Marie Rein Bore

21    22

Oppmuntre kvinner til å skrive?

Ja, jeg er for at kvinner skal ytre seg mer i det offentlige rom. Men jeg tror ikke at en kronikk-konkurranse er veien å gå.

Publisert: 5. jan 2018 / 769 visninger.

 

Vårt Land  ønsker at flere kvinner skal skrive på verdidebatt.no.  Det er bra. 

Men jeg skjønner ikke at avisa vil oppmuntre til dette ved å utlyse en kronikk-konkurranse for kvinner. Kronikk er på mange måter en gammeldags og krevende form.  

Nettets styrke er muligheten til å skrive det motsatte av kronikken; skrive en rask reaksjon,  en rask tanke som ikke trenger å utdypes i form av en lang kronikk. Nettets styrke er muligheten til å skrive et øyeblikksbilde, få en reaksjon tilbake, altså interaksjon og mulighet til kommunikasjon, i stedet for kronikkens lange enetale.

Dette kunne jeg ha skrevet en lang og høytidelig kronikk om. Men livet er for kort til det.  Dessuten er det nok skrekkelig mange kronikker som ikke blir lest til endes, for leseren er smart nok til å skjønne ganske raskt hva kronikkforfatteren har på hjertet og trenger ikke å lese alt.

Nei, alt på nettet behøver ikke å være kort.  Det fins lange saker som er interessante og spennende, men sjelden i kronikkens enetaleform.

 

8 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Ragnhild Kimo

8 innlegg  1988 kommentarer

Ikke for slike som meg....?

Publisert 4 måneder siden
Marie Rein Bore. Gå til den siterte teksten.
Dette kunne jeg ha skrevet en lang og høytidelig kronikk om. Men livet er for kort til det.  Dessuten er det nok skrekkelig mange kronikker som ikke blir lest til endes, for leseren er smart nok til å skjønne ganske raskt hva kronikkforfatteren har på hjertet og trenger ikke å lese alt.

Bra! 

Lange kronikker ser ut til å være skrevet for å bli lest, ikke for å bli debattert. 

En konkurranse vil nok virke mer ekskluderende enn inkluderende for de fleste kvinner som «våger seg til å heve sin røst» her inne. 

Jeg er nok ikke av de som melder meg på en konkurranse, men jeg liker både å lese og å være med i debatter. 



7 liker  
Svar
Kommentar #2

Sigurd Eikaas

15 innlegg  5300 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Liker-knappen aktivert! 

Jeg tenker at VL kanskje igjen trenger å definere for seg selv hva dens formål med VD er?

- Skal VD være et sted der livssyn og verdier kan luftes og debatteres? 

- Ser VL på VD også som en måte å å tjene folk og demokrati på? 

- Skal VD være er et debattforum for den intellektuelle samtalen, eller skal det være et forum der også "almuen" får delta, selv om dette "forringer" stil og uttrykk? 

- Skal VD brukes som et middel for å øke avisens betydning og anseelse? Hva betyr i så fall dette rent praktisk, og hvordan skal dette vektes mot andre formål?

Osv.

5 liker  
Svar
Kommentar #3

Hans Eskil Vigdel

13 innlegg  39 kommentarer

Hva er egentlig en kronikk?

Publisert 3 måneder siden

Jeg usikker på om en skal henge  seg så mye opp i selve kronikk-begrepet. Jeg er faktisk usikker selv hva uttrykket innebærer (bortsett fra lengden på teksten?) og jeg har inntrykk av at det er noe utflytende. At det var strengere før.

Jeg husker at jeg googlet "kronikk" da jeg skulle skrive min første, det var klart noe hjelp i det, men har ikke tenkt mye på det siden og egentlig glemt hva definisjonen var. Hmm. Kanskje jeg burde friske den opp igjen.

Vårt Land, hva legger dere i kronikk-begrepet, har det bare med lengden på teksten å gjøre, eller er det andre kjennetegn en må være spesielt klar over med tanke på skrivekonkurransen?

Jeg tror at godt skrevne tekster blir lest, selv om det er litt lengde på de. Øvelse gjør mester. Så hvorfor ikke utlyse en kronikkonkurranse? Blir (mis)-unnelig på det de som har mulighet til å delta. At det er en ordentlig premie syns i hvert fall jeg virker motiverende for å skrive. 

Er du kvinne og har du lyst? Delta da vel. Nå er jeg usikker på fristen, men ta deg god tid, be om hjelp fra folk som er gode til å skrive. Det pleier jeg å gjøre. Kjenner du ikke noen skal du kanskje prøve et langskudd eller to og spørre noen fremmede som kan skrive. Forklar greia, og jeg tror det er mange som vil være villige til å hjelpe deg.

Din stemme er viktig! Husk det :-)

Svar
Kommentar #4

Alf Gjøsund

120 innlegg  113 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Marie Rein Bore. Gå til den siterte teksten.

Men jeg skjønner ikke at avisa vil oppmuntre til dette ved å utlyse en kronikk-konkurranse for kvinner. Kronikk er på mange måter en gammeldags og krevende form.  

Nettets styrke er muligheten til å skrive det motsatte av kronikken; skrive en rask reaksjon,  en rask tanke som ikke trenger å utdypes i form av en lang kronikk.

Takk for interessante innspill, Marie Rein Bore, jeg vet ikke hva du legger i ordet kronikk, kanskje vi ser litt forskjellig på formen. Svært mange av de store, viktige debattene starter gjerne som kronikker, for eksempel den som startet ved at «de skamløse jentene» skrev denne kronikken i Aftenposten.

Vår erfaring er at meningsstoff i kronikkform er blant vårt mest leste stoff, ikke minst på nettet. Meningssterke kronikker og kommentarer deles oftere enn nyhetssaker, og har startet noen av de viktigste debattene også vi i Vårt Land har hatt. 

I Vårt Land har vi kjønnsbalanse i spaltistrekken vår. En liten overvekt av kvinner, faktisk. Men det er vanskeligere å rekruttere kvinner enn å rekruttere menn. Når jeg ringer til menn for å rekruttere dem som spaltister får jeg følelsen at han er mest forundret over at jeg ikke ringte tidligere. Kvinner trenger derimot ofte tid til å tenke seg om, vurdere konsekvensene, om de har tid i en krevende hverdag, osv. Alt dette forteller noe om betingelsene for kvinner som skriver.

På verdidebatt.no er det altså 95 prosent menn, alle kommentarene sett under ett. Det er ikke slik at vi ser på all debatt i selve kommentarfeltet som svært viktig, først og fremst er det en kanal for å gi offentlig tilbakemelding på teksten, men vi tenker at at klimaet her forteller noe om toleransen for kvinner som ytrer seg. Derfor ønsker vi å gjøre noe med dette også.

2 liker  
Svar
Kommentar #5

Carl Wilhelm Leo

5 innlegg  640 kommentarer

Kronikk og debatt.

Publisert 3 måneder siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
Svært mange av de store, viktige debattene starter gjerne som kronikker, for eksempel den som startet ved at «de skamløse jentene» skrev denne kronikken i Aftenposten.

Eksempelet som starter de store debatter er for såvidt representativt for dagens Aftenposten : 

 Vi leser den inkluderende oppfordring "legg igjen en kommentar".

  Den engasjerte leser slår opp kommentarfeltet og kan lese budskapet . Oopps ! "Denne tråden er stengt for kommentarer" , utfyllende informasjon : "Denne diskusjonen er stengt".

https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/MgnGE/Vi-er-de-skamlose-arabiske-jentene_-og-var-tid-begynner-na--Nancy-Herz

Som en konsekvens av disse tiltak er det selvfølgelig null kommentarer og den store debatten må tas annet steds.

Aftenposten hadde som vi husker et av landets beste og mest aktive nettsteder for debatt med ca 20 tema (Debattcentralen).  

Denne presterte de å legge ned , og såvidt jeg kan se går det stadig nedover med Aftenpostens rolle og medvirkning i samfunnsdebatten.

 

 

4 liker  
Svar
Kommentar #6

Roger Christensen

4 innlegg  423 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Carl Wilhelm Leo. Gå til den siterte teksten.

Aftenposten hadde som vi husker et av landets beste og mest aktive nettsteder for debatt med ca 20 tema (Debattcentralen).  

Denne presterte de å legge ned , og såvidt jeg kan se går det stadig nedover med Aftenpostens rolle og medvirkning i samfunnsdebatten.

 

Aftenpostens kommentarfelt var skjemmet av utrolig stygge innlegg av både rasistisk og kvinnefiendtlig karakter. Det var til tider skremmende å lese. De har et redaktøransvar og jeg kan godt forstå at de besluttet å legge det ned.

1 liker  
Svar
Kommentar #7

Carl Wilhelm Leo

5 innlegg  640 kommentarer

Debatt ; verdi og provokasjon.

Publisert 3 måneder siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.
Aftenpostens kommentarfelt var skjemmet av utrolig stygge innlegg av både rasistisk og kvinnefiendtlig karakter. Det var til tider skremmende å lese. De har et redaktøransvar og jeg kan godt forstå at de besluttet å legge det ned.

Ettersom dette er innen tema kronikk og debatt , så kan jeg jo rent sosialt  kommentere debattcentralen , som jeg oppfattet som et betydelig  pionerarbeide og positivt bidrag. Hvor var rasismen og kvinnediskrimineringen ?

Det kan jo også tenkes at når mange diskuterer synspunkter politiske aktivister ikke liker , og aktivistene kommer til kort, så kan man alltids rope opp om rasisme og kvinnediskriminering , for det later til å virke - man får folk til å fremstå negativt og i beste fall klarer man å stenge hele diskusjonsforumet fordi deltakerne antas å dårlige mennesker. De selvoppnevnte iherdige moralens voktere er selvfølgelig de gode , som ifølge oppskriften sover godt om natten.

 Enkelte har gjort utpeking av medborgere til en levevei i Norge. Ballongen sprakk riktignok for SOS Rasisme , neste gang gjør de det bedre. Vær optimist.

Aftenposten hadde delt sine tema i separate debatter , hvor man valgte tema og alt som ble skrevet handlet kun om dette temaet , "politikk" , "kongehus", "Kirke og livssyn" osv.

Tusenvis av mennesker frekventerte Debattcentralen , og mange bedrifter hadde betalt millionbeløp for å kunne oppvise den PR-verdi dette forumet hadde - og hadde potensiale for.

Jeg skrev og leste mest på "norsk politikk" og "utenriks politikk" - og jeg så ikke noe til rasistisk . kvinnefiendtlig eller andre "skremmende" fenomener.

Mange gode skribenter , en av dem var "Antipsykopaten", trolig en fra midten eller toppen i  undervisningssektoren som hadde kommet på kant med systemet. Man skal kunne nyte å diskutere , og det var nettopp det Antipsykopaten gjorde . alle ufine personangrep og hersketeknikker prellet av som vann på gåsa. Og fortsatte rolig diskusjonen uansett - har aldri lest maken til talent.

Vi diskuterte om man kunne gjenkjenne Antipsykopaten på gata , men kom til at han hadde grå frakk , muligens hatt og kalosjer og sa lite ute blant folk. Han bare lyttet overbærende . Det var bak tastaturet han kom til sin rett, satte ord på tingene  og ble en faktor i samfunnsdebatten... 

Hva som ble diskutert innen "Innvandring" vet jeg ikke nøyaktig. 

Men det var en ganske variert debatt om klima med mye relevant informasjon. Sikkert en smerte i nakken på forfatterne av Aftenpostens klimaeventyr for barn ; "Kalles Klode" eller hva det heter.

Brukte å se innom "Kongehuset", her var det mest pertentlige damer som diskuterte hatter og kjoler - og nærmest fikk sjokk da en etter min vurdering full nordmann bosatt i Spania i en epistel full av skrivefeil utdypet sin mening om kongedømmet som sådan. Trolig republikaner. "Giid altså , DET står der enda , hvor er moderator ?"

Aftenposten kunne som alle andre fjernet de debattanter som eventuelt måtte  bidra negativt , men hvor var det de opererte ?

   

1 liker  
Svar
Kommentar #8

Søren Ferling

0 innlegg  4853 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Carl Wilhelm Leo. Gå til den siterte teksten.

Jeg skrev og leste mest på "norsk politikk" og "utenriks politikk" - og jeg så ikke noe til rasistisk . kvinnefiendtlig eller andre "skremmende" fenomener.

Mange gode skribenter , en av dem var "Antipsykopaten", trolig en fra midten eller toppen i  undervisningssektoren som hadde kommet på kant med systemet. Man skal kunne nyte å diskutere , og det var nettopp det Antipsykopaten gjorde . alle ufine personangrep og hersketeknikker prellet av som vann på gåsa. Og fortsatte rolig diskusjonen uansett - har aldri lest maken til talent.

Også jeg husker tydeligt denne 'antipsykopat' og hans netsted og, som du er inde på, hans klare analyser af den dobbeltmoral, der kan være så storestyg at den ligner psykopati.

De ivrigste inkvisitorer benævnte han 'brunpissemaur'.

Ja, et talent - intellektuelt og moralsk.

Ellers til det overordnende emne for denne og flere tråde: Det er mit indtryk at kvinder helt enkelt interesserer sig mindre for politik end mænd. Jeg er ikke overbevist om at de skulle være ofre i den offentlige debat.

Mit indtryk fra de kvinder, jeg har læst føler sig skubbet ud af debatten af hårdt sprog, er at de ikke anderkender den sokratiske samtales og den rationelle debats natur og ønsker at få ret på basis af, hvad de umiddelbart mener .

6 liker  
Svar
Kommentar #9

Roger Christensen

4 innlegg  423 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Jeg blandet kortene litt her, debattsentralen var ikke det samme som Aftenpostens kommentarfelt selv om Aftenposten drev begge. Debattsentralen har jeg lite erfaring med. Aftenposten sa de la ned debattsentralen av tekniske årsaker. Den hadde også vært stengt etter 22. juli, det stod ikke hva det handlet om. 

I kommentarfelter og sosiale medier har det vært mye stygt. Jeg kan ikke se at Aftenposten har det lenger og de gratulerte Dagbladet med beslutningen om å legge ned sitt.

Tema for denne og andre tråder var kvinners deltakelse i nettdebatter. Dessverre må de ofte tåle sterk hets når de gjør det. 

1 liker  
Svar
Kommentar #10

Sissel Bergljot Eggen

1 innlegg  1 kommentarer

Ja til "Hev stemmen"

Publisert 3 måneder siden

Jeg synes en kronikkonkurranse for kvinner er en glimrende og modig idé. Jeg ble gledelig overrasket da jeg lest om dette sist lørdag, og jeg har ambisjoner om å delta. Jeg ser på konkurransen som et middel for å få lokket flere av oss ut på banen. Og når vi først er kommet ut på banen, er det et godt alternativ å fortsette å være der. Med flere på banen øker sjansen for flere meninger om flere tema. Det gir en rikere offentlig debatt. Positive kommentarer forekommer også. Selv leser jeg gjerne en hel kronikk hvis den er velskrevet og handler om et tema som interesserer meg.

Dessverre er det fortsatt slik at det må tilrettelegges for å øke kvinneandelen på steder der menn dominerer sterkt. Hva som er årsakene til dette, er et stort tema for seg, men erfaringene tilsier at slik er det.

Jeg savner praktisk informasjon om hvordan "Hev stemmen" er organisert. Er det slik at et lengre initiativinnlegg skrevet av en kvinne på verdidebatt.no automatisk håndteres som innsendt bidrag i konkurransen, eller skal det sendes inn på annen måte? Har startskuddet for konkurransen gått, eller skal vi vente på en virtuell snorklipping?

1 liker  
Svar

Siste innlegg

KOM TIL DEN HVITMALTE KIRKE
av
Marit Rike
rundt 4 timer siden / 60 visninger
0 kommentarer
Veien innover
av
Erlend Waade
rundt 4 timer siden / 47 visninger
0 kommentarer
Norge, en fredsnasjon?
av
Greta Aune Jotun
rundt 10 timer siden / 110 visninger
1 kommentarer
En tapt gudstro
av
Thor Ivar Hornnes
rundt 10 timer siden / 451 visninger
3 kommentarer
En kronglete vei videre?
av
Odvar Omland
rundt 12 timer siden / 79 visninger
0 kommentarer
Ope brev til Kari Veiteberg
av
Sofie Braut
rundt 14 timer siden / 294 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Ser du ulven?
18 minutter siden / 7083 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Mindre Venstre-smerter enn kritikerne trodde
27 minutter siden / 55 visninger
Fredrik Evjen kommenterte på
Hviledagen
28 minutter siden / 145 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ser du ulven?
33 minutter siden / 7083 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 7083 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 7083 visninger
Rune Holt kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 2 timer siden / 7083 visninger
Tore Olsen kommenterte på
9. April vil aldri skje igjen!
rundt 2 timer siden / 428 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 2 timer siden / 7083 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 3 timer siden / 7083 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 3 timer siden / 7083 visninger
Tore Danielsen kommenterte på
9. April vil aldri skje igjen!
rundt 3 timer siden / 428 visninger
Les flere