Marie Aakre

2    2

Hvor skal vi dø?

Anbefalingene i NOU2017:På liv og død vil ikke til fulle dekke døende menneskers behov for gode heldøgnstilbud gjennom sine siste leveuker. Argumentene i motstand mot Hospice i Norge er vanskelig å forstå. Hospice er ikke særomsorg og truer heller ikke prinsippet om likebehandling. Frivillige organisasjoner bør i større grad være viktige ressurser for god helsehjelp gjennom livets sluttfase.

Publisert: 8. jan 2018 / 1289 visninger.

 

Hvor skal vi dø?

I Verdidebatt Vårt Land, 3 januar finner vi en viktig overskrift; ”Hvor skal vi dø? ”

Det er tiltagende trangt for god helhetlig helsehjelp til døende mennesker i vårt land. Etter nærmere 40 års kompetanseutvikling, utprøving av hospice-ideologien i ulike modeller og forskning, har vi lært mye. Men helsetjenestens stadige OU-prosesser har hatt store konsekvenser for tilbudet til døende mennesker. Nedleggelse av flere hundre heldøgnsplasser ved sykehusene er et eksempel som i særlig grad rammer de skrøpeligste. Altfor mange blir ” hjemløse kasteballer ” mellom ulike institusjoner sine siste leveuker.

 Helseministeren har nå fått en ny offentlig utredning på sitt bord; NOU 2017:16 ”På liv og død”. De sentrale ideer er nå at langt flere skal dø hjemme, noen ved de palliative enheter, og de fleste skal dø i sykehjem, som nå anbefales videreutviklet som de mest sentrale steder for å dø. Dette er nødvendige og bra satsninger som haster. Men mange døende mennesker med andre diagnoser enn kreft har fortsatt lite tilgang til palliativ kompetanse og heldøgnsplasser. Hvis vi kjemper for en verdig død for alle må vi raskt etterspørre større mangfold i modeller og innhold. NOU-utvalget er splittet i sitt syn på hvor vi skal dø. To av medlemmene leverer en dissens, grundig beskrevet i to kapitler, for å få flere Hospice-enheter i Norge.

 Særomsorg og likebehandling.

I artikkelen ”Hvor skal vi dø” finner vi utfordrende argumenter for å si nei til Hospice fra to sentrale utvalgsmedlemmer i NOU-arbeidet, og to ressurspersoner i fagfeltet palliasjon. De begrunner primært sin motstand mot Hospice med begrepene særomsorg, og kravet om likebehandling.

Hva er særomsorg? Så langt jeg vet betyr særomsorg ”et organisert og avgrenset helsetjenestetilbud tilrettelagt for en spesiell pasientgruppe”. Hva er så det sære med Hospice? Konseptet palliasjon bygger på hospice-ideologien og handler om mye mer enn  medisinsk lindrende behandling. Å fullføre sitt liv og å møte døden er primært et eksistensielt prosjekt. God lindring og trøst er sentralt for et verdig stykke liv for den enkelte og de nære pårørende. Vi vet mye om at dette helhetlige og tverrfaglige arbeidet ikke er mulig å sikre i travle helse-institusjoner og marginaliserte sykehjem. Mange døende mennesker er heller ikke gamle, og trenger tilrettelagte steder å være for å fullføre sine liv når de ikke kan klare det hjemme.

Hva er det som gjør at de fleste nordiske, europeiske og vestlige land har hospice-enheter tilpasset døende menneskers behov, men ikke vi? Vi har riktignok noen få.  Jeg vil nevne Fransiskushjelpen, som vi betrakter som den første Hospice-enheten i vår land, og som vi absolutt burde etterligne i alle våre større byer. Vi har også Hospice Lovisenberg i Oslo, der mange får livsviktig helsehjelp gjennom sin siste leveuker. De har et godt omdømme og det er stor etterspørsel etter plassene der.

Er dette særomsorg? Er dette innenfor eller utenfor helsevesenet? Hva er det som gjør at vi ikke vil videreutvikle steder der kompetente, motiverte ansatte søker å ”skreddersy” nødvendig hjelp til livsprosesser, familieprosesser, pleie og omsorgsprosesser og behandlingsprosesser nær døden? Jeg håper Helseministeren anbefaler at både Helseforetak og kommuner samhandler med ideelle og private organisasjoner for å drive flere gode Hospice. Denne type samarbeidsmodeller skjer jo hele tiden på mange fagområder uten at det kalles særomsorg.

Likebehandling betraktes som helsetjenestens ideal. Like rettigheter for alle er et viktig prinsipp, men vi har dessverre brukt ideen til å standardisere og regelstyre fremfor dannelse av kunsten i den praktiske klokskap. Likhet er ikke det samme som likeverd. Vi er alle like mye verdt helt frem til døden, og i dette landskap av liv kan vi lære hvor forskjellige ønsker og behov kommer til uttrykk når livet skal fullføres.  Behovet for ro, tilstedeværelse og forvaltning av tid er sentralt, og beskyttelse mot hensiktsløse utredninger, falske håp og meningsløse overbehandlinger er store fordringer.

Hvor skal vi dø? Vi kan ikke slå oss til ro med utvalgets forslag alene. Flere Hospice bør inkluderes i forslagene, særlig nær de største byene. Verdighetsgarantiens intensjoner er ikke mulig uten langt flere heldøgnsplasser, og noen av dem bør være i Hospice. Det er vel ikke urimelig at mennesker kan få ønske seg sitt dødssted, at vi kan få sikre oss ”et siste hjem” i noen uker før vi dør, når det ikke lengre er mulig hjemme.  Nå trenger vi en bred og frimodig verdidebatt og høringsprosess for vårt samfunns normative hovedoppdrag, der de reele pasientbehov settes fremst.

 

Marie Aakre

Seniorrådgiver sykepleie, etikk og ledelse

 

 

 

 

 

 

 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Ellen Lykke Trier

1 innlegg  3 kommentarer

TUSEN TAKK MARIE AAKRE!

Publisert 7 måneder siden

Endelig, en tydelig stemme med stor faglig autoritet som tør å ta til motmæle! Hospice som tjenestetilbud trengs selvfølgelig også i Norge, og hospice er ingen form for særomsorg! Behovene ved livets slutt er så ulike at et mangfold av tjenester er helt nødvendig!  

Jeg har selv 20 års erfaring fra omsorg ved livets slutt ved både et hospice i spesialisthelsetjenesten  og en lindrende enhet i kommunehelsetjenesten. Vi får til mye bra i kommunene, men det er noen store svakheter og viktige hospiceverdier som tverrfaglighet og en helhetlig måte å møte pasienter og pårørende på som er truet. Små enheter er faglig lite robuste og sårbare og muligheter for fellesskap og sosialt tilbud for både pasienter og deres pårørende er ikke gode. Unge pasienter med barn og familie finner seg ikke alltid tilrette på et sykehjem hvor lokaler og tilbud ikke er tilpasset dem. Oppfølging i form av sorgstøtte/ sorggrupper i etterkant varierer. Siden det ikke er lovpålagt med lindrende enheter er tilbudet ikke likt for alle i dag, mange kommuner har verken palliativ enhet/ senger , kreftkoordinator eller god nok kompetanse/ nok ressurser til å ta seg av pasienter som ønsker å dø hjemme på en god måte. 

At hospice i form av både hjemmeomsorg som Fransiskushjelpen og egne hospiceinstitusjoner bør være et viktig supplement til dagens tjenester er innlysende. 


2 liker  
Svar
Kommentar #2

Marie Aakre

2 innlegg  2 kommentarer

Publisert 7 måneder siden

Erfaringskloke eksempler og argumenter som bekrefter behovene !

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Sølvi Karlstad

0 innlegg  2 kommentarer

Publisert 7 måneder siden

Etter 13 år som prosjektleder og etter hvert avdelingssjef for Hospice Lovisenberg (HL) kjenner jeg hospicefilosofien og arbeidet med alvorlig syke og døende svært godt. Jeg hadde før jeg begynte på Hospice i 1994, 17 års arbeid bak meg som sykepleier og senere kreftsykepleier på sykehjem og i hjemmesykepleien. Etter avsluttet arbeid på HL har jeg arbeidet 10 år med sykehjemsdrift i Sykehjemsetaten i Oslo kommune, de siste årene som leder av et stort palliasjonsprosjekt hvor alle 50 sykehjem og helsehus deltok. Jeg regner meg derfor som meningsberettiget i denne debatten.

Hadde vi hatt ubegrensede ressurser, også faglig, kunne kanskje en storstilt utbygging av hospice landet rundt vært mulig.  Men, jeg tror ikke dette er veien å gå. Det er innholdet som teller i omsorgen for alvorlig syke mennesker, ikke navnet. De hospice som finnes i dag er en del av det offentlige helsevesen, noe som viser at denne omsorgen er mulig som en integrert del av det bestående.

Vil de gamle i samfunnet få den mest kompetente behandling og det beste tilbud dersom hospiceutbyggingen skal ta mye av ressursene i helsevesenet?

Alle som i dag får plass på sykehjem har et stort behov for palliativ behandling, pleie og omsorg. Palliasjon er et mye videre begrep enn omsorg ved livets aller siste slutt. Svært mange eldre får for lite kompetent lindring både fysisk, psykisk, sosialt og åndelig. Alle ansatte på sykehjem må få god opplæring og jevnlig påfyll i grunnleggende kompetanse i lindrende behandling, pleie og omsorg.  De bør ha mulighet til hjelp og støtte fra annenlinjetjenesten, gjerne fra et ambulerende team.

På sykehjem er ikke avdelingene inndelt etter diagnoser – stort sett.  I Oslo finnes egne avdelinger for pasienter med bl. a nevrologiske degenerative lidelser, for eldre rusmisbrukere og for pasienter med psykiske lidelser. Alle disse trenger lindrende behandling, pleie og omsorg i varierende grad. Men den aller største gruppen, som har blitt stemoderlig behandlet i mange år, er pasienter med en demenssykdom. Disse trenger alle de kvaliteter hospicefilosofien inneholder. Disse pasientene har vanligvis mange tilleggssykdommer som kompliserer innretningen på behandlingen. De er sårbare for å måtte flyttes mellom avdelinger. Derfor har egne hospice/ lindrende enheter på sykehjem utfordringer med pasienter som kommer på kortere opphold for justering av medisinering etc.  Flytting til nye miljøer kan medføre ytterligere forvirring. De er sårbare og pårørende har et enormt behov for støtte, avlastning, samtaler og oppfølging.

Pasienter med demens får sjelden plass på et eget hospice. Jeg tror nok at henvisningen fra Danmark stemmer; det er de ressurssterke med sterke pårørende som lettest når frem. Vi trenger breddetilbudet og vi trenger fyrtårn. Oslo kommunes store Palliasjonsprosjekt hadde ikke vært så vellykket uten det tette samarbeidet med HL.  Derfor har jeg med stor glede sett hvordan dette hospicet etter hvert har fått en mer og mer utadrettet funksjon.

La ethvert sykehjem bli et hospice med kompetente medarbeidere hvor den helhetlige omsorgen for hele mennesket vektlegges, og bygg ut hjemmetilbudet til alvorlig syke og døende.

Sølvi Karlstad, kreftsykepleier med master i profesjonsetikk og diakoni, tidligere spesialkonsulent og områdedirektør i Sykehjemsetaten i Oslo kommune, nå nybakt pensjonist.

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Ellen Lykke Trier

1 innlegg  3 kommentarer

Ethvert sykehjem et hospice?

Publisert 7 måneder siden

Er det fordi det har vært store utfordringer knyttet til drift av de palliative enhetene i  Oslo kommune at du mener alle sykehjem skal være hospice, Sølvi Karlstad?

Jeg  er betenkt. Jeg regner med at det i Oslo i likhet med andre kommuner er slik at for eksempel unge kreftpasienter med barn som ikke makter å være hjemme, ALS pasienter med og uten respirator og pasienter som trenger avansert palliativ medisinsk behandling også skrives ut til sykehjem/ helsehus?  Er det slik at du tenker at disse pasientene skal man kunne ta hånd om på hvilken som helst avdeling på et sykehjem, fordi alle avdelinger fungerer som hospice? 

Jeg er helt enig med deg at det er problematisk og ikke riktig å flytte på demente som har slått seg til ro på skjermede enheter som er tilpasset deres behov.  At man som i Sverige kan satse mer på å implementere hospiceverdier i demensomsorgen og få støtte fra ambulerende tjenester til god smerte- og symptomlindring virker klokt.   

Men min erfaring er at vi trenger å samle pasienter med særlige palliative utfordringer  (eksempler beskrevet i 2.avsnitt) for å kunne gi et godt tverrfaglig tilbud med kvalifisert pleie og behandling i en ramme hvor både den syke og familien føler seg trygge og ivaretatt. Denne spesialkompetansen trenger du ikke å ha på alle enheter ved et sykehjem er min vurdering. I sykehjem/ helsehus trengs det ulik kompetanse f.eks. akutt geriatri, rehabilitering, rus/ psykiatri og demens da mange pasienter trenger korttidsopphold av ulike grunner og ikke fast sykehjemsplass i første omgang. 

Dagens modell med palliative senger og enheter erstatter ikke hospice slik jeg har erfart det. Små enheter utfordres med hensyn til tverrfaglighet og det å sikre faglig forsvarlig drift 24-7 kan være vanskelig når f.eks. nattevakt ikke har kompetanse eller erfaring i å administrere avansert smertelindring. Pasienter mangler fellesskap fordi de få pasientene har så ulike behov, slik at mulighet for likemannsstøtte og et sosialt fellesskap mangler. Unge pasienter vegrer seg for innleggelse i sykehjem og lokalene er sjeldent  egnet til å romme familienes behov. Den helhetlige omsorgen utfordres i stadig innsparinger og stillingskutt. Det mest betenkelige er at vi ikke har helsetjenesteforskning som viser at dagens modell fungerer like godt som hospice.  

Tuva Sandsdalen har gjort en studie hvor hospice som både dag- og døgntilbud får høyere skår enn palliative enheter på sykehjem når hun spør pasientene. NOU'n "På liv og død" bekrefter at vi vet for lite om tilbudene vi har etablert.... Er det ikke da litt rart å konkludere med at vi ikke trenger hospice, en helsetjeneste som internasjonalt er vel anerkjent ? 

Du, Sølvi, som min tidligere leder og jeg som ansatt har hospiceverdiene  godt internalisert og vi har vært sammen om et fantastisk viktig nybrottsarbeid på Hospice Lovisenberg. Årene har gått, nye roller gir nye briller. Jeg har i likhet med deg drevet kompetansebygging og undervisning innenfor fagområde i min kommune og ved ulike høgskoler. Min erfaring er at man  kan undervise om mye, men lite kan erstatte det å arbeide/ hospitere i et tverrfaglig miljø hvor hospiceverdiene  er levende og de fysiske rammene er tilpasset slik at den syke og familien selv kan ta styringen over den dyrebare tiden som gjenstår og pasienten kan oppleve god livskvalitet også i den siste tiden av livet.  Hospice som fyrtårn for kompetanseutvikling og opplæring tror jeg vi kan være enige om, jeg tenker at hospice i tillegg fyller flere viktige roller. 

I en tid hvor alvorlig syke overbehandles helt inn i døden, tenker jeg også at hospice skal kunne gi et dagtilbud, et hjemmebasert tilbud som Fransiskushjelpen og ikke minst være et sted for døende. Hospice har et særlig ansvar for å skape en større åpenhet om døden i samfunnet ved å understøtte at  døden først og fremst er en viktig eksistensiell erfaring og hendelse i familiers liv.  Hospice preges av et familieperspektiv hvor det å inkludere og støtte pårørende - inkludert barn og ungdom - underveis i forløpet, men også gi sorgstøtte i etterkant for de som trenger det er helt sentralt,f.eks. slik Fransiskushjelpen organiserer sorggrupper og Familiehjelpen hvor frivillige spiller en nøkkelrolle, 

Hospice har i Danmark også markert en nytenkning om institusjonsbygging, f.eks. i gjennomtenkt arkitektur og estetikk etter modellen "Det gode hospice i Danmark." ( I Danmark er hospice integrert i den offentlige helsetjenesten og alle fylker har hospice, det er en lovfestet rett til hospiceplass. ) Det økende presset om å legalisere aktiv dødshjelp er et annet viktig argument, vi må kunne tilby og vise at det finnes gode alternativer, hospice tilbyr god lindring og livshjelp og bekrefter menneskets verdi til siste pust. Har vi som samfunn råd til å gi slipp på disse viktige verdiene? 

Ellen Lykke Trier, 

Sykepleier/ Cand.san.

https://sykepleien.no/forskning/2017/10/hospice-moter-doendes-helhetlige-behov

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Marie Aakre

2 innlegg  2 kommentarer

Publisert 7 måneder siden

Jeg er imponert over det forbilledlige kompetansearbeidet Sølvi Karlstad ledet ved sykehjemmene i Oslo kommune, og håper det stadig finnes ressurser til oppfølging av dette. Det er også å håpe at flere kommuner henter inspirasjon for lignende kvalitetsløft. Det er vel nå grunner til å tro at anbefalingene i NOU2017:16 "på liv og død" vil forløser lagt flere eksempler på lignende satsning i kommunene. Jeg tenker allikevel ikke at sykehjemmene blir som Hospice av de samme grunner som Ellen Trier beskriver. Jeg sier heller ikke at vi bør etablere Hospice over alt, men som noen få "fyrtårn" nær våre største byer. Vi vet at både heldøgnsplasser og personalressurser er svært forskjellige i de ulike kommuners tjenester, og flere kunne ønske seg en type Fransiskushjelp. Vi trenger både breddetilbud og mangfold, og mitt hovedfokus i denne debatten handler hvor vi skal dø, der mangel på gode heldøgnsplasser er alvorlig.  Jeg henviser også til de økonomiske profiler som er vedlagt dissensen i nevnte NOU, der kostnader ved Hospice fremstilles som lavere enn i sykehjem. Marie Aakre

Svar
Kommentar #6

Sølvi Karlstad

0 innlegg  2 kommentarer

Hva er hospice?

Publisert 7 måneder siden

I foregående innlegg står det at Årene har gått, nye roller gir nye briller: Heldigvis er det riktig. Stagnasjon er usunt. 

Jeg har ikke sagt at vi ikke trenger hospice – men, hva er hospice? Hospice er like mye en arbeidsform, en ideologi, en samling av verdier, et tenkesett, som en fast bygning. Mitt anliggende er et offentlig helsevesen som gir et likt tilbud landet rundt til alle som har behov.

Det er ofte fare for misforståelser når noe som er skrevet tas ut av sin sammenheng. Min kommentar vedr. hospice/ lindrende enhet på sykehjem dreide seg om utfordringer med å flytte eldre pasienter. 

Sier vi ja til alt i helsevesenet er det noe som må vike.  Kunnskapsminister Torbjørn Røe saksen skriver i Aftenposten i dag: Hver for seg er nesten hvert eneste ønske om hva som skal inn i skolen, godt. Til sammen vil summen av gode intensjoner true skolens muligheter til å gi alle en god start i livet. Det er ikke vanskelig å trekke paralleller til alle gode intensjoner i helsevesenet.

Ole Brumm sa ikke bare: Ja takk, begge deler, da han ble tilbudt melk eller honning. Han sa også: Da får det være det samme med brødet. Noe må alltid velges bort. Sammenligningen mellom Norge og Danmark er vanskelig.  Danmark kan tilbakelegges på få timer fra nord til syd, øst til vest. Her er det lett å komme til hospice for de aller fleste skulle man tro, selv om det viser seg at det er de ressurssterke som oftest får plass. Norge har en helt annen geografi. Ved å bygge ut grunnkompetansen i palliasjon i bred skala over hele landet vil flere få tilgang til lindrende behandling, pleie og omsorg. Det trengs.

Det henvises til yngre kreftpasienter og andre yngre med en svært alvorlig diagnose. Flere av disse får et svært godt tilbud ved enkelte spesialavdelinger på sykehjem i dag. Mange trenger langvarige opphold, spesielt ALS pasienter. Det vil ikke bli godt tilbud til disse pasientene over hele landet dersom det ikke arbeides for oppbygging av kunnskap og rett kompetanse i det eksisterende tilbudet vi har i dag. Kompetansen må kunne komme til pasienten.

Jeg er enig i at vi trenger fyrtårn for å støtte førstelinjetjenesten.  I NOU 2017:16 skisseres en god og gjennomførbar trinnvis utvikling som baserer seg på og videreutvikler det tjenestetilbudet vi har i dag.  Det virker gjennomførbart. Som avslutning vil jeg sitere fra min egen masteroppgave i profesjonsetikk og diakoni fra Teologisk fakultet i 2005 (mens jeg fortsatt var avdelingssjef på Hospice Lovisenberg):

Cicely Saunders bygde sitt konsept på tre hovedpilarer: ” Work, research and teach” Opparbeidet kunnskap må formidles videre. Uten evne til nytenkning, samtidig som hospiceverdiene bevares, kan det bli vanskelig å finne plass i dagens markedsstyrte helsevesen. Det er viktig å ta ansvar for kompetanseutvikling innen andre deler av systemet. Å gi ulike tilbud til alvorlig syke og døende pasienter, avhengig av hvor du bor i landet, må være feil. Det strider mot hospiceideens kristne/ humanistiske grunnverdier. Derfor er det en hovedutfordring å delta aktivt i helsepolitiske spørsmål, dele kunnskap og åpne for nytenkning. Hospice må være med å befrukte miljøet og bringe bølger innover alle deler av helsevesenet slik at forskjeller utviskes, kompetanse økes og erfaringer deles.

Slik jeg forstår NOU2017:16 beskriver den en gjennomførbar utvikling av et helhetlig likeverdig tilbud i hele landet, basert på hospicefilosofiens kjerneverdier.

Svar
Kommentar #7

Tove S. J Magnussen

505 innlegg  2066 kommentarer

På hytta

Publisert 7 måneder siden

Jeg mener at sykeliggjøring av livets slutt er ille. Holdningene til eldre må være at de er friske med utfordringer. Fysisk aktivitet, åndelig føde og familie/venner må blir et normalt nettverk for alle. Det kan ikke være lov å svikte når det gjelder. Å forebygge alderdommen og utsette døden er viktig for å få best mulig livskvalitet. Institusjonalisering er en fremmed tanke for oss, moderne mennesker. Frihet og fred skjer helst når man opplever det i seg selv. Noen trenger selvfølgelig medisinsk oppfølging og sykepleie/avlastning. Sykehotell konseptet er smart løsning. Smitte, negativ påvirkning og samvær med en mengde mennesker du aldri ville valgt selv er en utfordring for helsen. Å leve livet der man er trygg og kjent må være en viktig sak for alle. Så får heller myndighetene og NAV tre støttende til når de ser at jobben skjer like gjerne hjemme som i det offentlige. Ingen kan gjøre alt. Alle kan gjøre noe. Det blir kortere dødsprosesser når holdningene til helsen og døden endres.  Å leve livet i sakte fart er bedre enn å løpe stor risiko.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Dan Lyngmyr kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 2 timer siden / 2590 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 4 timer siden / 2590 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 4 timer siden / 2590 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 4 timer siden / 2590 visninger
Morten Andreassen kommenterte på
Årsaksmekanismer ved Evolusjon
rundt 4 timer siden / 2424 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 4 timer siden / 2590 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stillheten bak stjernene
rundt 4 timer siden / 1506 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 4 timer siden / 2590 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Med Skriften som målestokk
rundt 4 timer siden / 187 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stillheten bak stjernene
rundt 4 timer siden / 1506 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Stillheten bak stjernene
rundt 4 timer siden / 1506 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 4 timer siden / 2590 visninger
Les flere