Olav Rune Ekeland Bastrup

91    2603

RASEHYGIENENS AMERIKANSKE RØTTER

Rasehygiene var ingen tysk spesialitet under Adolf Hitler. Da nazistene, som noe av det første de gjorde etter sin maktovertakelse i 1933, innførte en steriliseringslov som åpnet for omfattende rasehygieniske tiltak, skjedde det etter mønster av en tilsvarende amerikansk steriliseringslov som da allerede hadde vært i bruk i en rekke amerikanske delstater siden 1907.

Publisert: 4. jan 2011 / 27 visninger.

(Utdrag fra boken ”En landevei mot undergangen” (Universitetsforlaget 1996) av Olav Rune Ekeland Bastrup – lett oppdatert).

 

Da Norge 9. mai 1933 innførte en steriliseringslov som åpnet for tvangssteriliseringer på sosiale og rasehygieniske indikasjoner, var det den tyske loven som var forbildet. Hitlers steriliseringslov gav til og med bedre rettsvern enn den norske, idet tvangssteriliseringer i Tyskland bare kunne foretas ved dom. Det var ikke nødvendig i Norge. Den norske steriliseringsloven ble først revidert i 1971, og det største omfang av steriliseringer på de indikasjoner i loven som åpnet for tvang, fant sted på 1950-tallet.

Amerikansk rasehygiene har en særlig interesse, fordi det stort sett er ukjent i hvilken grad den innvirket på praksis i Europa både før og etter 2. verdenskrig.  Men mens rasehygienen i Europa ble utsatt for en omfattende ideologisk og vitenskapelig kritikk, har noe tilsvarende ikke skjedd i USA. Der lever de rasehygieniske miljøene videre, og deres tanker og ideologi opplever en renessanse. Ikke minst her på Verdidebatt. Derfor er dette et kaittel av vår nære forhistorie som det er av stor betydning å bli bevisstgjort på.

1. Hvem ble tvangssterilisert?

Fra 1927 til 1972 gikk steriliseringer av fattige hvite som en farsott over USA. I denne perioden ble det totalt utført over 70 000 tvangssteriliseringer på personer som av ulike grunner var ansett som biologisk mindreverdige. 8300 av dem kom fra staten Virginia. Det store flertall var barn og ungdom, men i Virginia var det også vanlig å sterilisere hele familier. Ofrene for steriliseringspraksisen var personer som ble påstått å være åndssvake,  enten de var epileptikere, lettere tilbakestående, alkoholikere,  tuberkuløse, omstreifere eller fysisk funksjonshemmede  - eller rett og slett bare fattige. At stort sett bare hvite ble rammet, skyldtes at afroamerikanere og latinske folkegrupper allerede ble sett på som så rasemessig degenererte at rasehygieniske tiltak ble sett på som formålsløse og ei heller ønskelige. Det var den hvite rase som skulle vernes mot degenerasjon.

Ekspertene påstod at de ulike skavankene man fant blant fattige hvite, som tuberkulose og epilepsi, skyldtes arvelige defekter som reproduserte seg fra generasjon til generasjon. Myndighetene foretok systematisk oppsporing for å «bevise» at også andre i de enkeltes slekter hadde de samme «mindreverdige» egenskapene. I samtlige tilfeller kom klientene fra den fattige delen av den hvite befolkningen og hadde dårlig skolegang. I Virginia ble ofrene systematisk samlet  inn fra sosialt belastede områder hvor man antok at det fantes en høy akkumulasjon av dårlig arvestoff.

 

2. Lynchburg-kolonien

Lynchburg-kolonien utenfor Richmond i Virginia var på 20-tallet USAs største asyl med plass til 1700 pasienter. Under ledelse av psykiateren Albert Priddy utviklet Lynchburg-

Del av Lynchburg-kolonien i Virginia

kolonien seg til å bli en operasjonssentral for massesteriliseringer.  Dr. Priddy drev i samarbeid med det amerikanske arvehygieneregisteret og med assistanse fra hundrevis av feltarbeidere som han selv hadde trent opp, systematisk oppsporing av hvite med antatt arvelig defekt, som ble tvangsinnlagt og siden tvangssterilisert ved Lynchburg-kolonien. Det ble som regel aldri gitt informasjon til klientene om at de skulle steriliseres. I hvert enkelt tilfelle ble det imidlertid avholdt proforma-rettssaker med aktor,forsvarer og dommer, men uten at klienten selv var til stede eller visste hva som foregikk.

3. Buck versus Bell

Dr. Albert Priddy ledet massesteriliseringsprogrammet ved Lynchburg-kolonien

Albert Priddy ble tilsatt ved Lynchburg-kolonien i 1910. Virginia fikk imidlertid ikke en egen steriliseringslov før i 1924. Priddy hadde likevel i mange år før dette praktisert tvangssteriliseringer i stort omfang. Priddy mente å kunne forsvare dette ut fra lovhjemler om vaksinasjon for å motvirke samfunnsfarlige epidemier. Dette var bakgrunnen for at han sammen med lederen for det amerikanske arvehygieneregisteret og  den amerikanske steriliseringslovens far, biologen Harry Laughlin, valgte å prøve en enkelt klientsak for amerikansk høyesterett for å få stadfestet at steriliseringspraksisen ved Lynchburg-kolonien  var i samsvar med den amerikanske grunnloven.

Saken er kjent under navnet Buck versus Bell, og er en av de største rettsskandaler i nyere amerikansk historie. Carrie Buck kom fra en fattig hvit familie i et raseblandet strøk i Charlotteville. Hennes mor var mistenkt for å være prostituert. Carrie ble derfor fjernet fra moren og sendt til Lynchburg-kolonien. Moren ble også sendt til Lynchburg, hvor dr. Priddy tvangssteriliserte henne, mens Carrie ble sendt videre til et fosterhjem. Fosterfaren var en respektert borger og aktiv i lokalpolitikken, men voldtok Carrie slik at hun ble gravid og fødte en datter, Vivian. Vivian ble også sendt til Lynchburg og siden tatt hånd om av den samme fosterfamilien hvor Carrie var blitt voldtatt. Med henvisning til at Carrie hadde født barn utenfor ekteskap, ble hun erklært for å være sosialt og moralsk mangelfull og sendt tilbake til Lynchburg, hvor dr. Priddy tvangssteriliserte henne.

For dr. Priddy var familien Buck et ønsketilfelle. Her hadde han fått sperret inne hele tre generasjoner av samme familie og mente dermed å kunne bevise sin påstand om at dårlige sosiale og moralske egenskaper var bestemt av arvelig defekt. Saken var m.a.o. svært velegnet for en rettslig prøving.

Senere kunne imidlertid dr. Paul Lombardo, kjent medisiner og spesialist på biomedisinsk etikk, avsløre at rettssaken  hadde vært et planlagt spill mellom dr. Priddy, Harry Laughlin samt aktor og forsvarer. Aktor, Aubrey Strode, var tidligere senator og profesjonell lobbyist som skrev lovforslag på bestilling, bl.a. fra mennesker som Priddy og Laughlin. Forsvareren, Irving Whitehead, var en  av Strodes beste venner. De hadde vokst opp sammen, vært forretningspartnere og politiske kamerater og var begge profesjonelle lobbyister. Forsvareren Whitehead hadde bl.a. opptrådt som lobbyist  for å oppnå større statlige bevilgninger til nettopp Lynchburg-kolonien. Whitehead var dessuten tidligere medlem av styret for Lynchburg-kolonien og hadde markert seg som en av de ivrigste offentlige støttespillere for dr. Priddys steriliseringsvirksomhet.

Under rettssaken ble det ført to vitner. Det ene var Harry Laughlin. Han kjente ikke familien Buck, og senere kom det frem at den erklæring han avgav i retten, var en ordrett gjengivelse av dr. Priddys rapport om familien. Her het det at Carrie Buck var sosialt forfallen og moralsk mangelfull fordi hun hadde født barn utenfor ekteskap, og at årsakene til hennes mangler skyldtes arvelig defekt.

En sykesøster som hadde tatt hånd om Vivian, ble også ført som vitne. Hun erklærte: «Det er noe merkelig ved barnet. Jeg vet ikke hva det er, men det er noe merkelig.»

På grunnlag av denne erklæringen, som ble tatt med i rettsdokumentene fra Høyesterett, ble Vivian stemplet som 3. generasjons imbesill.

Dommeren var Oliver Holmes, en av de mest kjente og respekterte innen amerikansk rettspleie på 20-tallet, som hadde markert seg som en fremtredende forsvarer av frihetsprinsippet.

Nå gav han den erklæring som skulle frata titusener av fattige amerikanere retten til å reprodusere seg. I dommen erklærte Holmes «at prinsippet bak vaksinering er vidt nok til også å omfatte sterilisering».

Holmes konkluderte i dommen med at ”Carrie Buck var en evneveik mor til en evneveik datter og selv datter av en imbesill mor. [...] Tre generasjoner imbesille  er nok.”

4. Steriliseringsprogrammet

Etter høyesterettsdommen ble slusene åpnet for alvor. Siden 1907, da staten Indiana som den første innførte en steriliseringslov, hadde ytterligere 21 stater gjort det samme. Men de fleste hadde vært tilbakeholdne med å gjøre bruk av den. Nå ble det iverksatt en massiv markedsføringskampanje i beste amerikanske stil til støtte for utstrakt rasehygiene. Hollywood produserte sentimentale spillefilmer som skulle vise rasehygienes velsignelser. Delstatene formelig konkurrerte om hvem som kunne sterilisere flest, på landbruksmesser ble familier premiert for god avl. Bare sunne, produktive mennesker skulle ha anledning til å føde barn.

Men bak dette stod et annet motiv: På dennemåten kunne man oppnå betydelige reduksjoner av de offentlige sosialutgiftene. Av denne grunn sluttet også politikerne opp om steriliseringsprogrammet uten motforestillinger. Og alltid var det fattige hvite som ble lagt under skalpellen. Motivasjonen var klar: Den hvite rase skulle vernes mot arvemessig degenerasjon.

5. Priddy og Laughlin lovpriser  ”den store tyske republikk”.

Da Hitlerregimet iverksatte sitt massive steriliseringsprogram i årene 1933-36, vokste omfanget av steriliseringer i USA parallelt. Høydepunktet ble nådd i 1942, for deretter å avta noe etter at tyskernes krigslykke snudde.  Men også etter krigen fortsatte steriliseringsprogrammet med uforminsket styrke.

«Tyskerne slår oss på hjemmebane,» uttalte en av dr. Priddys underordnede leger. I Lynchburg-koloniens årsmelding for 1933 lovpriser dr. Priddy «den store tyske republikk» og hilser tyskerne velkommen  etter.  «Bruk beskjærerkniven flittig (with vigor),» var dr. Priddys hilsen til sine tyske kolleger.

Den tyske steriliseringsloven, som var en  av Hitlers første politiske handlinger etter maktovertakelsen i 1933, bygde direkte på den amerikanske. Den amerikanske steriliseringslovens far, Harry Laughlin, ble i 1937 utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Heidelberg, et av Tysklands mest prestisjetunge universiteter, for sin innsats for rasehygienen.

6. Steriliseringsprogrammet i Virginia avsløres - politisk skandale

På slutten av 1970-tallet begynte dr. Paul Lombardo et forskningsprosjekt på steriliseringsprogrammet i Virginia. De fleste hadde vært uvitende om det enorme omfanget det hadde hatt. Nä ble det avslørt. Avisen Richmond Times-Dispatch detonerte bomben i 1980 og hevdet at 4000 var blitt tvangssterilisert. Ytterligere undersøkelser brakte tallet opp i 8300. Dermed var skandalen et faktum.

Den amerikanske borgerrettsforeningen ACLU engasjerte seg og gikk til rettssak mot delstaten med påstand om krenkelser av borgerrettighetene og krav om økonomisk oppreisning for ofrene.

ACLU   var imidlertid avhengig av å kunne dokumentere  enkeltsakene. Men mange av ofrene ønsket ikke å stå frem i frykt for ytterligere belastninger. Mange følte dermed at de ble avslørt og eksponert som «mindreverdige».

Mediene slapp imidlertid ikke saken, oppsporte ofrene selv og motiverte dem til å stå frem og melde seg for ACLU. Delstaten forsøkte å dysse saken ned og la alle mulige hindringer i veien for at ofreneskulle få tilgang til sine journaler, noe de hadde krav på.

Delstaten fraskrev seg et hvert ansvar for steriliseringsprogrammet og henviste til høyesterettsdommen av 1927. Da saken kom opp tildoms, tapte ACLU saken med henvisning til denne. ACLU krevde deretter at delstaten skulle tilby dem som ønsket det, å bli refertilisert, i den grad det var mulig. Delstaten avviste dette og tilbød i stedet to timers gratis konsultasjon hos psykolog. Der ble saken stående.

Lenger enn dette har offentlig oppmerksomhet om amerikansk rasehygienisk praksis ikke kommet. Amerikanske rasehygiensike miljøer eksisterer fortsatt og har stort sett fått være beskyttet fra vitenskapelige og ideologiske kritikk som tilssvarende miljøer i Europa har måttet tale. Moderne talsmenn for amerikansk rasehygiene står i ubruttt tradisjon med størrelser som Priddy og Laughlin, og mange av dem er høyrøstet til stede som forsvarere av rasebiologiske synspunkter.  Etter mange års tørke opplever de i dag en fornyet interesse for sine synspunkter, også i Europa.

7. Skjebnens ironi

Dr. Paul Lombardo gjordeomfattende undersøkelser av familien Buck samt av rettsskandalen i 1927. Bl.a. oppsøkte han skolen hvor Vivian Buck hadde gått. Karakterboken viste at Vivian var en av skolens beste elever. Heller ikke hos noen andre i familienBuck lot det seg gjøre å påvise det minste tegn til åndssvakhet.

Harry Laughlin, steriliseringslovens far, den fremste agitator for amerikansk rasehygiene, leder av det amerikanske arvehygieneregisteret og tysk æresdoktor, ble imidlertid selv rammet av en av de sykdommene som gav grunnlag for tvangssterilisering. Laughlin fikk epilepsi og ble oppsagt som leder av arvehygieneregisteret.


Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Roy Vega

59 innlegg  468 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Fra 1927 til 1972 gikk steriliseringer av fattige hvite som en farsott over USA. I denne perioden ble det totalt utført over 70 000 tvangssteriliseringer på personer som av ulike grunner var ansett som biologisk mindreverdige. 8300 av dem kom fra staten Virginia. Det store flertall var barn og ungdom, men i Virginia var det også vanlig å sterilisere hele familier. Ofrene for steriliseringspraksisen var personer som ble påstått å være åndssvake,  enten de var epileptikere, lettere tilbakestående, alkoholikere,  tuberkuløse, omstreifere eller fysisk funksjonshemmede  - eller rett og slett bare fattige.

Jeg har lest innlegget her to ganger uten å finne noen kongruens i det som fremstilles i en kvasi-vitenskapelig modus.

I Norge steriliseres fortsatt utviklingshemmede, uten at det har noe med "rasehygiene" å gjøre. Jeg ser også at det dreier seg om "tvangssterilisering" av 70 000 amerikanere, uten kildehenvisning, uten kategorisering og uten at en luker ut det som normalt ville forekomme i en befolkning på 200 - 300 millioner mennesker, med en historie som er to, tre hundre år gammel. Hadde det vært amerikanske svarte som hadde vært sterilisert, men det er jo også "hvite" som synes utsatt for dette; da må det ligge langt mer konkrete opplysninger inn i materialet enn det Bastrup kommer med over her for å forsvare kvantitative elementer i møte med rasehygieniske motiver. Etter dette synes jeg Bastrup burde studere den tidligere helsedirektør Karl Evang sine studier i bakkant av hans engasjement i Mot Dag, på vei til topps i Arbeiderpartiets embedsverk og helsepolitiske modellmakt.

Jeg savner også det helt forlatte komparative perspektivet til Europa, Norge og ikke minst Russland. I Russland er det i bokstavelig forstand vanskelig å få øye på en eneste utviklingshemmed ute blant folk. Uten at det påkaller noen humanitiske instinkter i Norge.

Jeg syns Olav Rune Ekeland Bastrup peker på et interessant fenomen, men trangen til å svartmale "rasehygienenes røtter i USA" (Med store bokstaver i overskriften) synes langt større enn substansen i det den samme Bastrup legger inn for å underbygge sin retorikk.

 

Roy Vega

Svar
Kommentar #2

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

snodig

Publisert over 6 år siden

Og man kan saktens gjøre seg noen tanker om hvorfor dette legges ut akkurat i disse dager (med store bokstaver...)

Godt det finnes en vaskeekte historiker iblant oss!

Svar
Kommentar #3

Jan Harsem

81 innlegg  203 kommentarer

Interessant

Publisert over 6 år siden

Dette ser ut til å være et spennende innlegg som jeg vil lese med interesse!

Jeg har reagert på at tema rase, innvandring og påstander om IQ-forskjeller forsøkes etablert som legitime og objektive begreper her på Verdidebatt.

I konflikt med forsøkene på å lage et inntrykk av at det er vitenskapelig bred enighet om disse begrepene - viser det seg at disse begrepene er omdiskutert.

Justisdepartementet gjennomførte høsten 2010 en høring om endringer i utlendingeloven, med forslag om å fjerne begrepet rase.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2010/horing---forslag-til-endringer-i-utlendi/horingsbrev.html?id=611282

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2010/horing---forslag-til-endringer-i-utlendi/horingsuttalelser.html?id=611279

Jeg synes det er veldig kritikkverdig at de som har benyttet Verdidebatt som arena for å alminneliggjøre og skape inntrykk av vitenskapelig konsensus om begrepet rase, er fraværende på departementets liste over de som har levert høringsuttalelser til dette forslaget om lovendringer.

Demokrati er krevende for borgerne. Det krever deltakelse, som igjen krever dokumentasjon, seriøsitet og skikkelighet.

Det er ikke kurant å bare være aktiv på en måte som skaper trykk i underkulturer og i avgrensede arenaer som verdidebatt og andre nettsteder.

Borgere med synspunkter som de mener samfunnet bør innrettes etter - må forventes å delta i de demokratiske prosessene vi har for å utforme vårt felles samfunn.

Personlig har jeg aldri opplevd begrepet rase som meningsfullt eller fruktbart for forståelse av mennesker. Jeg kan heller ikke se at det i samsvar med evangeliet og hvordan kristen tro forstår mennesket å skulle kategorisere mennesker på denne måten.

Svar
Kommentar #4

Olav Rune Ekeland Bastrup

91 innlegg  2603 kommentarer

@ Vega: Så les for tredje gang

Publisert over 6 år siden

Det forekommer ikke steriliseringer i Norge i dag av utviklingshemmede eller noen andre uten samtykke fra den det gjelder eller deres verge. Steriliseringsloven er i dag en lov som gjør sterilisering mulig for dem som frivillig ønsker det.

Den norske steriliseringsloven av 1933 bygget også på frivillighet, men hadde tilleggsbestemmelser som åpnet for tvangssterilisering på eugenisk indikasjon.

Det må være helt åpenbart ut fra sammenhengen at det jeg i denne artikkelen beskriver, er tvangssteriliseringer utført som del av et rasehygienisk program. Det er konteksten for disse handlingene, motivasjonen og deres ideologiske legitimering som her er det avgjørende. Jeg har i artikkelen linket til de sentrale navn i den amerikanske rasehygienen, og Vega vil derfra viderelinkes til rikholdig dokumentasjon om saken.

Russisk rasehygiene har jeg ikke satt meg inn i. Det er sikkert et sørgelig kapittel. Uansett har den hatt liten relevans for hva som har skjedd i Vest-Europa.

Svar
Kommentar #5

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

om å se saker i sammenheng

Publisert over 6 år siden
Jan Harsem. Gå til den siterte teksten.

Jeg kan heller ikke se at det i samsvar med evangeliet og hvordan kristen tro forstår mennesket å skulle kategorisere mennesker på denne måten.

Det ville i denne sammenheng vært litt interessant å høre hvordan du også da stiller deg til å "kategorisere" mennesker i andre sammenhenger; som f.eks.praktiserende homofile i en kristen sammenheng? Vi kategoriserer vel mennesker hele vårt liv, mener jeg. All kategorisering innebærer ikke tanker om mindreverd!

Svar
Kommentar #6

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

Det ville i denne sammenheng vært litt interessant å høre hvordan du også da stiller deg til å "kategorisere" mennesker i andre sammenhenger; som f.eks.praktiserende homofile i en kristen sammenheng? Vi kategoriserer vel mennesker hele vårt liv, mener jeg. All kategorisering innebærer ikke tanker om mindreverd!

For meg kan gjerne folk bruke både ordene "praktiserende homofil", "neger", "thai-dame", "blondine", "mammadalt", osv, osv....

Men ikke dersom man faktisk på noe som helst vis mener at disse er noe mindre "verdt" enn en selv, eller at de skal ha færre eller andre rettigheter enn en selv.

Samt at ikke alle ord brukes i alle sammenhenger. Det blir noe helt annet å bruke enkelte ord og utrykk blant nære venner som kjenner en godt, og som vet hva man egentlig står for. Og som vet at ordene ikke er ment bokstavelig. Enn hvilke ord man kan bruke i feks et skriftlig regjeringsforslag.

Og i en innvandringsdebatt som foregår i det offentlige rom, hører nok ingen av de nevnte eksempler hjemme. Og er du ikke "god nok" til å komme inn i Norge som den du faktisk er født som, så er det tanker og praktisering om mindreverd.

Det blir noe annet å nekte folk som har blitt til "noe" man ikke ønsker i Norge, å komme inn i landet. Som feks at Bin Laden er født med samme gener som mange andre, men svært få har likevel blitt som han. Så det finnes årsaker man bør nekte folk å komme hit på. Men ikke gener, rase, legning, tro, kjønn, alder, osv.

Svar
Kommentar #7

Ole Jørgen Anfindsen

168 innlegg  2026 kommentarer

Rasehygiene

Publisert over 6 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Amerikansk rasehygiene har en særlig interesse, fordi det stort sett er ukjent i hvilken grad den innvirket på praksis i Europa både før og etter 2. verdenskrig.  Men mens rasehygienen i Europa ble utsatt for en omfattende ideologisk og vitenskapelig kritikk, har noe tilsvarende ikke skjedd i USA. Der lever de rasehygieniske miljøene videre, og deres tanker og ideologi opplever en renessanse. Ikke minst her på Verdidebatt.

La oss være litt påpasselig med begrepsbruken her. Det står selvsagt Ekeland Bastrup fritt å informere VD-leserne om kritikkverdige forhold både her og der, men jeg reagerer på at han knytter den aktuelle artikkelen såpass direkte til den pågående debatten her på VD, og dermed indirekte til meg, selv om jeg ikke er nevnt ved navn. Ingen som har fulgt med på VD de siste ti dagene (eller det siste drøye året) trenger å være i tvil om at Ekeland Bastrup har hatt meg i tankene da dette innlegget ble skrevet.

Denne debattformen kan raskt få noe visst uredelig over seg. Jeg ber derfor om at trådstarter presiserer hva han mener og ikke mener. Hvilke av de forholdene han drøfter mener han at jeg har gjort meg til talsmann for, og hvilke av dem har lite eller ingen ting med meg eller min bok å gjøre?

Svar
Kommentar #8

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

inkonsekvens

Publisert over 6 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.

For meg kan gjerne folk bruke både ordene "praktiserende homofil", "neger", "thai-dame", "blondine", "mammadalt", osv

Ikke vondt ment, Sølvi, men jeg tror ikke du helt fikk med deg hva jeg ville frem til i det jeg skrev spes. henvendt til Hårstad. Det er en påpekning av hans egen tilsynelatende inkonsekvens.

Svar
Kommentar #9

Ole Jørgen Anfindsen

168 innlegg  2026 kommentarer

Høringsuttalelser og demokrati

Publisert over 6 år siden
Jan Harsem. Gå til den siterte teksten.

Justisdepartementet gjennomførte høsten 2010 en høring om endringer i utlendingeloven, med forslag om å fjerne begrepet rase.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2010/horing---forslag-til-endringer-i-utlendi/horingsbrev.html?id=611282

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2010/horing---forslag-til-endringer-i-utlendi/horingsuttalelser.html?id=611279

Jeg synes det er veldig kritikkverdig at de som har benyttet Verdidebatt som arena for å alminneliggjøre og skape inntrykk av vitenskapelig konsensus om begrepet rase, er fraværende på departementets liste over de som har levert høringsuttalelser til dette forslaget om lovendringer.

Demokrati er krevende for borgerne. Det krever deltakelse, som igjen krever dokumentasjon, seriøsitet og skikkelighet.

Det er ikke kurant å bare være aktiv på en måte som skaper trykk i underkulturer og i avgrensede arenaer som verdidebatt og andre nettsteder.

Borgere med synspunkter som de mener samfunnet bør innrettes etter - må forventes å delta i de demokratiske prosessene vi har for å utforme vårt felles samfunn.

Vel, påstander om manglende vilje til å delta i demokratiske prosesser rundt meningsdannelsen her i landet, er ikke blant de anklager jeg oftest blir møtt med. Når jeg ikke har deltatt i den bestemte høringsrunden Harsem viser til, skyldes det primært at jeg ikke ble klar over den i tide (hvilket igjen kan ha sammenheng med at jeg generelt har hatt litt vel mye å gjøre i hele 2010). Etter min mening kan det være grunn til å snu problemstillingen på hodet: Hvorfor tok ikke rette instans direkte kontakt med meg og inviterte meg til å komme med en høringsuttalelse? Eller er det slik at man ikke kontakter noen når ting og tang skal ut på høring, og at det kun er de som følger nøye nok med som får anledning til å delta i høringen? Jeg føler meg ikke helt overbevist.

Og hvorfor skulle man evt ha kontaktet akkurat meg? Vel, f.eks. fordi jeg gjennom en årrekke er en av de personene i Norge som har sagt og skrevet mest om raseproblematikk i offentligheten. Fordi jeg har skrevet en bok som vier mye plass til disse tingene. Og, ikke minst, fordi jeg tidligere har levert høringsuttalelser om raseproblematikk.

Ellers får jeg inntrykk av at Harsem har vanskeligheter med å holde følgende to problemstillinger fra hverandre:

Er menneskeraser (i betydningen systematisk variasjon i genfrekvenser mellom folkegrupper) en biologisk realitet? Er 'rase' et velegnet begrep når ovennevnte variasjon skal omtales?

Det er bred enighet om at svaret på det første spørsmålet er Ja, mens det er delte meninger om hva svaret på det andre spørsmålet bør være. Jeg har i min bok forklart hvorfor jeg er kommet til den konklusjon at rasebegrepet bør beholdes. Mer om dette ved senere anledninger. Og om vi glemmer Harsem et øyeblikk, så er det enkelte kjepphøye og spydige synsere her på VD som bør legge seg ovennevntge presisering ekstra nøye på sinne.

Og ellers vil jeg antyde overfor Harsem og Ekeland Bastrup (samt alle mine andre meningsmotstandere) at dersom man har tenkt å fortsette hardkjøret mot meg (hvilket selvsagt er helt legitimt), da burde man kanskje lese de høringsuttalelsene jeg har skrevet om raseproblematikk (inkludert de referansene jeg gir):

Ny handlingsplan mot etnisk diskriminering. Et helhetlig diskrimineringsvern – bruk av kvotering.

Harsem skrev: "Jeg synes det er veldig kritikkverdig at de som har benyttet Verdidebatt som arena for å alminneliggjøre og skape inntrykk av vitenskapelig konsensus om begrepet rase, er fraværende på departementets liste..."

Veldig kritikkverdig?

 

 

 

Svar
Kommentar #10

Olav Rune Ekeland Bastrup

91 innlegg  2603 kommentarer

Rasehygienens kontekst

Publisert over 6 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.

La oss være litt påpasselig med begrepsbruken her. Det står selvsagt Ekeland Bastrup fritt å informere VD-leserne om kritikkverdige forhold både her og der, men jeg reagerer på at han knytter den aktuelle artikkelen såpass direkte til den pågående debatten her på VD, og dermed indirekte til meg, selv om jeg ikke er nevnt ved navn. Ingen som har fulgt med på VD de siste ti dagene (eller det siste drøye året) trenger å være i tvil om at Ekeland Bastrup har hatt meg i tankene da dette innlegget ble skrevet.

Konteksten for å bringe dette innlegget, som er en revisjon fra et kapittel i min bok "En landvei mot undergangen" (Universitetsforlaget 1996), er selvsagt den debatt du selv, Anfindsen, har utløst. At jeg dermed skulle hatt deg i tankene utover dette rent kontekstuelle, blir noe søkt. Som du er vel kjent med, er er rasetenkningens historie ikke den vakreste, og det er da ditt eget ansvar, ikke mitt, å foreta de avgrensninger du måtte finne nødvendige.

Jeg nevner i min artikkel ovenfor Harry Laughlin, USAs fremste talsmann for rasehygiene, den amerikanske steriliseringslovens far og direktør ved det statlige arvehygineinstituttet. Han brukte mye av sin energi på The Immigration Act av 1924, som stoppet den store innvandringen til USA av sydeuropeere, østeuropeere, østasiater samt mennesker av indiansk herkomst på rasehygienisk grunnlag. Laughlin var meget instrumentell i uformingen av loven, og hans argumentasjon til forsvar for å stenge de nevnte folkegrupper ute, er i store deler til forveksling lik din egen, Anfindsen.  Det er en ren konstatering av faktum.

Det var for øvrig i forbindelse med debatten rundt The Immigration Act at IQ-testing har sin historiske opprinnelse. Det var i den samme debatt at testpsykologiens far, Lewis Terman, lot falle de bevingede ord:

"Meksikaneres intelligens er høyere enn indianeres og negres, men lavere enn portugiseres."

Både Laughlin og Terman var meget respekterte vitenskapspersonligheter. Man kan saktens diskutere i hvilken grad en vitenskapsmann er ansvarlig for hva en vitenskapelig teori misbrukes til - men de fleste vil avgjort mene at muligheten for misbruk er noe enhver som fremsetter en vitenskapelig teori må ta i betraktning. Det gjelder enn mer i vår tid, at enhver som befatter seg med rasetenkning og som sågar foreskriver praktisk politikk på grunnlag av den, må kunne godtgjøre MED STORE BOKSTAVER at han er seg rasetenkningens historiske kontekst bevisst.

Som du helt sikkert har lagt merke til, har jeg aldri brukt benevnelsen rasist om deg, og jeg har heller ikke sett at du forsvarer eugenikk som noe organisert tiltak mot grupper av mennesker. Med den anvendelse ordet rasist har fått i dagligtale, synes jeg denne type merkelapper er generelt lite gavnlige. Jeg er likevel enig med Gules påpekning om at en del av de synspunkter du fremmer vil omsatt i praktisk politikk kunne bli rasisme dersom effekten av dem er at grupper av mennesker diskrimineres på grunnlag av deres rasetilhørighet.

Svar
Kommentar #11

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Amerikansk rasehygiene har en særlig interesse, fordi det stort sett er ukjent i hvilken grad den innvirket på praksis i Europa både før og etter 2. verdenskrig.  Men mens rasehygienen i Europa ble utsatt for en omfattende ideologisk og vitenskapelig kritikk, har noe tilsvarende ikke skjedd i USA. Der lever de rasehygieniske miljøene videre, og deres tanker og ideologi opplever en renessanse. Ikke minst her på Verdidebatt. Derfor er dette et kaittel av vår nære forhistorie som det er av stor betydning å bli bevisstgjort på.

Takk for et interessant innlegg om en side av historien som jeg hadde kjennskap til. Jeg har ingen grunn til å tro at amerikansk lovgivning på dette området ikke har vært en direkte inspirasjon for Hitler.

Men jeg undrer meg på hvorfor du bruker begrepet "amerikanske røtter".  Begrepet røtter leder tanken til å tro at det handler om at rasehygienen var en amerikansk oppfinnelse, noe som vitterlig ikke er tilfelle.

Den moderne rasehygienen oppstod som en (nødvendig?) konsekvens av Darwins tanke om naturlig utvelgelse. Faktisk var det Charles Darwins fetter sir Francis Galton som fant opp begrepet eugenikk, feilaktig oversatt som "rasehygiene".  Galton var bekymret for at sivilisasjonen ville hindre det naturlige utvalg å fungere, og at det måtte settes i gang tiltak for å rette opp dette.

Fra Galton synes eugenikken å ha spredd seg til flere land omtrent parallellt med Darwins tanker. Interessant er det at eugenikken fikk et særlig sterkt tak på Sverige. Her la en sosialdemokratisk regjering fram et lovforslag om sterilisering av psykisk utviklingshemmede. Det ble også opprettet et statlig institutt for rasebiologi. Eugenikken hadde oppslutning fra alle politiske partier og den svenske kirken.

I lys av den tilnærmet unisone oppslutningen om eugenikken fra hele det politiske spekteret og opinionen i de fleste "vestlige" land, synes det mer korrekt å omtale den amerikanske eugenikken som en stor gren på et tre med røtter hos Galton.

Svar
Kommentar #12

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

Det er en påpekning av hans egen tilsynelatende inkonsekvens.

Joda :)

Men denne inkonsekvensen kan vi fort ramle uti i forskjellige sammenhenger. Så her har vi kanskje alle noe å "tenke over" :P

Svar
Kommentar #13

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.

Men denne inkonsekvensen kan vi fort ramle uti i forskjellige sammenhenger. Så her har vi kanskje alle noe å "tenke over"

Tenke over slikt skal og bør alle. Men det holder visst lenge å diskutere en og en av disse så kompliserte sakene. :)

Svar
Kommentar #14

Olav Rune Ekeland Bastrup

91 innlegg  2603 kommentarer

Rasehygienens røtter

Publisert over 6 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.

Men jeg undrer meg på hvorfor du bruker begrepet

Rasehygienens røtter er vidt forgrenede. Du nevner Francis Galton, noe som er helt korrekt, men vi kan gå enda lenger tilbake og finne klare føringer imot moderne rasetenkning hos opplysningsfilofoene, og da i første rekke hos Voltaire, ved siden av Luther en av de mest rabiate antisemitter som har levd. Vel så viktige navn i den tidlige formasjon av en rasehygienisk tenkning er naturalisten Leclerc Buffon samt den svenske botaniker Carl von Linné. I Norge var Armauer Hansen, leprabasillens bekjemper, en av de fremste raseteoretikere. I Norge ble rasehygienisk praksis først og fremst forsvart innen arbeiderbevegelsen, med størrelser som Johann Scharffenberg, Erling Falk og Karl Evang som de mest "outspokene" (Evang dog nokså moderat, Scharffenberg og Falk i Mot Dag ganske rabiate), og ble forsvart som middel til å beskytte arbeiderklassen mot å bli dratt ned i ytterligere sosial forarming.  Omfanget av steriliseringer på eugenisk indikasjon i Norge var høyest på 1950-tallet, og ble forsvart for som middel til å beskytte sosialt svake familier mot ytterligere utarming ved å ha for store barnekull.

Det er imidlertid et stor felt dette som jeg har skrevet mer fullstendig om i min bok. Skjæringspunktet er uansett opplysningstiden. Idet man ikke lenger kunne forklare forskjeller mellom mennesker religiøst, måtte man søke til naturalistiske forklaringer, og fra derav har man det gående.

Poenget i denne sammenheng er imidlertid at rasehygienen slik vi tok den i bruk i Europa i det 20.århundre, først ble etablert i Amerika for deretter å bli eksportert tilbake til Europa.

Svar
Kommentar #15

Roar Høstaker

0 innlegg  1 kommentarer

Amerikansk kritikk av rasehygiene

Publisert over 6 år siden

Eit veldig godt og grundig innlegg, men forfattaren skriv:

"Men mens rasehygienen i Europa ble utsatt for en omfattende ideologisk og vitenskapelig kritikk, har noe tilsvarende ikke skjedd i USA. Der lever de rasehygieniske miljøene videre, og deres tanker og ideologi opplever en renessanse."

Dette er vel ikkje heilt rett. Psykoanalysens plass i etterkrigstidas psykiatri i USA motvirka effekten av ein del biologiske teoriar om arv og rasehygiene i store delar av etterkrigstida. Likevel ein del dei meir rase-orienterte folka dukka opp frå slutten av 60-talet - spesielt representert av kontroversar kring psykologen Arthur Jensen. Biologar som Robert Lewontin, Leon Kamin og Steven Jay Gould var sentrale i denne. Gould gav eit kurs ved Harvard om korleis biologi hadde vore brukt som våpen og i 1981 gav han ut boka 'The Mismeasure of Man' som er ein flengande kritikk av IQ-måling.

Kontroversen kring biologi og IQ dukka opp att i samband med Murray og Hernsteins bok 'The Bell Curve' som kom ut i 1994. Debatten som følgde viste kor mykje motstand slik tenkjing møter i USA og fleire kritiske bøker kom ut.

Roar Høstaker

Svar
Kommentar #16

Olav Rune Ekeland Bastrup

91 innlegg  2603 kommentarer

Takk

Publisert over 6 år siden
Roar Høstaker. Gå til den siterte teksten.

Kontroversen kring biologi og IQ dukka opp att i samband med Murray og Hernsteins bok 'The Bell Curve' som kom ut i 1994. Debatten som følgde viste kor mykje motstand slik tenkjing møter i USA og fleire kritiske bøker kom ut.

Takk for presiseringen. Den rasehygieniske tenkningen har selvsgat møtt motstand også i USA. Mitt poeng i denne sammenheng er at oppgjøret med rasehygienisk tenkning i USA ikke har vært så dyptgripende som i Europa, og med den følge at rasehygieniske forestillinger heller ikke er blitt så defamert i en amerikansk kontekst som i europeisk, hvor det i alle fall inn til nylig har vært suspekt bare å ta ordet rase i sin munn. Flere toneangivende miljøer innen amerikansk rasebiologisk forskning står da også i direkte tradisjonsforlengelse med størrelser som Laughlin og andre, og i disse miljøene har noe oppgjør med fortidig praksis ikke funnet sted.

Svar
Kommentar #17

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Rasehygienens røtter er vidt forgrenede. Du nevner Francis Galton, noe som er helt korrekt, men vi kan gå enda lenger tilbake og finne klare føringer imot moderne rasetenkning hos opplysningsfilofoene, og da i første rekke hos Voltaire, ved siden av Luther en av de mest rabiate antisemitter som har levd. Vel så viktige navn i den tidlige formasjon av en rasehygienisk tenkning er naturalisten Leclerc Buffon samt den svenske botaniker Carl von Linné.

Man må vel her skille mellom religiøst betinget antijudaisme og biologisk betinget rasetenkning. Det gir så vidt jeg kan begripe ingen mening å anklage Luther for biologisk rasetenkning. Hans rabiate uvilje mot jødene skyldtes vel deres motstand mot evangeliet.

Jødehatet fikk en ny dimensjon når biologiske betraktninger kom oppå et grumset lag med religiøst betinget antijudaisme, og shoa ble resultatet som vi alle vet.

Svar
Kommentar #18

Mons Henrik Slagsvold

153 innlegg  2340 kommentarer

Rasehygiene og videnskap.

Publisert over 6 år siden

Jeg finner Ekeland Bastrups innlegg interessant. Slik jeg har forstått dette temaet dukker det for alvor opp i kjølevannet av evolusjonsteorienes fremvekst og stadig styrkede posisjon i tidens tenkning samtidig som genetikken får sitt store gjenombrudd. Ser man disse disipliner i sammenheng er tanken på rasehygiene ganske logisk og nærliggende slik tiden og tidsånden var. Det er etter min oppfatning historieløst å se bort fra dette bakteppet. Alle tenkte slik. Man kunne kanskje si det slik at dette var den tids "politisk korrekte tenkning."

Derfor er det slett ikke spørsmål om hvem som er "the bad guy." Det representerte et utviklingstrinn i videnskapenes utvikling. At Amerikanerne var tidlig ute viser kun at det var da som nå. Når det gjaldt videnskapelig utvikling og praktiske konsekvenser av videnskapenes nye innsikter lå amerikanerne i forkant. Men tenkningen var underliggende paradigmer i hele den vestlige kulturkrets.

Som en kuriositet kan nevnes at umiddelbart etter krigen ble det nedsatt en kommisjon som fikk i mandat  å utrede hva man skulle gjøre med alle "tyskerungene" tyske soldater hadde avlet med norske jenter. Kommisjonen konkluderte med å anbefale at de skulle sendes til Tyskland. Begrunnelsen var at å la de bli i Norge ville komme til å skade/forsøple/ødelegge nordmenns genetiske utstyr. Og dette var etterat krigen var slutt og Hitlers jødeutryddelser og begrunnelser for disse var kjent.

Kanskje man kan si at dette var den tidens "tukling med menneskenes gener" Vår tid har jo også sine måter. Hvordan man vil se på dette om 50 år er det vel ingen som vet.

Svar
Kommentar #19

Olav Rune Ekeland Bastrup

91 innlegg  2603 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.

Man må vel her skille mellom religiøst betinget antijudaisme og biologisk betinget rasetenkning.

Det er nettopp det som er poenget. Opplysningsfilosofenes avvisning av en religiøs forståelsesramme, gjorde at man måtte legitimere jødehatet på en annen måte., nemlig naturalistisk. Jødene hadde andrer egenskaper, de luktet, var moralsk tilbakestående etc, og som så deretter lenkes sammen med biologiske forestillinger, som overtok som forstelsesramme og legitimerte en allerede etablert forestilling om kvalitative forskjeller. Buffon lanserte en regenrasjonsteori - som egentlig var Darwin snudd på hodet - der han påstod at alle i utgangspunktet var hvite europeere, men hadde degenerert gradvis jo lenger bort fra sitt europeiske opphav mennesket var kommet. Dette synspunktet ble brukt som støtte for slavehandelen, for man mente at degenrasjonen kunen speilvendes - regenereres - og at negrene kunne gjenerobre sine europeiske egenskaper ved å måtte arbeide og slite. Den katolske kirke fordømte Buffon på det skarpeste.

Raseteorier kan i det hele tatt være rasende festlige. Den norske medisinaldirektør Ludvig Holmboe fremsatte f.eks en teori om at grunnen til at menneskene i Mandal og Lister Amt var mindre intelligente enn andre, skyldtes at distriktets beste avlsindivider var gått tapt under slaget ved Hafrsfjord...

Svar
Kommentar #20

Jan Harsem

81 innlegg  203 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Sissel Johansen: Du tar opp forholdet vedr homofili. Mitt engasjement i den sammenheng handlet ikke om kategorisering av mennesker. Mine høringsuttalelser til Stortingets prosess vedr. felles ekteskapslov gir kunnskap om det budskapet vi i Nordisk Nettverk for ekteskapet fremførte til det politiske miljøet. I sum handlet det om at mann og kvinne er nødvendig for å skape nytt liv, og at barnets rett til sine biologiske foreldre fortsatt bør være fundament for norsk lovgivning.

Ole Jørgen Anfindsen: Høringsprosesser er åpne. Mange organisasjoner har meldt seg til lister som innebærer at de automatisk får høringsnotater tilsendt. Står man ikke på slik liste så er det likevel åpent for alle å delta, men det krever at man følger med, f.eks på aktuelle departementer og direktoraters hjemmesider. Ofte vil man få informasjon om at høringer pågår ved å følge med i media. Aftenposten hadde f.eks denne artikkelen i sommer om høringen som hadde frist noen måneder senere:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3743067.ece

 

Mitt poeng er at debattarenaer har den begrensning at de ikke gir direkte innspill til politiske prosesser. Dette er ingen kritikk av å delta i slike debattforumer, som jeg jo selv gjør, men en erkjennelse av det her skapes stemninger, følelser og temperaturer som ikke får brynt seg i de kanalene som leder frem til formelle demokratiske vedtak. Jeg mener at også teorier og resonnementer som bygger på rasebegrepet - må stå åpent frem i slike demokratiske prosesser - og ikke bare leve i forskjellige mediekanaler - hvor det skapes sterke følelser.

Du skriver følgende:

"Ellers får jeg inntrykk av at Harsem har vanskeligheter med å holde følgende to problemstillinger fra hverandre:

Er menneskeraser (i betydningen systematisk variasjon i genfrekvenser mellom folkegrupper) en biologisk realitet? Er 'rase' et velegnet begrep når ovennevnte variasjon skal omtales?

Det er bred enighet om at svaret på det første spørsmålet er Ja, mens det er delte meninger om hva svaret på det andre spørsmålet bør være."

 

Dette er etter min vurdering ikke korrekt. Det er ikke bred enighet om at menneskeraser er en biologisk realitet.

Det er korrekt at det debatteres seriøst om rasebegrepet har relevans - men den debatten føres med vidt forskjellig forståelse av rasebegrepet.

Jeg synes advokatforeningens høringsuttalelse er veldig interessant:

http://www.regjeringen.no/pages/13533135/advokatforeningen.pdf

 

Advokatforeningen går i mot å avvikle rasebegrepet i Norge - men ikke fordi dette begrepet er biologisk relevant. Begrepet har internasjonalt et innhold i bl.a menneskerettighetskonvensjoner som dekker sosiale og politiske konstruksjoner knyttet til folkegrupper, etnisitet og kultur. Dette er viktig å være klar over - fordi forsøket på å skape en forståelse av mennesket basert på biologiske rasekategorier og biodiversitet - kan søke tilflukt i rasebegrepet slike det benyttes internasjonalt - men da med et helt annet meningsinnhold. Den risikoen dette innebærer for å gi biologisk raseforståelse en feilaktig hjemmel og legitimitet - begrunner at jeg - i motsetning til advokatforeningen, mener at vi her i Norge bør benytte andre begreper enn rase. 

Svar
Kommentar #21

Audun Hjertager

142 innlegg  1164 kommentarer

Menneskerasen er en biologisk realitet

Publisert over 6 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.

Ellers får jeg inntrykk av at Harsem har vanskeligheter med å holde følgende to problemstillinger fra hverandre:

Er menneskeraser (i betydningen systematisk variasjon i genfrekvenser mellom folkegrupper) en biologisk realitet? Er 'rase' et velegnet begrep når ovennevnte variasjon skal omtales?

Det er bred enighet om at svaret på det første spørsmålet er Ja, mens det er delte meninger om hva svaret på det andre spørsmålet bør være.

 

Menneskearten, evt menneskerasen, ikke menneskeraser. Det er det er bred enighet om. Slik jeg synes det var viktig på påpeke at FrPs «klimarådgiver» i sin tid var en sveiseingeniør mer enn en klimaviter, synes jeg det er viktig å påpeke at Anfindsens bakgrunn er informatikk og ikke biologi.

Folk som lurer på om det finnes menneskeraser i biologisk forstand, eller om det er dekning for å bruke begrepet knyttet til adferd, må spørre forskere, og selvsagt ikke Anfindsen eller et sannsynlig subjektivt utvalg og kanskje feiltolkede referanser. Da er det verdt å nevne at professor og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen karakteriserer Anfindsens bok, Selvmordsparadigmet, som en blanding av «en mellomfagsoppgave og et indignert leserbrev». Hva med å lytte til Dag Undlien, professor i medisisnsk genetikk, eller begge.

Den genetiske variasjonen innenfor vår art er så liten at den kan kalles biologisk insignifikant 1 2 3(osv). Menneskeheten er spredt over et stort område, ja, og noen steder er de svarte, andre steder hvite, men menneskeheten har eksempelvis kun halvparten av den genetiske variasjonen vi finner innenfor en sjimpanseart som kun lever i vest-Afrika  4.

Man kan m.a.o. bruke begrepet til ymse formål; som av praktiske grunner å kalle hvite og mørkhudede for "raser", men må da være klar over at menneskeheten kan deles i like homogene grupper som består av mennesker med ulik hudfarge.

I forhold til andre dyreraser, blir det helt feil å bruke begrepet "raser". For ikke å snakke om genetisk betinget adferd!

UNESCO hadde faktisk rett, og det så langt tilbake som på 50-tallet: Menneskeheten består ikke av raser, men av medmennesker. Og om det skulle være noen etternølere, så kan man kanskje si at folkeslagenes tid snart er forbi.

 

PS Jeg mener Vårt Land skylder leserne av Verdidebatt å forsøke å skape balanse mellom vitenskap og kommentarer og innlegg. For ikke å skremme bort forskere, tror jeg det begynner å haste med å kontakte universitetene.

Svar
Kommentar #22

Lars Gule

83 innlegg  3840 kommentarer

Hva er rasisme?

Publisert over 6 år siden

En vanlig ordboksdefinisjon er: «menneskesyn, politikk el. sett av holdninger som bygger på den oppfatning at visse raser er andre raser overlegne, rasefordommer». I denne sammenheng ser man at vekten ligger på det vi populært kunne kalle -ismen, altså ideologi eller tankesett – som selvsagt kan motivere handling. Men det er altså selve forestillingen som blir det definerende kriterium på rasisme.

Samtidig vil man nok også kalle den praksis som følger av den rasistiske ideologien eller de rasistiske tankene, for rasisme. Det er i overensstemmelse med at for eksempel sosialisme både er en ideologi OG en praktisk politikk. Eksemplene på sammenhengen mellom ideer og handling og derfor synonymitet i ordbruken om de to «ulike» størrelsene, kan mangfoldiggjøres.

I FNs konvensjon mot alle former for rasediskriminering er det handlingen eller nettopp praksis (selve diskrimineringen) som står i sentrum for det som skal defineres og forhindres (også forbys rent juridisk).

Disse to tilnærmingene er ulike og likevel forbundet. Norsk straffelov har forbud mot rasediskriminering, og ikke rasisme (som tanker), men i dagligtale kalles likevel paragrafen for «rasismepargrafen».

I dagligtale er det med andre ord etablert en betydelig grad av synonymitet mellom rasisme og rasediskriminering. Grunnen er selvsagt den enkle at svært mange rasister (men vi kan ikke vite om det er alle), har vært svært ivrige etter å sette sine tanker og ideer ut i livet. Så fort en rasist forsøker å gjennomføre sine tanker og ideer, da blir det rasediskriminering av det. Det er helt uunngåelig. Kort sagt: Rasistisk praksis er (også) rasediskriminering.

Men det er mulig at ikke-rasister, altså personer som ikke har noen spesielt utviklede tanker om raser, over- og underlegne osv., også diskriminerer på grunnlag av de kriteriene som rasisten gjør det, for eksempel hudfarge. Strengt tatt står vi da overfor rasediskriminering og ikke rasisme i ideologisk forstand, men konsekvensene av en slik diskriminering kan være (og er ofte) identisk med rasistens diskriminering – altså det samme som praktisk rasisme.

På toppen av det hele kommer at mange mennesker mener det er nødvendig å gjøre forskjell på folk, på grunn av deres «rase», kultur, nasjonale og/eller etniske tilhørighet. Dette kan man til og med gjøre i den beste hensikt å sikre en minoritets interesser – positiv forskjellsbehandling (kvoter, affirmative action osv.).

Andre mener at det må være tillat å gjøre forskjell på grunn av «rase», kultur, nasjonale og/eller etniske tilhørighet, uten at man har noen utbygd forestilling raseforskjeller i biologisk forstand. Mange vil derfor mene at det er urimelig å kalle den diskrimineringen de går inn for, for rasisme. Det må jo være lov å beskytte egen etnisk gruppe mot utvanning. Det er jo det (blant annet) affirmative action, beskyttelse av urfolk og nasjonale minoriteter handler om.

Men som rasehygienedebatten fra begynnelsen av forrige århundre (og fram til i dag!) viser, så er det det at de som vektlegger genetiske/kulturelle/etniske/nasjonale forskjeller på en slik måte at man finner det nødvendig å bruke diskriminerende og krenkende virkemidler mot dem som ikke tilhører den egne gruppen, for å beskytte den egne genetisk/kulturelle/etniske/nasjonale gruppens (påståtte!) interesser, ender i en moralsk forkastelig politikk.

Det er nettopp fordi rasisme – som i utgangspunktet ikke var negativt belastet – har blitt assosiert med utallige former for overgrep, at selve uttrykket har blitt belastende for dem det treffer.

Mange tror at egentlige rasister de er det samme som onde nazister og Ku Klux Klan medlemmer, men rasismen har historisk og i dag favnet mye videre. Svært mange rasister – som den norske rasehygienikeren Scharffenberg og de som det vises til i innlegget ovenfor, har handlet i beste mening. De har ikke vært onde, de har slett ikke marsjert rundt i svarte uniformer og drevet folk inn i gasskamre eller løpt rundt i hvite lakendrakter med spisse hatter og lynsjet svarte. Tvert imot, det har handlet om mennesker som ville sitt samfunns – egentlig alle menneskers beste – og som brukte vitenskap og moralsk argumentasjon (ikke minst i kristen utgave), til å begrunne hvorfor man – skånsomt selvsagt – skulle sperre noen ute (fra landet), noen inne (i asyl, anstalter), mens atter andre måtte tvangssteriliseres – gjerne med bedøvelse. Og så har man vært så overbevist om at man hadde rett at det måtte være riktig å tvinge noen, til og med ganske mye, for å sikre fellesskapets beste.

Det kan også være verdt å merke seg at de færreste fenomener i den sosiale virkeligheten er av typen enten-eller, oftest er de mer-eller-mindre, dvs. at det også forekommer GRADER av rasisme.

Følgende (for) enkle figur kan si noe:

Ikke rasist       litt rasist          mer rasist     komplett rasist

Nå kan man gjerne argumentere med at det likevel må gå en grense her, en relativt klar overgang fra «ikke rasist» til («litt) rasist». Jo, kanskje. Men en slik grense vil nok være flytende og avhenge av om vi diskuterer ideologi eller praksis, og ikke minst hvilken type praksis. Rasehygienikerne var rasister, men det er klart forskjell dem i mellom – det var definitivt langt fra Scharffenberg til Hitler og nazistene (som han også kritiserte svært skarpt).

Så er jeg beskyldt av mange for å slenge om meg med rasisme-uttrykket i utide, og Ekeland Bastrup mener det ikke er hensiktsmessig å bruke uttrykket. Jeg har gang på gang pekt på at når jeg beskylder noen for rasisme så er det godt begrunnet i de posisjoner som har blitt uttrykt og som jeg kritiserer. Rasismeuttrykket reserverer jeg for dem som uttrykker vilje til å ville diskriminere andre på grunn av «rase», etnisitet, kulturell-religiøs eller nasjonal tilhørighet. Det er en definisjon som samsvarer med definisjonen av rasediskriminering. Med andre ord: Min bruk av ordet er fullt ut berettiget.

Er det så hensiktsmessig? Det kan man diskutere. Jeg mener imidlertid at det er både viktig og riktig (også moralsk) å kalle rasismen ved dens rette navn. Selvsagt vil noen oppleve dette som stigmatisering av seg og den posisjon de har gitt uttrykk for. Det er da også meningen. Rasistiske posisjoner er moralsk illegitime. Uansett om man forsøker å pakke dem inn i biologi, rasehygiene, sosial nyttefilosofi eller lignende.

Til slutt: Er Anfindsen rasist? JA. Han har presentert synspunkter, til og med basert på et omfattende argumentert forsøk på å rehabilitere selve rasebegrepet i biologien, på hvorfor det kan være / er riktig å diskriminere på biologisk grunnlag. Han har ikke – så vidt meg bekjent – gått inn for å lynsje negre, sterilisere kinesiske adoptivbarn eller (fortsette) å tvangsassimilere av samene. Men det er altså ikke noe krav til korrekt anvendelse av rasismebegrepet at man vil diskriminere mye, voldsomt og på annen måte «alvorlig». Det er tilstrekkelig at man i det hele tatt vil diskriminere negativt på grunnlag av «rase», etnisitet, kulturell-religiøs og/eller nasjonal tilhørighet. Det vil Anfindsen – og det vil dessverre mange andre.

Det er nettopp derfor også den fint innpakkede og tilsynelatende snille rasismen ER et problem. Et problem man ikke kan stikke hodet i sanden for. Derfor vil jeg fortsette å kalle rasister og deres rasistiske posisjoner og prosjekter for rasisme. Akkurat det synes jeg er meget hensiktsmessig, faktisk nødvendig.

Ellers skal Ekeland Bastrup ha takk for disse meget informative, viktige og gode innleggene om rasehygiene.

Lars Gule

 

Svar
Kommentar #23

Audun Hjertager

142 innlegg  1164 kommentarer

Re: Hva er rasisme?

Publisert over 6 år siden

Anfindsen liker ikke definisjonen av "rase" på wikipedia, så hva med definisjonen av racism i Oxford online dictionary:

Pronunciation:/ˈreɪsɪz(ə)m/noun[mass noun]

the belief that all members of each race possess characteristics, abilities, or qualities specific to that race , especially so as to distinguish it as inferior or superior to another race or races prejudice, discrimination, or antagonism directed against someone of a different race based on the belief that one's own race is superior:

 

Svar
Kommentar #24

Ole Jørgen Anfindsen

168 innlegg  2026 kommentarer

Takk for info

Publisert over 6 år siden
Jan Harsem. Gå til den siterte teksten.

Mange organisasjoner har meldt seg til lister som innebærer at de automatisk får høringsnotater tilsendt.

Denne muligheten kjente jeg ikke til. Takk skal du ha.

Svar
Kommentar #25

Ole Jørgen Anfindsen

168 innlegg  2026 kommentarer

Undlien og Hylland Eriksen

Publisert over 6 år siden
Audun Hjertager. Gå til den siterte teksten.

Folk som lurer på om det finnes menneskeraser i biologisk forstand, eller om det er dekning for å bruke begrepet knyttet til adferd, må spørre forskere, og selvsagt ikke Anfindsen eller et sannsynlig subjektivt utvalg og kanskje feiltolkede referanser. Da er det verdt å nevne at professor og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen karakteriserer Anfindsens bok, Selvmordsparadigmet, som en blanding av «en mellomfagsoppgave og et indignert leserbrev». Hva med å lytte til Dag Undlien, professor i medisisnsk genetikk, eller

Hylland Eriksen utsettes for krass kritikk i boken min, og han er neppe den mest uhildede når det gjelder å bedømme dens innhold. Han kom ikke spesielt heldig fra paneldebatten på pressekonferansen i Litteraturhuset 6. mai der ovenstående uttalelse første gang ble fremført.

Det ser ut til å være et problemer med den lenken du har her, så jeg forsøker å lenke til de viktigste  innleggene i den aktuelle debatten i Aftenposten:

Inni er vi ulike. Raserealisme. Tendensiøs forvrengning. Ærlighet varer lengst.

Hjertager har tilsynelatende ikke fått med seg at jeg etterkant at Aftenposten hadde satt strek for debatten mellom Hylland Eriksen, Undlien og meg, utfordret de to professorene til å svare på noen utfordringer. Det har de foreløpig ikke gjort (det kan være flere grunner til det, selvsagt). Den aktuelle utfordringen ligger åpent tilgjengelig på nettet: Kritikk av Dag Undlien og Thomas Hylland Eriksen, og inneholder lenker til en rekke artikler som kan kaste lys over nettopp det vi diskuterer her.

De artiklene jeg her henviser til, sier nok ikke så mye om de problemstillingene Gule er opptatt av knyttet til begrepet rasisme, men de sier mye om det Hjertager og enkelte andre er opptatt av knyttet til de biologiske realitetene om menneskeraser. Er usikker på om jeg rekker å skrive stort mer på VD i dag.

Svar
Kommentar #26

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

mitt resonnement

Publisert over 6 år siden

Harsem skriver: " Du tar opp forholdet vedr homofili. Mitt engasjement i den sammenheng handlet ikke om kategorisering av mennesker. Mine høringsuttalelser til Stortingets prosess vedr. felles ekteskapslov gir kunnskap om det budskapet vi i Nordisk Nettverk for ekteskapet fremførte til det politiske miljøet. I sum handlet det om at mann og kvinne er nødvendig for å skape nytt liv, og at barnets rett til sine biologiske foreldre fortsatt bør være fundament for norsk lovgivning."

Du mener dette ikke er det samme som å kategorisere, slik du mener det å erkjenne at det finnes ulike raser er. Jeg greier ikke helt å se forskjellen. Du kan diskriminere ved å gjøre begge deler og du kan la være. Du kan ut fra ditt syn på ekteskapsloven trekke en slutning som går på at homofile foreldre er uegnet og påfører evt. barn et handikap. Da har du kategorisert denne gruppen, mener jeg. Du kan også erkjenne at det iflg. vitenskap finnes menneskeraser og bruke det for å gjøre enkelte av disse mindreverdige i forhold til andre. Da har du isåfall kategorisert - ikke før.

Jeg mener begge deler samsvarer like lite med evangeliet og hvordan kristen tro forstår mennesket - for å bruke dine egne ord.

Svar
Kommentar #27

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

Bestem deg, Hjertager!

Publisert over 6 år siden

Hjertager - du er altså fagmann, men jeg synes du motsier deg selv.

Du skriver: "Menneskearten, evt menneskerasen, ikke menneskeraser. Det er det er bred enighet om."

Så skriver du i neste kommentar en def. av racism fra Oxford online dictionary: "

the belief that all members of each race possess characteristics, abilities, or qualities specific to that race , especially so as to distinguish it as inferior or superior to another race or races prejudice, discrimination, or antagonism directed against someone of a different race based on the belief that one's own race is superior" (sitatet er med mine egne uthevinger som altså viser at det er nettopp motsatt av det du hevder i det jeg først siterer deg på: altså at det ikke finnes ulike raser).
Svar
Kommentar #28

Audun Hjertager

142 innlegg  1164 kommentarer

Menneskerase og race

Publisert over 6 år siden

Jeg synes det blir galt å kalle meg "fagmann". Det er for lenge siden jeg drev med dette. Nok om det: Dette med rasebegrepet er ikke lett. Jeg sakser fra wikipedias definisjon av rasebegrepet:

 

Race og rase [rediger]

Den norske ordet «rase» betyr en genetisk distinkt populasjon. (Rent systematisk er rase en enhet under underart.) På engelsk, spesielt amerikansk engelsk, er ordet race en mindre kontroversiell benevnelse på det som på norsk gjerne også omtales som «hudfarge» eller «folkeslag». Bruk av dette ordet gir ikke nødvendigvis assosiasjoner til rasistiske forestillinger ettersom det engelske ordet ikke har samme presise betydning som på norsk og tysk. (...)

 

Litt oppklarende?

 

Svar
Kommentar #29

Rune Holt

8 innlegg  10349 kommentarer

Raser

Publisert over 6 år siden

Jeg slutter aldri å forundre meg over at de samme som skriker høyest om rasisme,som regel er de samme som har klokketro på at vi er et dyr som da i tilfelle har utviklet oss helt likt ang.all type intelligensnivå.Et usannsynlig merkelig sammentreff i forhold til andre dyrearter.

Hvis det skulle være noe troverdighet i evolusjonstanken,ville det ikke være usannsynlig at menneskeraser kunne være på forskjellige nivåer i inn/utviklingen..?

Men..selvfølgelig er det å banne i kirken å si noe sånt...

For å gjøre det klart...Jeg tror vi er skapt som mennesker,og at alle er på samme nivå,men kulturforskjeller har selvfølgelig formet folkeslag ..forskjellen er i tilfelle forskjellige muligheter til utdanning og læring...

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Steinar Saltvik kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 4 timer siden / 2048 visninger
Ingunn Løkstad Salvesen kommenterte på
kirkevalgene 2015,og 2019
rundt 4 timer siden / 215 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Listhaug troverdig?
rundt 4 timer siden / 542 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Les flere