Tradisjonsland for fred

"Se, jeg gjør alle ting nye".  Det er Herrens sanne ord.  Den som tørster får drikke, og mettes av Guds gode ord.  ..Se en ny dag er i komme, om vi vender om og finner ro."
Jeg kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv, og jeg har ventet lenge på at du skulle komme hjem.  - Mine hender er utrakt mot deg."

De siste par ukene har jeg fått et uventet møte med en gammel CD; tilbake til 1994.
"Makten og æren" v/ Bjørn Aslaksen.  Og Per Søetorp Singers and Band.

Jeg kan ennå huske hvordan sangen "Via Dolorosa" grep tak i hjerterota med ordene:
"Og Han bærer sitt blod frem til Faderen – til betaling for hver menneskes sjel.  Vel gjort, min Sønn du skal råde - som Konge i evighet.  Og tonene som gikk over i et annet modus og i fortsettelsen: 
"Verdig er Guds Lam til å motta lov og pris.  Vi vil løfte opp ditt Navn, vi vil gi deg våre liv.  Vi kroner deg som Konge – himmelens og jordens Herre.  Din trone står til evig tid, og du skal for alltid regjere." 
Det var en sang som rystet marg og bein den gang som nå. Og bar en kraft og styrke, i samklang med Veien, Lidelsen og tilslutt Guds og himlenes hærskarers og menneskers hjerter i samstemt Tilbedelse. 

Den ble utgitt i 1994.  Året for signering av Osloavtalen foran Det Hvite Hus.  Politisk sett et merkeår på den globale og åndelige arenaen.  
Nå - 23 år senere – er avtalen for lenge siden død og begravet.  Runde på runde med forhandlinger ble forsøkt av mennesker med gode intensjoner med fredsambisjoner.  Det har ikke lyktes. 
Hvorfor? 
-  Fordi det handler om så mye mer enn sand og stein og et sted i geografien. 
Det handler om møtestedet mellom Himmelens Herre og menneskene. 
Det handler om Guds evige skaper- og frelsesverk. 
Det handler om at Gud YHVH utvalgte seg akkurat dette stedet for sin herlighet.  For sin Bolig. 
For å gjøre sitt Navn kjent.  Sitt Ord og sine veier.

Og her står vi nå: 
Hvordan løser man spørsmålene tilknyttet denne Tumleskålen, eller Løftesteinen.  For det er dypest sett det det handler om. 

Det handler om Abrahams liv og vandring. 
Hans utgang fra det daværende verdenssentrum Ur i Kaldea.  Hans avvisning av det ordinære liv der og datidens guder, og hans troskap mot den Gud han til ulike tider møtte.
Han ble den som Gud inngikk pakt med til evig tid.

Det handler også om Rettferdighetens Konge; - MelkiZedek, - Konge av Salem som Abraham møtte og ofret tiende til, og ble betjent med Brød og Vin fra.  Hvem var Han?

Det handler om at Gud førte Abraham samt sønnen Isak opp til Moria fjell senere for å møte Gud.  For å inngå pakt ved offer.  – Det som blir tolket som et motbilde til Faderen og Sønnen i det himmelske. Ved at løftessønnen Isak (som voksen mann) var villig til å la seg ofre i tro til at Gud var Mann for sitt ord og mektig til å oppfylle sine løfter. Den ultimate test/ hjertetest.
Dette er blitt kjernen i konflikten. 
Var det Ishmael eller var det Isak som er forbilde på Arvingen /MenneskeSønnen?

Ishmael - som fikk betegnelsen "villesel".  Omtalt å skulle komme til å løfte sin hånd mot alle.
Eller Isak som var utvalgt av Gud og mirakuløst gitt til Sarah, Abrahams offisielle kone.

Hagar, trellkvinnen som etter hvert ble gitt Abraham – av Sarah selv – som ga opp håpet, og ga sin tjenestekvinne til sin mann som stedfortredende barneføderske og ble dermed selv "mor" til et etterlengtet barn og familiearving.

Isak - som altså ikke kom på mange år - 100 år i etterkant av det første løftet; - Løftet om at Abrahams slekt skulle velsignes og bli tallrik som havets sand.  Tålmodighet har stor lønn.., men man kan forstå at det røynet på både for Abraham og Sarah.

Så ble Hagar - vel vitende av Gud selv - en del av trekløveret, og hennes sønn Ishmael ble den alle trodde skulle bli arving. 
Inntil Gud ved 3 engler kom til Abraham og Sarah og sa at nå er det tiden for Sara. 
Og Sarah lo – derav navnet Isak.  Typisk Gud – når alt håp synes ute, og det er umulig menneskelig sett – da kommer Gud med sitt:  "Nå er tidens fylde."

Hvorfor gjorde Gud det slik? 
Hvordan må det ha vært for Abraham – å skulle fortelle sin 14-årige sønn at du blir ikke hovedarving likevel..  Gud har en annen vei. 
Med til historien hører at både Hagar og Ishmael bar en stolthet og spott overfor barnløse Sarah. 

Det endte med at Hagar og Ishmael måtte forlate sitt hjem.  Det ble umulig med co-eksistens.

Hun og Ismael dro ut i ødemarken og kjente seg gudsforlatt. 
Da kom en engel og lot det springe opp en vannkilde spesielt for dem – ZamZam?: 
Og hun kalte Gud: "En Gud som ser." 
Engelen ba henne så gå tilbake til sin matmor Sarah.  
Ishmael ble velsignet, han også.  Som Isak.
Men med en annen arv; et annet Bosted og Område hvor han kunne skape seg sitt eget liv.

Og så har historien snurret og gått.  To halvbrødre, der begge har fått arv, men der begge kjemper om hvem som er hovedarving til selve "Løftet" som Gud ga spesifikt til Abraham.  Dernest spesifisert til å være ved Sarah, hans elskede brud og livslange kone. 
I praksis handler det om hvem som skal ha Prestetjenesten innfor Gud.
Hvordan den skal utføres, og hvordan Gud skal presenteres og representeres.

Deretter kom Johannes og Jesus på banen mot slutten av historiens viktigste tidsepoke.
Johannes med Lovens dåp til Omvendelse og Jesus med Åndens dåp. 

Begge mirakuløst unnfanget.  Begge ble drept.  Johannes provoserte makthaverne – dvs Herodes m/frue.  Jesus kom i unåde hos de skriftlærde og presteskapet. 
Begge ble oppfattet som hår i suppen av det bestående etablissement. De passet ikke helt inn.

Jesus presenterte seg selv i synagogen med versene fra Jes 61.1-5.  "Herrens Ånd er over meg".
Og det var en Messiasforventning i tiden.

Han kan ha vært vanskelig å forholde seg til og kanskje litt irriterende for de lærde ved sin uortodokse væremåte.  Han til og med påstod at Han var den levende representasjon for de ordene som ukentlig ble lest og omtalt i synagogen. - Ikke rart han ble både fryktet og elsket.
Tøff i talen kunne han også være: 
- Bl.a da han kom til templet og møtte pengevekslerne som han opplevde var "out of place." "Ormeyngel" kunne han óg si.  "Hvitkalkede graver" var et annet uttrykk. 
Han var ikke lett å plassere og la ikke alltid fingrene imellom i sin språkbruk.

Men så var Han samtidig en som møtte, som så og som ga verdi til mennesker. Som tilga synder, som helbredet – til og med på sabbaten – og som gikk i klinsj med døden selv; da han like før sin egen rettsprosess, død og begravelse, gjenreiste sin venn tilbake til livet. Med en kommando som skar gjennom liv og død:   "Lasarus – Kom ut!!!"  Alle var lamslått og rystet – men Lasarus kom!     (Navnet betyr: My God has helped).

2017 har vært reformasjonsjubileum. 500 år etter en annen rabulist:  Luther.
 
En som gikk kirkemakten midt imot.  Som sa mye rart, ikke alltid like velvalgte ord og vendinger, men som huskes for "nåden alene".  I motsetning til "tradisjoner i tillegg".
Tradisjoner utvikles gjerne i form av forskrifter til de opprinnelige lover og kan bli noe helt annet enn det det var tiltenkt fra start.  De må justeres i møte med tiden og behovene.

Men hva med selve Grunnloven?  Basislovene?  Fra Guds side gitt som de 10 Bud på Sinai.  

"Luthers katekisme" er et kjent begrep.  Han kvittet seg ikke med verdiene av budene.
De første 4 som ord om å elske Faderen, samt hvordan forholde seg rent konkret menneske versus Gud.  (Litt endringer om inndeling av rekkefølge skjedde i katolisismen? - Vedrørende å ikke gjøre seg et utskåret bilde – jfr representasjonen av gullkalven etc.)
Deretter forplantet det seg nedover til nr 5 om at man skal hedre sitt jordiske opphav.

Dernest kommer de øvrige 5 som omhandler basis i mellommenneskelige relasjoner.

Sunne og gode lover som hindrer mye unødig strid og strev. 

I tillegg var det en del konkrete utmålinger for erstatning hvis noe gikk galt.  Og noen tilfluktssteder inntil en sak kunne bli prøvd for retten.

I etterkant har Jesu etterfølgere/ Kirken implementert budene, men ikke nødvendigvis viktige deler av den åndelige, historiske og kulturelle forståelsen representert ved  de 3 Høytidene.
Så har vi fått en annen verdensreligion som i praksis avviser hele konseptet tilknyttet Guds frelsesverk på hjerteplan.
Islam anerkjenner verken det som skjedde på korset eller Guds Ånd utgydt i etterkant.  Verken Jesus som Sønn eller Ånden som hjelper.
Sekularismen anerkjenner ikke tanken på en Skaper i det hele tatt.

Mye av det kan for sistnevnte ha sin begrunnelse i uforgjengelighets- eller udødelighetslæren.  De som avviser Gud, skal måtte presumtivt lide for det i en uendelighet.  Evig og aktivt varende. 
Det sier seg selv at det er et vanskelig konsept å forholde seg til; - ikke minst utfra middelalderens skildringer av hva helvetet innebærer. 

Det spares ikke på kruttet i en del fortellinger der. Og det har sin rot i bibelske ordvalg og beskrivelser.  Jødene har dog en annen forståelse, selv om det er variasjoner der også.

Hvordan skal man forholde seg til et uløselig problem?
 
4 sterke krefter som drar i hver sine retninger?  Og krever åndelig og/ eller  fysisk arverett og "presteskap"/  "sekulært ideologisk lederskap".  Gjennom bl.a talerstol/ mediamakt med tanke på historien og formidlingen rundt universets opphav.
Om Hvem, hva, hvor og hvordan alt henger sammen.


Spørsmålet blir til syvende og sist: 

1) Skal premisset for at Abraham ble gitt Landløftet være avgjørende?; - senere arvet/ testet og   fortjent i historien videre ved Jakobs retur til landet og kampen mot Engelen.
2) Og hvordan kan intensjonen bak Guds utvelgelse og veivalg best synliggjøres?

3) Er noe bedre enn noe annet – i relativismens tidsalder?

Del av det hele er forsøk på å omskrive historien.  Hva som skjedde og hvem som har rettigheter og hvorfor.
Jesus Kristus omtales som arving. Jerusalem som Hans arvelodd. Byen: Kongenes Konges stad.

Men hva med de sekulære?  De vil jo også bo akkurat der; - kanskje fordi andre bor akkurat der og at de reelt sett har dyrket og utviklet området med bakgrunn i nettopp de bibelske løftene.  Området var blitt sump, ørken og i praksis gjennomfartsåre for beduiner. Nærmest ubeboelig.

Det er i praksis Abraham, Isak, Jakob – senere kong David, og til sist Jesus fra Nasaret som har gjort og gjør området til hva det er blitt.  Ikke usannsynlig er det også røtter helt tilbake til Edens Hage – Adam og Eva - som linkes direkte opp mot stedet.  
Rettferdighetens Konge Melchi Zedek var konge av byen Salem den gang Abraham kjempet for sin brorsønn Lot da han var blitt bortført i krigshandling.

Byen kalles som sagt Jesu arv, Hans arvelodd og Kongenes Konges stad.

Det er det sted Jesus m.fl skal vende tilbake til etter Bryllupet i himmelen. 
Han skal sette sine føtter på fjellet Han forlot 40 dager etter sin død/oppstandelse – og 10 dager før Pinse.  Fjellet - Oljeberget m/ Gihonkilden  - Kilden nær ved fjellets fot som engang brakte vann til Templet – levende og kraftfullt som en geysir med jevnlige utbrudd.

Området er vesentlig fordi Guds Makt og Navn, hele Hans vesen er tilknyttet dette sted.

Histories utgangspunkt og endemål:  Guds bolig blant mennesker. Global fred.

Men det finns Motstandere til det som har vært Gud YHVHs  intensjon og vilje.

Til syvende og sist vil det komme et fysisk jordskjelv som avslutter diskusjonen.

I Esekiels bok 47.1 -23  står det om Det kommende Huset.

Om vann som kommer strømmende fram under dørterskelen til Huset, mot øst.
I vers 22:  Det skal skje:  Dere skal fordele arven ved loddkasting. 

"Landet skal tilhøre dere og de fremmede som bor og føder barn blant dere. De skal være for dere som innfødte blant Israels barn. De skal få arv sammen med dem blant Israels stammer."

Dette ordet og påbud er knyttet til det samme prinsipp som Gud sa den gang folket gikk ut av Egypt i det første Exodus.  Dvs at det er knyttet til offeret av Lammet 14.Nisan - påsken; altså til at De fremmede i ånd og sjel også velger å tilhøre Moses & Johannes og MelchZedek & Jesus.  
De/Den rettmessige arving til Kongebyen.

Guds Nåde samt Frelse representert ved Johannes & Jesus i år år 0. 
Lov & evangelium.
Loven som Frelsens venn.

Lenker:

Artikler på Verdidebatt / Dagensdebatt pr. 3.1.2018:

31.01.2017. Kirkemøtet 2017/ 5777.
07.02.2017. Jernstav til besvær.

08.02.2017. Gjenopprettelsen av alle ting.

11.02.2017. Normer og Nåde.

16.12.2017. Shma Israel.  Hanukka/ Lysmiraklet og gjeninnvielse av Templet og Alteret..

16.12.2017. Jerusalem.  Kampen om Jerusalem. Jordens hjerte-navle.
20.12.2017. Nikodemus versus Jesus undret seg over mysteriet: Hvordan blir man født påny?
28.12.2017. Alfa & Omega. Johannes – mer enn en profet.  Hvem var han egentlig?
29.12.2017. Barnedåp. Er det frelse i dåpen? Når blir et menneske ansvarlig overfor Gud?

02.01.2018. Nådens år/Hevnens dag. Jesu offer/ Faderens dom over Djevelen.

02.01.2018. Den ultimate løgn. 
03.01.2018. Jerusalem som møtepunkt mellom himmel og jord. 
03.01.2018. Tradisjonsland for fred.