Susanne Masvie

2    1

Den som tier samtykker

Psykologer må begynne å diskutere de faglige og teoretiske implikasjonene aktiv dødshjelp kan få for yrket vårt og den behandlingen vi gir.

Publisert: 9. jan 2018 / 1747 visninger.

I Nederland, der aktiv dødshjelp praktiseres, er et av kriteriene at «the patient’s suffering was lasting and unbearable». I en biopsyko-sosial forståelse vil man da undersøke både biologiske, psykologiske og sosiale årsaker til lidelsen. I Nederland ble ordet suffering valgt nettopp for å påpeke denne kompleksiteten, og i definisjonen av smerte er nå de affektive komponentene anerkjent og sidestilt med de fysiske.


Tap av verdighet. I undersøkelser om begrunnelser for ønske om hjelp med å dø ser man at tap av verdighet, livskvalitet og autonomi er fremtredende, selv om andre oppgir somatisk smerte som hovedårsak. Et slikt mangfold understreker kompleksiteten i smerte- og lidelsesbegrepet og at årsakene er sammensatte.

I den norske samfunnsdebatten fokuseres det ofte på den biologiske smerten – når denne blir for stor, virker det umenneskelig å nekte et menneske hjelp med å dø. Dersom ingen tar til orde for å utvide lidelsesbegrepet også i den norske debatten, vil det reduksjonistiske synet fortsette å prege ordskiftet. Her mener jeg vi som psykologer (og studenter) har et ansvar.


Psykologers ansvar. Uavhengig av hvilken faktor som er viktigst for ønsket om å dø, tyder det på at både psykologiske og fysiologiske årsaker er avgjørende. Psykologers ekspertise omhandler den psykologiske komponenten av denne smerten.

Profesjonen har med andre ord et ansvar for å delta i spørsmålet rundt legalisering av eutanasi og legeassistert selvmord, både for å opplyse debatten og ikke minst for å være med å prege utfallet. Slik jeg ser det, fører dette med seg to implikasjoner. For det første krever det at psykologer har en åpen faglig samtale om aktiv dødshjelp, og for det andre at vi forstår de praktiske konsekvensene det kan få for vårt yrke.


Faglig debatt. For det første må psykologstanden åpent begynne å diskutere de faglige og teoretiske implikasjonene aktiv dødshjelp kan få for yrket vårt og den behandlingen vi gir. Metaanalyser tyder på at behandlingen og psykologisk terapien har gode utfall, og at relasjon og skreddersydd behandling er avgjørende.

Dette tas ikke hensyn til, og allerede nå ser vi en trend i lovgivningen i psykisk helsevern som vanskeliggjør langtidsterapi, psykologens mulighet til å gjøre selvstendige faglige vurderinger og fokusere på den terapeutiske relasjonen, til fordel for pakkeforløpene som er i anmarsj, effektivisering og kostnadssparende intervensjoner.

Assistert selvmord og eutanasi er kostnadseffektive tilbud, og vil kunne fungere i enkelte tilfeller som en billig løsning på et problem god psykoterapi kunne ha løst. Dette følger ikke kausalt av en legalisering, men er ikke en utenkelig fremtid.


Håpet forvitrer. Andre har påpekt at en institusjonalisering av aktiv dødshjelp vil kunne være en trussel for psykoterapi også mer implisitt. Psykologisk hjelp vil gå fra alltid å være en bærer av håp som allierer seg med positive krefter i pasienten, til tidvis å oppgi det terapeutiske prosjektet og gi etter for lidelsen. Håp som en grunnleggende verdi vil kunne forvitre. Psykologer vil derfor ha mange av de samme diskusjonene og refleksjonen som leger, men må tenke lenger.

For det første fordi fagfeltet fortsatt i større grad må forsvare sin legitimitet som vitenskap og nyttig helsehjelp. For det andre fordi fagfeltet er tuftet på at vi kan endre selv- og virkelighetsforståelsen og dermed selvet ønske om å dø, ikke bare bakenforliggende årsaker.

Psykologens yrke handler om mer enn å kurere psykisk sykdom, i forlengelsen handler det jo nettopp om å hjelpe mennesker til økt livsutfoldelse og livskvalitet. Bærer ikke psykologkunnskap i seg muligheten for å eliminere deler av behovet og etterspørselen etter aktiv dødshjelp?


Praktiske konsekvenser. For det andre har dette praktiske implikasjoner for hva psykologer skal ha som sitt arbeidsområde. Ole Martin Moen, filosof og forsker ved UiO og aktiv deltaker i debatten, er tydelig på at han ønsker en legalisering. Han mener forsvarlige rammer innebærer at psykologer må være med i bedømmelsen av om en person skal kunne få innvilget ønsket om aktiv dødshjelp.

I Nederland har de lignende praksis, og det er sannsynlig at legalisering dermed vi få praktiske konsekvenser også for psykologens arbeidshverdag i Norge.

Dersom dødshjelp legaliseres i tråd med den nederlandske modellen, vil muligheten fra dag én også åpnes for personer med psykiske lidelser. Som nevnt ble ordet suffering valgt for også å romme psykisk lidelse som er påviselig unbearable. En legalisering vil derfor mest sannsynlig føre til at psykologer må ta stilling til om visse kriterier for unbearable suffering er oppfylt.

Da vil psykologer bli en deltagende part i prosessen og dermed være med å anerkjenne døden som en legitim utvei. En legalisering vil ikke minst øke den kognitive tilgjengeligheten til den løsningen døden tross alt er, og muligens føre til større etterspørsel.


Plikt til å opplyse. Både somatisk og psykisk sykdom konstrueres i kulturen og påvirkes av de kulturelle betydningene som tillegges lidelsen. Jeg mener psykologer i kraft av sin fagkompetanse har en betydelig stemme som må høres i samtalen om denne kulturelle betydningen!

Kampen om aktiv dødshjelp er også psykologers kamp, uavhengig av ståsted i legaliseringsspørsmålet. Jeg tviler ikke på at mange fagfolk brenner for saken, men foreløpig ser jeg ikke at engasjementet er proporsjonalt med sakens implikasjoner, verken i media, på studiesteder eller i psykologenes tidsskrift.



Teksten ble første gang publisert i Tidsskrift for Norsk psykologforening, #1, 2018. Gjengitt med tillatelse.

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Ben Økland

13 innlegg  4067 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

God artikkel, men jeg stusser litt, for jeg sitter igjen med ettertanke omkring under hvilke omstendigheter spørsmålet om "uutholdelig lidelse" er relevant nok til at tiltak bør iverksettes? 

For å eksemplifisere:

1. Mot slutten av den dødssyke pasientens palliative pleieforløp er pasienten ute av stand til å ytre seg verbalt. Allikevel registrer behandlende lege at pasienten er kommet inn i en fase hvor smerten er uutholdelig. Morfindosen er øket gradvis til maksimum, og legen vet at ytterligere smertelindring trolig vil ta livet av pasienten.

Mange norske leger administrerer da allikevel ytterliggere morfin, og pasienten dør (en roligere død). Jeg antar dette er ganske vanlig. Formelt kan det sies at legen da bryter norsk lov og begår drap, men for vedkommende oppleves situasjonen slik at han eller hun har etterlevd sin legeetiske plikt.

2. Et menneske er inne i dyp depresjon, gjerne også med angstsymptomer, og livskrisen oppleves påtrengende og uunngåelig. Ofte gjelder det en eldre mann eller en fullstendig fortvilet tenåring. Utfallet er selvmord, og både spørsmål om juridiske konsekvenser eller eutanasi synes jeg er komplett irrelevante.

I begge eksemplene mener jeg det er godtgjort at det foreligger "uutholdelig lidelse". 

Under eksempel nr. 1 er jeg av den oppfatning legen er mer relevant enn psykologen, men jeg dveler ved legens samvittighetskonflikt som jeg antar kan oppleves som en alvorlig, ekstra byrde. Jeg synes det er unødvendig at legen skal tynges av tanker omkring de strafferettslige omstendighetene i tillegg til de etiske. Vil du si at en endring av lovverket er nødvendig for å bøte på situasjonen? Det er i så fall et politisk spørsmål.

Under eksempel nr. 2 finner jeg det meget fruktbart dersom det blir adskillig mer vanlig at psykologer kommer til med behandling, men det krever betydelig opprustning av helsevesenet på feltet, og dette forutsetter politisk prioritering. Eutanasi bør i slike tilfeller selvsagt være utelukket, synes jeg. Er du enig eller uenig?

Svar
Kommentar #2

Susanne Masvie

2 innlegg  1 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

Hei Ben,

Spørsmålet om under hvilke omstendigheter man vil vurdere at "unbearable suffering" er oppfylt er en vurderingssak, og er selvfølgelig en svakhet med lovgivningen i Nederland. En eventuell legalisering i Norge vil møte akkurat den samme problematikken. 

Personlig er jeg i mot alle former for aktiv dødshjelp, og vil ikke tenke at noen omstendigheter impliserer at vi har rett til å ta liv. Hovedpoenget i teksten er at dersom vi får en legalisering vil vi mest sannsynlig måtte forholde oss til et slik "unbearable suffering"-begrep, noe som er lite ønskelig og vanskelig. 

Til dine konkrete eksempler.

1. Har dessverre ikke nok medisinsk eller juridisk kunnskap til å kunne svare godt på dette. Likevel tenker jeg at vi selvfølgelig må kunne drive palliasjon.

2. Helt enig! Opprustning av helsevesenet og psykologiske hjelpetilbud er viktig, og vil også muligens utelukke deler av behovet og etterspørselen etter aktiv dødshjelp.

Svar

Siste innlegg

Hetebølgen
av
Vårt Land
rundt 4 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Barmhjertighetens grense
av
Lars Jørgen Vik
rundt 5 timer siden / 68 visninger
0 kommentarer
Erobret kristendom
av
Åste Dokka
rundt 13 timer siden / 1008 visninger
10 kommentarer
Ramadan
av
Geir Tryggve Hellemo
1 dag siden / 456 visninger
3 kommentarer
Viktig islamsk feminisme
av
Vårt Land
1 dag siden / 120 visninger
1 kommentarer
Smith og Trump
av
Erling Rimehaug
2 dager siden / 425 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Roald Øye kommenterte på
Et jødisk hamskifte i USA.
6 minutter siden / 626 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
18 minutter siden / 11550 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
30 minutter siden / 11550 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
42 minutter siden / 12959 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
44 minutter siden / 2355 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 1 time siden / 2355 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 2 timer siden / 2355 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 2 timer siden / 2355 visninger
Les flere