Spaltist Arne Berggren

Dramatiker og TV-produsent

ANTIKLIMAKS  

Vi hadde trengt noen passasjer og hint i Bibelen om demontering av juletrær. De av oss som fortsatt kjemper for trettende dag som dannet tidspunkt for nedpakking av krybber og pynt, kjemper uansett på vikende front. Et juletre i uke 1 er tristere enn noensinne.

Publisert: 5. jan 2018 / 428 visninger.

 

Jeg merker selv hvordan synet av alt som lukter av i fjor, fremstår som illeluktende antiklimaks allerede første nyttårsdag. Tidligere varte jula til påske, man lekte i hvert fall med tanken - nå er selve julen rett og slett over, nesten før den har begynt.

Noe må ofres for at noe helt nytt skal få plass eller gjenoppstå, vi vet jo det, årstidene liksom, naturens kretsløp og fra jord er du kommet og til jord skal du bli, ja da - men det virker som liten trøst når du ser disse halvpjuskete likene av noen trær som settes ut ved offentlige søppelkasser eller blir stående pjuske og uvannede og skjelve i regnværet og vindkastene som av en eller annen grunn alltid kommer i romjulen, i hvert fall på Østlandet og i Bergen - pistrete juletrær, ribbet for pynt, kompromiterte i dagslys, det er som å se besteforeldre nakne - det var ikke meningen.


Vi blir fortere ferdig med ting i dag, tror jeg, enn for noen tiår siden. Ting eskalerer lynraskt, blir til en tsunami av følelser, for så å være vekk igjen, like plutselig som det oppstod, uten nødvendigvis å etterlate dypere spor. Før trengte man et halvt års tid for å bygge en skikkelig skandale, og ytterligere ett år på etterspillet. Nå bygger skandalene seg opp over en ukes tid og antar abnorme proporsjoner, for så å avblåses brått og uten varsel - blir stående og slå for seg selv som en åpen dør i vinden i det folkemengden har løpt videre for å bivåne og piske opp stemningen rundt noe annet som brenner. Ingen ting strider mer mot tidsånden enn han eller hun som harmdirrende slår fra seg i kommentarfeltet lenge etter at folkemengden har forlatt det. Du kjenner følelsen - stå der og dirre for deg selv uten en eneste like, kanskje bare en stakkarlike fra trådstarteren. Hvor ble det av de andre? Hvordan ble det så stille, tenker treet.


Sosiale medier er basert på følelser. Endorfiner skal fosse i kroppen din når du logger deg på, du vil inn der for å føle, og det er til enhver tid nok å reagere på, men følelser er også klassisk betinging, de trigges der og da, og selve saken, det du hisset deg opp over eller som gjorde deg euforisk, virker tommere og tappet for mening bare noen få dager etter. Disse Facebookjubileene og påminnelsene om noe som engasjerte deg dypt og inderlig for et års tid siden, virker nå bare som vage minner fra et annet liv. Juletrærne må forståes som en del av dette nye landskapet av bratte opp- eller nedoverbakker og stup - julen er i ferd med å bli en one-click-affære, du har logget deg inn lille julaften, du har opplevd og delt, du må videre - romjulssalgene lokker, raketter streames live, nestledere må gå, det haster.

 
Det er noe trist over juletreet som hutrer i vindkastene på Eidsvoldsplass foran Stortinget. Det skal komme nye juler, men da er ikke det treet med. Akkurat som det skal komme julaftner der vi alle ligger glemt og begravet under hvelv av tele på mørklagte kirkegårder, men hvem vet, tenker jeg om juletreet på Eidsvolds plass - én dag vil du atter gjenoppstå, etter runder med søppelsortering, noen hundre liv som lokalaviser, bark i hundetoaletter eller deler av laminert parkett i en visningsleilighet på Røa. Eller dukke lydløst opp i noens feed i jubileer for en gang relevante minner.

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

146 innlegg  20137 kommentarer

Publisert 8 måneder siden
Arne Berggren. Gå til den siterte teksten.
Jeg merker selv hvordan synet av alt som lukter av i fjor, fremstår som illeluktende antiklimaks allerede første nyttårsdag. Tidligere varte jula til påske, man lekte i hvert fall med tanken - nå er selve julen rett og slett over, nesten før den har begynt.

Noe har skjedd med julen. Denne gangen startet den første søndag i advent og ble kvernet på i en måned før den plutselig var over. All festivitas ser ut til å være unnagjort i tide før nyttårsklokkene ringer året inn. 

Ikke en gang adventsgudstjenestene ble debattert som før i 2017. Støvet har lagt seg alle andre steder enn på Nylund skole i Stavanger. Nå gjør alle det de bør ved slike tilstelninger og ser ut til å holde kjeft om resten. Hva nå?

Men så var det juletrærne. Intet eies så lenge som et visnet juletre. Små påminnelser kommer frem fra sofaen som står nærmest hele det påfølgende år og kanskje lenger. Jeg vet ikke lenger hvilket juletre jeg fortsatt finner nåler fra hver gang jeg gjør rent. I fjor virket det som en god idé og bare kaste det ut av vinduet og ned på plenen for at de løse nålene skulle bli til jordforbedring på plenen. Men nei, de kom aldri så langt. De som ikke la seg i panelovnen og langsomt ble svidd av med en liflig duft i stuen ble støvsuget og vasket bort i flere måneder. Da treet traff bakken var det nesten ikke nåler til jordforbedring tilbake på de tørre grenene.

Arrangeres det juletrefester lenger? Jeg har registrert én fordi jeg er utkommandert til å være med å organisere. Jeg har fått beskjed om at det blir i enkle former og "ikke slik som før i årene med poser til barna og slikt". Jeg er tilkalt som en del av 2. oppbud fordi 1. oppbud uventet trakk seg en etter en. Pliktoppfyllende som jeg kan være klarte jeg ikke å avvise de bedende øynene til sognepresten så jeg svarte ja. Antagelig synger det på siste verset for også denne festen. 

Om dette har noen rot vil jeg gjette at det har med black-friday å gjøre. Den blir et startskudd for elleville konsumenter, og så har piffen gått ut av dem til jul. Etterpå må de naturligvis hvile. Det er bare rett og rimelig, selv om jeg helst ser at vi tar på oss sekk og aske i desember og holder ut med det tiltagende mørket, og så feirer når alt vender seg til det bedre, og vi har mer å feire. Vi kan ikke kjøpe oss bort fra årstidenes skiftinger. Vi burde heller elske hver årstid for hva den er og gå inn i den fremfor å forsøke å unngå den. Jeg tror det er mer i pakt med naturen å leve slik. Da følger vi føringene som ligger der fra de naturlige syklusene, og da vet vi at det også kommer en periode for feiring med lys i emning som kan bringe glede mens det er som aller mørkest. Jeg tror at slik blir gleden større ved at vi markerer skillene tydeligere. 

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Harry Mikkelsen

2 innlegg  172 kommentarer

Flott

Publisert 8 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
de bedende øynene til sognepresten

at en sogneprest kan be også med øynene. Og fint at han ble bønnhørt. 

1 liker  
Svar

Siste innlegg

Hva er vann?
av
Håvard Nyhus
rundt 2 timer siden / 169 visninger
0 kommentarer
Slutt opp om KrF!
av
Kjell Magne Bondevik
rundt 6 timer siden / 374 visninger
6 kommentarer
Besynderlig fra justisministeren
av
Bente Sandvig
rundt 6 timer siden / 58 visninger
0 kommentarer
Nødvendig og ubehagelig
av
Åste Dokka
rundt 15 timer siden / 1410 visninger
19 kommentarer
Et godt ­kompromiss
av
Ingrid Vik
rundt 15 timer siden / 450 visninger
1 kommentarer
Sårbare barn i skulen
av
Vårt Land
rundt 15 timer siden / 55 visninger
0 kommentarer
Morfars kristendom
av
Oddbjørn Johannessen
rundt 23 timer siden / 577 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Hva er vann?
av
Håvard Nyhus
rundt 2 timer siden / 169 visninger
0 kommentarer
Slutt opp om KrF!
av
Kjell Magne Bondevik
rundt 6 timer siden / 374 visninger
6 kommentarer
Besynderlig fra justisministeren
av
Bente Sandvig
rundt 6 timer siden / 58 visninger
0 kommentarer
Nødvendig og ubehagelig
av
Åste Dokka
rundt 15 timer siden / 1410 visninger
19 kommentarer
Et godt ­kompromiss
av
Ingrid Vik
rundt 15 timer siden / 450 visninger
1 kommentarer
Sårbare barn i skulen
av
Vårt Land
rundt 15 timer siden / 55 visninger
0 kommentarer
Morfars kristendom
av
Oddbjørn Johannessen
rundt 23 timer siden / 577 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Anders Ekström kommenterte på
Har Guds rike kommet?
5 minutter siden / 739 visninger
Morten Andreas Horn kommenterte på
Vil også kirken støtte aktiv dødshjelp?
6 minutter siden / 533 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
8 minutter siden / 739 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
13 minutter siden / 1410 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Slutt opp om KrF!
25 minutter siden / 374 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Slutt opp om KrF!
rundt 1 time siden / 374 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 1 time siden / 1410 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Morfars kristendom
rundt 1 time siden / 577 visninger
Trond Bollerud kommenterte på
Slutt opp om KrF!
rundt 2 timer siden / 374 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 2 timer siden / 1410 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 2 timer siden / 3416 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Et godt ­kompromiss
rundt 2 timer siden / 450 visninger
Les flere