Arne Danielsen

325

Uønsket føleri

Korsfest! Korsfest! ropte folkemengden – og redaktørene vasket hendene sine.

Publisert: 8. jan 2018  /  717 visninger.

 

Trond Giske er ingen helgen. Ikke han heller. Men vi må være enige om at han har fått et tungt kors å bære. Han er blitt pisket og hånet, og det ser ikke ut til at det gjør inntrykk at han for lengst er en slagen mann. Han er knust. Likevel fortsetter «mobbens» herjinger. Om Giske i fortvilelse hadde ropt ut «Den som er ren, kan kaste den første sten», ville trolig redaktørene og alle i folkemengden kjent at det krympet seg i dem, de hadde slått blikket ned, skrapet litt med foten i grusen og rødmet. Men i neste øyeblikk ville de igjen ropt: «Korsfest!». Slik er dynamikken i denne historien.

Olav Rune Ekeland Bastrup skriver på sin Facebook-side: «(…) når offentligheten skal være skriftestol for alle våre misgjerninger, betyr det bare en ting: At nåden har trange kår. Mediene er nådeløshetens skriftestol. Mellom moral og moralisme, rettferdighet og selvrettferdighet, går det en tynn, tynn linje. (…) Min sympati for politikeren Trond Giske har aldri vært stor. Men jeg unner verken ham eller noen annen å få sitt liv hakket i stykker slik som nå»

Begrepene florerer for tiden: ‘Uønsket oppmerksomhet’, ‘upassende oppførsel’, ‘krenkelse’, ‘trakassering’, ‘overgrep’. Betydningen av dem flyter i hverandre. Ingen har lenger klart for seg hvor grensene for den ene eller den andre overtredelsen går. En uskyldig ment kommentar kan fort bli utlagt som trakassering – eller det som verre er. Den ene parten har definisjonsmakten. I dagens klima kan det medføre offentlig korreks, eventuelt degradering eller tap av jobb – og familien legges i potten.

Det er blitt langt vanskeligere å være menneske. Som om vi ikke hadde nok fra før?

Metoo-kampanjen oppstod spontant. Den hadde en betimelig intensjon. Den skulle gi kvinner mulighet til å ta et oppgjør med en ukultur. Men det sporet raskt av. Fra det ene øyeblikket til andre ble det et frislipp av alvorlige anklager.

Og, ikke minst oppstod det raskt en konsensus – av det fordummende og farlige slaget. Den som gjør at meningsdannere og -bærere ukritisk støtter det som «alle» andre støtter. De kritiske la seg lavt. Dette gir en farlig dynamikk.

Det har endt med unisone ovasjoner og heiarop – og en tsunami av sympati med de som har pådratt seg hedersbetegnelsen «varsler». Etter at Alyssa Milano den 16. oktober, med de beste intensjoner, twitret og slik startet Metoo-kampanjen, har det knapt vært mulig å registrere en eneste kritisk kommentar eller betenking – fra de som burde mene noe om slikt.

Men én modig sjel prøvde seg. Den 12. november skrev forfatteren Arne Berggren en ytring på nrk.no:  «Hvor er de kvinnelige svina?». Han beskrev nøkternt og forståelig om hans erfaring fra kulturlivet der også kvinner tok for seg. Ikke verre enn det. For det visste vi jo – at også kvinner tar for seg. Men den 24. november greide han ikke lenger å motstå det massive presset. Han var blitt sablet ned, latterliggjort og hatet av flokken på den brede Cyber-avenyen, der det bare var å følge strømmen, der det var lett og gå og der én eneste allmenn oppfatning var gyldig. «Pakk ned tissen for godt», var en av overskriftene. Berggren tuslet til skafottet, la hodet på blokken og publiserte «Et fullstendig mislykket forsøk». Full retrett. Orden var gjenopprettet.

-----------------

Kvinner og menn er ulike, men det meste har vi til felles, slik som at vi elsker eller hater, er sannferdige eller løgnaktige, er oppmerksomhetssøkende eller anonyme, imøtekommende eller tilgivende, – eller bitre og hatefulle. Og så har noen blant oss diagnoser som preger oss som mennesker.

Slik formes også våre fortellinger. Vi snakker helt sant, eller «pynter» litt på sannheten. Kan hende vi underslår ting eller finner det opportunt å snakke direkte usant. Er vi motivert av hevn, kan vi konstruere stygge eller farlige historier.

Metoo er et carte blanche der alle oppmuntres til å stå fram og fortelle sine historier – som samtlige involverer en tredjeperson. Dette er et farlig lende. Med alle de svakheter vi drass med som mennesker – kvinner som menn, er dette en invitasjons ikke bare til endelig å fortelle den sanne historien, men også til løgn og hevn – eller som i Ap ren maktkamp.

For noen er en slik fristelse uimotståelig. Og, når det i varslingssaker, motsatt av all annen rettspraksis, er en omvendt bevisbyrde, der den tiltalte må bevise sin uskyld, er han, for det er som regel en ‘han’, i utgangspunktet dømt og dermed fortapt. Varslere, som eventuelt har vitnet falsk, går fri. Jo da, løgn kan nok avsløres, men med en slik praksis skal det mye til.

Dette er hverken juridisk, menneskerettslig eller allment til å leve med. Metoo er i noen tilfeller en atomknapp i gale hender. Selve kampanjen, den omvendte bevisbyrden og i særlig grad den hodeløse og ukritiske konsensusen er en farlig blanding. For noen kan den bokstavelig talt være livsfarlig. Metoo har komment skjevt ut og står i fare for å ende langt ute på viddene.

Her må det for perspektivets skyld skytes inn at undertegnede smertelig har erfart overgrepshelvetet i nær familie. Slikt må tas på største alvor og bekjempes med alle de midler samfunnet har.

Metoo er ikke innrettet mot denne typen alvorlige overgrep, men om å bekjempe en ukultur med uønsket oppmerksomhet og variasjoner over dette – primært i arbeidslivet. Det er viktig at denne ukulturen får oppmerksomhet og bekjempes. Det er altså noe med måten det gjøres på, som det er grunn til å kritisere, og ikke hensikten og målet.

-----------

Trond Giske har beklaget – muligens halvhjertet, men han har beklaget. I ettertid har han også ytret én setning om at ikke alle varslene stemmer med slik han husker det. Dette er han blitt skarpt kritisert for – også av Jonas Gahr Støre. «Nå må vi ta vare på varslerne», sa Støre. Varsleren er viktigere enn den tiltalte i en sak der varslerne uansett kan gå videre, og hvor den tiltalte risikerer et totalt havari.  

Dette sier mye om dynamikken og den merkelige logikken. De som fremsetter beskyldinger trenger ikke å bevise noe som helst. De snakker implisitt sant. Og, når han, som står segneferdig med favnen full av anklager, gjør det som reglene legger opp til og framfører sitt spede forsvar, blir han sparket – igjen. Hysj! Hold kjeft! Det er ikke du som er offeret, men de stakkars kvinnen som sier at du har bedrevet uønsket adferd.

Offerrollen er kraftfull, spesielt i det krenkelsesfrie samfunnet der det er et overgrep å se en varsler inn i øynene å si: Takk for at du står fram! Det er vi oppriktig glade for. Vi skal gjøre alt vi kan for å støtte deg. Men hvordan kan vi vite at du snakker sant? Den siste setningen synes å være like utenkelig å si som den er nødvendig. Uten den åpnes det for et rettsløst angiversamfunn.

-----------

Selv om vi ikke kjenner detaljene, så tegner det seg et bilde av at «upassende adferd» er en egnet gradsangivelse for det som har skjedd i denne saken. Giske har prøvd seg og, kan det se ut til, på en vel offensiv og klein måte – og blitt avvist. Han har akseptert avvisningen og trukket seg unna. Ved noen anledninger har han fulgt opp på på telefon eller med SMS i etterkant. Men så har det blitt stille, og begge parter har gått videre.

Ja, slikt kan kanskje oppleves som ubehagelig. Men hvor krenkende kan det være å bli utsatt for «uønsket oppmerksomhet». De fleste av oss blir jevnlig utsatt for uønsket oppførsel fra andre mennesker. Det er en del av livet. Vi irriterer oss eller sukker og går videre – uten særlig besvær. Er det føleriet som tar overhånd?

----------

Den anklagede har vokst opp i den mye omtalte ukulturen. Dette kombinert med festing og alkohol har gjort ham ukritisk. Han har mistet hodet, og han har gjort seg ut. Han har ikke oppført seg som det forventes og kreves av en topptillitsvalgt i et politisk parti. Han har spilt seg selv utover sidelinjen.

Dette er leit, spesielt for Giske selv, for hans nærmeste og for partiet. Og så er det leit for de som ufrivillig er blitt trukket inn i dette.

Nei, jeg hører ikke til den såkalte Giske-fløyen. Har heller aldri stemt på partiet hans. Men jeg plages av det jeg ser, og jeg lider med Trond Giske og hans nærmeste.  Ja, han har klønet det til for seg, og han må ta konsekvensen. Det tror jeg han ser og erkjenner. Mange år i poltikken, i partiet som ikke er noen søndagsskole, gir sterk rygg og tjukk hud. Men det voldsomme som nå rammer er ingen eslet for å tåle.

Med dette vil jeg ønske deg alt godt, Trond. Vi har altså ikke møtt hverandre og vi er derfor ikke på fornavn. Men nå er vi det – fra et menneske til et annet.

14 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Jeg er veldig enig med deg i det du skriver, Arne.  Betimelig.

Det ser ut til å være en kollektiv automatikk der ute: Enhver varsler blir trodd - uansett.  Gjennom Meetoo har vi blitt oppmerksomme på den illeluktende mix av menn med makt og menn som tjafser - og det er rett og riktig at slikt settes fokus på.  Men man skal ikke glemme at det, og da spesielt i dagens klima, ligger en stor makt i det å påstå at herr X har tjafset eller hva han nå har gjort.  Ingen må være så naive at man totalt utelukker at en og annen kan fristes til enten å dikte opp en historie, eller la to fjær bli til fem høns, for nettopp selv å få makt.

I rettssystemet har vi heldigvis mekanismer som krever at bevis må legges på bordet.  Og det er bra, dersom folk kunne bli dømt utelukkende pga påstander ville samfunnet sett nokså trist ut.  Men i den kollektive ulveflokkens tid - og nå snakker jeg ikke om jagede pelskledde dyr ute på Hedmarken  - ser det ut til at rettsprinsippenes tenkning lever et jaget liv.  Med alvorlige konsekvenser for individer og deres nærmeste.

Ja, det er tøffe tider.  Ulvene jager i flokk.

 

5 liker  
Kommentar #2

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Meget bra!

Publisert over 1 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Offerrollen er kraftfull, spesielt i det krenkelsesfrie samfunnet der det er et overgrep å se en varsler inn i øynene å si: Takk for at du står fram! Det er vi oppriktig glade for. Vi skal gjøre alt vi kan for å støtte deg. Men hvordan kan vi vite at du snakker sant? Den siste setningen synes å være like utenkelig å si som den er nødvendig. Uten den åpnes det for et rettsløst angiversamfunn.

Å tro enhver varsler (gjerne anonym), uten forbehold, fører oss etter hvert ut av rettssamfunnet og tilbake til hekseprosessene.

9 liker  
Kommentar #3

Per Steinar Runde

214 innlegg  2476 kommentarer

Anonyme klagemål er eit tveegga sverd

Publisert over 1 år siden

Modig, sant og velskrive! Det kan også vere stor forskjell på korleis noko er meint og korleis det vert oppfatta. Når ein er midt i ein stim, er det lett å bli riven med. Anonym varsling kan stundom vere nødvendig, men kan lett gå utover uskuldige. Det er nok å nemne skuldingar om trolldom/hekseri, avvik frå den rette lære, politisk eller religiøst, kulakkar og dissidentar, kommunistar og uamerikansk verksemd, Bjugn-sak osv.

10 liker  
Kommentar #4

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Kristisk masse, demningen sprekker og flommen kommer med en voldsom kraft. Pendelen har svingt den andre veien.

Pendelen vil ikke slutte å pendle - før folk oppfører seg balansert. 

Er det alkoholkonsumet i godt lag som.........

Hva om Giske hadde forholdt seg til politikken på en slik måte at ingen så det nødvendig å varsle - har noen tenkt på det?

3 liker  
Kommentar #5

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Er det føleriet som tar overhånd?

Det er vist ikke så meget diffust føleri, som det er feminisme, der stadigt drypper sin gift ned i samfundet og forgifter forholdet mellem kønnene - som får dehumaniseret mænd og glorificeret kvinder, sådan at grunden er lagt for irrationelle og umiddelbart følelsesdrevne tilsværtningskampagner.

I går i radioen hørte jeg om en kvinde, der mente sig udsat for overgreb, fordi hun en sen nattetime på en bar efter en julefrokost var blevet kaldt for 'en lille nissepige'.

Det er hysteri, fodret af en feminisme, der dæmoniserer mænd og fremstiller kvinder som lavet af porcelain.

11 liker  
Kommentar #6

Christian Jebsen

3 innlegg  473 kommentarer

Noen har åpenbart ikke

Publisert over 1 år siden

forstått hva dette handler om.

1: det er slett ikke anonyme varslere. Både AP sentralt og Giske vet hvem de er.

2: dette er ikke en rettsak, men det er et spørsmål om i hvilken grad man kan tillate og unnskylde oppførsel som ikke bare upassende og uakseptabel for en leder, men som kanskje kan være rettstridig i tillegg. Det er er spørsmål om tillit.

Når Danielsen skriver "Han var blitt sablet ned, latterliggjort og hatet av flokken på den  brede Cyber-avenyen, der det bare var å følge strømmen, der det var lett  og gå og der én eneste allmenn oppfatning var gyldig." har han enten ikke lest Berggrens svar eller ikke forstått hva Berggren selv sier i sitt svar på kritikken: 

"Min Ytring ble skrevet før Aftenposten avslørte noe av  innholdet i #stilleforopptak-kampanjen, og i likhet med de mange menn  som uttaler seg, må jeg innrømme at det stod langt verre til enn jeg  først trodde. Det unnskylder allikevel ikke at min tekst kan tolkes som  om jeg ønsker å bagatellisere overgrep mot kvinner, og jeg ser at jeg i  praksis ikke tilfører noen ny forståelse eller mer konstruktiv dialog  rundt problemet, men snarere til å skape heiarop eller avskyerklæringer." (min utheving)

 

6 liker  
Kommentar #7

Arne Danielsen

325 innlegg  5691 kommentarer

Dyktig skribent

Publisert over 1 år siden

Arne Berggren er en dyktig skribent. Hans første ytring var velskrevet og rik på erfaringer. Det er ingen grunn til å tro at noe av det han da skrev ikke var sant. Dette hadde naturligvis ikke endret seg da han senere ble presset til forfatte en ny ytring. Den var like godt skrevet. Et lysende eksempel på botsgang. Han skrev "mobben" etter munnen – og fikk fred. Men det som blir stående er: «Hvor er de kvinnelige svina?»

Jebsen har helt rett. Dette er ikke noen rettsak. Ingen av sakene ville stått seg i en rettssal. Handlingene strider ikke mot gjeldene lovverk. Altså har ikke Giske begått lovbrudd.

Saken er derimot et oppgjør med en ukultur som Trond Giske har vært en særlig aktiv og profilert eksponenten for, en ukultur som er kritikkverdig enten det er i politikken eller i andre sammenhenger i arbeidslivet. Videre har Jensen rett i det handler om tillit og mangel på tillit.

Dersom han leser innlegget litt mer inngående, vil han se at dette er viet mye oppmerksomhet. Men det er ikke dette som er innleggets hovedanliggende. Det handler om selve prosessen, og da spesielt i tiden etter at sakene først kom opp. Selv Trond Giske er et menneske. Det er også hans nærmeste, og de bør bli behandlet slik vi ellers mener er riktig i forhold til våre medmennesker.

5 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere