Redaktør politikk og verden Berit Aalborg

Når varslere mistenkeliggjøres

Noen mener at Giske-varslerne er en del av en kynisk maktkamp i Ap. Dette er ren mistenkeliggjøring av både varslerne og de som har støttet dem.

Publisert: 8. jan 2018  /  1459 visninger.

I dag skriver vi på nyhetsplass at både Frps Carl I. Hagen og Helge Lurås, redaktør i Resett, trekker i tvil det politiske alvoret i varslingene mot Trond Giske.

Hagen mener Ap-kvinnen Line Omas historie om Giske ikke er alvorlig nok til at nestlederen burde trekke seg. Frp-nestoren mener «alle kvinner har vært utsatt for fulle menn», og at metoo-kampanjen har ført til et overdrevet fokus. Lurås på sin side utelukker ikke at varslerne er en del av en «iskald» maktkamp.

Bagatellisering 

På ulikt vis bidrar de til bagatellisering av varslene og mistenkeliggjør de som har støttet kvinnene. I Ap er det flere som har gitt kvinnene støtte. I særstilling står Hadia Tajik som til slutt valgte å lese fra varslene i partiets sentralstyremøte, uka før Giske trakk seg som nestleder.

Samme form for bagatellisering ser vi også da Nettavisen publiserte det de omtalte som et «internt partinotat» fra Ap. Varslene var omtalt slik at de framsto mindre alvorlige. Kort tid etterpå gikk partiledelsen ut og avviste at notatet kom derfra. Trolig var sammendraget laget av Giske-tilhengere som ønsket å bagatellisere historiene, slik Trygve Aas Olsen, fra Institutt for journalistikk, påpeker i Medier24.

Avstemning 

Men Nettavisen stoppet ikke der. De valgte også å legger ut en avstemning blant sine lesere. På feilaktig grunnlag ble deres lesere oppfordret til å delta. De skulle svare på om varslernes historier er «bagatellmessige», «mindre alvorlige», «alvorlige» eller «svært alvorlige».

Ikke overraskende mente tre av fire at de omtalte varslingene var bagatellmessige eller mindre alvorlige. Kun 11 prosent mente de var svært alvorlige, mens 16 prosent mente historiene var alvorlige.

Våget å stå fram 

Metoo-kampanjen har ført til at mange har våget å stå frem med historier om seksuell trakassering og annen seksuell oppmerksomhet de har opplevd ubehagelig. Mange av disse historiene har skjedd i sammenhenger der maktforholdet har vært svært skeivt. Slik tilfellet også er med varslingene mot Giske. Mens han har vært en mektig politiker med toppverv, har kvinnene enten vært unge, eller betydelig lenger nede i organisasjonen.

Kanskje er det ikke så rart at mange reagerer med både sinne, motstand og frykt på varslingene som nå ruller over den ene bransjen etter den andre. Noe av grunnen kan være at man rokker ved maktpersoner som mange har satt sin lit til, slik som i Giske-saken. Andre kan kanskje kjenne seg igjen i Trond Giske, og frykte at de selv har historien som kan komme fram.

Fulle menn 

Carl I. Hagens bagatellisering er kanskje blant de mest oppsiktsvekkende. Han mener at fordi mange kvinner har opplevd ubehageligheter fra fulle menn, er det ingen grunn til å overdrive. Dermed viser Hagen at han ikke forstår at det er nettopp dette kvinnesynet metoo handler om. Og at det er derfor kraften i kampanjen er så sterk.

Mistenkeliggjøringen av varslere og dem som støtter, må kjennes tungt. Men sett i et større perspektiv er det ikke overraskende at disse motreaksjonene kommer. I en kultur der mange menn har trakassert kvinner i årevis, uten særlig reaksjoner, må metoo oppleves som et sjokk.

For mange kvinner oppleves metoo derimot som en enorm lettelse. Kvinner som har valgt å si ifra, har gjort det på vegne av mange. At Tajik tok belastningen med å lese varslene i Aps sentralstyre, ble derfor en sterk symbolhandling.

I ettertidens lys vil flere se at både varslerne og Tajik gjorde det riktige. Mens motreaksjonene vil fremstå som gammeldagse og pinlige.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Rita Karlsen i HRS er også inne på at det handler om maktkamp

Publisert over 2 år siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
I dag skriver vi på nyhetsplass at både Frps Carl I. Hagen og Helge Lurås, redaktør i Resett, trekker i tvil det politiske alvoret i varslingene mot Trond Giske.

og hun er ikke mann engang...

"Giske ga i går fra seg makten. Det var neppe «frivillig», i den grad man kan kalle noe i politikken frivillig. For politikk er maktkamper. Det er politikkens vesen. Derfor er det også absurd når noen, om det så er i Ap eller i mediene, prøver å fortelle oss at Giske-saken ikke er en maktkamp.Selvsagt er det en maktkamp, uansett hvordan vi snur og vender på det. Og makt i politikken handler først og fremst om tillit. Klarer noen å rokke ved din tillit forvitrer makten. Varslerne om Giske ble (til slutt) uforbeholdent tildelt tilliten.

Det viktigste i dette er spillet. Har noen bestemt seg for å frariste noen makt og disse spiller sine kort riktig, har den som «utfordres» tapt politisk. Om Giske hadde (har) fortjent en politisk sjanse til, blir et ikke-tema. Eventuelle støttespillere vil alltid være på etterskudd. De visste ikke når slaget kom, de kjente ikke neste trekk og, vips, så er spillet over."

https://www.rights.no/2018/01/maktkamper/

5 liker  
Kommentar #2

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Å godta alle varsler uten forbehold

Publisert over 2 år siden

kan også være en farlig veg å gå.  I verste fall baner man veg for hekseprosesser...

"Offerrollen er kraftfull, spesielt i det krenkelsesfrie samfunnet der det er et overgrep å se en varsler inn i øynene å si: Takk for at du står fram! Det er vi oppriktig glade for. Vi skal gjøre alt vi kan for å støtte deg. Men hvordan kan vi vite at du snakker sant? Den siste setningen synes å være like utenkelig å si som den er nødvendig. Uten den åpnes det for et rettsløst angiversamfunn."

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11711314-uonsket-foleri?side=1#svar-11711336

4 liker  
Kommentar #3

Marie Rein Bore

21 innlegg  22 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Carl I. Hagen tilhører kategorien gamle gubber. Mange gamle gubber er spreke og spennende i tankegangen. 

Men ikke Carl I. Hagen. Han henger fast i fortidens syn på hva kvinner  bør finne seg i.  


1 liker  
Kommentar #4

Bjørg Tolleshaug

0 innlegg  6 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Oppvokst i kristelige kretser fra jeg var 16 år, har jeg ikke mange seksuelle trakasseringer å slå i bordet med. Med jeg hadde visst å forsvare meg, om jeg var blitt plaget. Jeg opplevde en kolossal seksuell trakassering da jeg var 15 og sammen med ikketroende. Men den har jeg glemt helt og holdent inntil nå. -  Kan det ikke ligge et hevnmotiv innbakt i alle disse varslingene. Jeg bare spør!


1 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere