Erik Hillestad

16    0

Angrepene mot menneskerettighetene

Det er riktig at ikke alle gir sin tilslutning til menneskerettighetene. Men det gjør dem ikke noe mindre universelle.

Publisert: 10. jan 2018 / 787 visninger.

Menneskerettighetene er ofte under angrep fra ledere for diktaturstater og fra representanter for totalitære ideologier. Det ligger i sakens natur at ledere som krenker menneskerettighetene for å opprettholde og styrke sin makt vil bestride at disse rettighetene har allmenn gyldighet.

I norsk sammenheng har Fremskrittspartiets leder nylig sagt at partiet hennes ønsker 
å utfordre menneskerettighetene.

Relativisere menneskerettighetene. I den senere tid har enkelte akademikere og forfattere også tatt til orde for å relativisere menneskerettighetene. De hevder at de er blitt til ut fra spesielle kulturelle forutsetninger og at de ikke kan påberope seg å gjelde hele jordens befolkning.

Et eksempel på dette er historikeren Yuval Noah Harari som i sin bok Sapiens - en kort historie om menneskeheten hevder at homo sapiens ikke har noen naturlige rettigheter. Menneskerettighetene er ikke biologisk forankret; de er en myte som bare eksisterer i fantasien, en imaginær orden som forutsetter at mange nok tror på den. Andre samfunn enn de demokratiske har helt andre idealer enn de som menneskerettighetene gir uttrykk for.

Det siste har han utvilsomt rett i, men spørsmålet er om man derved kan trekke menneskerettighetenes universelle gyldighet i tvil?

Brukt for å legitimere. Et lokalt eksempel ble framført i Vårt Land 5. januar av sosiologen Lars Jørgen Vik. Han henter støtte i professor Terje Tvedts bok Det internasjonale gjennombruddet for å hevde at menneskerettighetene er et nøkkelord for en ideologi som norske etterkrigspolitikere har brukt for å legitimere sitt internasjonale engasjement.

Han siterer Churchill på at FN med menneskerettighetene har «satt vestlige verdier på tronen», og han hevder at «menneskerettighetsideologien» ble kamuflert som universell fordi man ikke kunne «selge» disse ideene som vestlige verdier.

Ifølge Vik (og Tvedt) er ikke menneskerettighetene universelle, de har bare blitt markedsført som det. At Islam og hinduisme knytter rettigheter til henholdsvis religiøs tilhørighet og kaste, oppgis som eksempler som beviser dette. Stortingsmeldinger og norsk politikk som gir innvandrere rettigheter til å opprettholde sin religiøse egenart får det glatte lag.

Kyros sylinder. Til dette vil jeg minne om kong Kyros den store, det persiske imperiums grunnlegger. Han inntok Babylon i 539 f. kr. og satte alle slaver og hærtatte folk fri, inklusive den jødiske befolkning som hadde vært fanger i Babylon siden 586.

På sin berømte «Kyros sylinder» i brent leire som ble funnet i Irak i 1879 og i dag befinner seg i British Museum, lot han skrive en erklæring som beskriver hvordan han lot alle religiøse grupper få gjenoppbygge sine gudshus og dyrke sin egen religion. Dette regnes som verdens første menneskerettighetserklæring, og deler av teksten er gjengitt over inngangsdøra til FN-bygningen i New York.

Kunnskapen om Kyros’ sylinder gjør det umulig å påstå at ideen om menneskerettigheter er et vestlig påfunn. På samme måte som Paulus sier at selv om hedningene ikke har loven, står lovens krav «skrevet i hjertet deres», vil jeg hevde at alle mennesker er gitt noen universelle rettigheter til liv, ytringsfrihet, trosfrihet, arbeid, likhet for loven osv.

En gudgitt forutsetning. Disse ligger som en gudgitt forutsetning som selvsagt kan forstyrres av kulturelt betingede forvanskninger, som kastesystemet og som religiøse maktstrukturers tilbøyelighet til å gi sine medlemmer flere rettigheter enn andre. Dette betyr ikke at FNs menneskerettigheter slik de er utformet i detalj er uavhengig av kontekst og historisk bakgrunn. Men verdenserklæringens ånd og dens rettferdighetsprinsipp er universell.

At menneskerettighetenes universelle gyldighet trekkes i tvil og angripes, kommer som en konsekvens av at verden oppleves som mer kompleks, og at endringer medfører ubehag. Norges enhetskultur er en saga blott. Det er smertefullt, men uunngåelig.

I denne tid er det viktig å gi våre gudgitte rettigheter rom for flere enn de som tilhører vår egen gruppe. Selvsagt skal vi derfor gjøre som Kyros den store og legge til rette for at alle skal få dyrke sin tro i frihet, så lenge det ikke skjer på en måte som kommer i konflikt med menneskerettighetene.

Fra deres egen verden. Det er et paradoks at Iran med et regime som i dag setter store deler av menneskerettighetene til side er landet som brakte oss de første kjente nedskrevne tanker om menneskerettigheter. Og det gir et grunnlag for håp i Midtøsten med alle sine diktaturer og konflikter, at det er mulig å påpeke at menneskerettigheter som for eksempel religionsfrihet er noe som kommer fra deres egen verden, ikke som et vestlig påbud.

Å hevde at menneskerettighetene er innebygget i alle lands kulturer er for drøyt, men å si at de som prinsipp er universelle og har klangbunn i alle menneskehjerter er noe annet, og det er derfor høyst relevant å føre en utenrikspolitikk som bidrar til å legge til rette for at de kan fremelskes overalt på kloden.

Angrepene mot menneskerettighetene er en farlig trend og et av flere fenomener som for tiden undergraver demokratiet.


3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Lars Jørgen Vik

12 innlegg  172 kommentarer

Hillestads angrep

Publisert 6 måneder siden

Hvem er Hillestads gud?

I Vårt Land, 9. januar, kommenterer Erik Hillestad en artikkel jeg skrev i avisa den 5. januar. Min artikkel var en omtale av Terje Tvedts bok Det internasjonale gjennombruddet. Jeg la hovedvekten på å gjengi Tvedts drøfting av den særegne norske forståelsen av hva begrepet "menneskerettigheter" innebærer.

På grunnlag av gjennomgang og analyser av offentlige dokumenter og politiske ytringer og erklæringer påviser Terje Tvedt at norske myndigheters forståelse og fortolkning av menneskerettighetene har fått en særskilt og ekstrem form. Noe spissformulert konkluderer Tvedt med at myndighetene har gitt oss en "ny sekulær religion" (s. 80). Hillestad går faktisk enda lenger. Han mener at menneskerettighetene er gudegitt, at "alle mennesker er gitt noen universelle rettigheter til liv, ytringsfrihet, trosfrihet, arbeid, likhet for loven osv", og at disse ligger nedskrevet i hjertene våre som "en gudegitt forutsetning". Hvilken gud er det Hillestad tenker på her? Hvem er Hillestads gud?

Tvedt (og jeg) mener at menneskerettighetene, slik disse er konkretisert i de forskjellige FN-dokumentene, er gjennomsyret av vestlige verdier og tenkesett. Det er lett å dokumentere at sentrale vestlige politikere innså dette i etterkrigsårene da "The Universal Declaration of Human Rights" og andre sentrale rettighetsdokumenter ble vedtatt av FN. En historisk sporing av rettighetsideene viser med all tydelighet det samme.

Tankene og ideologien om menneskerettighetene har, selv om de i dag framstår som klart vestlige, vært gjennom en lang utviklingsprosess. Hillestad påpeker med rette at kong Kyros, 500 år før Kristi fødsel, formulerte tanker, og handlet i samsvar med dem, som gjør det rimelig å forstå dette som elementer i en menneskerettighetsideologi. Men det stoppet ikke der. Også i Bibelens ti bud finner en tydelige spor av rettighetstenkning. Det samme kan sies om de klassiske greske filosofene. Både Platon og Aristoteles så på likhet for loven, like politiske rettigheter og stemmerett for alle - bortsett fra for slaver og kvinner - som sentrale prinsipper og rettigheter. Rettighetstankene fikk ny kraft og styrke i opplysningstiden, i andre halvdel av 1700-tallet, og disse materialiserte seg i politiske prinsipper og strukturer i den franske revolusjonen, og i USAs og Norges grunnlover. 150 år senere ble menneskerettighetene, gjennom FNs vedtak, definert som allmenngyldige.

Rettighetstenkningen har altså dype og lange røtter både i Midtøsten og i Europa, men likevel kan det neppe være tvil om at disse ideene først fikk politisk tyngde og kraft i offentligheten og i de politiske systemene i Vesten, dvs Europa og USA, og at FNs forskjellige erklæringer om menneskerettighetene avspeiler dette.

Tvedt hevder i sin bok at den norske varianten av menneskerettighetstenkningen er langt mer ekstremt preget enn det FNs forskjellige menneskerettighetsvedtak gir grunnlag for, og han antyder at dette blant annet kan ha sitt grunnlag i en språklig misforståelse. Den engelske tittelen på FNs menneskerettighetserklæring er "The Universal Declaration of Human Rights". I Norge har dette ofte blitt forstått som "The Declaration of Universal Human Rights", og det er noe annet. Det er deklarasjonen som er universell, dvs alminnelig, ikke menneskerettighetene. (Den tyske tittelen på menneskerettighetserklæringen: "Allgemeine Erklärung der Menschenrechte".)

Egentlig tror jeg at både Hillestad og Tvedt (og jeg) er enige om at prinsippene som er nedfelt i "The Universal Declaration of Human Rights", og i de andre FN-vedtakene om dette, representerer viktige visjoner for hvordan menneskenes liv overalt i verden kan og burde være, og at de også inneholder retningsgivende premisser for hvordan en kan arbeide for en fredelig verden. Dette er et ansvar som ikke bare hviler på politikerne, men på alle som tror at verden kunne ha vært et bedre sted – for alle. Men vi må også ha i tankene og ta innover oss at selv om menneskerettighetene er ment å være allmenngyldige, for alle mennesker og land, så blir de likevel tolket, forstått og praktisert lokalt innenfor sine lokale og strukturelle forutsetninger og betingelser.

I sin bok har Tvedt analysert og delvis kritisert den offentlige norske forståelsen av menneskerettighetsbegrepet. På den måten har han bidratt til å øke vår selvforståelse på dette området, og det ser jeg på som udelt positivt. Slik sett ser jeg på Hillestads sluttord der Tvedt (og jeg?) blir beskyldt for å undergrave demokratiet som både unødvendig og stygt. Det burde være mulig å diskutere disse problemstillingene på en anstendig måte. Det gjelder ikke minst for debattører som mener seg å ha gudegitte argumenter.

8 liker  
Svar
Kommentar #2

Lars Jørgen Vik

12 innlegg  172 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

Artikkelen min i Vårt Land, 5. januar, som Hillestad polemiserer mot, er også lagt ut her i verdidebatt, her: http://www.verdidebatt.no/innlegg/11710914-det-multikulturelle-gjennombruddet#.Wk9G-4nJxwQ.facebook

3 liker  
Svar
Kommentar #3

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2048 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Erik Hillestad. Gå til den siterte teksten.
Et eksempel på dette er historikeren Yuval Noah Harari som i sin bok Sapiens - en kort historie om menneskeheten hevder at homo sapiens ikke har noen naturlige rettigheter. Menneskerettighetene er ikke biologisk forankret; de er en myte som bare eksisterer i fantasien, en imaginær orden som forutsetter at mange nok tror på den.

Vel, han har jo faktisk rett. Menneskerettighetserklæringen hverken biologisk fundert eller gudegitt, den er vedtatt av FNs generalforsamling og ratifisert av medlemsstatene.

Det betyr derimot ikke at menneskerettighetene er en "myte som bare eksisterer i fantasien".  Menneskerettighetene er en lov.

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Isak BK Aasvestad. Gå til den siterte teksten.
Menneskerettighetene er en lov.

Og det er problematisk, da de ikke har juridiske teksters stringens og dermed mere får et religiøst præg med sine altomfattende og altovergribende formuleringer.

De er helt afhængige af fortolkningerne og flytter derved magten fra borgerne til ikke-valgte jurister.

Sat på spidsen er de med deres pseudoteokratiske natur uforenelige med demokrati.

6 liker  
Svar
Kommentar #5

Bjørn Blokhus

0 innlegg  821 kommentarer

Den største ufordringen for demokratiet

Publisert 6 måneder siden
Erik Hillestad. Gå til den siterte teksten.

Angrepene mot menneskerettighetene er en farlig trend og et av flere fenomener som for tiden undergraver demokratiet.

Den største utfordringen er ikke reduserte menneskrettigheter, men snarere manglende definisjon av pliktene.

I det norske partisystemet, kall det gjerne vårt klanssytem, vil det bli nødvendig å gjenskape en bredere lojalitet overfor det som tidligere var felles verdier basert på felles enighet om hva som er et gode for enkeltmennesket og fellesskapet.

I dag ser vi en reversering til et mer primitiv parti/klanssystem basert på dominerende familier og personer. Medias personifiseringen av politikken og 'kjendiseriet' er blitt vår tids svøpe. Plikten til å informere fremstår som ekstrem kynisme forkledd som åpenhet. Brutalisering og hensynsløs personforfølgelse er blitt systemisk.



2 liker  
Svar

Siste innlegg

Hetebølgen
av
Vårt Land
rundt 22 timer siden / 167 visninger
1 kommentarer
Barmhjertighetens grense
av
Lars Jørgen Vik
rundt 22 timer siden / 98 visninger
0 kommentarer
Erobret kristendom
av
Åste Dokka
1 dag siden / 1411 visninger
11 kommentarer
Etterrettelig bibelbruk
av
Jostein Ådna
2 dager siden / 528 visninger
9 kommentarer
Ramadan
av
Geir Tryggve Hellemo
2 dager siden / 539 visninger
3 kommentarer
Viktig islamsk feminisme
av
Vårt Land
2 dager siden / 129 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Hallvard Jørgensen kommenterte på
Etterrettelig bibelbruk
22 minutter siden / 528 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
24 minutter siden / 859 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
33 minutter siden / 859 visninger
Sølve Nicolay Thobro Lauvås kommenterte på
Den forræderiske reklamen
39 minutter siden / 312 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
44 minutter siden / 556 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Brannstifterne Hamas, fredet av Norge?
rundt 1 time siden / 116 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 556 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 556 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 556 visninger
Rune Holt kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 3 timer siden / 556 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Smith og Trump
rundt 4 timer siden / 497 visninger
Les flere