsippet. Derfor mener jeg at biskopen har rett, når han skriver at handlingsplanen undergraver foreldres frihet til religiøs og moralsk oppdragelse.

Etter å ha jobbet et par år i norsk skole vet jeg at en av de viktigste arenaene for god læring og utvikling hos barna er skole-hjem-samarbeidet. Her er det ofte tøffe tak, hvor både enkelte foreldres inngripende engasjement i skolehverdagen, og andres passive fravær i sine barns liv, skaper utfordringer for lærere, miljøarbeidere og andre på skolen. Grunnholdningen må likevel være at det er foreldrenes oppgave å oppdra sine barn, og å innpode de verdier og holdninger i barna som de selv ønsker. Spenningene som kan følge av det må være der, all den tid vi ønsker et åpent samfunn med god dialog, som også gjenspeiler seg i skole og barnehage.

Hva gjelder Kirkens tro og verdier, som katolske foreldre oppdrar sine barn i, så går læren om ekteskap og seksualitet hånd i hånd med andre viktige deler av troen vår; respekten for menneskelivet fra unnfangelse til naturlig død, nestekjærlighet, omsorg for de fattige og svake, ja, til og med det å ofre sitt liv for andre etter Jesu eksempel. Det er mange av dem som har vist et slikt mot gjennom Kirkens historie. Ingenting av dette gjøres ugyldig på grunn av Kirkens tro på ekteskapet som et sakrament mellom mann og kvinne, og viser at vi skal elske vår neste som oss selv.

Biskop Grgic utfordrer kommunen på om det virkelig kan være åpent for slike perspektiver med det løp handlingsplanen legger opp til. I handlingsplanen ser vi nettopp lite av det som nettopp er så viktig i skolevesenet, nemlig samarbeidet med hjem og familie. Det er lite åpenhet å spore, og tvert om mistenkeliggjøres familie og hjem. Med det mener jeg at handlingsplanen først og fremst ser familie og hjem som problematiske arenaer. Enten fordi snakk om familieliv legger opp til «heteronormative» forventinger, eller fordi hjem og familie kan by på negative reaksjoner i forhold til seksualitet.

Sett med kommunens øyne vil det selvfølgelig være kontraproduktivt å snakke i mer positive vendinger om familien, for da må man også innrømme det som er biskopens poeng: Oppdragelsen tilkommer foreldre, ikke stat og kommune.   

 

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere