Verdidebatt

Uheldigvis for Giske har han ikke gjort noe straffbart

Nåde er ikke noe som kommer etterpå. Nåde er det første og det siste. Nåde er et klima, en holdning, en aktpågivenhet for svakheten i alt menneskelig - en aktpågivenhet som gjør at det første ord du griper til ikke er "Korsfest".

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Uheldigvis for Giske har han så langt vi vet ikke gjort noe straffbart. Uheldigvis, for om det han har gjort var straffbart, ville saken kommet for domstolene som ville felt den endelige dom, og vi, de umettelige, kunne fått vår renselse på redelig vis.

Når man ikke gjør noe straffbart, men noe som "bare" er umoralsk og upassende, er man overlatt til noe mye, mye verre, til gatens justis. Det er den hardeste justis av alle. Her venter ikke fengsel eller bot, her venter bare den ytterste fornedrelse mens blodhundene står ringside og ser mannen krype. Da først, når vi ser ham krype, har vi fått vår del, vår katarsis.

Det er en klassisk gresk tragedie dette her, det er en dramaturgi i det hele med universell gyldighet. Men Sofokles så litt dypere enn oss. I de greske tragedier finnes ingen helter, her dras alle ned, de gode som de onde, til slutt kryper alle. Og det er dette som skjer nå. En god sak (for det er nemlig svært lite bra å tafse på damer og stikke tungen nedi halsen på 23 år gamle jenter mens du holder dem fast mot veggen), forvandles under dramaets forløp til sitt vrengebilde, der vi vi blir fanger av vårt eget raseri, et raseri der vi selv dras sakte ned.

Det er noe veldig, veldig sykt over det dramturgiske forløp denne saken har fått, og samtidig noe så altfor tragisk menneskelig. For det er som om man i et glimt stirrer på langs gjennom hele historien og plutselig ser den tragiske fellesnevner i alt menneskelig og forstår den psykologiske dynamikk bak både kjetterprosesser, korstog og heksejakter.

I mitt forrige innlegg skrev jeg om nåde. Nåde er mer enn en formalitet - at du sier unnskyld og får tilgivelse. Nåde er ikke noe som kommer etterpå. Nåde er både det første og det siste. Nåde er et klima, en holdning, en aktpågivenhet for svakheten i alt menneskelig - en aktpågivenhet som gjør at det første ord du griper til ikke er "Korsfest".

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt