Lars Jørgen Vik

Pensjonist
15

Det multikulturelle gjennombruddet

Bokomtale

Publisert: 5. jan 2018 / 1408 visninger.

På begynnelsen av 60-tallet var det mindre enn én promille av den norske befolkningen som var født utenom Europa og Nord-Amerika. Da var Norge ett av de tynnest befolkede og mest etnisk og kulturelt homogene landene i verden. I dag, 50 år senere, er det over 700 000 innvandrere i landet, og 150 000 som har innvandrede foreldre. Ikke noe annet vesteuropeisk land økte sin befolkning så mye, og ikke i noe annet land ble majoritetsbefolkningens andel redusert så sterkt i dette tidsrommet. I perioden 1995-2016 opplevde Norge en raskere økning i folkemengden enn India. Den etniske sammensetningen av den norske befolkningen har altså i løpet av de siste 50 årene blitt sterkt endret.

Dette er bakteppet for professor Terje Tvedts nylig utkomne bok, "Det internasjonale gjennombruddet". Tvedt er kanskje mest kjent for sine filmer og bøker om "vannets historie", men i denne boken er hans tema hvordan denne dramatiske endringen av landets etniske og kulturelle sammensetning kunne skje, så fort, smertefritt og smidig som det har gjort.

Tvedt ser denne utviklingen i sammenheng med en rekke samtidige politiske og ideologiske utviklingstrekk.

Norge som internasjonal aktør. Etter krigen etablerte USA et stor hjelpe- og utviklingsprogram for Vest-Europa, marshallhjelpen. Dette viste seg å være svært effektivt med tanke på å gjenreise disse landene økonomisk og politisk. Marshallhjelpen og det politiske klimaet den bidro til å skape gjorde at Vesten vant den kalde krigen. Disse erfaringene tok norske politikere med seg da de skulle definere landets posisjon i verden etter krigen. Norsk politikk ble etter hvert sterkt internasjonalt orientert, og Norge er nå ett av de landene i verden som gir mest hjelp til fattige land, pr. innbygger. Som begrunnelse for det sterke internasjonale engasjementet har en hatt behov for en støttende ideologi.

Menneskerettighetene er stikkordet for den ideologien politikerne benyttet for å legitimere sitt internasjonale engasjement. Men begrepet er mye eldre. Det ble tatt i bruk i opplysningstiden, på 1700-tallet.  Frihet, likhet og brorskap var viktige stikkord og grunnleggende verdier i den politiske filosofien som da ble født, og disse tankene ble nedfelt seg i "Erklæringen om mennesket og borgernes rettigheter " som ble vedtatt av den franske nasjonalforsamlingen i 1789. Denne ble en viktig inspirasjonskilde for vår egen grunnlov i 1814. Men idéene om menneskerettighetene spilte en tilbaketrukket og beskjeden rolle i nasjonal og internasjonal politikk fram til FN vedtok "Den universelle deklarasjonen om menneskerettighetene" i 1948. Winston Churchill kunne da med rette si at nå hadde FN "satt vestlige verdier på tronen", og nå skulle disse bli strødd utover og gjennomtrenge alle verdens lands politikk og tenkemåter. Men denne retorikken ble snart dempet ned, for slik kunne ikke disse idéene selges utenfor vesten. Dersom menneskerettsideologien skulle markedsføres internasjonalt var det nødvendig å utvikle forestillinger om at dens prinsipper var innebygget i alle lands kulturer, at de egentlig var universelle. De ligger bare skjult og venter på at omstendighetene skal tillate dem å komme til syne og bli realisert. Alle kulturer går gjennom de samme utviklingsstadiene, og menneskerettighetene vil etter hvert bryte gjennom og etablere seg. Men mange land trenger hjelp til sette denne utviklingen i gang, og slik hjelp kunne Norge gi, for vi er verdensmestre på dette området. Tvedt påpeker at denne forståelsen står i motsetning til innholdet i flere religioner. I Islam er det nettopp et hovedpoeng at mennesker har ulike rettigheter ut fra religiøs tilknytning og tro. I hinduismen er individets rettigheter entydig knyttet til den kasten en er født inn i. Menneskerettighetene er på ingen måte universelle. De har bare blitt markedsført som det.

I 1998 sa utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson at regjeringens sterke vektlegging av menneskerettighetene måtte føre til en oppmyking av alt som hadde med asyl- og familiegjenforeningspolitikk å gjøre.

Det multikulturelle samfunn. Myndighetenes forståelse og fortolkning av menneskerettighetene, og hva de kunne være i et globalt perspektiv, ble etter hvert en del av begrunnelsene og drivkreftene i arbeidet med å utvikle Norge til et flerkulturelt samfunn. Flere stortingsmeldinger tok til orde for at innvandrere skulle ha full valgfrihet og reell mulighet til opprettholde sin kulturelle og religiøse egenart, og slo fast at det var statens oppgave å legge forholdene slik til rette at de kunne realisere sine valg. Andre utredninger på 90-tallet avskrev helt norske og vestlige verdier. De eksisterer ikke, og hvis de eksisterer så er de importert fra andre land og kulturer. NOU 2011:14, med tittelen "Bedre integrering", som hadde til formål å komme med forslag om hvilke verdier som skulle ligge til grunn for den videre utviklingen av det norske samfunnet, konkluderte slik: "Staten skal være nøytral og ikke bygge på spesielle verdier."

Islam i Norge. På 1920-tallet var det én muslim i Norge. 20 år senere var det to, og i 2015 250 000. Nå er islam etablert som en nasjonal, norsk religion med moskéer over hele landet. Fra første stund var Den norske kirke innstilt på imøtekommende dialog med muslimene og deres imamer, og var tause om forfølgelsen av de kristne i muslimske land. Dagspressen, politikerne og kirken bagatelliserte systematisk de negative og destruktive sidene ved Islam, og nektet å innse sammenhengen mellom islam og voldelig islamisme, skriver Tvedt.

Tvedt har skrevet en tankevekkende, innsiktsgivende og grundig bok om en viktig periode i landet vårt, den perioden da Norge utviklet seg fra å være et homogent etnisk og kulturelt samfunn til en multikulturell stat. Den røsker godt opp i en del myter og vrangforestillinger om norsk politikk. Det har vi godt av.

 

Terje Tvedt: Det internasjonale gjennombruddet, Dreyers forlag, Oslo 2017

9 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Lars Jørgen Vik. Gå til den siterte teksten.
Andre utredninger på 90-tallet avskrev helt norske og vestlige verdier. De eksisterer ikke, og hvis de eksisterer så er de importert fra andre land og kulturer. NOU 2011:14, med tittelen "Bedre integrering", som hadde til formål å komme med forslag om hvilke verdier som skulle ligge til grunn for den videre utviklingen av det norske samfunnet, konkluderte slik: "Staten skal være nøytral og ikke bygge på spesielle verdier."

Jeg skulle ønske at man ikke kun tok Tore Tvedts påstander om dette for god fisk. Les gjerne hva den nevnte utredning skriver om dette i kapittel 11.3, Felles verdier, s.319-335?

https://www.regjeringen.no/contentassets/f5f792d1e2d54081b181655f3ca2ee79/no/pdfs/nou201120110014000dddpdfs.pdf

Kommentar #2

Lars Jørgen Vik

15 innlegg  179 kommentarer

Publisert 11 måneder siden

Du har et poeng her, Hermod Herstad. Formuleringen "Staten skal være nøytral og ikke bygge på spesielle verdier." står på side 30 i den utredningen du viser til. Men det går klart fram av sammenhengen at dette ikke representerer utvalgets synspunkt. De refererer bare til en mulig måte å tenke på, og uten at de gir sin tilslutning til dette. Tvedts framstilling grenser nok til sitatfusk på dette punktet.

1 liker  
Kommentar #3

Torgeir Tønnesen

28 innlegg  582 kommentarer

Tar du den, så tar du den, så klarer du den

Publisert 11 måneder siden

Takk for en god påminning om denne begynnelsen til slutten for Norge som en samlet nasjon. 

Problemet for nordmenn er å forstå er at det virkelig er kommet 700000 innvandrere i Norge. Vi bor så spredt at mange  merker ikke at det stadig kommer flere. Det blir som bonden som stablet stokker på sleden til hesten sin og sa: - tar du den, så tar du den, så tar du også den. 

Politikerne og andre grupper som presser frem innvandringen, bor ofte selv i dyre villastrøk, hvor de lever sine liv i lang avstand fra innvandrere. De har hytter på Norefjell og Geilo, hvor de tilbringer helgene. Ettersom årene går og de etniske konfliktene uteblir, tror mange og menigmann at dette ser ut til å gå bra. 

Slik blir det nok ikke - det vil ikke gå bra, om ikke vår Herre griper inn. Ser man på et kontinent som Afrika hvor det bor titusenvis av stammer, folkegrupper og ulike etniske folkeslag, så ser man at straks det kommer knapphet på territorium, mat, penger eller ressurser, så bryter konfliktene frem. Omtrent alle stammer i Afrika ligger i krig på en eller annen måte. Etnisitet og kulturell tilhørighet har alt å si. Der ligger kruttet gjemt. 

Dette kan skje i Norge også i løpet av få år, som du kan telle på fingrene. Den dagen NAV-kassen er tom, da bites hestene. Da kan alt skje - fra borgerkrig til mafia, gjenger og terror. Utpressing, korrupsjon og vold kan bli dagligdags i Norge, som det er i Latin-Amerika, Afrika og store deler Midt-østen. Det er ikke lett å snu en båt med slagside, det har jeg har selv prøvd.

7 liker  
Kommentar #4

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Torgeir Tønnesen. Gå til den siterte teksten.
Politikerne og andre grupper som presser frem innvandringen, bor ofte selv i dyre villastrøk, hvor de lever sine liv i lang avstand fra innvandrere. De har hytter på Norefjell og Geilo, hvor de tilbringer helgene. Ettersom årene går og de etniske konfliktene uteblir, tror mange og menigmann at dette ser ut til å gå bra. 

Dette er en påstand som blir gjentatt til det kjedsommelige. Spørreundersøkelser viser det stikk motsatte. Det er befolkningsgrupper som bor fjernt fra innvandrere og som aldri har lært en innvandrer og kjenne, som er de sterkeste motstandere av å slippe mennesker innenfor vårt lands grenser. Særlig gjelder dette for eldre menn bosatt i grisgrendte strøk.

2 liker  
Kommentar #5

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Lars Jørgen Vik. Gå til den siterte teksten.
Tvedts framstilling grenser nok til sitatfusk på dette punktet.

Sakser fra Anne Minkens artikkel fra 9.23. Artikkelen er ikke tilgjengelig på nett, sitatet er hentet fra et fotografi av artikkelen. Anne Minken er historiker med spesialfelt minoritetshistorie. Doktoravhandling på taternes historie.

"Anne Minken skriver om Terje Tvedts siste bok i Klassekampen idag. 

 Terje Tvedts fortelling om «det humanitær-politiske kompleks» er basert pÃ¥ svært slett kildearbeid.
 Det slurvete fiendebildet

 I SIN NYE BOK «DET INTERNASJONALE GJENNOMBRUDDET BYGGER TERJE TVEDT OPP ET BILDE AV EN UNDERGRAVENDE OG MUSLIMVENNLIG ELITE – VED HJELP AV EN SYSTEMATISK UPRESIS SITERINGSPRAKSIS.

 I Terje Tvedts bok «Det internasjonale gjennombruddet» fyller kritikk av islam og «multikulturalisme» mer enn halvparten av boka. Tvedts synspunkter pÃ¥ dette omrÃ¥det er verken oppsiktsvekkende eller originale. Tvert imot virker de ofte merkelig kjent. Det nye er at de presenteres som en del av en større analyse som binder bistand og utenrikspolitikk sammen med innvandring og integreringspolitikk. Skurkene i stykket er imidlertid de samme gamle – aktørene i det Tvedt kaller «det humanitær-politiske kompleks».
 Kapittelet «Da Islam kom til Norge» innledes med en rekke smÃ¥ fortellinger om det Tvedt omtaler som «integreringen av islam i Norge». Dette er fortellinger vi ogsÃ¥ kjenner igjen fra kommentarfeltene. Kjente gjengangere er blant annet Kadafi Zamans uttalelse om egne kommuner for muslimer og fortellingen om bildet av en liten gris pÃ¥ barneavdelingen pÃ¥ sykehuset i Kristiansand.
 Tvedt legger fram fortellingene fullstendig kontekstløst og uten forsøk pÃ¥ nærmere analyse. Slik blir Kadafi Zamans ironiske kommentar i en sak som egentlig handlet om Ã¥ tilrettelegge eldreomsorgen for muslimer, bÃ¥de hos Tvedt og i kommentarfeltene et eksempel pÃ¥ hvor langt muslimene kan gÃ¥ nÃ¥r det gjelder Ã¥ stille krav. Tvedt, som er opptatt av norske verdier, kunne sikkert ha sagt noe interessant om hvordan bildet av en søt liten grisunge ble opphøyd til en viktig norsk verdi. Men det lar han ligge.
 Kapittelet «Fra homogen nasjonalstat til multikulturelt land» starter med en nyskriving av historien om hvordan de første pakistanerne kom til Norge. Dette emnet er grundig behandlet av historikeren Hallvard Tjelmeland og sosiologen Grete Brochmann i bind tre av «Norsk innvandringshistorie». I andre halvdel av 1960-tallet, da de første pakistanske arbeidsinnvandrerne kom, hadde Norge en svært liberal innvandringslovgivning, og næringslivet hadde behov for lavtlønnet og ufaglært arbeidskraft. Tvedt hevder at «den offisielle fortellingen» om pakistanerne er feil. I hans versjon smuglet de første pakistanerne som kom til Norge i 1968/1969 seg selv inn i landet og brøt norsk lov. Ingen hadde ønsket dem, og ingen hadde behov for dem.
 Tvedt underslÃ¥r at det ikke var noe krav om Ã¥ søke arbeidstillatelse før innreise da de første pakistanerne kom i 1968/69. Innstrammingene i Fremmedloven ble innført gradvis og først etter at andre europeiske land hadde strammet inn sitt lovverk. Den viktigste endringen kom med et strakstiltak i juli 1971. Da ble det bestemt at arbeidstillatelse mÃ¥tte søkes fra hjemlandet eller et annet land hvor du minst hadde oppholdt deg i seks mÃ¥neder. Bestemmelsen ble innført med en overgangsfrist pÃ¥ ti dager for dem som allerede var i landet eller hadde fÃ¥tt arbeidsavtale.
 I Tvedts versjon blir denne rimelige, men svært korte overgangsfristen beskrevet slik: «Norske myndigheter erkjente at de med disse vedtakene brøt sine egne lovbestemmelser». Hvorfor lyder Tvedts versjon av historien om innvandringen fra Pakistan sÃ¥ merkelig kjent? Jo, den er faktisk resirkulert. BÃ¥de argumentasjonen og de faktiske feilene den er basert pÃ¥, er svært lik Hege Storhaugs kapittel om samme emne fra artikkelsamlingen «Gode formÃ¥l – gale følger» fra 2003!
 Men det er ikke norske myndigheter som er Tvedts primære «skurker» i denne nye innvandringsfortellingen. I tillegg til pakistanerne selv var det de humanitære organisasjonene Røde Kors og Kirkens Nødhjelp, som hjalp arbeidssøkerne med midlertidig innkvartering og mat, som drev og understøttet innvandringen. Det passer fortreffelig med teorien om det humanitær-politiske kompleks.
 I det samme kapittelet skriver Tvedt om kirkeasylbevegelsen. Og skurkene er igjen de samme. Han hevder at aktivistene var knyttet til eller var en del av det humanitær-politiske kompleks, ikke sjelden pÃ¥ statslønn. Jeg deltok selv i dette arbeidet. Vi var, for Ã¥ si det mildt, en sammensatt gjeng: Flotte
 eldre kvinner fra baptistmenigheten og rufsete blitzere arbeidet side ved side. Alle slags smÃ¥partier og ungdomsorganisasjoner pÃ¥ venstresida var godt representert. Yrkesdemonstranter hadde nok en del av oss opplevd Ã¥ bli kalt. Men statslønn hadde vi ikke.
 Tvedts hovedfiender er ikke muslimene selv, men deres støttespillere i politikken. OgsÃ¥ denne vinklingen er velkjent fra andre sammenhenger. Tvedt har gjennomgÃ¥tt stortingsmeldinger og NOU-er fra 1970-tallet og framover for Ã¥ belegge elitens undergraving av norsk kultur. Her er det spekket med fotnoter, men den som sjekker dem, blir ofte litt forundret. «Regjeringene understreket igjen og igjen at den ‘offentlig anerkjenner og gir støtte til etnokulturelle minoriteter for at de skal uttrykke og opprettholde sine distinkte identiteter og praksiser’», skriver Tvedt pÃ¥ side 138. Er det virkelig en norsk regjering som har uttalt dette? Nei, den som sjekker noten, ser at sitatet er hentet fra den kanadiske filosofen Will Kymlicka, en sentral tenker pÃ¥ feltet multikulturalisme.
 Kanskje er dette et arbeidsuhell fra Tvedts side? Men sitatpraksisen er gjennomgÃ¥ende underlig. Se for eksempel pÃ¥ gjennomgangen av utredningen «Bedre integrering» (NOU 2011:14). Tvedt griper særlig fatt i setningen «Staten skal være nøytral og ikke bygge pÃ¥ spesielle verdier» og pÃ¥stÃ¥r at det er utredningens konklusjon (s. 146). Men dette dreier seg om en definisjon av begrepet multikulturalisme, og ikke utredernes standpunkt. I neste avsnitt i utredningen legges det fram en rekke motforestillinger mot multikulturalistisk tankegang.
 Det samme gjelder sitatet fra stortingsmeldinga «En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap» fra 2012. Her hevder Tvedt at regjeringen pÃ¥stÃ¥r at nordmenn og innvandrere grunnleggende har de samme verdiene. Men den som gÃ¥r til kilden og leser hele avsnittet og avsnittet foran, vil se at det dreier seg om en pÃ¥pekning om at verken innvandrergruppa eller den norske befolkninga er enhetlig og samstemt nÃ¥r det gjelder levemÃ¥ter, tradisjoner og verdier. Skillelinjene gÃ¥r pÃ¥ kryss og tvers.
 Dette er ikke løsrevne eksempler. Tvedt bygger opp sitt bilde av den undergravende og muslimvennlige eliten ved hjelp av en systematisk upresis siteringspraksis. Eksemplene pÃ¥ vrangtolkninger og løse pÃ¥stander er mange: En kronikk i Aftenposten skrevet kort etter 22. juli 2011 advarte mot hatefulle ytringer. Tvedt pÃ¥stÃ¥r at kronikken inneholdt et forslag Ã¥ forby kritikk av ideen om det multikulturelle samfunnet (s. 151).
 Blant de mest fantasifulle tolkningene i boka er pÃ¥standen om at Hadja Tajiks har begrunnet sitt syn pÃ¥ norsk kultur «innenfor en slags postmoderne forstÃ¥else av kulturbegrepet og av norsk kultur som oppfunnede tradisjoner» (s. 242). Tajiks tekst (et svar pÃ¥ et spørsmÃ¥l i Stortingets spørretime) ligger pÃ¥ Stortingets nettsider og er lett Ã¥ finne. Her er det lite som minner om postmodernisme og ingenting om «oppfunnede tradisjoner». Dette mÃ¥ være Tvedts ønske om hva Tajik skulle ha svart for Ã¥ passe inn i hans teorier."

Kommentar #6

Marianne Solli

16 innlegg  1547 kommentarer

Publisert 11 måneder siden

Er det mulig å få lagt inn en lesbar versjon av kommentar 5?

Kommentar #7

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Marianne Solli. Gå til den siterte teksten.
Er det mulig å få lagt inn en lesbar versjon av kommentar 5?

Den ligger ute i mer lesbar versjon på hennes åpne Facebookside:

https://www.facebook.com/anne.minken

Versjonen som jeg la ut her, er klippet og limt derfra.

1 liker  
Kommentar #8

Torgeir Tønnesen

28 innlegg  582 kommentarer

lære innvandrere å kjenne?

Publisert 11 måneder siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Dette er en påstand som blir gjentatt til det kjedsommelige. Spørreundersøkelser viser det stikk motsatte. Det er befolkningsgrupper som bor fjernt fra innvandrere og som aldri har lært en innvandrer og kjenne, som er de sterkeste motstandere av å slippe mennesker innenfor vårt lands grenser. Særlig gjelder dette for eldre menn bosatt i grisgrendte strøk.

Jeg forstår ikke argumentet ditt. Forandrer det saken at noen "kjenner innvandrerne"  bedre enn andre? Har vi en nasjonal forpliktelse til å lære kjenne, og å drive med integrering?

Uansett syn på innvandrere, og om vi kjenner dem eller ei, så viser historien  at ulike kulturer krasjer i krig, straks det blir kamp om godene.

Jeg gjentar: Når NAV-kassen er tom, bites hestene, og da begynner bråket. Da kan vi ikke lenger kan betale oss ut av kriminaliteten, slik vi gjør idag. Så er det noen som sier av NAV-kassen aldri blir tom. Veldig mange.

5 liker  
Kommentar #9

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Torgeir Tønnesen. Gå til den siterte teksten.
Jeg forstår ikke argumentet ditt. Forandrer det saken at noen "kjenner innvandrerne"  bedre enn andre? Har vi en nasjonal forpliktelse til å lære kjenne, og å drive med integrering?

Det kan da ikke være vanskelig å skjønne argumentet mitt? Det var en avvisning av Tønnesens påstand om at "innvandringstilhengeres" kjennetegn var at de "slapp å møte innvandrere selv".

SSB sine undersøkelser viser det motsatte. 

https://statbank.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/331802?_ts=16020884a38

7.4. Bostedsstrøk Kjennemerket bostedsstrøk skiller mellom bosted i tettbygde eller spredtbygde strøk. Tettbygde strøk er områder som omfattes av tettsteder, mens spredtbygde strøk er alle områder utenfor. Ifølge SSBs tettstedsdefinisjon oppfattes en hussamling som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Tettstedene differensieres etter innbyggertall, fra strøk med under 2 000 bosatte til strøk med 100 000 bosatte eller flere. Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Drammen er kommuner med over 96 prosent bosatte i tettbygde strøk. I fylkene Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag er tettstedsandelen 60 prosent eller litt lavere.  
 
Som hovedtendens er holdningene til innvandrere og innvandring mest velvillig i tettbygde strøk med over 100 000 bosatte. Hvor de minst velvillige holdningene er å finne langs dimensjonen bostedsstrøk, varierer noe fra spørsmål til spørsmål. Det kan være i spredtbygde strøk, men ikke nødvendigvis. I spørsmålet om å gi opphold til flyktninger og asylsøkere er det 24 prosent i de mest tettbygde strøk som mener det bør bli lettere, mens det er i tettbygde strøk med under 2 000 bosatte at færrest (6 prosent) er av samme oppfatning. I spredtbygde strøk er det 16 prosent som mener det bør bli lettere å få opphold.  
 
Når det gjelder andelen som er uten kontakt med innvandrere, er den minst i de mest tettbygde strøk (15 prosent) og størst i spredtbygde strøk (31 prosent). Blant dem som har kontakt, er andelen som har kontakt med mange (over ti) og daglig kontakt størst i de mest urbane områdene (henholdsvis 44 prosent og 51 prosent). Motsvarende tall for bosatte i spredtbygde strøk er henholdsvis 32 og 40 prosent.  
 
I de multivariate analysene er det få sammenhenger mellom bostedsstrøk og holdninger til innvandrere som er statistisk signifikante. Det er bare i utsagnet om at innvandrere beriker kulturlivet, at tettbygde strøk med minst 100 000 innbyggere har en statistisk signifikant effekt når spredtbygde strøk er referansekategori. Det er dessuten bare i modellen uten utdanningsnivå at den signifikante sammenhengen forekommer. Alt i alt er det i stor grad på grunn av høyere utdanningsnivå og større innvandrerkontakt at holdningene til innvandrere og innvandring er mer positive i de mest tettbygde strøk. Det ble konkludert også i fjorårets undersøkelse.

Kommentar #10

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Torgeir Tønnesen. Gå til den siterte teksten.
Jeg forstår ikke argumentet ditt. Forandrer det saken at noen "kjenner innvandrerne"  bedre enn andre? Har vi en nasjonal forpliktelse til å lære kjenne, og å drive med integrering?

Ellers viser undersøkelsen at det har positiv effekt å ha kontakt med innvandrere:

7.7.  Antall arenaer for kontakt med innvandrere De som svarer ja på spørsmålet om de har kontakt med innvandrere som bor i Norge, blir bedt om å angi i hvilke sammenhenger. «Er det på jobben, i nabolaget, (blant) venner og kjente, i nær familie (eller) på annen måte». Flere svar er tillatt. Antallet steder for kontakt, eller «arenaer», telles opp for den enkelte respondent. Antall arenaer betraktes her som en uavhengig variabel.  
 
Det viser seg tydelig at de som har kontakt med innvandrere på mange arenaer, også har mer innvandrervennlige eller liberale holdninger. Dette funnet går igjen hvert år. Det som eventuelt kan være uklart, er hva som kommer først: mengden av kontaktpunkter eller den positiv holdningen til innvandrere og innvandring som fører til at en etablerer kontakt. Det kan denne undersøkelsen ikke besvare, men en dansk undersøkelse av Rafiqi og Thomsen (2014) mener å kunne vise at det primært er kontakten som påvirker holdningene.  
 
For de fleste holdningsindikatorene er det dessuten slik at andelen av respondentene som inntar innvandrervennlige standpunkter, øker desto flere arenaer for kontakt som er involvert. Påstanden «Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv», får for eksempel tilslutning fra 56 prosent av dem som ikke har kontakt med innvandrere. Med kontakt på én arena øker andelen enige til 69 prosent. Med kontakt på to arenaer øker andelen enige til 76 prosent, og blant personer med innvandrerkontakt på tre eller flere arenaer er hele 83 prosent enige i påstanden.
 
Også de multivariate analysene viser at andelen som slutter opp om innvandrerpositive utsagn, øker med antall arenaer for kontakt. I disse analysene er fravær av kontakt med innvandrere satt som referansekategori.  

Kommentar #11

Torgeir Tønnesen

28 innlegg  582 kommentarer

Undersøkelsene er et bestillingsverk, eller noe som ligner

Publisert 11 måneder siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
«Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv», får for eksempel tilslutning fra 56 prosent av dem som ikke har kontakt med innvandrere. Med kontakt på én arena øker andelen enige til 69 prosent. Med kontakt på to arenaer øker andelen enige til 76 prosent,

Jeg tviler ikke på denne undersøkelsen din. 

Det er helt logisk at har du kontakt på flere arenaer med innvandrere så er sannsynligheten stor for at du direkte eller indirekte tjener penger på dem. Du befinner deg ikke i konfliktarenaer da.

Mange ordførere vil gjerne ha innvandrere fordi de da får penger fra staten. NAV betaler for innvandrerne og kommunens innbyggere nyter godt av innvandrernes forbruk og skatt. Hushaier og eiendomsproffitører tjener grovt på innvandrerne, for ikke å snakke om alle som er direkte lønnet for å administrere innvandrere. 

Innvandring er en stor industri i Norge, som i andre europeiske land, og en vei til politisk karriere.

En fastlege jeg kjenner, fortalte meg at flyktninger som har kommet hit, de vil gjerne jobbe, men de holder ikke ut så mange år, pga mange årsaker også kulturelle.

6 liker  
Kommentar #12

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Torgeir Tønnesen. Gå til den siterte teksten.
Det er helt logisk at har du kontakt på flere arenaer med innvandrere så er sannsynligheten stor for at du direkte eller indirekte tjener penger på dem. Du befinner deg ikke i konfliktarenaer da.

Jeg er ikke like kynisk som deg i min vurdering av nordmenn og norsk kultur. Jeg tror ikke de fleste av oss inntar slike holdninger kun med tanke på "what`s in it for me"!

3 liker  
Kommentar #13

Torgeir Tønnesen

28 innlegg  582 kommentarer

sikkert sant

Publisert 11 måneder siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Jeg er ikke like kynisk som deg i min vurdering av nordmenn og norsk kultur. Jeg tror ikke de fleste av oss inntar slike holdninger kun med tanke på "what`s in it for me"!

Det har du vel rett i. 

Min grunnleggende oppfatning er at de fleste mennesker har, ubevisst eller bevisst, en egoist livsutfoldelse og atferd. Med andre ord en klassisk kristen forståelse av mennesket og menneskets natur. 

Dessuten er dataene dine feil. De fleste nordmenn ønsker ikke innvandring - selv stortinget ønsker ikke masseinnvandring pr idag.

 

6 liker  
Kommentar #14

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Torgeir Tønnesen. Gå til den siterte teksten.
Dessuten er dataene dine feil. De fleste nordmenn ønsker ikke innvandring - selv stortinget ønsker ikke masseinnvandring pr idag.

Dataene er hva de er, men de representerte synet på innvandrere, ikke innvandring. Men SSB målte også holdningene til innvandring.

Her er tallene om "asylinnvandring": 

"Tabell 4.3 viser at andelen som mener det bør bli lettere å få opphold, har økt med 4 prosentpoeng siden 2016 og utgjør nå 16 prosent, 1 prosentpoeng høyere enn i 2015. 52 prosent mener adgangen til opphold bør være «som i dag», opp 2 prosentpoeng siden 2014-2015. Andelen som synes det bør bli vanskeligere, synker med 5 prosentpoeng til 28 prosent.  
 
Figur 4.8 viser hvordan svarene på spørsmålet om mottak av flyktninger ser ut når de framstilles grafisk i langtidsperspektiv. De første årene «kjemper» andelen som ønsker «status quo» og andelen som ønsker at det skal bli vanskeligere å få opphold, om «ledertrøya». Fra og med 2011 har ønsket om «status quo» overtaket. Det blir stadig tydeligere fra og med 2013. I 2014 øker uventet andelen som ønsker lettelser i asylantenes adgang til opphold i Norge. Økningen er hele 11 prosentpoeng og kommer trolig som en reaksjon på redslene som utspiller seg på bakken i Syria. I 2017 er andelen som ønsker lettelser i asyllovgivningen, i ferd med å nærme seg samme nivå som i 2014. "

SSB har også undersøkt holdningene til "arbeidsinnvandring" som pga EØS-avtalen, utgjør den største delen av innvandringen:

"Fordi arbeidsinnvandring kom slik i fokus utover på 2000-tallet, ble det innlemmet et spørsmål om dette i 2009. Det lyder: «Til slutt en påstand om arbeidsinnvandring. Arbeidsinnvandring fra land utenom Norden bidrar for det meste positivt til den norske økonomien. Er du helt enig i dette, nokså enig, nokså uenig eller helt uenig?»  For at ikke respondentene skulle påvirkes til ensidig å tenke i retning av arbeidsinnvandring på de øvrige spørsmålene, ble det nye spørsmålet plassert sist i spørsmålsbolken.  
 Tabell 4.10 viser hvordan befolkningen reagerte på dette spørsmålet i 2017 og tidligere år. Andelen som er «helt enig», går opp med hele 5 prosentpoeng til 26 prosent siden 2016. Samtidig synker andelen som er «nokså enig», med 3 prosentpoeng til 39 prosent. Samlet sett betyr det at andelen «enig» (helt eller nokså) øker med 2 prosentpoeng til 65 prosent – 1 prosentpoeng lavere enn i 2015. Andelen «både og» og «nokså uenig» er uendret, henholdsvis 16 og 12 prosent. Andelen «helt uenig» synker 1 prosentpoeng til 4 prosent, mens 3 prosent velger «vet ikke», 2 prosentpoeng lavere enn året før."

Kommentar #15

Torgeir Tønnesen

28 innlegg  582 kommentarer

Syn på innvandrere kontra synet på innvandring.

Publisert 11 måneder siden

En svært nær slektning av meg, som er  75 år, har drevet misjon og barmhjertighet blant innvandrere i 30 år. Han har besøkt folk i Iran, Russiske republikker og en rekke andre land. Han har også åpnet hjemmet sitt for innvandrere flere uker hvert år for å støtte og oppmuntre. Han har gitt tusener av kroner i personlig støtte. Han kan samle 100 innvandrere og asylsøkere når som helst til fest. Dette gjør han den dag idag.

Han er likevel en sterk motstander av innvandring til Norge, slik det forgår idag.

Men han er sterk tilhenger av å hjelpe økonomisk, der nede hvor nøden er.

6 liker  
Kommentar #16

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Torgeir Tønnesen. Gå til den siterte teksten.
Min grunnleggende oppfatning er at de fleste mennesker har, ubevisst eller bevisst, en egoist livsutfoldelse og atferd. Med andre ord en klassisk kristen forståelse av mennesket og menneskets natur. 

Det kan jeg ikke uttale meg skråsikkert om, men jeg deler ikke din "grunnleggende oppfatning". Det er heller ikke min oppfatning at "klassisk kristen forståelse" av nestekjærlighet og empati, kun dreier seg om en anbefaling om egoistisk adferd av typen "I scratch Your back, you scratch mine". Det betyr ikke at jeg ikke har fått med meg at noen evolusjonspsykologer hevder at vår evne til omsorg for andre mennesker er utviklet som en følge av selvoppholdelsesinstinktet.

Kommentar #17

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.

Versjonen som jeg la ut her, er klippet og limt derfra.

Glemte du virkelig å vise til hvor du hentet kommentar 5 fra.  Driver du med sitatfusk?  :-))

2 liker  
Kommentar #18

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Glemte du virkelig å vise til hvor du hentet kommentar 5 fra.  Driver du med sitatfusk?  :-))

Nei! Fra kommentar 5:

"Sakser fra Anne Minkens artikkel fra 9.23. Artikkelen er ikke tilgjengelig på nett, sitatet er hentet fra et fotografi av artikkelen." 

Kommentar #19

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Det kan jeg ikke uttale meg skråsikkert om, men jeg deler ikke din "grunnleggende oppfatning". Det er heller ikke min oppfatning at "klassisk kristen forståelse" av nestekjærlighet og empati, kun dreier seg om en anbefaling om egoistisk adferd av typen "I scratch Your back, you scratch mine". Det betyr ikke at jeg ikke har fått med meg at noen evolusjonspsykologer hevder at vår evne til omsorg for andre mennesker er utviklet som en følge av selvoppholdelsesinstinktet.

Kristendommen 'anbefaler' ikke egoisme. Den 'anderkender' (eller påstår) at sådan er mennesket (også).

I modsætning til din ideologi - socialliberal humanisme eller deromkring.

Som du selv er inde på er naturfag på linie med kristendom, mens din ideologi er misforstået kristendom - faktisk kætteri.

3 liker  

Siste innlegg

Tåler Den norske kirke mer nå?
av
Reidar Holtet
rundt 4 timer siden / 101 visninger
Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 243 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 6 timer siden / 87 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
rundt 6 timer siden / 63 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 7 timer siden / 97 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 7 timer siden / 143 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 7 timer siden / 257 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 16 timer siden / 89 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 16 timer siden / 380 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 16 timer siden / 144 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77095 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43347 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34759 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27739 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22404 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22121 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20014 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19023 visninger

Lesetips

Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 7 timer siden / 97 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 7 timer siden / 143 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
1 dag siden / 234 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
1 dag siden / 130 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
1 dag siden / 127 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 197 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
2 dager siden / 177 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
2 dager siden / 361 visninger
Les flere

Siste innlegg

Tåler Den norske kirke mer nå?
av
Reidar Holtet
rundt 4 timer siden / 101 visninger
Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 243 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 6 timer siden / 87 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
rundt 6 timer siden / 63 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 7 timer siden / 97 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 7 timer siden / 143 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 7 timer siden / 257 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 16 timer siden / 89 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 16 timer siden / 380 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 16 timer siden / 144 visninger
Les flere