Hev stemmen!

'Selv i mine mest optimistiske stunder har jeg ikke drømt om det forumet vi nå har’, skrev daværende debattleder i Vårt Land, Espen Utaker, en måned etter lanseringen av verdi­debatt.no. Mot slutten av 2009 oppsummerte Helge Simonnes med å kalle nettstedet en suksess.

På en måte hadde de rett. På den tiden var nettdebatten stort sett anonym, noe som gjorde at seriøse debattanter vegret seg for å delta. Vårt Land krevde full identifikasjon, og gjorde en formidabel innsats for å få skribentene til å legge innleggene ut på nettstedet. Det lykkes vi med.

Ni år senere må vi konstatere at vi likevel ikke har greid å få til en representativ debatt på nettet. 95 prosent av innleggene er skrevet av menn. Det er for så vidt helt naturlig, siden 95 prosent av brukerprofilene også tilhører menn.

Verdidebatt.no er blitt et manne-debattsted.

Hersketeknikker

Da jeg startet som religions- og debatt­redaktør for et år siden visste jeg at debatten var dominert av gjengangere som brukte enhver mulighet til å terpe på sine egne favorittema: islam, innvandring, bibelsyn og kjønn.

Kvinner opplevde de samme hersketeknikkene her som ellers i samfunnet. Dyktige kronikkskribenter og spaltister vegret seg for å få sakene sine publisert på verdidebatt fordi den etter­følgende debatten ofte var useriøs og avsporende.

Mitt første tiltak var å gjøre kommentarfeltet fysisk mindre, samt å innføre et tøffere sletting- og utkastelses-regime. Vi kan leve med at debattanter uten respekt for sine medmennesker må finne seg andre nettsteder, men vi kan ikke leve med at halvparten av befolkningen – kvinnene – med god grunn føler seg uvelkomne.

Det hjalp litt, men bedret ikke problemet med manglende kjønnsbalanse.

Vi har noen nye tiltak i ermet. Blant annet vil vi innføre forhåndsgodkjenning av hovedinnlegg. Det vil øke kvaliteten ytterligere, men også minke aktiviteten. Det er en konsekvens vi kan leve med.

Grunnleggende

Antakelig er det ikke nok. Vi kan heller ikke gjøre det alene.

For dette handler om like­stilling på grunnleggende nivå i samfunnet. Mange kvinner har ikke tid til å engasjere seg i debatt. Statistikken viser at de fortsatt bruker dobbelt så mye tid på hus og hjem som menn.

Det handler også om likestiling i kirker og organisasjoner. Det er slett ikke bare i teologisk konservative miljøer at kvinner får misbilligende blikk – ikke minst fra andre kvinner – hvis de stikker seg fram. Og du trenger ikke følge miljøene veldig lenge før du oppdager at menn har heiagjenger, mens kvinner ikke har det.

Utfordringen går til lederne av disse organisasjonene. Dere kan snu dette. Dere må snu dette. Ikke ved å være passive, slik mange av dere har vært til nå, men ved å ta initiativ som gir kvinner frimodighet og ryggdekning.

Nye premisser

Noe skyldes nok også debattens karakter. I stedet for å bli en arena for kunnskap og nye perspektiver, utarter den gjerne til en brytekamp om definisjoner og virkelighetsforståelse. Den som får motstanderen på ryggen med retoriske grep vinner. Det er forståelig at mange kvinner ikke får kick av å delta i slike kamper.

Vårt ansvar er blant annet å utvikle debatt på nye premisser. Vi har gjort mye med journalistikken – jeg er overbevist om at det har betydd noe at vi har fått kvinnelig sjefredaktør – vi er blitt mindre konflikt­orienterte og mer opptatt av å gi leseren bakgrunn for egen forståelse. Internt maser vi sta­- dig om kjønnsbalanse blant intervjuobjekt og kilder.

Men debatten er fortsatt dominert av menn.

Samtidig er noe i ferd med å skje. Stadig flere yngre kvinner melder seg – ikke minst til Åshild Mathisen personlig – og sier at de ønsker å skrive for oss.

Nå lanserer vi Hev stemmen – en kronikkonkurranse for kvinner. Gjennom den vil vi få enda flere kvinner på banen. Premien er ikke en goodie-bag, men et stipend på 10.000 kroner til vinneren, samt et kommentator-kurs her i Vårt Land.

En av våre nye, tydelige stemmer, er Åste Dokka. I forbindelse med denne aksjonen sier hun:

«Offentlig debatt er et samarbeid. Du trenger ikke å eie hele sannheten for å være med. Men akkurat det du vet og kan, er en del av det som utgjør helheten. Slipper du ditt eget løs på verden, kommer du antakelig til å få brynt deg mot andre som eier andre delsannheter. Det kan være ubehagelig, men slik får vi en større og mer kompleks virkelighetsoppfatning.»

Jeg tror at flere kommer til å våge. Og jeg kan love at vi i Vårt Land ikke kommer til å gi opp før vi har oppnådd likestilling, også i verdidebatten.