Jostein Sandsmark

75    417

MØRKRET, DØDEN OG DET VONDE - GUD, LJOSET OG LIVET

Publisert: 8. jan 2018 / 2824 visninger.

 

Før Gud skapte alt var det ingenting. Det var mørkt, og Mørkret er Ingenting. Gud fordreiv det mørke Kaos då han skapte det ordna Kosmos.

Dei vantru skuldar Gud for for å ha skapt Satan og det Vonde. Men det Vonde skapest i ein fri atmosfære når me gjer våre vonde val. Det Vonde er ikkje der før det blir valt av oss. Djevelen vart skapt som den vakre Lucifer – som fall i synd og vart Satan.

 Gud er ljos og opphav til alt liv. Utan ljos, - inkje liv. Mennesket vart til i Guds bilete med eit sjølvstende som gav det menneskeverd. Det vart skapt med eigenvilje og fridom til å gjera val. Gud hadde inga glede i robotar utan gudsbilete i seg.

 Menneska vart åtvara mot å søkja kunnskap om det vonde – ein kunnskap dei ikkje hadde behov for, – dei hadde så langt berre røynsle med det gode. Men mennesket fekk besøk av den Vonde, den falne Lucifer – som alt hadde falle i synd ved å søkja sjølv å vera gud, – og han lokka med at dei ved å eta kunnskapsfrukt ville  «bli som Gud». Dei let seg lokka, fall og måtte ta konsekvensen:  Å døy.

Men Gud hadde ein frelsesplan for den falne menneskeætta. Dei som ville la seg frelsa frå døden – avstanden til Gud – kunne unngå  fortapinga av det tiltenkte Paradiset og sleppa straffa ved å motta Jesu forsoningsverk.  

Dei vantru skulle også få fylgja sitt evige val – døden. Faderen respekterer sin skapnings gudsbilete og integritet (Jfr faren som tillet den yngste sonen å fylgja sitt forsett: dra frå faderhuset, - til undergangen)

Dei som ikkje fylgde Frelsaren i hans oppfordring til omvending, vart verande i døden.

Alt det vonde i verda og himmelrommet får smaka konsekvensen av sitt dødsval: Evig fortaping. Fortaping av kva? Motstykket til Den evige Død: Det Evige Livet.

 Arenaen for det det himmelske tilveret er ennå ikkje klart. Tømmermannssonen har i snart 2000 år drive med innreiingsarbeid i «dei mange rom». Helvetet er heller ikkje klart. Det oppstår for dei usæle når dei på domens dag ser kva dei kunne ha fått, - men som dei valde bort. Ole Hallesbys berykta radiotale var både uvisleg og ubibelsk. Ingen reiser rett til himmel eller helvete etter døden. Det er i Dødsriket dei hamnar – i forvaring inntil oppstoda og domen. Radiotalen utløyste ein lang  teologisk krangel – til stor skade. Ein professor i teologi burde vita betre.

 

Dei truande kjem ikkje for domen, men slepper forbi inn til sæla, Paradiset, og blir tekne i mot i Guds faderarmar.

Dei fortapte opplever fortapelsens gru – innser sitt feilval:  sin eigenvilje framfor Guds – og går den andre Død i møte, - det definitive/evige skiljet mellom Liv og Død – Ljos og Mørke.

Dei blir saman med alt av ureint, syndig og vondt kasta i den avsluttande eld – Eldsjøen.

Alt, kropp og sjel brenn ut «på ein dag», og Gud dreg tilbake sin Ande som har vore i skapningen til låns i Tida.

Nå er Tida slutt og Guds ævedimensjon overtek. Gud som er Ljoset og Livet samlar alle i dei himmelske salar til jubel og lovsong.

Dette er det dei enkle bedehusfolka har sunge om: «Han skal åpne Perleporten, - så at jeg får komme inn!» - og det dei ulærde negerslavane har sett for seg: «Oh, When the Saints go Marching in – to be in that number!»  Dei har sett det, - og skal få oppleva det snart.

 Det  evige Mørkret, som rådde før skapinga, det uskapte Ingenting, blir tilbake. Alt som var i tida blir sletta i brannen i Eldsjøen. «Det gamle er borte» - «skal ikkje finnast meir» - « borte som ein draum om natta» ….. Då vil alle dei usæle bli tilbakeført til det same tome tilveret der dei heller ikkje fanst før skapinga , - vera i den same inkjetilstanden  som dei var i før dei vart til, - i det evige Ingenting, - Mørket.  «Gud gøymer ikkje på det vonde».

For å kunna  «pinast utan ende»  trengst det tid, stad, liv, medvit og kjensler. Men ingenting av dette kan overleva og vera til etter den andre Død. Då er det Mørkret som rår: Ingenting.

8 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tore Olsen

18 innlegg  4383 kommentarer

Så enkelt egentlig - men så krevende

Publisert 5 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.

Dei truande kjem ikkje for domen, men slepper forbi inn til sæla, Paradiset, og blir tekne i mot i Guds faderarmar.

Dei fortapte opplever fortapelsens gru – innser sitt feilval:  sin eigenvilje framfor Guds – og går den andre Død i møte, - det definitive/evige skiljet mellom Liv og Død – Ljos og Mørke.

Velge Gudsviljen fremfor egenviljen er det ultimate offer vi mennesker kan gi vår Himmelske Fader. Ved å velge inne Gudsviljen som styrende, så velger vi samtidig den høyeste form for intelligens - dvs. sannhet, kjærlighet, godhet kraft og makt - for å utøve dette i en evig skapende tilstand av evig liv. Guds mirakuløse kraft og skaperevne blir oss til del - med fred i dette liv og evig fred i det neste.

Menneskets egenvilje rommer ikke noen frelse, men er et fangeskap det naturlige menneske setter seg selv i, uten å vite det - og der er det sin egen fangevokter. Derfor trenger vi opplysning - en indre opplysing av Guds ånd, Jesu Kristi Ånd som er Jesu Kristi lys, all sannhet, all intelligens - som varer evig.

Jesus Kristus valgte å følge Guds vilje, FØR Han trådte sine legemlige føtter på denne jord, og vi ser det i skriften - jeg gjør intet annet enn det jeg ser min Fader gjøre - eller jeg gjør det min Fader i himmelen befaler meg.

Kristus er derfor vårt mulige eksempel til utdannelse under Den høyeste intelligens, som ikke noe menneskelig kan overvinne - men kan motta gjennom Den hellige ånd. På det viset seire og plasseres med Kristus på sin trone, som Han og har seiret og satt seg med sin Fader på Hans trone.* 

Når dette blir oss til del, ved noe så enkelt som å gi fra seg egenviljen for i samme øyeblikk å motta Gudsviljen, så ser vi Guds barmhjertighet i sin fylde. Men det er krevende - det koster alt for å få alt, så det blir et offer - og da må vi ha offervilje på samme nivå som Kristus, ta vårt kors opp og følge Ham.

Ingen er større enn den som setter sitt liv til for sine venner, sa Han. Er vi venn av Kristus?

 "Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene." 

 "Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner; 14 I er mine venner dersom I gjør det jeg byder eder. 15 Jeg kaller eder ikke lenger tjenere; for tjeneren vet ikke hvad hans herre gjør; men eder har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Fader, har jeg kunngjort eder."

Sette sitt liv til for sine venner betyr ikke nødvendigvis martyrium, men et liv i tjeneste for sine medmennesker - det kan vare lenge - det kan vare evig!

* Trone symboliserer guddommelig makt og septeret guddommelig kraft. Den hellige ånds innflytelse er vårt septer, et evig og uforanderlig septer som uten tvang strømmer til oss.

3 liker  
Svar
Kommentar #2

Marianne Solli

16 innlegg  1286 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.
Før Gud skapte alt var det ingenting.

Men du mener vel at Gud var der, og da synes jeg ikke det høver seg å skrive ingenting.

Svar
Kommentar #3

Mona Ekenes

7 innlegg  864 kommentarer

Da skal Herren være konge over hele jorden. Den dagen skal Herren være én og hans navn det eneste.

Publisert 5 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.

Dei som ikkje fylgde Frelsaren i hans oppfordring til omvending, vart verande i døden.

Alt det vonde i verda og himmelrommet får smaka konsekvensen av sitt dødsval: Evig fortaping. Fortaping av kva? Motstykket til Den evige Død: Det Evige Livet.

 Arenaen for det det himmelske tilveret er ennå ikkje klart. Tømmermannssonen har i snart 2000 år drive med innreiingsarbeid i «dei mange rom». Helvetet er heller ikkje klart. Det oppstår for dei usæle når dei på domens dag ser kva dei kunne ha fått, - men som dei valde bort. Ole Hallesbys berykta radiotale var både uvisleg og ubibelsk. Ingen reiser rett til himmel eller helvete etter døden. Det er i Dødsriket dei hamnar – i forvaring inntil oppstoda og domen. Radiotalen utløyste ein lang  teologisk krangel – til stor skade. Ein professor i teologi burde vita betre.

 

Dei truande kjem ikkje for domen, men slepper forbi inn til sæla, Paradiset, og blir tekne i mot i Guds faderarmar.

Dei fortapte opplever fortapelsens gru – innser sitt feilval:  sin eigenvilje framfor Guds – og går den andre Død i møte, - det definitive/evige skiljet mellom Liv og Død – Ljos og Mørke.

Dei blir saman med alt av ureint, syndig og vondt kasta i den avsluttande eld – Eldsjøen.

Alt, kropp og sjel brenn ut «på ein dag», og Gud dreg tilbake sin Ande som har vore i skapningen til låns i Tida.

Nå er Tida slutt og Guds ævedimensjon overtek. Gud som er Ljoset og Livet samlar alle i dei himmelske salar til jubel og lovsong.

 Dette er et så viktig tema at dette holder ikke med et kort svar.

Savner henvisninger til skriftsteder, stemmer deler av det du skriver med dette?

Er det noe som Jesus sier er mer virkelig enn annet Han sier?

Men dyret ble grepet og sammen med det den falske profeten, han som gjorde under i dyrets tjeneste og med dem forførte alle som tok dyrets merke og tilbad bildet av det. Begge ble de kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel. Åp 19,20

<Dan 7, 11; Åp 13, 11 ff. 16+; 14, 10>

 Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er. Der skal de pines dag og natt i all evighet. Åp 20,10

<Matt 25, 41+; Åp 14, 10+>

 40 Men kongen skal svare dem: "Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg."
<Ordsp 19, 17; Matt 10, 42; 18, 5>
 41  Deretter skal han si til dem på venstre side: "Gå fra meg, dere som er forbannet, bort til den evige ild, som er gjort i stand for djevelen og hans engler.
<7, 23; Mark 9, 48; Jud 7; Åp 20, 10>
 42 For jeg var sulten, men dere gav meg ikke mat; jeg var tørst, men dere gav meg ikke drikke; 43 jeg var fremmed, men dere tok ikke imot meg; jeg var uten klær, men dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, men dere så ikke til meg." Matt 25,40-43

42  Men den som forfører en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var kastet i havet med en kvernstein om halsen. 43  Om hånden lokker deg til synd, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå vanfør inn til livet enn å ha begge hender og komme til helvete, til ilden som aldri slokner,
<Matt 5, 30>
 44 der marken ikke dør og ilden ikke slokner.
[Versene 44 og 46 er like, og mangler i de eldste håndskrifter. Se v. 48 og Jes 66, 24.]
 45 Og om foten lokker deg til synd, så hogg den av! Det er bedre å gå halt inn til livet enn å ha begge føtter og bli kastet i helvete, 46 der marken ikke dør og ilden ikke slokner.
[Versene 44 og 46 er like, og mangler i de eldste håndskrifter. Se v. 48 og Jes 66, 24.]
 47 Og om øyet lokker deg til synd, så riv det ut! Det er bedre å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i helvete,
<Matt 5, 29>
 48 der marken ikke dør og ilden ikke slokner.

<Jes 66, 24; Matt 25, 41+>
 49 For hver og en skal saltes med ild, og ethvert offer skal saltes med salt.
[Siste halvdel av verset mangler i de eldste håndskriftene.] 50 Salt er nyttig, men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Ha salt i dere selv, og hold fred med hverandre!" Mark 9,42-50
<Matt 5, 13; Rom 12, 18; Kol 4, 6>

 22 For likesom den nye himmel
 og den nye jord som jeg skaper,
 alltid skal bestå for mitt åsyn,
 slik skal deres ætt og navn bestå,
 sier Herren.

<65, 17; Jer 31, 35 ff; 2 Pet 3, 13>
 23  På nymånedagen fra måned til måned,
 på sabbatsdagen fra uke til uke
 skal alle mennesker komme,
 bøye seg og tilbe for mitt åsyn,
 lyder ordet fra Herren.

<Sal 65, 2; Sak 14, 16>
 24  Og når de så drar bort igjen,
 ser de likene av de menn
 som gjorde opprør mot meg.
 Marken som eter dem, skal ikke dø,
 og ilden skal ikke slokne.
 De skal være en gru for alle som lever.
Jes 66,22-24
<Mark 9, 44. 48>

Trengselstidens avsluttning og Fredsrikets tusenårige epokes start:

 Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger  rett øst for Jerusalem. Og Oljeberget skal dele seg i to fra øst til  vest, så det danner seg en bred dal. Den ene halvparten av fjellet  trekker seg mot nord og den andre mot sør. 5 Dalen ved mitt fjell skal  fylles, for dalen mellom fjellene skal nå like til Asal. Og dere skal  flykte som dere flyktet for jordskjelvet i de dager Ussia var konge i  Juda. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige være med ham.
[dalen ved mitt fjell: kanskje Hinnom-dalen.]
[jordskjelvet: -> Am 1, 1.]
<Matt 25, 31>
 6  Den dagen skal det skje at lyset forsvinner, og de herlige himmellysene slokner.
<Joel 3, 20; Matt 24, 29>
 7  Så skal det bli en eneste dag - Herren kjenner den - og ikke dag som  veksler med natt; ved kveldstid skal det være lyst. 8 Den dagen skal det  skje at det renner levende vann ut fra Jerusalem, den ene halvpart til  havet i øst, den andre halvpart til havet i vest. Slik skal det være  både sommer og vinter.
<Esek 47, 1; Joel 3, 23; Åp 22, 1>
 9  Da skal Herren være konge over hele jorden. Den dagen skal Herren være én og hans navn det eneste.  Sak 14,4-9
<Sal 97, 1; Joh 17, 3; Ef 4, 5>

12 Dette er den plage som Herren vil la ramme alle folk som går til strid mot Jerusalem:
 Kjøttet skal råtne på dem
 mens de ennå står på føttene.
 Øynene skal råtne i sine huler,
 og tungen råtne i munnen på dem. 13  Den dagen skal det skje at Herren lar det komme en stor forvirring over dem, så de farer på hverandre og løfter hånd mot hverandre. 14 Ja, Juda skal stride mot Jerusalem. Og rikdommen fra alle folkeslagene rundt omkring skal bli samlet inn, gull og sølv og klær i store mengder. 15 En slik plage skal også ramme hestene, muldyrene, kamelene, eslene og alle andre dyr som er i leirene deres. 16  Alle som blir igjen av alle de folkeslag som drar imot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å bøye seg og tilbe Kongen, Herren, Allhærs Gud, og for å feire løvhyttefesten.
Sak 14,12-16
<3 Mos 23, 34 ff>

 3 Han kastet ham i avgrunnen, låste igjen og satte segl over, så han ikke lenger skulle forføre folkene, ikke før de tusen år var gått. Etter den tid skal han slippes løs for en kort stund. 4  Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Jeg kunne også se sjelene til dem som var blitt halshogd fordi de hadde holdt fast på Jesu vitnesbyrd og på Guds ord, og alle som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det og ikke tatt merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket sammen med Kristus i tusen år.
<3, 21; 13, 16+>
 5 Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått. Dette er den første oppstandelse. 6 Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske med ham i tusen år.
<1, 6; 5, 10>
 7  Når de tusen år er til ende, skal Satan slippes løs fra sitt fengsel. 8 Han skal dra ut og forføre folkene ved de fire verdenshjørner, Gog og Magog, og samle dem til strid, utallige som havets sand.
<Esek 38, 2>
 9 De drog opp på jordens høyslette og omringet de helliges leir og den elskede by. Men ild falt ned fra himmelen og fortærte dem.
<2 Kong 1, 10 ff; Esek 39, 6>
 10 Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er. Der skal de pines dag og natt i all evighet. Åp 20,3-10
<Matt 25, 41+; Åp 14, 10+>


 11 Jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel svant bort for hans åsyn og var ikke lenger til.
<Matt 25, 31 ff; 2 Pet 3, 7. 10. 12>
 12 Og jeg så de døde, både store og små: De stod foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som stod skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.
<Dan 7, 10; 12, 1 f; Joh 5, 28 f; Åp 3, 5+>
 13 Havet gav nå sine døde tilbake, og døden og dødsriket gav tilbake de døde som var der, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. 14 Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen - og ildsjøen, det er den annen død.
<1 Kor 15, 26. 54 f; Åp 2, 11+>
 15 Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen. Åp 20,11-15

5  Han som sitter på tronen, sa da til meg: "Se, jeg gjør alle ting nye." Og han la til: "Skriv det ned, for dette er pålitelige og sanne ord."
<2 Kor 5, 17; Åp 4, 2+>
 6 Deretter sa han til meg: "Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Den som tørster, vil jeg la drikke av kilden med livets vann for intet.
<Jes 55, 1; Sak 14, 8; Joh 4, 10; 7, 37; Åp 1, 8; 22, 1. 17>
 7 Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn.
<2 Sam 7, 14>
 8 Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder og som driver hor, trollmenn og avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død." Åp 21,5-8
<2, 11+; 14, 10+; 22, 15+>

18  Jeg sier til enhver som hører ordene i denne profetiske bok: Om noen legger noe til, skal Gud legge på ham de plager som det er skrevet om i denne bok;
<5 Mos 4, 2; 12, 32>
 19 og om noen tar bort noe av ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta fra ham hans del i livets tre og i den hellige by, som det er skrevet om i denne bok.
<5 Mos 4, 2; 12, 32>
 20  Han som gir dette vitnesbyrd, sier: "Ja, jeg kommer snart." Amen. Kom, Herre Jesus!
<1 Kor 16, 22; Fil 4, 5+>
 21  Vår Herre Jesu Kristi nåde være med alle! Åp 22,18-21

Vil ikke våge annet enn å holde meg til hva Skriftene Selv sier om den saken, for ennå er vi i den situasjonen at vi får se og forstå stykkevis og delt. Det å legge til noe eller trekke i fra noe i Åpenbaringsboken, er alvorlig og vil få konsekvenser ut fra Skriftene.

Er også enig i kommentar 2 at i tilværelsen finnes Herren Allhærs Gud og Guds Rike og alt som hører til der, som vi også tenker på i Himmelen. Som er utenfor tid og rom og hører Evigheten til.

Hva som er ingenting er i seg selv vanskelig å gripe om en grunner på dette, for mørket er jo også noe; det er mørke. Er tåken tykk nok, ser en jo ikke noe annet enn tykk tåke og ingenting annet. Noe som viser at selve språket ikke dekker hele virkeligheten og Sannheten, derfor forholder jeg meg også til at vi får se og forstå stykkevis og delt. Men nok til å kunne ta vårt valg og nok til å kunne vandre på Livets Veg, ved Jesu Kristi hjelp.

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Tore Olsen

18 innlegg  4383 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Mona Ekenes. Gå til den siterte teksten.
Hva som er ingenting er i seg selv vanskelig å gripe om en grunner på dette, for mørket er jo også noe; det er mørke. Er tåken tykk nok, ser en jo ikke noe annet enn tykk tåke og ingenting annet. Noe som viser at selve språket ikke dekker hele virkeligheten og Sannheten, derfor forholder jeg meg også til at vi får se og forstå stykkevis og delt. Men nok til å kunne ta vårt valg og nok til å kunne vandre på Livets Veg, ved Jesu Kristi hjelp.

Det Sandsmark forklarer er at det onde ikke er skapt, det er valgt - først da oppstår det. Før det var den onde ingenting.

Før det nåværende skapte var det som nå er skapt ikke skapt, da var det "ingenting". At Gud levde, Ja, og Han levde ikke i ingenting, han levde i alt - selvfølgelig ikke i ondskap!

Hvis vi husker 13. kapittel i 1. Korint, så står det at, har vi ikke kjærlighet - er vi intet. Vi må se dette intet/ingenting i denne konteksten. 

4 liker  
Svar
Kommentar #5

Mona Ekenes

7 innlegg  864 kommentarer

Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

Publisert 4 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.

Det Sandsmark forklarer er at det onde ikke er skapt, det er valgt - først da oppstår det. Før det var den onde ingenting.

Før det nåværende skapte var det som nå er skapt ikke skapt, da var det "ingenting". At Gud levde, Ja, og Han levde ikke i ingenting, han levde i alt - selvfølgelig ikke i ondskap!

Prøvde det Sandsmark skrev på Skriftene og ville heller at Guds Levende og virkekraftige Ord Selv fikk tale.

Har ikke skrevet noe om at det onde er skapt, så hvor har du det i fra?  For jeg har heller ikke skrevet at Herren Allhærs Gud levde i ingenting. Det er kun dine egne tanker du kommer med, som ikke har noe med det jeg skrev å gjøre. Det andre gir jo skriftstedene mesteparten av svarene på.

Det jeg skrev var bl.a. dette:

"Vil ikke våge annet enn å holde meg til hva Skriftene Selv sier om  den saken, for ennå er vi i den situasjonen at vi får se og forstå  stykkevis og delt. Det å legge til noe eller trekke i fra noe i  Åpenbaringsboken, er alvorlig og vil få konsekvenser ut fra  Guds Ord i Skriftene.

Er også enig i kommentar 2 at i tilværelsen finnes Herren Allhærs Gud  og Guds Rike og alt som hører til der, som vi også tenker på i  Himmelen. Som er utenfor tid og rom og hører Evigheten til."

Også med tanke på dette du henviser til som egentlig omfatter hele kristenlivet, også hvordan vi er mot vår neste, du skrev:

"Hvis vi husker 13. kapittel i 1. Korint, så står det at, har vi ikke  kjærlighet - er vi intet. Vi må se dette intet/ingenting i denne  konteksten." 

1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. 2 Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
 3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.

 4  Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. 5 Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.

 7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

 8  Kjærligheten faller aldri bort. De profetiske gaver skal opphøre, tungene skal tie, og kunnskapen skal ta slutt. 9 For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. 10 Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, forsvinne. 11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. 12 Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

 13 Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. 
1 Kor 13,1-13

Den kjærligheten som muliggjør at en også kan besøke litt kjølige og hustrige steder også forskjellige andre steder, der drivkraften er å påminne om hva Kristus Jesus Selv sier til oss. For Guds Ord er levende og virkekraftig som utfører Guds vilje til rett tid. For Guds Levende og virkekraftige Ord må vel være det ypperste av kjærlighet, som varmer og gleder hjertet. For det er vel normalt for kristne å verdsette høyt det Jesus sier til oss i Skriftene, enten det er til oppmuntring, advarsel, trøst, refselse, glede, formaning, rettledning og framtidshåp? Eller er det ikke det? Verdsettes menneskelige tanker og filosofiske tankebygninger mer? Det viser seg jo hva som vektlegges og verdsettes mest, med det som formidles videre.

Svar
Kommentar #6

Anders Ekström

42 innlegg  206 kommentarer

Mörkret skall förgå, .... för evigt!!!

Publisert 4 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.
Det  evige Mørkret, som rådde før skapinga, det uskapte Ingenting, blir tilbake.

Jag önskar att du kunde se att dessa ord är mörkrets antievangelium, att du kunde se att dessa dina ord står emot Guds Ord; 

"Och om jag sade: Mörker må betäcka mig och ljuset bliva natt omkring mig, så skulle själva mörkret icke vara mörkt för dig, natten skulle lysa såsom dagen: ja, mörkret skulle vara såsom ljuset."  Ps. 139: 11-12

"Och ljuset lyser i mörkret, och mörkret har icke fått makt därmed."  Joh. 1:5

Mörkret skall en dag försvinna för evigt; ".... ty mörkret förgår, och det sanna ljuset lyser redan." 1Joh. 2:8

Svar
Kommentar #7

Jostein Sandsmark

75 innlegg  417 kommentarer

Mørkret og det vonde -

Publisert 4 måneder siden

Til Mona Ekenes:

Eg er merksam på alle desse bibelsitata du listar opp og legg dei ikkje bort, men eg meiner dei fortel ei anna historie enn den som er formidla/tolka til oss.

I hovudsak er det åndeleg å forstå, som ei preike,-  ein bodskap. Dei er metta av aforismer og fyndord – «græt og og skjer tenner» - «til evig tid» - «usløkkjande eld» - «eg kjem snart».  Snart?  Dette er ikkje bokstaveleg meint, for det er ganske umogeleg  og urealistisk.

Hovudvansken både den tid det vart skrive og sidan då det vart omsett, er at me ikkje har termar for å skildra tilveret  i den nye dimensjonen - æva.

 Me er innestengde i vår tidsdimensjon og har ikkje begrepsapparat  for Guds dimensjon. Difor må skribentane  ty til klisjear og aforismer og upresise formuleringar henta frå si tid.

Dersom ein startar med endemålet  - «sluttproduktet»  og reknar seg bakover, vil gangen i dramaet tre fram og språkblomstrane bli det dei er – : åndelege formaningar om å overgi seg til Gud og hans frelse.

Me får eit hint om ævedimensjonen  i omtalen av Gud – han som ER.  Javel?  men som også var og blir – men som ER i presens  «heile tida» - før,
under og etter tids-skapinga.

I Skapingsunderet vart tida til. Før det fanst inga tid, men Gud var i sin ER-dimensjon. Denne tilstanden er det som blir innført etter domen, straffa og utslettinga i den andre døden.

Alt som ikkje er ikledd udøyelegdom – får ikkje fornying, men blir borte, utsletta, - «formatert».

Paulus er ikkje vag, men eitydig når han seier: «Straffa skal vera: Evig borte frå Herren åsyn ….» Dette eine ordet nullar ut alle førestellingar om «ei pine utan ende» - «ormen som aldri døyr» - «elden som aldri sloknar»

For han definerer klårt det som er fortapinga, – det umissande:  Det evige livet - samveret med vår  skapar og far, storebror og alle våre sysken frå alle tider i eit fulltonande Paradis!

 Det er blitt sagt at utsletting er «Luksuriøs fortapelse». Men det avspeglar berre eit ynkverdig syn på dei himmelske gleder og ei ussel tru og tillit til Gud vår kjærlege far. For ei total utestenging og utsletting frå denne vår Guds ufattelege framtid er det verste som kan tenkjast.

Erkjenninga av at «TIDA ER UTE» er skjelsetjande.  Alle bibelord som skildrar æva som ei lang tid utan ende - er misvisande – og ikkje til å forstå etter ordlyden – for det er ganske enkelt uråd,  når det ikkje finst tid lenger!

Før ein tek dette innover seg og orienterer seg ut frå at tida er slutt, – og den ubegripelege ævetilstanden er innført, – vil ein ein aldri kunna orientera  seg i endetidslandskapet.

Desse orda set tinga på plass og gjev oss eit sant bilete av det som skal skje og korleis:

Op 10,6: «Tida er ute»

2 Tess 1,9: «Straffa skal vera utestenging frå…»    (ikkje eitt ord om evig pine)

Op 18,8: « Babylon skal brenna opp…»

Job 20, 7-8-9: «Gå til grunne» - aldri meir å sjå» - «finst ikkje meir»

Sal 37,20: «Borte som røyk» - 92,8: «skal rydjast ut for alltid»

Op 20,14: «Kasta i eldsjøen, den andre døden»

Op 12,8: «Fanst ikkje rom for dei lenger»

1 Kor 13,5 «Kjærleiken gøymer ikkje på det vonde.» 

Alt det vonde, Satan og hans englar, døden og dødsriket, og alle dei vantru blir oppbrende, utsletta i eldsjøen., - og ingenting ureint sakal koma inn i det nye universet. Dermed står det att det som heile tida har vore sentralt, kjent og semje om: Joh 3,16: "Ikkje skal fortapast (utslettast) men ha evig liv."  (ikkje eitt ord om evig pine)

Fortapinga er å bli utestangd , - borte frå Herrens åsyn, - utsletta.. ikkje minnast meir.


4 liker  
Svar
Kommentar #8

Bjørn Erik Fjerdingen

115 innlegg  6690 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.
Fortapinga er å bli utestangd , - borte frå Herrens åsyn, - utsletta.. ikkje minnast meir.

Tusen takk Jostein for innlegget og kommentarene dine.  Veldig, veldig bra.

Dette var skikkelig god teologi og godt forklart.  Jeg  lagrer det for å ta vare på det.  Dette er virkelig noe å ta vare på.

4 liker  
Svar
Kommentar #9

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13089 kommentarer

Vel... lyset og opphavet har mer enn en dimensjon i seg...

Publisert 4 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.
 Gud er ljos og opphav til alt liv. Utan ljos, - inkje liv. Mennesket vart til i Guds bilete med eit sjølvstende som gav det menneskeverd.

Jeg slenger meg inn i debatten nesten på en ubeskrivelig måte for å få litt mer debatt om saken selvsagt...

Det står sikkert mye i Bibelen som ennå ikke har vært diskutert eller satt på sak ennå som eks.: Ef.2.12: Husk at dere den gang var uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja, uten håp og uten Gud i verden...

Det var først på Johannes tid at det skjedde noe med dette lyset, for Johannes var ikke et opphav fra Gud, men født av en kvinne. Og også regnet som den største født av kvinner, men den minste i himmelriket var større enn ham....

Det står i 1.Joh.3.9 at de som er født av Gud ikke kan synde. Kain slo sin bror Abel i hjel, synden begynte med drap, så her var ikke Gud med i bildet, men Johannes stod frem for å vitne om at Ordet skulle bli menneske - et spesielt menneske som det står i Joh.1.4-9: Det som ble til i ham,  var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner  i mørket, og mørket  har ikke overvunnet det.

Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes.  Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham; Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. Det sanne lys, som lyser  for hvert menneske, kom nå til verden.

Johannes fortsetter sin forklaring om lyset i Joh.3.12-20:

Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske?  Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: 

Menneskesønnen, som er i himmelen. Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 

Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. 

Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. 

For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.

Dersom lyset er dommen, er skapelsen det også, bare for å sette det litt på spissen? (Rom 8,21 > 2 Pet 3,13 > Jes 65,17> Jes 66,22 > Matt 19,28 > Åp 21,1 )

Svar
Kommentar #10

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13089 kommentarer

Han gjorde mørket til sitt telt

Publisert 4 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.
Før Gud skapte alt var det ingenting. Det var mørkt, og Mørkret er Ingenting. Gud fordreiv det mørke Kaos då han skapte det ordna Kosmos.

Det finnes ingen referansepunkter til ordet "kosmos" i skriften, men det refereres ellers til hva han kalte forskjellige ting, og hva slags nytte og unytte disse måtte ha. 

Jeg mener at Gud ikke bare kunne oppstå av seg selv all den tid skriften ellers har en tendens til å forklare om det Hellige som skulle bli til (fødes, Luk.1.35, Joh.10.34-36: Jesus svarte: «Står det ikke skrevet i deres egen lov:  Jeg har sagt: Dere er guder’? 
De som Guds ord kom til, blir altså i loven kalt guder, og Skriften kan ikke settes ut av kraft. - Joh.1.1: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen  hos Gud. - Han... v6 Johannes) 

Noen ord om tomheten og dypet

Det står i 1.Mos.1.2: Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet... 

Så mørket var noe, det var et dekke som lå over dypet... om man bare kunne finne betydningen for hva dypet stod for? Hvert ord har sin egen forklaring i Bibelen... 

Salm.107.23-24: Noen fór ut på havet  med skip, drev handel på de veldige vann. De så  hva  Herren gjorde, hans undergjerninger  ute på dypet.

Salm.130.1 Visdommens opphav...

En sang ved festreisene.: Fra dypet roper jeg til deg, Herre.

Ordsp.8.26-33: Han hadde ennå ikke  laget jorden og marken og landjordens første støvkorn. Jeg var der  da han grunnfestet himmelen og risset opp himmelranden  over dypet, da han ga kraft til skyene  der oppe og kildene i dypet fikk styrke, da han satte grense  for havet så vannet stanset der han befalte, da han risset opp  jordens grunnvoller.
         
Jeg var byggmester hos ham. Jeg var til glede for ham  dag etter dag og lekte stadig  for hans ansikt.

Jeg lekte på hans vide jord og gledet meg  med menneskene.
Så hør nå på meg, barn! Salige er de  som følger mine veier.
Hør på formaningen og bli vise, forakt den ikke!

1.Mos.1. ... Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys.  Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.

Gud sa: «Det skal bli lys på himmelhvelvingen til å skille dag fra natt! De skal være tegn for høytider, dager og år. De skal være lys på himmelhvelvingen og skinne over jorden.» Og det ble slik. Gud laget de to store lysene, det største lyset til å herske over dagen og det minste lyset til å herske over natten, og stjernene. Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden, til å herske over dagen og over natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.

I 2.Sam.22 får man en innføring i hvilken betydning mørket er bestemt til, da Herren har berget David fra alle hans fiender...

Herren er mitt berg og min borg  og min befrier, min Gud er klippen  der jeg søker ly. Han er mitt skjold og min frelse,  min styrke og mitt vern, min tilflukt, min frelser  som frir meg fra vold. 

I min nød kalte jeg  på  Herren, jeg ropte til min Gud. Han hørte meg  fra sitt tempel, mitt rop nådde hans øre.

Da skalv og skaket jorden, himmelens grunnvoller ristet, de skalv fordi han var harm. Røyk steg opp  fra hans nese, fortærende ild  fra hans munn, gnister flammet opp  fra ham.

Han bøyde himmelen  og steg ned, under føttene hans  var mørke skyer. Han red på kjeruben,  han fløy og kom til syne  på vindens vinger. Han gjorde mørket  til sitt telt, hadde svarte, regntunge skyer  omkring seg.

Tomheten fylles alltids med noe man ikke helt forstår... Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner...

Job 18.18-21

Han blir drevet fra lyset  til mørket, blir jaget fra verden.
Barn har han ikke, ingen etterkommere i sitt folk, ingen overlevende  der han bodde.

På hans dag grøsser  de i vest, i øst blir de grepet  av frykt. Sannelig, slik går det med onde menneskers bolig, med stedet til den  som ikke kjenner Gud.

Job 28.1- Sølvet har sine gruver, gullet sitt sted  hvor det vaskes ut. Jern vinnes ut av jorden, og kobber smeltes ut  av stein. De gjør ende på mørket,  i fjerne kroker finner de stein skjult i  svart mørke.

I steinene der nede er safir, der finnes det også gullstøv. Ingen rovfugl kjenner  stien dit, den har ikke noe falkeøye sett....

 Visdommen er skjult  for hvert levende øye,  gjemt for fuglene  under himmelen. Avgrunnen og døden sier: «Vi har bare hørt om den.»

Gud kjenner veien  til visdommen. Han vet hvor den har  sin bolig. Han skuer  til jordens ender, alt under himmelen  kan han se.

Da han ga vinden vekt og lot vannet få det rette mål, da han satte grense  for regnet og fastla veier for lyn  og torden, da så han visdommen  og målte den, stilte den opp  og gransket den.
         
 Så sa han til mennesket:
 Å frykte Herren, det er visdom, å vende seg bort fra det onde,  det er forstand.

Eller som Forkynneren sier det; Alt har sin egen tid.

Svar
Kommentar #11

Mona Ekenes

7 innlegg  864 kommentarer

Den hele Skrift er innblåst av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisninq, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet,...

Publisert 4 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.

Eg er merksam på alle desse bibelsitata du listar opp og legg dei ikkje bort, men eg meiner dei fortel ei anna historie enn den som er formidla/tolka til oss.

I hovudsak er det åndeleg å forstå, som ei preike,-  ein bodskap. Dei er metta av aforismer og fyndord – «græt og og skjer tenner» - «til evig tid» - «usløkkjande eld» - «eg kjem snart».  Snart?  Dette er ikkje bokstaveleg meint, for det er ganske umogeleg  og urealistisk.

Hovudvansken både den tid det vart skrive og sidan då det vart omsett, er at me ikkje har termar for å skildra tilveret  i den nye dimensjonen - æva.

 Me er innestengde i vår tidsdimensjon og har ikkje begrepsapparat  for Guds dimensjon. Difor må skribentane  ty til klisjear og aforismer og upresise formuleringar henta frå si tid.

Dersom ein startar med endemålet  - «sluttproduktet»  og reknar seg bakover, vil gangen i dramaet tre fram og språkblomstrane bli det dei er – : åndelege formaningar om å overgi seg til Gud og hans frelse.

Me får eit hint om ævedimensjonen  i omtalen av Gud – han som ER.  Javel?  men som også var og blir – men som ER i presens  «heile tida» - før,
under og etter tids-skapinga.

I Skapingsunderet vart tida til. Før det fanst inga tid, men Gud var i sin ER-dimensjon. Denne tilstanden er det som blir innført etter domen, straffa og utslettinga i den andre døden.

Alt som ikkje er ikledd udøyelegdom – får ikkje fornying, men blir borte, utsletta, - «formatert».

Paulus er ikkje vag, men eitydig når han seier: «Straffa skal vera: Evig borte frå Herren åsyn ….» Dette eine ordet nullar ut alle førestellingar om «ei pine utan ende» - «ormen som aldri døyr» - «elden som aldri sloknar»

For han definerer klårt det som er fortapinga, – det umissande:  Det evige livet - samveret med vår  skapar og far, storebror og alle våre sysken frå alle tider i eit fulltonande Paradis!

 Det er blitt sagt at utsletting er «Luksuriøs fortapelse». Men det avspeglar berre eit ynkverdig syn på dei himmelske gleder og ei ussel tru og tillit til Gud vår kjærlege far. For ei total utestenging og utsletting frå denne vår Guds ufattelege framtid er det verste som kan tenkjast.

Erkjenninga av at «TIDA ER UTE» er skjelsetjande.  Alle bibelord som skildrar æva som ei lang tid utan ende - er misvisande – og ikkje til å forstå etter ordlyden – for det er ganske enkelt uråd,  når det ikkje finst tid lenger!

For meg er også Skriftene Guds Levende og virkekraftige Ord som utfører Guds vilje.

Har vel skrevet x-antall ganger om at Herren Allhærs Gud er fra alle Evigheter og til alle Evigheter evig Eksisterende, alle Evigheters Evigheter som ikke kan tallfestes, mens i verden og dens varighet måles tiden. Samt ofte også at en dag for Herren Allhærs Gud er som tusen år for oss. Kan dokumenteres i kommentarene på profilen fra helt fra begynnelsen av. 

Men alle de forskjellige tolkningene om endetiden og fortapelsen er jeg blitt mer enn overmett av, hva skjer når en blir overmett av av de forskjellige tolkningene og teologiske utredningene? Jo, en forholder seg enkelt og greit til Skriftene Selv. Er heller ikke så dum at jeg ikke forstår at Skriftene er skrevet ut fra tidens språk og de referanser og bildespråk som tilsvarer tidens gang de ble skrevet i, samt spesielt tilpasset det som er gjenkjennelig for jødene. - Samtidig i tillitt til Kristus Jesus, tror jeg at Han viser hver enkelt som hører og kommer til å høre Ham til.  Det som er nødvendig å vite for å kunne vandre på Livets veg og, for det er det aller viktigste. For Kristus Jesus fortjener hvert eneste menneske Han får frelst, vi fortjener det ikke. Derfor er troen en gave og frelsen kun av Guds kjærlighet, nåde, barmhjertighet og miskunn -.

Hvordan kan vi gå inn i de ferdiglagte gjerningene, hvis vi ikke holder oss nær Kristus Jesus og har all tillitt og stoler på Hans ledelse? Det å gå inn i de ferdiglagde gjerningene er heller ikke noe en kan tolke seg til, det er noe som er gjort ferdig av Herren Allhærs Gud på forhånd som vi er 100% avhengig av Jesu Kristi hjelp for å kunne gå inn i.

Problemet med de forskjellige tolkningene, er jo selvfølgelig at ikke alle kan stemme; - kun én tolkning kan være sann og ekte ikke x-antall variasjoner og varianter av den -. For jeg vil ikke være blandt dem som er tilhenger av et selektivt utvalg av de forskjellige tolkningene, det ansvaret en har er for stort til det. For når en virkelig er blitt fullstendig overbevist om at Kristus Jesus også er Sannheten, da blir alt som er sant desto mer viktig og avgjørende. - Slik at fristelser til spekulasjoner og lytte til dem avtar tilsvarende den overbevisning en har fått -.


Kommentar #5 :

"For Guds Levende og virkekraftige Ord må vel være det ypperste av  kjærlighet, som varmer og gleder hjertet. For det er vel normalt for  kristne å verdsette høyt det Jesus sier til oss i Skriftene, enten det  er til oppmuntring, advarsel, trøst, refselse, glede, formaning,  rettledning og framtidshåp? Eller er det ikke det? Verdsettes  menneskelige tanker og filosofiske tankebygninger mer? Det viser seg jo  hva som vektlegges og verdsettes mest, med det som formidles videre."

La Herren Allhærs Gud Selv definere hva som er Guds kjærlighet, husk også at vi kun er mennesker og ikke allvitende, men får se og forstå stykkevis og delt. Der det ultimate ypperste av Guds kjærlighet åpenbarte seg ved Jesu Kristi Frelsesverk på Golgata Kors. Der alle ufattelig dyrt kjøpte Guds barn er skjult i og trygt bevart i Jesu Kristi blod. For når Faderen ser på Sine dyrt kjøpte barn, ser Han oss skjult i Jesu blod.

Heller ikke er vi lovet å få vite alt i dette jordiske livet, men tidens tegn som samsvarer med oppfylte profetier; vil fortelle oss hvor nær Menneskesønnens Gjenkomst er. 

Når det gjelder fortapelse og evig pine i ildsjøen, holder jeg meg til Skriftene, ikke teologiske utredninger om den saken. Fordi mennesket ikke er fullkomment, men feilbarlig og kan lett vurdere feil.

Ta en titt rundt omkring i verden også historisk, det gir et lite innblikk i hvor grotesk ondskapen er, når mennesker er drevet av den uansett i mindre eller større skala ut fra menneskelige vurderinger. Bør nok samtidig tenke litt over slikt også når det gjelder hvilken straff Herren Allhærs Gud har beredt for alle som bedriver slik ondskap.

Når det totalt ufattelige at det onde kunne oppstå i Herren Allhærs Guds nærhet og hos en erkeengel av høy rang, der det ikke fantes ondskap tidligere. Hvordan kunne da i det hele tatt onde tanker oppstå hos en så mektig erkeengel og fram til da elsket av Herren Allhærs Gud nettopp fordi Gud er Kjærlighet? Hvorfor var det engler som også var omgitt av fullkommen kjærlighet og hadde vært fylt av en slik kjærlighet var villige til å følge løgnens far? Har du stilt deg slike spørsmål? 

 Har grunnet på dette forholdet i mange år og gjør det fremdeles, faktisk helt fra barndommen av har jeg forholdt meg til at det finnes en evig Himmelsk Stad å komme til og et evig helvete ( evig ildsjø) å unnfly. Om jeg skulle ha rette tanker angående dette, er det kun fordi Herren Allhærs Gud har gitt meg dem og i så fall er jeg heller ikke alene om det. Legg nøye merke til at jeg ikke påstår og hevder at det er slik, men kun tanker jeg har om dette. Som også egentlig har vært og fremdeles er vanskelig å forholde seg til noe annet.

Ikke troende flest forholder seg jo til at de vil forsvinne etter døden, og skremmes tydeligvis ikke av at de ikke kommer til Himmelen; de tror jo ikke på Jesus og har ingen trang om å tilhøre Ham. Dermed betyr fortapelse og utslettelse ingenting for dem slik sett, heller ikke for dem som tror de kan skalte og valte med Skriftene etter sin egentlige vantro. De tror ikke at Herren Allhærs Gud også kan være en forferdelig Gud, men forholder seg til Herren Allhærs Gud ut fra sin egen definisjon om hvordan Guds kjærlighet er. Det blir helt feil, for det er kun Herren Allhærs Gud Selv som kan tilkjennegi hva Guds Kjærlighet er og har Fullkomment all definisjonsrett.

Ser du at disse to skriftstedene der Jesus sier dette er på samme måte men gjelder for totalt vidt forskjellige steder, der fellesnevneren er -  steder som er gjort i stand til en evig tilværelse -:

2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere.
3 Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.
 4 Og dit jeg går, vet dere veien." 
Joh 14,2-4

Deretter skal han si til dem på venstre side: "Gå fra  meg, dere som er forbannet, bort til den evige ild, som er gjort i stand  for djevelen og hans engler. Matt 25,41

Hvem av oss kan avgjøre ut fra slik vi er gitt å forstå  Skriftene at det stedet i Jesu Kristi nærhet der alle som tilhører  Gud skal være i alle evigheters evigheter, mens det stedet som er gjort i stand til djevelen og hans engler ikke skal bestå i alle evigheters evigheter? Ut fra det Kristus Jesus Selv sier, og ikke bare her men evig straff i ildsjøen nevnes også flere steder også i Åpenbaringsboken. Der en hverken skal trekke i fra noe eller legge noe til, det sterkt advares mot slikt.

5  Han som sitter på tronen, sa da til meg: "Se, jeg gjør  alle ting nye." Og han la til: "Skriv det ned, for dette er pålitelige  og sanne ord."
 6  Deretter sa han til meg: "Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega,  begynnelsen og enden. Den som tørster, vil jeg la drikke av kilden med  livets vann for intet.
 7 Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn.
 8  Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder og som driver hor,  trollmenn og avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i  sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død." Åp 21,5-8

Legg merke til at brenner står i presens i en skal være tilstand. Dette tilkjennegis også samtidig og samtidig tilkjennegis det to totalt vidt forskjellige tilstander i den avsluttende delen av Åpenbaringsboken. Ser du at jeg - også - legger merke til grammatikken som brukes ved det som tilkjennegis.

18   Jeg sier til enhver som hører ordene i denne profetiske bok: Om noen  legger noe til, skal Gud legge på ham de plager som det er skrevet om i  denne bok; 19  og om noen tar bort noe av ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta  fra ham hans del i livets tre og i den hellige by, som det er skrevet  om i denne bok. Åp 22,18-19

3 Det skal ikke lenger finnes noe som er under forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham.
 4 De skal se Guds åsyn, og hans navn skal være på deres panner.
 5 Natt skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Gud Herren skal lyse over dem. Og de skal herske i all evighet. 
Åp 22,3-5

Se, jeg kommer snart. Salig er den som tar vare på de profetiske ord i denne boken." Åp 22,7

12 Se, jeg kommer snart og har min lønn med meg, for å gjengjelde enhver etter hans gjerning.
 13 Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden.
 14 Salige er de som vasker sine klær, så de får rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen.

 15 Men utenfor er hundene og trollmennene og de som driver hor, drapsmennene, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler løgn.

 16  Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne for dere om dette i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne." 
Åp 22,12-16
 

Samtidig som det også står at det ikke lenger finnes noe som er under forbannelse, der Guds og Lammets trone skal være i byen, står det også noe om hva som - befinner seg utenfor denne byen -. Der -er - trollmennene, mordere, de som driver hor, og alle som elsker løgn og taler løgn. Befinner ikke de som er utenfor denne byen seg også i en tilstand som samtidig dermed er tilkjennegitt?

20 Han som gir dette vitnesbyrd, sier: "Ja, jeg kommer snart." Amen. Kom, Herre Jesus!
 21  Vår Herre Jesu Kristi nåde være med alle! 
Åp 22,20-21

Ser du at egentlig er den naturlige og kjødelige menneskelige forstanden ubrukelig, med tanke på alt som har med Kristus Jesus og Guds Rike å gjøre. For det er umulig å fatte Den Treenige Gud, Guds Rike og det som fremdeles gjenstår som skal skje på kjødelig vis. For alt som hører Guds Ånd til må også tolkes på åndelig vis, også slik vi utrustes og får nådegaver til.

Så lenge vi er i dette legemet har vi også en åndelig kamp mot det naturlige kjødet som skal forgå og som ikke hører Guds Rike til. Men som vil bli forvandlet ved opprykkelsen om vi befinner oss i denne hytten når det vil skje, dette håpet har vi og som kun er grunnfestet i Kristus Jesus.

Forholder meg også til de skriftstedene du henviser til, samtidig som jeg forholder meg til at all definisjonsrett tilhører Herren Allhærs Gud og at vi som av Guds nåde har fått troen på Kristus Jesus også samtidig får se og forstå stykkevis og delt.

Men det vet jeg, at når Guds Levende Sønn Selv valgte å komme til Israel, jødefolket og verden, som også medførte stor lidelse og til slutt korsdød. Gjorde ikke Kristus Jesus dette hvis ikke det var noe helt forferdelig som menneskene kunne bli frelst og berget i fra. For mange som også har fulgt Jesus i ettertid har også gjennomgått store lidelser og utholdt dem i troen på Kristus Jesus som også har styrket og bevart dem opp igjennom årtusener (de kristne jøde først og så hedning de siste 2 årtusener).

Fortapelse betyr en evig adskillelse fra Herren Allhærs Gud, som samtidig indikerer en annen tilstand og oppholdelsested.

20 Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som hette Lasarus, full av verkende sår. 21 Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Og hundene kom og slikket sårene hans. 22  Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23 Da han slo øynene opp i dødsriket, hvor han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus ved hans side. 24 Han ropte: "Far Abraham, forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen." 25 Abraham svarte: "Husk, mitt barn, at du fikk dine goder mens du levde, og da fikk Lasarus det som var vondt. Nå trøstes han her, mens du er i pine.

 26 Og dessuten er det en dyp kløft mellom oss og dere, slik at ingen kan komme herfra og over til dere, om de så ville, og ingen fra dere over til oss." 27 Da sa den rike: "Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28 til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinens sted." 29 Men Abraham sa: "De har Moses og profetene; de får høre på dem." 30 Han svarte: "Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg." 31 Abraham sa: "Hører de ikke på Moses og profetene, så lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde." 
Luk 16,20-31

For alle lignelsene er like viktige og verdifulle, der alle uten unntak formidler sannheten.

 20  Da løftet han blikket, så på disiplene og sa:
 Salige er dere fattige,
 for Guds rike er deres.

 21  Salige er dere som nå hungrer,
 for dere skal mettes.
 Salige er dere som nå gråter,
 for dere skal le.

 22  Salige er dere når folk hater dere,
 når de utstøter dere og håner dere
 og skyr navnet deres som noe ondt -
 for Menneskesønnens skyld!

 23  Gled dere da og hopp av fryd,
 for stor er lønnen dere har i himmelen.
 Det samme gjorde jo fedrene med profetene.

 24  Men ve dere rike,
 for dere har alt fått deres trøst.

 25  Ve dere som nå er mette,
 for dere skal hungre.
 Ve dere som nå ler,
 for dere skal sørge og gråte.

 26  Ve dere når alle taler vel om dere;
 for det samme gjorde fedrene
 med de falske profeter.
  Luk 6,20-26

 "Den hele Skrift er innblåst av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisninq, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, forat det Guds menneske kan være fullkomment, dugelig til all god gjerning." 2 Tim. 3, 16-17.

1 liker  
Svar
Kommentar #12

Jostein Sandsmark

75 innlegg  417 kommentarer

Forkynnande tekstar

Publisert 4 måneder siden

Svar til Mona Ekenes

Det er merkeleg at me menneske ser ut til å reagera meir adekvat på pisk enn gulrot, – me vil heller bli skræmde av helvetet enn å bli lokka av Paradis.  I denne samanhengen kan ein sjå på historia med professor Ole Hallesby og radiotalen hans. Bodskapen frå den godhjerta predikanten Ole Halleby var jo at ein måtte venda om til Gud  – før det var for seint. Men talen drukna i støyen av det dårlege ordvalet hans.

I Rom 2,4 er Paulus forundra og oppgitt avdi Guds kjærleik og nåde ikkje lokkar romarane til seg: «Skjønar du ikkje at Guds godleik driv deg til omvending?»

Det vanskelegaste bibelordet å koma til rettes med når ein hevdar at etter domen vil det vonde bli tilinkjesgjort, - er ordet i Op 14,11: «Røyken frå pinsla stig opp i all æve, og dei har ikkje ro natt eller dag…»

Men det er skin gjennom at dette er malande bilete lausrive frå den tidsalder det er lagt til. Det kan ikkje vera snakk om «natt og dag» - når dette skal henda etter
«den siste dag»!  Er det meint at «all æve» skal bety «i all tid» inntil tidsavslutninga, – eller «all æve» i endedimensjonen etter tidshushaldet vårt er avslutta? I alle fall er det ein forkynnande tekst der poenget er ein klar bodskap: Vend om i tide!

Eit anna kjent ord som viser at ein ikkje kan riva eit ord ut av den kontekst det er står i er Luk 13, 32: «Gå og sei til den reven: I dag og i morgon driv eg ut vonde ånder og gjer sjuke friske att…». Meinte Jesus å seia at kong Herodes var ein rev?  Nei, poenget var noko anna – som kom klårt fram.

I

1 liker  
Svar
Kommentar #13

Mona Ekenes

7 innlegg  864 kommentarer

Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme.

Publisert 4 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.
Det er merkeleg at me menneske ser ut til å reagera meir adekvat på pisk enn gulrot, – me vil heller bli skræmde av helvetet enn å bli lokka av Paradis.  I denne samanhengen kan ein sjå på historia med professor Ole Hallesby og radiotalen hans. Bodskapen frå den godhjerta predikanten Ole Halleby var jo at ein måtte venda om til Gud  – før det var for seint. Men talen drukna i støyen av det dårlege ordvalet hans.

For meg (ikke alene om det) er Skriftene hovedfasiten, samtidig som jeg holder meg til at Herren Allhærs Gud har den Fullkomne definisjonsretten. Det er nettopp Herren Allhærs Guds definisjoner om hva som er hva, ikke våre definisjoner der unntaket er alt som er i samsvar med Skriftene ved Den Hellige Ånds hjelp.

Med tanke på all flommen av forskjellige tolkninger, meninger og holdninger fra kristenhold; holder meg derfor - kun - til Skriftene og det er  - kun - Kristus Jesus Selv som kan overbevise meg om alt som har med Guds Rike og Skriftene å gjøre. Ikke mennesker ut fra den tilstanden som råder blant mange kristne i disse tider. Noe vd tydelig gir et situasjonsbilde på sammen med andre medier fra kristenhold. Samtidig som det er merkbart alt som samstemmer med den overbevisning og tro jeg har fått og hva som ikke samstemmer med den som samtidig prøves på Skriftene. Når det er noe jeg ikke forstår, legger jeg alt dette i Jesu Kristi hender og venter heller på svar. For jeg er også fullt ut overbevist om at det er heller ikke alt vi får svar på i dette jordiske livet, men at vi får vite mer enn nok til å bli bevart i troen på Kristus Jesus. Samtidig som all tillitt til Kristus Jesus er grunnfestet i Jesu Krist Frelsesverk på Golgata Kors, dermed trygt grunnfestet i Den Legemlige Oppstandne Kristus Jesus som bereder et sted for alle Sine dyrt kjøpte barn hjemme i Faderhuset.

Derfor er jeg Kristus Jesus meget takknemlig for at Han også ransaker hjerte og nyrer, der Han ser hvem som oppriktig søker tilflukt i Ham og søker med et oppriktig hjerte etter alt som er sant og ekte.

Det var ikke meg som brakte dette temaet om fortapelse til torgs, det var faktisk du selv som kom med tolkninger  og meninger som ikke alle har eller er enig med deg i. Hvem river et ord ut av sin kontekst? Mener du virkelig at Hallesby gjorde det? Eller mener du meg, men i hvert fall ikke deg selv? Når det gjelder tidsaspektet som Jesus bruker av og til, har også dette noe å si oss, for Kristus Jesus er også Gud og Herre over tiden. For Kristus Jesus er gitt all makt i himmel og på jord.

18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: "Meg er gitt all makt i himmel og på jord.
 19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn 20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende."
Matt 28,18-20
Legg godt merke til vers 20 og avslutningen på dette verset, hva mener Jesus å si oss med disse ordene? For vi vet jo samtidig at Jesus også har lovet aldri å forlate Sine ufattelige dyrt kjøpte barn. 

 16 Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid:[talsmann: Det greske ordet kan også bety: hjelper, trøster, advokat.] 17 sannhetens Ånd. Verden kan ikke ta imot ham, for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham; han blir hos dere og skal være i dere. 18 Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldreløse barn, jeg kommer til dere. 19 Om en liten stund ser ikke verden meg mer. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal også leve. 20 Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere. Joh 14,16-20

Forstår du nå hvorfor at jeg ikke forholder meg kun til en total utslettelse der ingenting av det onde skal finnes på sitt sted lenger i et evighetsperspektiv, etter at denne verden som skal forgå ved ild og dermed også tidens avslutning. For alt det jeg ikke fatter og forstår i dag, er jeg lovet å få svar på om jeg skulle ved Guds nåde og Jesu Kristi hjelp nå fram til den Fullkomne frelse hjemme i Faderhuset. For det å gjøre selektive utvalg om det som står om fortapelse, tilintetgjørelsen eller evig pine i ildsjøen, våger jeg faktisk ikke; for så mye stoler jeg ikke på min egen forstand. Det jeg ikke forstår nå, det har jeg jo allikevel et håp om å forstå en dag om enn ikke før når alt som skal skje har skjedd.

Den enfoldige tro forholder seg også til det som ikke har blitt åpenbart i tiden, men tror jo samtidig at etter alt som skal skje har skjedd vil alt det en har undret på i dette livet bli besvart. Alt det som nå er gåtefullt virker jo slik:

Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. 1 Kor 13,12

7  Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
 8  Kjærligheten faller aldri bort. De profetiske gaver skal opphøre, tungene skal tie, og kunnskapen skal ta slutt. 9 For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. 10 Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, forsvinne. 11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. 12 Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

 13 Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. 
1 Kor 13,7-13

Når det gjelder din oppfatning av Ole Hallesbys berømte preken, hva vil du da si angående forkynnelsen til døperen Johannes?:

5 Folk drog ut til ham fra Jerusalem og hele Judea og landet ved Jordan. 6 De ble døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder. 7  Men da han så at mange fariseere og saddukeere kom for å bli døpt, sa han til dem: "Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal unnslippe den kommende vredesdom?

 8 Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. 9 Og tro ikke at dere kan si: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan oppreise barn for Abraham av disse steinene.
 10 Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.
 11 Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Hellig Ånd og ild.
12 Han har kasteskuflen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som aldri slokner."
Matt 3,5-12
Advarte Jesus mot døperen Johannes forkynnelse og advarsler? Nei, men etter denne forkynnelsen dro Jesus fra Galilea til Jordan der  lot Jesus Seg døpe av nettopp Johannes.

Hvordan reagerte folket? Jo, de tenkte til og med at døperen Johannes kanskje var Messias.:

10 «Hva skal vi da gjøre?» spurte folk.
11 Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har, og den som har mat, skal gjøre det samme.»
 12 Også noen tollere kom for å bli døpt, og de spurte ham: «Mester, hva skal vi gjøre?»
 13 «Krev ikke inn mer enn det dere har rett til,» svarte han. 14 «Hva så med oss,» spurte noen soldater, «hva skal vi gjøre?» Han svarte: «Press ikke penger ut av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med den lønnen dere får.» 15  Folket gikk nå i forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias.
 16 Da tok han til orde og sa til dem alle: «Jeg døper dere med vann. Men det kommer én som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Hellig Ånd og ild.
 17 Han står med kasteskuflen i hånden for å rense kornet på treskeplassen og samle hveten i låven. Men agnene skal han brenne opp med ild som aldri slokner.» 18  Dette og mye annet la han folk på sinne når han bar fram sitt budskap.
Luk 3,10-18

Det ser ut til at desto mer ondskapen, lovløsheten, egoismen og det moralske forfallet øker; desto mer ømtålige blir folk også blant de kristne for å høre en slik forkynnelse og budskap. Det glemmes også at døperen Johannes talte fylt av Den Hellige Ånd. Husk at det er Den samme Hellige Ånd som talte via døperen Johannes, profetene og apostlene. Guds apostel Paulus kunne jo utbryte:

 Den som ikke elsker Herren, han være forbannet! Marana ta! 1 Kor 16,22
[Marana ta: arameisk bønnerop som betyr: Kom, Herre! Se Åp 22, 20.]
<Gal 1, 8 f; Åp 22, 20>

8 Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt, så skal han være forbannet!
 9 Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, skal han være forbannet! 
Gal 1,8-9

Husk at vi er forskjellige og budskapet som forkynnes appellerer til noen og ikke til alle, noen når en fram til ved advarsler, andre når en fram til med morsmelk. For å si det slik. Men uansett før eller senere må alle som har fått deler av budskapet forkynt, konfronteres med det store alvoret ved livets to totalt forskjellige utganger og innganger.

Hvordan forholder du deg egentlig til den enfoldige tro? For du mener vel ikke at Skriftene og - den rette tolkningen - av dem kun tilhører de selektivt utvalgte teologisk lærde samt dine samstemte?

Da har du i så fall glemt dette:

På den tid tok Jesus til orde og sa: "Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for kloke og forstandige, men åpenbart det for enfoldige. Matt 11,25

 I samme stund jublet han i Den Hellige Ånd og sa: "Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for kloke og forstandige, men åpenbart det for enfoldige. Ja, Far, for dette var din gode vilje. Luk 10,21

Men alle har hørt om den lydighet dere viser, og derfor gleder jeg meg over dere. Jeg vil at dere skal være kloke i det gode, men enfoldige i det onde. Rom 16,19

Er det virkelig så galt at Hallesby sa sannheten direkte ut fra et varmt hjerte drevet av en sterk nød og uten tåkelegging når Kristus Jesus  og Guds tjenere både i Den Gamle Pakt og Den nye Pakt egentlig gjorde det samme? For de gjorde vitterlig det. Det å se dette kun ut fra et "pisk gulrot" prinsipp blir helt feil og noe arrogant, fordi både virkeligheten og alvoret oppfattes da som at det er ikke riktig å bruke "pisken", men kun "gulroten" er akseptabel og det mest vellykkede.
 Noe som gir direkte assosiasjoner til dette:

 For det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret. 2 Tim 4,3

1 For Guds og Jesu Kristi ansikt, han som skal dømme levende og døde, pålegger jeg deg, så sant som han kommer og oppretter sitt rike:

 2 Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, overbevis, tal strengt, tal trøst! Gi ikke opp når du lærer dem! 3 For det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret.

 4 De skal vende sitt øre fra sannheten og holde seg til myter. 5 Men du må være nøktern i alt det du gjør. Ta på deg lidelse, gjør din gjerning som evangelist og fullfør din tjeneste. 
2 Tim 4,1-5
 

29 For jeg vet at når jeg har dratt bort, vil glupske ulver trenge inn hos dere, og de skåner ikke hjorden. 30 Og blant dere selv skal noen menn stå fram og fare med vrang lære for å trekke disiplene med seg.

 31 Våk derfor og husk på at jeg natt og dag i tre år ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer.
Apg 20,29-31

Regner med at du hentyder til at Jesus henviser samtidig til Sine oppgaver og samtidig målet; Guds Fullkomne Offerlams soning for hele menneskehetens synder på Golgata Kors og Jesu Kristi Legemlige Oppstandelse der Jesu Kristi seier på Golgata Kors over alle ondskapens krefter og dødens makt er Fullkomment og triumferende beseiret og bekreftet for alle i Himmelen også for hele ondskapens hær der disse befinner seg, også for de som er i Paradis også i dødsriket samt den tidens vitner blant menneskene og i all ettertid. Slik fortalte Jesus den slue reven at han ikke hadde noe mer makt enn den makt som Herren Allhærs  Gud gir reven og tillater at han skal ha. Hvem er reven ut fra dette?  Jesus tydeliggjorde for Herodes at han var gjennomskuet og avslørt som en slu rev:

31 Nettopp da kom noen fariseere og sa til ham: "Du må komme deg bort herfra, for Herodes akter å drepe deg."
[Herodes: Herodes Antipas. -> Matt 14, 1.]
 32 Men han svarte: "Gå og si til den reven: I dag og i morgen driver jeg ut onde ånder og helbreder syke, og den tredje dagen er jeg ved målet. 33 Men i dag og i morgen og enda en dag må jeg være underveis, for det er ikke rett at en profet mister livet andre steder enn i Jerusalem. Luk 13,31-33


1 På den tid fikk landsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus.
[landsfyrsten Herodes: Herodes Antipas, sønn av Herodes den store (se 2, 1), landsfyrste over Galilea 4 f. Kr. – 39 e. Kr. Se Luk 3, 1.]
 2 Han sa da til mennene sine: «Dette er døperen Johannes. Han er stått opp fra de døde; det er derfor disse kreftene virker i ham.» 3 Herodes hadde latt Johannes gripe, hadde bundet ham og kastet ham i fengsel. Dette hadde han gjort på grunn av sin brors hustru Herodias. Matt 14,1-3
<4, 12>

Hvem er det egentlig som tar et ord ut fra sin kontekst?

Hva sier du til dette?

23 Da var det en som spurte: "Herre, er det få som blir frelst?" Han sa til dem: 24  Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.
 25 Når husbonden først har reist seg og lukket døren, og dere står utenfor og banker på og sier: "Herre, lukk opp for oss!" da skal han svare: "Jeg vet ikke hvor dere er fra."
 26 Da vil dere si: "Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre." 27 Men han skal svare: "Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett."
 28 Da skal dere gråte og skjære tenner, for dere skal se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene samlet i Guds rike, mens dere selv er kastet utenfor.
 29 Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike.
 30 Noen av de siste skal da bli de første, og noen av de første skal bli de siste. 
Luk 13,23-30

Og da spesielt dette, også når det gjelder fortapelsen evig adskilt fra Herren Allhærs Gud:

27  Men han skal svare: "Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett."
 28 Da skal dere gråte og skjære tenner, for dere skal se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene samlet i Guds rike, mens dere selv er kastet utenfor.
Luk 13,27-28

Men når det gjelder Martin Luthers ordbruk på sitt verste, da reagerer til og med jeg sterkt i mot en slik ordbruk. Ole Hallesby blir nok slik sett urettferdig forskjellsbehandlet av x-antall fra kristenhold. For Ole Hallesbys velkjente preken er nok en mild  bris sammenlignet med Martin Luther på sitt verste, der Luther langt i fra kan sammenlignes med døperen Johannes. Guds apostler tillot heller ikke et kirkesamfunn oppkalt etter seg, slik som Luther gjorde. Guds apostler og de første kristne kalte seg for Veiens folk, direkte assosiert med:

Jesus sier: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Joh 14,6

1 For Guds uforstand er forstandigere enn menneskers visdom, og Guds svakhet er sterkere enn menneskers styrke. 26  Brødre, tenk på hvem dere selv er, dere som ble kalt: ikke mange vise, menneskelig talt, og ikke mange med makt eller av fornem ætt.
 27 Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme.
 28 Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe, 29 for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud.
 30 Dere er hans verk ved Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning,
 31 for at den som roser seg, skal rose seg av Herren, slik det står skrevet.
1 Kor 1,25-31

Du faktisk understreker p.g.a. dine tolkninger og meninger - nettopp viktigheten av den enfoldige tro, samt det å forholde seg til Skriftene i all tillitt til Kristus Jesus Selv og stole helt og fullt på Jesu Kristi hjelp underveis på Livets Veg. Der det å stole på menneskelige tolkninger ikke holder i alle deres variasjoner og tilbøyeligheter, disse som kun virker til splittelser og ikke forener og samler samt er tilhengerdannende -.

Dette har du helt rett i der du skriver: "Vend om i tide!For alle som har fått den enfoldige tro og kun holder seg til Kristus Jesus, Jesu Kristi og apostlenes lære og Skriftene er jo kontinuerlig vendt mot Kristus Jesus og Ham alene. For vi stoler ikke på vår egen menneskelige forstand, der det åndelige gjenfødte mennesket står i en mer eller mindre sterkere kontinuerlig kamp mot det kjødelige mennesket; så lenge en er i dette legemet. Nettopp derfor blir også egen (og andres) forstand samt tanker også prøvd på Skriftene og bøyer seg for nettopp Skriftene. Fordi Kristus Jesus er også Guds Levende og virkekraftige Ord som utfører Guds vilje.

1 liker  
Svar
Kommentar #14

Jostein Sandsmark

75 innlegg  417 kommentarer

"Eg lener meg ikkje til presteord, prosteord eller paveord"

Publisert 4 måneder siden
Mona Ekenes. Gå til den siterte teksten.
Med tanke på all flommen av forskjellige tolkninger, meninger og holdninger fra kristenhold; holder meg derfor - kun - til Skriftene og det er  - kun - Kristus Jesus Selv som kan overbevise meg om alt som har med Guds Rike og Skriftene å gjøre.

Du treffer meg ikkje heime når du seier deg usamd i det eg skriv. Me er tvert imot einige i alt vesentleg, men du tillegg meg haldningar eg ikkje har. Eg fornektar til dømes korkje helvetes straff eller vreidesdomen; men eg dreg i tvil mange tolkningar og utlegningar av skriftorda. 

Det er eg som har våga å stilla meg fram som lekmann og får vranglærarstempel på meg fordi eg les Bibelen rett fram og ikkje lener meg til tradisjon eller skriftlærde, prost eller pave! Du slår inn ei rad med opne dører i det du tilleggjer meg visse meiningar.

 Les innlegga mine nøye gjennom ein gong til og tenk at me er på parti!   :-)   :-) 

Eg skal sidan ta for meg nokre av momenta og prøva å klårgjera.



5 liker  
Svar
Kommentar #15

Jostein Sandsmark

75 innlegg  417 kommentarer

"Straffa er utestenging frå Herrens åsyn og hans herlegdom og makt"

Publisert 4 måneder siden
Mona Ekenes. Gå til den siterte teksten.
Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som aldri slokner." Matt 3,5-12

Her siterer du eit bibelord som nettopp ord for ord skildrar det eg hevdar: "Han samlar kornet i løa, men agnene skal han brenna opp i ein eld som aldri sloknar".

Agnene, dei vantruande, skal han brenna opp, utslettast, i ein eld som aldri sloknar. Det er elden som er evig og usløkkjande, - ikkje agnene. Dei er ikkje ikledde udøyelegdom. Ei heller er elden det; den sloknar når alt det brennbare er oppbrent .

Ingenting kan stoppa elden - før alt er oppbrent. Men då sloknar han av seg sjølv; slik Bibelen er klår på: Sodomas "usløkkjande eld" er slokt for fleire tusen år sidan.  Gehennas "evige eld" er det ikkje spor av lenger. 

Eld er ein fysisk/kjemisk prosess/reaksjon når visse element er tilstades, - brennefang og ein igongsetjar. Men når brennstoffet er oppbrent - er det ingenting att.

Ei oppsummering: Eg listar opp nokre bibelsitat som det ikkje kan vera nokon dissens om.

1) Paulus definisjon av straffa for dei ugudelege i 2 Tess 1,9: Straffa deira skal vera ei evig fortaping borte frå Herrens åsyn og frå hans herlegdom og makt.      (ikkje eitt ord om evig pine)

2) Op 10,6: "Tida er ute".  Vår tidsalder er slutt. Den gåtefulle æva er innført. Alt som høyrde til det gamle tidssystemet er borte.

3) Op 18,8: "Babylon brenn opp"

4) Job 20,9: "Aldri meir å sjå".

5) Luk 13,28: " Og de skal gråta og skjera tenner når de får sjå Abraham, Isak og Jakob sitja til bords i Guds Rike ... men de sjølve blir kasta utanfor".

Fortapelsens gru blir openberra for dei fortapte, når dei ser kva dei har tapt. (ikkje eitt ord om fysisk tortur i "all evighet". Tvert i mot blir dei deretter kasta i Eldsjøen og blir oppbrende, tilinkjesgjorde og vender tilbake til mørkret, ikkje-tilveret dei var i før dei vart til)

6) 1 Kor 13,5: "Kjærleiken gøymer ikkje på det vonde". 

7) Johs 3,16: " ....så kvar den som trur på han ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv."              (ikkje eitt ord om evig pine i helvetet)

La så fara med alle desse andre gåtefulle orda som kan tolkast og formidlast med ulike siktemål.    I desse 7 sitata ovanfor frå Guds ord er det meste sagt om desse svære tinga. 

Kan me ikkje då med med vår gudtildelte forstand dra den slutninga at etter domen og erkjenninga av "fortapelsens gru"  (helvetet)  og den andre død er det definitivt over for alt det vonde - ei total utsletting?

 

 

1 liker  
Svar
Kommentar #16

Sigurd Eikaas

15 innlegg  5300 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.
Kan me ikkje då med med vår gudtildelte forstand dra den slutninga at etter domen og erkjenninga av "fortapelsens gru"  (helvetet)  og den andre død er det definitivt over for alt det vonde - ei total utsletting?

Hva med Djevelen og hans kollaboratører: "Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er. Der skal de pines dag og natt i all evighet"? (Åp 20,10)

For dem synes det ikke å være noen total utsletting? 

1 liker  
Svar
Kommentar #17

Robin Tande

14 innlegg  3609 kommentarer

Hva skal man si om dette?

Publisert 4 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Det Sandsmark forklarer er at det onde ikke er skapt, det er valgt

Det må vel være troens grenseløse visdom, i et nøtteskall.

Gud skapte gjerne ikke det hele, han bare valgte det - blant ingenting.

1 liker  
Svar
Kommentar #18

Tore Olsen

18 innlegg  4383 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.

Det må vel være troens grenseløse visdom, i et nøtteskall.

Gud skapte gjerne ikke det hele, han bare valgte det - blant ingenting.

Det er en grenseløs vridning, Tande, og feilaktig.

Forøvrig, hva mener du om menneskets frie vilje og derav følgende handlefrihet?

2 liker  
Svar
Kommentar #19

Mona Ekenes

7 innlegg  864 kommentarer

Vårt framtidshåp er grunnfestet i Kristus Jesus.

Publisert 4 måneder siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.

Hva med Djevelen og hans kollaboratører: "Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er. Der skal de pines dag og natt i all evighet"? (Åp 20,10)

For dem synes det ikke å være noen total utsletting? 

Se hva døperen Johannes sier:

16 Da tok han til orde og sa til dem alle: «Jeg døper dere  med vann. Men det kommer én som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang  verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Hellig Ånd  og ild.
 17 Han står med kasteskuflen i hånden for å rense kornet på  treskeplassen og samle hveten i låven. Men agnene skal han brenne opp  med ild som aldri slokner.» 18  Dette og mye annet la han folk på sinne  når han bar fram sitt budskap.
Luk 3,10-18

Se hva Kristus Jesus sier:

27  Men han skal svare: "Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett."
 28  Da skal dere gråte og skjære tenner, for dere skal se Abraham og Isak  og Jakob og alle profetene samlet i Guds rike, mens dere selv er kastet  utenfor.
Luk 13,27-28

Dette har jeg stadig for meg:

Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til  ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud  kjenner meg fullt ut. 1 Kor 13,12

Vi har også  et stort ansvar, vi som av Herren Allhærs Guds nåde har fått troens gave, som samtidig viser seg ved skrifttroskap, denne skrifttroskapen gjenkjennes hos alle som har fått troens gave. Da er det Selve Skriftene som er vår hovedfasit, der våre meninger, tolkninger og tanker prøves på Skriftene og vi bøyer oss for det Jesus sier også via Guds tjenere i Skriftene. 

Tillitten til Kristus Jesus viser seg også ved at vi aksepterer at Guds Rike, Himmelen og alt som hører Guds Rike til også etter at alt har skjedd; tilkjennegis på forskjellig vis og beskrives på forskjellige måter. Hører alt sammen allikevel Sannheten til.

Det samme gjelder for alt som står skrevet om fortapelsen, den andre død og den evige ildsjøen. Om dette også tilkjennegis og beskrives forskjellig, er det allikevel like sant for oss. Det som for oss virker gåtefullt i dag, er vi lovet å få svar på en dag. Herren Allhærs Gud har gjort det slik og vil det slik, det framtidshåpet har vi og da kan vi trygt stole på at det er til vårt beste. 

Fortapelse er jo evig adskillelse som samtidig indikerer totalt adskilte tilstander, det er i Den Evige Stad det ikke skal finnes mer ondt. Det skal ikke lenger være en anklager i Guds nærhet og i Guds Rike, slik som det var tidligere. Den onde, dyret og den falske profeten og alle som hører dem til er tildelt sitt sted som de aldri i alle evigheters evigheter kan unnslippe fra.

Adventistene tror på fortapelsen som en fullstendig tilintetgjørelse, sammen med x-antall fra kristenhold. Men det er Herren Allhærs Gud som har den Fullkomne definisjonsretten, det er den vi skal holde oss til. Det gir også hvile og glede i hjertet, også det å komme til Jesus med alt som vi strever med på forskjellig vis og la Han ta Seg av det.

1 liker  
Svar
Kommentar #20

Sigurd Eikaas

15 innlegg  5300 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Mona Ekenes. Gå til den siterte teksten.
Vårt framtidshåp er grunnfestet i Kristus Jesus.

Evangeliet er Jesu forsoning. 

Noe evangelium om utslettelse finnes kanskje ikke.

1 liker  
Svar
Kommentar #21

Jostein Sandsmark

75 innlegg  417 kommentarer

Kanskje ikkje total utsletting for Satan?

Publisert 4 måneder siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.

Hva med Djevelen og hans kollaboratører: "Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er. Der skal de pines dag og natt i all evighet"? (Åp 20,10)

For dem synes det ikke å være noen total utsletting? 

Det kan ikkje vera lett å la Satan overleva etter Åp 20,10.  - Det er fleire ord som seier: "gjera ende på" - "brenna opp".    

Og uttrykket "pines i dag og natt i all evighet" - kan ikkje takast bokstaveleg. Dette er faste ordbilete frå ei domspreike om alvoret. Like ved dette sitatet står det at "dag og natt" skal ikkje vera meir, - "tida er ute" - og "Satan veit at han har stutt tid att".  Det er ganske enkelt ikkje nokon "dag og natt" i evigheten.

Svar
Kommentar #22

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13089 kommentarer

Forsoningslære

Publisert 4 måneder siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.

Evangeliet er Jesu forsoning. 

Noe evangelium om utslettelse finnes kanskje ikke.

Jes 28,22 viser til Jes 10,23

Forsoningen må vel komme et sted etter dette? (1.Kor.5.4-6 = Matt.13.33)

Svar
Kommentar #23

Gjermund Frøland

10 innlegg  5908 kommentarer

Presis formulerng

Publisert 4 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.

Gud skapte gjerne ikke det hele, han bare valgte det - blant ingenting.

Det er en grenseløs vridning, Tande, og feilaktig.

Det første avsnittet er hva du siterer fra Tande. Det andre avsnittet er ditt "svar".

Tandes tentative utsagn er å forstå som et spørsmål. Ditt "svar" er en kollaps.

Et godt, om noe sånt eksisterer, svar på Tandes spørsmål, vil faktisk drive den teologiske debatten videre.


1 liker  
Svar
Kommentar #24

Bjørn Erik Fjerdingen

115 innlegg  6690 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Forsoningen må vel komme et sted etter dette? (1.Kor.5.4-6 = Matt.13.33)

Forsoningen?  Vi bør se lignelsen i  Matt 13, 33 og vers 31, og 32 sammen.  Jeg kan ikke helt se at det har med forsoningen å gjøre bortsett fra at det viser at Guds rike vil vokse seg sterkere. Jeg ser det mer i sammenheng med 1. Mos 28:

 28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!

Lignelsenes hovedpoeng er etter min forståelse at Guds rike nå kan se lite ut, og er lite i forhold til ondskapens.  At Guds rike vil vokse og bli stort og mektig.  

Sennepsfrøet og sennepsbusken er et eksempel på at noe som da ser lite ut, vil vokse å bli stort og mektig.  Jesu poeng er ikke hvor stort Guds rike til slutt vil være, men at det vil bli stort nok til å overvinne og knuse all ondskap.  

Det samme gjelder surdeigen som ville bli stor.  Ondskapen ville også vokse.  Mens guds rike ville bli stort nok til å utslette all ondskap.

Vi kan se det samme bilde i Esek, 17, 23; 31, 6; Dan 4, 12, 2. I. Mos 18, 6; I. Kor, 5,6; Matt 16,6 

3 mål mel viser en surdeig på 36 liter mel.

Guds rike vil til slutt vokse å bli så stort ved at mange kommer til tro, blir del av Jesu legeme som blir stort og mektig nok til å vinne den endelige seieren over all ondskap. 

1 liker  
Svar
Kommentar #25

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad

32 innlegg  431 kommentarer

Himmel nå?

Publisert 4 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.
Ingen reiser rett til himmel eller helvete etter døden. Det er i Dødsriket dei hamnar – i forvaring inntil oppstoda og domen.

Veldig bra skrevet.  Men ett vesentlig hovedpunkt vil jeg dog kommentere:

Hva med at samtidig med Jesus var det en oppstandelse av mange andre? - Nevnt, men omtales generelt lite.
Samtidig som at Faderen ga Jesus å demonstrere vedrørende Lasarus at Han er Oppstandelsen og Livet.
Hva med de tusenere på tusener av vitnesbyrd fra moderne tid fra kredible mennesker som har erfart heimmelen?  -jfr Det evige liv er å kjenne Jesus Kristus.

Kan det være som så at Himmelen ble åpnet for de frelste - med ett rom for hver og en; og i progressiv utvikling og fylde - mens at de ufrelste fortsatt er i Dødsriket - likeså?
Inntil Faderens endelige Domsdag; og slik du helhetlig godt beskriver i innlegget.

1 liker  
Svar
Kommentar #26

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13089 kommentarer

Tja... en fredsfyrste?

Publisert 4 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Forsoningen?  Vi bør se lignelsen i  Matt 13, 33 og vers 31, og 32 sammen.  Jeg kan ikke helt se at det har med forsoningen å gjøre bortsett fra at det viser at Guds rike vil vokse seg sterkere. Jeg ser det mer i sammenheng med 1. Mos 28:

 28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!

Dette handler vel mer om gudesønnene? Fyll jorden og legg den under dere har sammenheng med 1.Mos.6.1f. Nå begynte menneskene å bli mange på jorden, og de hadde fått døtre. Da så gudesønnene at menneskedøtrene var vakre, og de tok noen av dem til koner, dem de helst ville ha.

Herren sa: «Min ånd skal ikke for alltid bli værende i menneskene, for de er av kjøtt og blod. Deres levetid skal være 120 år.»

Det var kjemper på jorden i de dager, og siden også. For gudesønnene gikk inn til menneskedøtrene, som fødte dem barn. Dette er de mektige fra eldgammel tid, de navngjetne.

Selve forsoningen betyr fred på jord. Våpnene skal smis om til hakker og vingårdskniver. Og Jesus selv er fredsfyrsten, men først skal han oppfordre til krig og ufred... sann mine og Bibelens ord ( Jes 2,4 v - 2 Pet 3,10-14 - Luk 12,50)

Enig med deg i det første du skrev om sammenheng, men det trenger en lengre utredelse.

Jes 9,6 viser til 1 Mos 49,10Dom 13,18, Mi 5,4Sak 9,10, Luk 1,31Luk 2,7-11, Joh 3,16Rom 8,32, Ef 2,14ff
Note : et barn: en konge av Davids ætt (Messias).

Svar
Kommentar #27

Bjørn Erik Fjerdingen

115 innlegg  6690 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Dette handler vel mer om gudesønnene?

Nei. 

Svar
Kommentar #28

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13089 kommentarer

Enig med deg i det

Publisert 4 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
 Vi bør se lignelsen i  Matt 13, 33 og vers 31, og 32 sammen

Men det trenger en lengre utredelse... sennepsfrøet som vokser viser til "treet" i Dan.4.20 ( Esek 17,23 viser til Dan 4,12Matt 13,32)

Svar
Kommentar #29

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13089 kommentarer

Respekterer et nei

Publisert 4 måneder siden

Samtidig vil jeg opplyse deg om at Johannes hadde bedre innsikt i gudesønner i Joh 10,34-37 som opplyser om at dette er Guds sønn?

Svar
Kommentar #30

Anders Ekström

42 innlegg  206 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.

Det må vel være troens grenseløse visdom, i et nøtteskall.

Gud skapte gjerne ikke det hele, han bare valgte det - blant ingenting.

Tande, du har mer andlig insikt än de traditionsbundna människolärorna som framförs i denna tråden.

"Ty i honom (Jesus Kristus) skapades allt i himmelen och på jorden, synligt såväl som osynligt, både tronänglar och herrar och furstar och väldigheter i andevärlden. Alltsammans har blivit skapat genom honom och till honom."  Kol. 1:16

Svar
Kommentar #31

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad

32 innlegg  431 kommentarer

Troens visshet

Publisert 4 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.
Ingen reiser rett til himmel eller helvete etter døden. Det er i Dødsriket dei hamnar

Heime nå – I Ham – versus de som ennå er i dødsriket.

 

Svar
Kommentar #32

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad

32 innlegg  431 kommentarer

Fra evighet Til evighet

Publisert 4 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.

Det kan ikkje vera lett å la Satan overleva etter Åp 20,10.  - Det er fleire ord som seier: "gjera ende på" - "brenna opp".    

Samtidig er det noe med at den som er gitt mye kreves det mye av . Lucifer var den høyeste, en udødelig kjerub - en "farao" i "englenes himmel".  
En som var gitt alt.  
Og som likevel bevisst favnet døden i sitt hjerte - omtalt som "iniquity".  Esek.28.1-26. Spesisfikt 14-16. Missgjerning. Ondskap. Fylt med vold.  
Og en som overtrådte de grensene Gud hadde gitt, og dro også jorden med i sin vanhelligelse av Guds livslover og skaperverk.

Dersom han kastes "levende" i ildsjøen - er det et uttrykk for at han ikke som de andre englene blir kastet ned til jorden?  - Og altså "ikke mister sin uforgjengelighet og blir dødelig innenfor den jordiske atmosfære"?
 
Blir han - og hans profet som et udødelig "minne" i Guds hjerte?
Eller brenner han som - og i - en udødelig sjel for evig; borte fra Guds Ansikt?  
Den ultimate "død."
"Helvetet" ble gjort i stand for djevelen og hans engler, står det.

Bærer Gud Fader for evig med seg også englenes smerte i sitt eget hjerte?
Eller blir det en evig utslettelse også for dem - om så etter "70" evigheter?
Deretter fred i evigheters evighet.

1 liker  
Svar
Kommentar #33

Jostein Sandsmark

75 innlegg  417 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad. Gå til den siterte teksten.
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.
Ingen reiser rett til himmel eller helvete etter døden. Det er i Dødsriket dei hamnar

Heime nå – I Ham – versus de som ennå er i dødsriket.

"Dødsriket" er vanskeleg å få taket på. Helst er det vel ein umedviten dødssøvn.

Ifylgje likninga om Den rike mann og Lasarus er det avdelingar for godt og vondt. Men å blanda saman detaljar frå denne historia og ævetilveret etter domen blir gale. 

Svar
Kommentar #34

Jostein Sandsmark

75 innlegg  417 kommentarer

"Himmel nå"? #25

Publisert 4 måneder siden
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad. Gå til den siterte teksten.
Kan det være som så at Himmelen ble åpnet for de frelste - med ett rom for hver og en; og i progressiv utvikling og fylde - mens at de ufrelste fortsatt er i Dødsriket - likeså?

Det var ein spennande tanke! Men eg har alltid tenkt at me ville få melding når romma var ferdige - og at me flytta inn på likt!

1 liker  
Svar
Kommentar #35

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad

32 innlegg  431 kommentarer

Englenes vilkår og skjebne

Publisert 4 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.
Men å blanda saman detaljar frå denne historia og ævetilveret etter domen blir gale. 

Jeg er klar over at det er vanskelig å konkludere angående englenes vilkår og skjebne.
Dog kan det være relevant i en 3. verdenskrig der arabernes hjerte/ åkerlandskap, er å utslette Israel og i praksis det som  Jesus - i møte med Natanael - kaller sanne isrealitter.

Det er interessant at Gud omtaler "tusen år som en dag."  Noen oppfatter 1000 år som uttrykk for "en evighet".

I et samfunn der vantroens marksisme har hatt gode kår i regi av 68-generasjonen, kan det være relevant å tenke tanken.  
- Fordi tanken om et evig varende helvete for mennesker oppfattes som så utålelig at selve Guds eksistens tildels bevisst fornektes.  Implisitt en relasjon med Ham som Skaper.

Har derfor Kirken et ansvar for å se på teologien om "Helvete" påny, i et retrospekt? Med basis i at Israel påny eksisterer som et hjemland for millioner av mennesker.  Hvem andre enn Gud har oppfylt sitt ord i menneskers hjerter og ført sitt folk hjem til sin opprinnelse og opphav?

1 liker  
Svar
Kommentar #36

Gunnar Søyland

18 innlegg  2467 kommentarer

Hva er tid, og hva er evighet?

Publisert 4 måneder siden
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad. Gå til den siterte teksten.
Eller blir det en evig utslettelse også for dem - om så etter "70" evigheter?
Deretter fred i evigheters evighet.

Det er vanskelig for oss som er innkapslet i tidsdimensjonen å forestille oss evigheten på annen måte enn et uendelig langt tidsrom som aldri tar slutt.

Vi har en nærmest intuitiv trang til å gjøre oss slike forestillinger.  

Men er det ikke slik at tiden som går (gjerne anskueliggjort ved en tikkende klokke), forgjengeligheten og til slutt døden henger sammen?


Evigheten er i Bibelens siste kapitler beskrevet som en tilværelse under uforgjengelighet, der det ikke lenger finnes noen død. Blir det ikke da selvmotsigende å se for seg at klokkene skulle fortsette å tikke og gå i det uendelige?


1 liker  
Svar
Kommentar #37

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad

32 innlegg  431 kommentarer

Himmelfart

Publisert 4 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.
Men eg har alltid tenkt at me ville få melding når romma var ferdige - og at me flytta inn på likt!

Det er nok antakeligvis inkarnerte dybder i selve himmelperspektivet.  Også for menneskene som etterfølger Menneskesønnen den 2.Adam.

Det å "flytte inn på likt" er interessant mtp "himmelfarten".  Der impliseres det at ved Den siste Trompet kommer både de som er døde og levende samtidig i det å dras til Ham.  Hjerte til hjerte.  
Og/ eller fysisk er vel av de skjulte mysterier, men kanskje et både óg.

Der den første Adam ble/var en levende sjel omtales Den andre Adam som en livgivende Ånd. 1.Kor 15. 45-46-47.

Vi har iallfall via vårt hjerte vårt hjem i Ham.

1 liker  
Svar
Kommentar #38

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad

32 innlegg  431 kommentarer

Et pauli ord

Publisert 4 måneder siden

JS:
"Alt det vonde i verda og himmelrommet får smaka konsekvensen av sitt dødsval: Evig fortaping.
Fortaping av kva? Motstykket til Den evige Død: Det Evige Livet."

Jfr
1.Kor 15.50
Men dette sier jeg søsken:  
At kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike.
Det forgjengelige arver heller ikke Det uforgjengelige.
Hilsen Paulus.

Svar
Kommentar #39

Bjørn Erik Fjerdingen

115 innlegg  6690 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.

"Dødsriket" er vanskeleg å få taket på. Helst er det vel ein umedviten dødssøvn.

Ifylgje likninga om Den rike mann og Lasarus er det avdelingar for godt og vondt. Men å blanda saman detaljar frå denne historia og ævetilveret etter domen blir gale. 

Jeg har fortalt det tidligere på VD.  Jeg ble en gang tatt med inn i dødsriket.

Jeg hadde i 14 dager ropt høyt av all kraft til Gud om hjelp.  Jeg som ikke lenger visste hvordan jeg skulle be, hadde kommet i dødsangst da kroppen ikke tålte mere.  

Etter å hva vært ateist i mer enn 30 år visste jeg ikke lenger hvordan jeg skulle be.  Jeg bare ropte om hjelp i nød.

Etter 14 dager ble jeg reist opp av en enorm klippe i granitt som steg, steg og steg. 

Noen dager senere, midt på dagen, i en åndelig opplevelse, kom det et sendebud som ga meg beskjeden: Det er ikke så farlig hva du gjør, men det du gjør bør du gjøre i kjærlighet.

Allerede her ble jeg fylt av herlighet.  Jeg ble tatt med til et sted utenfor vår tredimensjonale virkelighet,  der jeg kunne se over en meget dyp mørk dal, og på avstand så jeg dødsriket på andre siden av dalen.

Hva som var på bunnen av den dype dalen kunne jeg ikke se.  Avstanden til dødsriket var også såpass lang at jeg ikke klart kunne se inn detaljert inn i det.

Jeg ønsket jeg kunne få se bedre, men jeg turte ikke å gå inn i det - for da var jeg redd for at jeg faktisk var død.

Plutselig ble jeg tatt med inn dit det ikke er noen tid.  Tiden sto stille i en enorm herlighet og omgitt av den rene kjærligheten.

En stor vaktengel passet på der de satt.  Vaktengelen hadde en kjortel som bare nådde ned til midt på leggene.  Han enset ikke meg, selv om jeg forsøkte å få oppmerksomhet fra han.

Jeg fikk se så åndene til de døde som var der i den ene salen.  Rundt 20-25 blålige ånder satt der helt stille og ventet.

Så fikk jeg skue lenger inn i himmelen eller dødsriket.  Og det var en mengde saler jeg kunne se -og jeg se det så langt som vi gjør da fjellene blåner.

 

Jeg ble senere tatt med på en rekke åpenbaringer over år.  

Men herligheten jeg ikke klarer å beskrive med ord - den beskriver Teologen Simon i en opplevelse han hadde:  (akkurat slik jeg opplevde herligheten)

 

SIMEON, DEN NYE TEOLOGEN

 En beretning om en opplevelse

Simeon ble født i år 949 og døde år 1022. Han er omtalt som den mest fremstående av middelderens bysantinske mystikere. Han fikk tittelen "Den nye teologen" på grunnlag av hans lære om Gud. Han var også enestående blant middelalderens ortodokse mystikere ved at han åpent formidlet sine erfaringer.

Han forteller om en av sine erfaringer:

"Jeg gikk så til det sted hvor jeg vanligvis pleide å be. Jeg begynte å si: Hellige Gud . Straks ble jeg beveget til tårer og kjente en slik kjærlighetens lengsel etter Gud at jeg ikke kan beskrive med ord den glede å lykke jeg da følte. Jeg falt med ansiktet mot bakken, og straks fikk jeg se et veldig immaterielt lys som skinte over meg, grep fatt i min sjel, slik at jeg ble slått av undring ved dette uventede mirakel, og jeg gikk inn i ekstase. Om jeg var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke (2.kor.12.2), men jeg samtalte med dette lyset. Lyset selv vet dette, det fikk den tåke som måtte være i min sjel til å lette, og fjernet enhver jordisk bekymring. Det løste meg fra den materielle tretthet og kroppslige tyngde som gjør mine lemmer trege og valne....... I min sjel strømmet det på en usigelig måte inn den største åndelige glede og klarsyn og en sødme som overgår en hvilken som helst smak av synlige ting, sammen med en frihet og en følelse av at alle livets tunge tanker var glemt. På en underlig måte ble det gitt meg og åpenbart for meg hvorledes vår avskjed fra denne verden vil være. Slik var hele min oppmerksomhet, min ånd og min sjel, fullkomment konsentrert mot dette usigelige lyset."

 

 

4 liker  
Svar
Kommentar #40

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  754 kommentarer

Evighet

Publisert 4 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.
Og uttrykket "pines i dag og natt i all evighet" - kan ikkje takast bokstaveleg

Bare et lite innspill. Det blir hevdet at sentrale ord ikke alltid er korrekt oversatt i bibeloversettingene og at dette kan ha ført til mer eller mindre alvorlige feil og misforståelser. Et slikt ord er bl.a. ordet evig, evighet(er) hevdes det (gresk: aion)

Jeg legger ved 2 korte  artikler om  noe av dette om noen har interesse, den ene fra avisen Dagen av Kjetil Roaldsnes og et utdrag av en  artikkel av Oskar Edin Indergaard  som tolket Bibelen  dispensasjonalististisk (husholdningslæren)


Disse ting har ikke direkte  med frelsen og gjøre, men interessant å se ulike syn på dette. Personlig synes jeg du legger ut dette på en "sunn" og fin måte.

............................

" Misforståelsen av begrepet evighet" http://www.dagen.no/Meninger/Misforståelsen_av_begrepet_evighet-63716


-Oskar Edin Indergaard:

.... ”TIDSALDER”. Dette ordet er på hebraisk ”olam” og på gresk ”aion”. Dette ordet er GALT OVERSATT i våre Bibler. Det er oversatt med ”evighet” eller med ”verden”, men det skal oversettes med ”tidsalder”. Opprinnelig betydde dette ordet ”tidsalder”, men da de jødiske filosofene og Bibel-granskerne kom i kontakt med gresk tankegang på 200-tallet før Messias og skulle oversette den hebraiske Bibelen til gresk (Septuaginta), ble de ”tvunget” til å bruke dette ordet når de skulle uttrykke ”evigheten”, for hebraisk hadde ikke noe ord for ”evighet”. Jødene opererer ikke med tiden i forhold til evigheten, men de opererer med tiden i forhold til tidsaldrene.

I gresk tankegang var ”evigheten” uttrykk for selve frelsen, for tiden og tidsalderen var et uttrykk for at sjelen ble holdt fanget som i et fengsel av kroppen og av tiden. Ved døden ble sjelen løsrevet fra tiden og gikk inn i evigheten. På denne måten ser vi at for grekerne var ”evigheten” et religiøst begrep.

Hebreerne så det ikke på denne måten. For dem kunne en oppnå frelsen både i tiden og i den kommende tidsalderen, som var ”Riket for Israel”. Det var ingen konflikt mellom tiden og de kommende tidsaldere for hebreerne. Dette er det bibelske konseptet om forholdet mellom tiden og evigheten, og det er det vi må holde oss til.

Dersom dette ordet hadde blitt oversatt på en riktig måte, hadde vi forstått innholdet i Bibelen på en mye mer korrekt måte. Denne ukorrekte oversettelsen av dette ordet, har ført til mye frustrasjon og gal lære innenfor kirken.

Carl Fredrik Wisløff skrev også i sin bok: Jeg vet på hvem jeg tror: ”Bibelen snakker ikke om tid og evighet, men om tid og tidsaldere" ......

4 liker  
Svar
Kommentar #41

Jostein Sandsmark

75 innlegg  417 kommentarer

Den kommende salighet #39

Publisert 4 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
.. I min sjel strømmet det på en usigelig måte inn den største åndelige glede og klarsyn og en sødme som overgår en hvilken som helst smak av synlige ting, sammen med en frihet og en følelse av at alle livets tunge tanker var glemt. På en underlig måte ble det gitt meg og åpenbart for meg hvorledes vår avskjed fra denne verden vil være. Slik var hele min oppmerksomhet, min ånd og min sjel, fullkomment konsentrert mot dette usigelige lyset."

Det er nettopp eit slikt tilvere i dei himmelske salar me er for lite opptekne av.  Å missa dette av syne - ikkje få oppleva det, men å bli kasta utanfor i mørke, - å bli tilinkjesgjord - det er å gå fortapt!   Og å kalla dette for "luksuriøs fortapelse" er meiningslaust!

 

5 liker  
Svar
Kommentar #42

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad

32 innlegg  431 kommentarer

Englene utenfor den jordiske Tidsdimensjonen

Publisert 4 måneder siden
Gunnar Søyland. Gå til den siterte teksten.
Evigheten er i Bibelens siste kapitler beskrevet som en tilværelse under uforgjengelighet, der det ikke lenger finnes noen død. Blir det ikke da selvmotsigende å se for seg at klokkene skulle fortsette å tikke og gå i det uendelige?

Jeg tror engelene lever som i utgangspunktet udødelige skapninger.  Utenfor Tiden. I evighetsdimensjonen.

Mitt filosofiske uttrykk om "70 evigheter" er da fundert i en form for tilsvarende forståelse som Jesu tenkning ang. tilgivelse:  7x70. - dvs uendelig/ i evighet.
 
Med tanke på om Gud har evig død/utslettelse også for det helvete som omtales beredt for djevelen og hans engler, - så kan man kanskje for å finne språk for å uttrykke evighetstanken mht englene - kalle englenes del av den ved "70 evigheter" - som også henspeiler til "fylden av Innsikt."

Døden og Dødsriket skal kastes i ildsjøen Åp.20.14.  Dette er den annen død.

Bokstaven Ayin illustreres noen ganger med 2 øyne.  Og med tallverdi 70.

Kan det tenkes at menneskets Tid er 7 årtusen?  Og englenes 70?

Jeg strever med konseptet om en "evig varende pine" i "en ustoppelig pine".  
Da tenker jeg "implosjon og at en stjernes lys slukner" er et bedre forståelig bilde på universets dype spørsmål.  Fortettet intethet.  Til sist uansett om skapt av jord eller med himmelkropper.
Jfr. også det som står om ulike typer legemer flere steder. 1.Kor.15.35-55.
Samt "For vi vil ikke bli avkledd, men heller ikledd". 2.Kor.5.4.

Kommer englene til å bliavkledd sin himmelske herlighet når de kastes til jorden?
Når ble deres eksistens startet?
Dette blir et dyptpløyende teologisk spørsmål - kanskje av mest teoretisk betyding -, men dog interessant med bakgrunn i dem som aktivt samarbeider med engler. Og hvilke engler handler det i så tilfelle om.  De gode eller de falne?

2 liker  
Svar
Kommentar #43

Bjørn Erik Fjerdingen

115 innlegg  6690 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.
Det er nettopp eit slikt tilvere i dei himmelske salar me er for lite opptekne av.

Det at mange er lite opptatte av det, skyldes satans åndehær.

I stedet er det blitt slik i ordskiftet - at satan er ute av syne for veldig mange. For da får Gud skylda også for alt det onde som skjer.

Noe som til slutt resulterer i synd, vantro og sekulære samfunn.  Satan spiller på mange strenger og er både dyktig til å manipulere, til å forføre og er en god teolog.

Mens alle elsker kjærligheten, har satan fått mange til å ta avstand både fra kjærligheten, det himmelske og det evige livet.

I Apgj ser vi at disiplene og de første kristne bare er opptatt av frelsen og det evige livet - mens det på VD knives om å diskreditere kjærligheten.  

Kampen står mellom å få mange frelst-  å bygge himmelriket og Jesu legeme stort, og det kjemper ondskapens hær en desperat kamp i mot.

Kjærligheten vil til slutt seire.  Det er evangeliet og det har jeg tiltro til. 

1 liker  
Svar
Kommentar #44

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13089 kommentarer

Låven?

Publisert 4 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.
Men eg har alltid tenkt at me ville få melding når romma var ferdige - og at me flytta inn på likt!

Det er i alle fall en riktig tanke ut i fra Matt.13.29-30: Nei’, svarte han, ‘for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten. La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.

1 liker  
Svar
Kommentar #45

Sigurd Eikaas

15 innlegg  5300 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.

Det kan ikkje vera lett å la Satan overleva etter Åp 20,10.  - Det er fleire ord som seier: "gjera ende på" - "brenna opp".    

Og uttrykket "pines i dag og natt i all evighet" - kan ikkje takast bokstaveleg. Dette er faste ordbilete frå ei domspreike om alvoret. Like ved dette sitatet står det at "dag og natt" skal ikkje vera meir, - "tida er ute" - og "Satan veit at han har stutt tid att".  Det er ganske enkelt ikkje nokon "dag og natt" i evigheten.

Jeg er ikke "tøff nok" til så enkelt å annulere dette skriftstedet, - eller love at fortapelse ikke innebærer lidelse som konsekvens av ens synder.

2 liker  
Svar
Kommentar #46

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13089 kommentarer

Tunger av ild?

Publisert 4 måneder siden

Det er nok dessverre få som har forstått noe om hva hellig Ånd består i... men foreløpig er det ingen som har påstått seg å ha fått denne, som har brent opp ennå? Kanskje bare brent seg? (Apg.2.2-4) Matt 3,11  - Mark 9,49

Svar
Kommentar #47

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13089 kommentarer

Ikke noe valg?

Publisert 4 måneder siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
Jeg er ikke "tøff nok" til så enkelt å annulere dette skriftstedet, - eller love at fortapelse ikke innebærer lidelse som konsekvens av ens synder.

Hvem kunne egentlig tenke seg til å overleve 2 Pet 3,10 -12 om en ikke binder dette opp mot neste vers?

Svar
Kommentar #48

Robin Tande

14 innlegg  3609 kommentarer

På tråden Umulig moraldebatt

Publisert 4 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Forøvrig, hva mener du om menneskets frie vilje og derav følgende handlefrihet?

gjør jeg ved hjelp av Bjørn Are Davidsen nærmest uttømmende rede for min mening om dette.

Her og nå dreier det seg om hva som var å finne "før verdens grunnvoll ble lagt". Var der en "ondskap" , hva nå det måtte bety? Allmakt, kjærlighet og ondskap? Hva skulle ligge i disse begrepene hvis intet annet eksisterte? Kjærlighet til ondskapen, og ondskap påført allmakten? I min forståelse er det i første omgang følelser med klare subjekt og objekt. Alt har en mening sier dere?

Svar
Kommentar #49

Tore Olsen

18 innlegg  4383 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.

gjør jeg ved hjelp av Bjørn Are Davidsen nærmest uttømmende rede for min mening om dette.

Her og nå dreier det seg om hva som var å finne "før verdens grunnvoll ble lagt". Var der en "ondskap" , hva nå det måtte bety? Allmakt, kjærlighet og ondskap? Hva skulle ligge i disse begrepene hvis intet annet eksisterte? Kjærlighet til ondskapen, og ondskap påført allmakten? I min forståelse er det i første omgang følelser med klare subjekt og objekt. Alt har en mening sier dere?

Du tenker ut fra ditt konsept. Foreløpig er det ubesvarte spørsmål, svarene ligger utenfor konseptet du forholder deg til. Om du anser fri vilje og handlefrihet som en universel sannhet så er svaret på det ondes problem, at det oppstår når noen bruker sin frie vilje til å handle i tråd med ondskapens evangelium - som er djevelens alternative politiske program.

Hadde ingen valgt ondskap, hadde ondskap ikke eksistert.

Djevelen valgte ondskap før denne verdens grunnvoll ble lagt. 1/3 ble besnæret av løgnen og brukte sin frie vilje til å følge djevelens metoder. Som praktiseres her på jorden i et utall varianter, mens sannheten bare er én!

2 liker  
Svar
Kommentar #50

Gjermund Frøland

10 innlegg  5908 kommentarer

Fokus og stringens er nå av avgjørende betydning!

Publisert 4 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Om du anser fri vilje og handlefrihet som en universel sannhet så er svaret på det ondes problem, at det oppstår når noen bruker sin frie vilje til å handle i tråd med ondskapens evangelium - som er djevelens alternative politiske program.

La oss finne opphavet til "ondskapens evangelium" og opphavet til "Djevelen".

Prøver du å forklare at disse har oppstått på grunn av at menneskene har brukt sin "frie vilje" til å skape dem/mane dem frem?


Klassisk kristendomsforståelse lærer oss at Djevelen og hans "ondskapens evangelium" allerede eksisterte i verden før Gud valgte å plasserte mennesket der. Hva sier du til en slik forståelse?

1 liker  
Svar

Lesetips

Kristne i samfunnsdebatten
av
Nils-Petter Enstad
rundt 15 timer siden / 342 visninger
1 kommentarer
Mørke skyer i horisonten
av
Anders Breidlid
rundt 16 timer siden / 95 visninger
0 kommentarer
Når Bibelen blir dystopi
av
Ole Jakob Løland
rundt 16 timer siden / 145 visninger
1 kommentarer
Evna til å tenkje konkret
av
Oddbjørn Heinum
rundt 16 timer siden / 81 visninger
1 kommentarer
Bistand til å bygge en grunnmur
av
Bent Høie
rundt 19 timer siden / 196 visninger
0 kommentarer
Merket mysterier
av
Rolf K Eckhoff
4 dager siden / 85 visninger
0 kommentarer
Åndens mangfold
av
Erling Rimehaug
5 dager siden / 3115 visninger
36 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Abrahamsen kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 4 timer siden / 4777 visninger
Robin Tande kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 5 timer siden / 4777 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Når Bibelen blir dystopi
rundt 5 timer siden / 145 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 5 timer siden / 2350 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 6 timer siden / 2350 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 7 timer siden / 873 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Evna til å tenkje konkret
rundt 7 timer siden / 81 visninger
Frode Meland kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 7 timer siden / 4777 visninger
Terje Gjovaag kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 7 timer siden / 4777 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 7 timer siden / 873 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 8 timer siden / 4777 visninger
Arja Larsen kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 8 timer siden / 873 visninger
Les flere