Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Hijab-revolusjon?

Demonstrasjonene i Iran var trolig startet som et konservativt angrep på en reformistisk president. Men i åpningen som ble skapt, tøt plutselig folkets misnøye med det islamistiske regimet fram.

Publisert: 5. jan 2018 / 744 visninger.


En kvinne som tar av seg hijaben og bruker den som ­protestflagg – er hun symbolet på den nye revolusjonen 
i Iran?
Bildet av den hijab-viftende kvinnen har gått sin seiersgang på nettet, og brukes blant annet av Donald Trump som bevis på at det frihetslengtende iranske folket nå prøver å kvitte seg med et undertrykkende regime.
Men var det et slikt opprør som var på gang? Rett før opptøyene begynte bestemte myndighetene at det skulle bli slutt på å straffe kvinner som ikke bruker hijab. Men hijab eller ei var ikke hva det i utgangspunktet handlet om.
En åpning. Demonstrasjonene var rettet mot president Rouhanis nye statsbudsjett, som innebar økning i prisene på mat og bensin. Det inneholdt også et kraftig angrep på en del av de konservative religiøse institusjonene, som fikk sine budsjetter sterkt redusert. Mye tyder på at demonstrasjonene ble satt i gang av de konservative for å stanse budsjettet.
Men om det var de konservative motstanderne av presidenten som satte det hele i gang, så fikk de fort kalde føtter. For folk begynte også å rope slagord mot det religiøse lederskapet. Et opprør mot det religiøse regimet ville de konservative ikke ha, og den øverste leder Ayatollah Khamenei gikk ut i mediene mot demonstrantene. Etter det har det hele stilnet av.
Men et øyeblikk var det skapt en åpning, og folkets misnøye med regimet kom til syne. Det kan få betydning for framtida.
Politisk hijab. I 1979 bodde jeg på et pensjonat i London der det også bodde en del unge iranske kvinner. De var ansatte i Irans sentralbank som var på kurs, og de skulle snart tilbake til Iran. En kveld vi satt i fellesrommet og så på nyhetene, kom nyheten om at ayatollah Khomeini hadde bestemt at alle offentlig ansatte kvinner måtte gå med hijab på jobben. Flere av jentene brøt ut i gråt.
Den iranske revolusjonen gjorde hijab til en politisk markering. I Iran er det et politisk plagg mer enn et religiøst. Derfor er kvinnen som viftet med hijaben et signal om politisk opprør mot alt regimet står for.
Teokrati. Regimet som overtok i Iran i 1979 sto for noe helt nytt i den islamske verden: Et teokratisk styre. Islam kjenner ikke noe skille mellom religion og politikk. Men fram til da hadde det alltid vært de verdslige makthaverne som hadde kontrollen med religionen. Presteskapet hadde ingen politisk makt. Selv kalifen - som de sunnimuslimske islamistene legger så stor vekt på - var underordnet sultanen.
I Iran er derimot makten hos et presteskap som ikke er på valg, nå ledet av ayatollah Khamenei. De bestemmer hvilke politikere som får stille til valg og de kan omgjøre politikernes beslutninger.
Det er likevel et visst spillerom innenfor systemet, og det har lenge vært en konflikt mellom hardlinerne og reformistene. Valget av Hassan Rouhani i 2013 var en seier for reformistene. De vil ikke endre systemet og innføre reelt demokrati, men de ønsker en åpning mot Vesten og litt mindre streng kontroll - først og fremst for å bedre økonomien.
Opposisjon. I motsetning til de arabiske landene, har Iran en tradisjon for en demokratisk opposisjon. Opprørerne som jaget sjah Reza Pahlavi fra makten i 1979, var en blanding av demokrater av ulike politiske farger, kommunister og islamister. Men islamistene var best organisert og ute på landsbygda der folk flest bodde, sto presteskapet sterkt. I løpet av noen få år hadde islamistene feid til side all opposisjon.
Pahlavi-familien som hadde styrt Iran fram til 1979, ga britene og senere amerikanerne full kontroll over oljeressursene i Iran. Faren til sjah Reza Pahlavi var en general som tok makten i 1921 i et kupp som Storbritannia sto bak.
Den store Satan. Da den folkevalgte statsministeren Mossadegh nasjonaliserte oljen i 1953, gjennomførte USA et kupp som gjorde sjahen til enehersker. Han ble mer og mer autoritær, og det hemmelige politiet SAVAK terroriserte folk. Men han hadde full støtte fra USA.
USA har derfor aldri stått høyt i kurs i Iran. Khomeini kalte USA «den store Satan», men også blant folk flest er det stor mistenksomhet til USA og deres intensjoner. President Donald Trump tenker neppe på det når han når tvitrer sin støtte til opprørerne. Men iranerne ser hvordan han støtter det islamistiske regimet i Saudi-Arabia. Det er ikke frihet han er opptatt av, men amerikanske interesser. Og der står han altså i en lang tradisjon.
Islamistene. Hassan Rouhani tok en stor sjanse innenrikspolitisk da han ga etter for USA og Vesten og skrinla atomvåpenprogrammet. Den økonomiske framgangen han lovet skulle følge av det, har uteblitt. Det gjør ham sårbar for folkets misnøye.
At USA og Vesten har vært nølende med å oppheve sanksjonene, bidrar til hans problemer. Men også deltakelsen i krigen i Irak og Syria har kostet Iran dyrt, og de store summene til de konservative religiøse institusjonene provoserer folk. Det gjør også elitens korrupsjon.
Opprøret i 1979 begynte som et demokratisk opprør og ble overtatt av islamistene. Det samme skjedde med den arabiske våren. Det kan fort ende slik denne gangen også. De som vil ha demokrati, fortjener vår støtte. Men vestlig innblanding har stort sett gjort ting verre.

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Torgeir Tønnesen

19 innlegg  420 kommentarer

Ja, men nei

Publisert 7 måneder siden

Jeg tror det er riktig som det sies her, at hijaben kan bli symbolet på frihet og demokrati. Jeg fikk også en følelse av dette når jeg så klippet på Dagrevyen fra Iran.

Men her ligger også tragedien: De frie kreftene uansett muslimsk land,  vil komme i konfrontasjon med ekstremistene, - feks Taliban. Derfor vil det alltid være krig/konflikt  i Midt-østen, uansett land. Trist, men sånn er det. 

4 liker  
Svar
Kommentar #2

Njål Kristiansen

144 innlegg  19923 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Pahlavi-familien som hadde styrt Iran fram til 1979, ga britene og senere amerikanerne full kontroll over oljeressursene i Iran

For første gang la jeg merke til at kronprinsen/shahen uttalte seg om situasjonen i Iran denne uken. Vet du noe om han her en evt, maktplattform han kan bygge ut slik at han kan komme tilbake? 

Ellers er situasjonen internt komplisert. Det best organiserte forretningsnettverket er Revolusjonsgarden. Siden de allerede styrer store deler av det tunge næringslivet vil de sannsynligvis tjene mest på øket internasjonalt samarbeide. Da vil de også bli de som styrker seg mest. Ergo er det lett å anta at de vil stille seg på den liberale regjeringens side for at reformene skal fortsette og Irans anseelse skal øke i lys av atomavtalen. Tidligere var de mer på dogmatikerne i vokterrådets side, og det kan de fortsette med, bare de får hånd om enda mer penger og den makten som følger med dem. 

Det er derfor to elementer som må settes i spill om endringer skal skje. Vokterrådets rolle må reduseres og avsluttes. Skal det bli demokrati må denne udemokratiske institusjonen bort. Det andre elementet er Revolusjonsgarden som har en slik makt at den må reduseres og demokratiseres. Jeg undrer meg over hvor man kan få satt prosessen i gang. Jeg tror at det er lettest å få Revolusjonsgarden med på å fjerne vokterrådet, men da må man også ha en motkraft til Revolusjonsgarden slik at det ikke blir et militærdiktatur i stedet for et teokrati. 

Ikke noe av dette lar seg gjøre i ett kraftig støt. Man må velge hvem man skal ta først, eller hvordan man skal redusere begges makt til fordel for demokratiet. Demokratiet er ikke noe fjellstøtt ben i denne treenigheten. Jeg vet ikke om det er sterkt nok til å utmanøvrere en eller begge. Skal folket fortsette å reise seg tror jeg det må være vokterrådet som må være deres første mål. 

Svar
Kommentar #3

Knut Nygaard

487 innlegg  6976 kommentarer

Feminister prøver å bortforklare

Publisert 7 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Den iranske revolusjonen gjorde hijab til en politisk markering. I Iran er det et politisk plagg mer enn et religiøst. Derfor er kvinnen som viftet med hijaben et signal om politisk opprør mot alt regimet står for.

kvinners opprør mot hijab i Iran.  Er det noe disse i Meee Tooo burde støtte så var det kvinner som lever under politisk islams undertrykkelse.    

Feminister i Vest har misforstått hele det islamske konseptet.  Det første kvinner gjør når de kommer ut fra islams undertrykkelse er å fjerne hijab'n.  I steden for å støtte kvinner som lever i denne form for undertrykkelse, så har de gitt sin støtte til konseptet og tatt det til seg som et produkt i sin form for meningsdannende feminisme.

Det er ganske så stille på venstresiden ... er ikke disse tapre kvinnene i Iran verdt å heve røsten for?  Er det så plagsomt at president Trump ga de sin oppmerksomhet og at Haley gjorde det samme i FN at dette blir forbigått i ... stillhet?  Er hatet mot disse ved makten i USA større enn behovet for å støtte kvinner som ønsker en normalisert hverdag?

Det å bli arrestert og bli utsatt for muligheten for pisking for å ha tatt av seg et hodeplagg burde vel kalle på en snev av sympati fra venstresidefeminister .- eller ikke - her er det dørgende stille.


3 liker  
Svar
Kommentar #4

Ben Økland

13 innlegg  4067 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
USA har derfor aldri stått høyt i kurs i Iran. Khomeini kalte USA «den store Satan», men også blant folk flest er det stor mistenksomhet til USA og deres intensjoner. President Donald Trump tenker neppe på det når han når tvitrer sin støtte til opprørerne. Men iranerne ser hvordan han støtter det islamistiske regimet i Saudi-Arabia. Det er ikke frihet han er opptatt av, men amerikanske interesser.

Trump ikke bare uttrykker støtte til demonstranter i Iran. Han fikk også Nikki Haley til å sammenkalle til møte i sikkerhetsrådet i FN om samme tema. Der måtte USA tåle forsmedeligheten av å bli grundig belært om at et innenriks problem i Iran er ikke noen internasjonal krise og over hodet ikke et tema som hører hjemme i sikkerhetsrådet. 

Donald Trump reiste verken til London, Paris, Bejing eller Moskva på sitt aller første utenlandsbesøk som president, men til Riyad. Den internasjonale pressen undret seg - hvorfor til Saudi-Arabia?

Nå begynner vi å øyne hensikten. Vi har "satt inn" vår mann der, har Trump sagt. Altså den nye kronprinsen. Det var et makt-kupp. Etter at Trump hadde danset sverd-dansen med kronprinsen og hans prominente venner, har den nye kronprinsen i diktaturet fått fengslet sine politiske konkurrenter i fleng.

Det viser seg også at Trump hadde gitt saudiene grønt lys til blokaden av Qatar. Det var en av Trumps mange utenrikspolitiske brølere sett med amerikanske øyne, for USAs aller viktigste militærbase i Midt-Østen ligger nettopp i Qatar. 

Administrasjonen i Det hvite hus fikk en vanskelig oppgave med å prøve å dempe presset mot Qatar ad diplomatisk vei, men blokaden vedvarer. Trump fører poltikk etter innfallsmetoden. Solo-utspillene til Trump gjør det ikke lett for administrasjonen i USA å forholde seg til noen strategi.

Men Trump og høyrepopulistene hans har nok et slags siktemål. Saudi-Arabia fikk kjøpe enorme mengder våpen fra USA (og Storbritannia), og har nå et større militærbudsjett enn f.eks. Russland.

Innledningsvis blokkerer og bomber saudiene Yemen, noe som nå medfører vår tids verste, humanitære katastrofe. Men Trump har nok på sikt en enda mer vidtrekkende ide for sin nye "vasallstat" i Midt-Østen: Iran er opplagt det ultimate målet. Her skal det kriges så det monner!

- Netanyahu flirer i bakgrunnen når han får det akkurat som han vil...

Svar
Kommentar #5

Geir Solli

3 innlegg  1105 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
USA har derfor aldri stått høyt i kurs i Iran. Khomeini kalte USA «den store Satan», men også blant folk flest er det stor mistenksomhet til USA og deres intensjoner.

Etter en påsketur rundt i Iran for endel år siden, er jeg ikke helt enig i det siterte. Det var påfallende mange mennesker som sa til oss at USA var deres drøm, at de likte USA, men syntes deres utenrikspolitikk var meget gal. Dette gjaldt etter det jeg erfarte, store deler av den urbane, godt utdannede unge befolkningen i storbyene. Og uroen oppstår nå som før, på grunn av at denne gruppen, som i Iran er forholdsmessig stor, opplever økonomiske problemer.

Ellers vil jeg påpeke at Iran er et meget stort land, geografisk sett 4-5 ganger så stort flateinnhold som Norge, men også historisk og kulturelt. Geografisk størrelse innebærer at et militært angrep på landet er uklokt, det er svært mange fjell og fjellområder i landet med gode skianlegg. (Nei det er ikke derfor det er shiamuslimer i Iran, men det er en huskeregel)


1 liker  
Svar

Siste innlegg

Hetebølgen
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Barmhjertighetens grense
av
Lars Jørgen Vik
rundt 5 timer siden / 68 visninger
0 kommentarer
Erobret kristendom
av
Åste Dokka
rundt 13 timer siden / 1010 visninger
10 kommentarer
Ramadan
av
Geir Tryggve Hellemo
1 dag siden / 457 visninger
3 kommentarer
Viktig islamsk feminisme
av
Vårt Land
1 dag siden / 121 visninger
1 kommentarer
Smith og Trump
av
Erling Rimehaug
2 dager siden / 426 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Roald Øye kommenterte på
Et jødisk hamskifte i USA.
11 minutter siden / 627 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
23 minutter siden / 11554 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
35 minutter siden / 11554 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 1 time siden / 12959 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 1 time siden / 2360 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 1 time siden / 2360 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 2 timer siden / 2360 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 2 timer siden / 2360 visninger
Les flere