Bedre lykke neste gang

Jeg vet jeg kommer til å drite meg ut i 2018. Også.

Jeg vet at ting jeg har sett for meg ikke kommer til å bli som jeg har sett for meg, at ting jeg har tenkt ut ikke blir som jeg hadde tenkt, planer jeg har lagt ikke kommer til å bli noe av.

Ikke en maskin

Jeg vet jeg kommer til å inngå avtaler jeg må avlyse i siste liten fordi jeg er for sliten, fordi smellen jeg gikk på for snart fire år siden fortsatt henger i og minner meg om at jeg bare er et menneske, ikke en maskin.

Jeg vet jeg kommer til å måtte si nei til arrangementer og sammenkomster jeg har lyst til å være med på, av samme grunn. Jeg vet jeg kommer til å irritere meg vilt over dette og bli sint på meg selv og lure på hvordan jeg i granskauen klarte å sette meg selv i en slik situasjon enda en gang, gå gjennom hele hendelsesforløpet og foranledningen til det, selv om jeg vet jeg ikke kunne gjort noe annerledes, og at det ikke er min skyld.

Bestikker ungen

Jeg kommer til å si ting jeg angrer på også dette året, det kommer til å skje at jeg er sur, smålig og lite raus, kanskje også misunnelig og sjalu. Også kommer det til å skje at jeg viker fra all fornuft og korrekt barneoppdragelse og bestikker ungen med godis og skjerm-tid.

Og det kommer til å skje at jeg hiver innpå hvetebakst til frokost og lunsj, enda jeg har lovet meg selv å fermentere og spise økologisk og begrense karbohydratinntaket. Jeg kommer til å fabulere om at jeg kunne blitt lykkeligere om jeg bodde et annet sted, og om jeg drev med noe annet, eide andre ting.

Aller minst meg selv

Jeg kommer til å gruble over fortiden, bekymre meg over fremtiden, enda jeg vet det er i nuet det skjer. Det kommer til å skje at jeg tynges av dårlig samvittighet for alt dette og for alt og alle, for ikke å ha ringt bestefar, for ikke å ha fremkalt bildene fra sommeren og satt dem i album, for ikke å ha stått opp tidlig nok, for ikke å ha trent, selv om jeg allerede som nyttårsforsett i 2012 (og hvert år siden) hadde lovet ikke å lulle meg inn i samvittighetskvaler, da de ikke gagner noen, aller minst meg selv.

Jeg kommer til å overvurdere meg selv og undervurdere andre, jeg kommer til å undervurdere meg selv og overvurdere andre.

Holde regnskap

Jeg kommer til å holde regnskap, sammenligne meg med venninner med spenstige fritidsplaner, med kollegaer med stor kapasitet, med folk jeg ser på gata som ser uforskammet friske og energiske ut når jeg selv føler meg som en pudding, enda jeg vet det er håpløst, nytteløst og meningsløst å gjøre akkurat det

Jeg kommer til å dra ned rullegardina midt på dagen og legge meg på sofaen når jeg egentlig burde være ute i frisk luft, jeg kommer til å gjøre feil, også dette året.

Og da gjelder kun én ting – å ha varme for seg selv. En lite prioritert øvelse i en tid der oppmerksomheten vår er fordelt på tusenvis av biter, på tusenvis av steder, hos tusenvis av andre, mens vi ofte pisker oss selv rundt med skyhøye krav.

Vår verste kritiker

Vi er vår verste kritiker og skeptiker og tar ikke fem øre for å minne oss selv på alt vi har gjort galt og som vi burde gjort annerledes.

Også i år kommer du til å gjøre tusenvis av feil. La dette bli året der du gir deg selv litt slækk til å gjøre dem. Virkelig. Ikke som en unnskyldning, men som litt armsleng, som rom til ikke å være perfekt.

Vi er mennesker, vi gjør feil, og det må bare være helt greit.