Joran Slaaen

3    0

Hvor skal vi dø?

Det er fortsatt en vei å gå for å gi alvorlig syke og døende god lindring og et reelt valg om hvor de ønsker å dø.

Publisert: 3. jan 2018 / 3183 visninger.

I Norge er det et mål om at pasienter som er i livets siste fase skal få ha mest mulig tid hjemme og få dø hjemme, dersom dette er mulig. Spørreundersøkelser viser at opp mot halvparten av oss ønsker å dø i hjemmet. Til tross for dette er Norge ett av de landene i verden som har lavest andel hjemmedød, under 15 prosent på landsbasis. Skal økt hjemmetid og hjemmedød være et reeelt valg, trenger helsevesenet et løft når det gjelder organisering og kompetanse.

Palliasjon, lindrende behandling for pasienter med livstruende sykdom, er et forholdsvis nytt medisinsk fagområde i Norge. I 2000 ble den tverrfaglige foreningen Norsk Palliativ Forening og Norsk forening for palliativ medisin, spesialforeningen for leger, stiftet. Begge foreningene har som mål å øke og spre kunnskap om behandling av alvorlig syke og døende, slik at lidelsene på alle måter kan bli minst mulig.

De senere årene har opprettelse av palliative enheter på sykehus og i sykehjem sørget for at pasienter får god behandling i trygge omgivelser i en vanskelig tid. Opprettelse av regionale kompetansesentre, utarbeidelse av veiledningsmateriale og et eget nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen har bidratt til økt kunnskap i fagmiljøene. Palliativ medisin har også blitt et eget kompetanseområde for leger, og andre faggrupper kan videreutdanne seg innen palliasjon. Mange av disse tiltakene er spesielt rettet mot pasienter med livstruende kreftsykdom og det er således kreftpasienter som har hatt størst nytte av palliative tilbud i Norge.

Til tross for disse fremskrittene, er det fortsatt en vei å gå når det gjelder lindring av lidelse mot slutten av livet. Palliasjon bør omfatte alle pasienter med en livstruende sykdom og det palliative tilbudet bør integreres tidlig i sykdomsforløpet, ikke først når pasienten er døende. Tilbudet bør forutsettes å være en integrert del av helsevesenet, ikke en særomsorg ved siden av det offentlige tilbudet.

Regjeringen oppnevnte mai 2016 et utvalg som skulle gjennomføre en utredning innen palliasjonsfeltet. Utvalget overleverte 20. desember "NOU 2017:16 På liv og død - Palliasjon til alvorlig syke og døende" til helseministeren. Flertallet av utvalget ønsker at palliativ behandling skal integreres best mulig inn i resten av helsetjenesten, både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. På denne måten vil tilbudet til den enkelte pasient og vedkommendes pårørende kunne bli best mulig. Utvalget understreker at palliasjon må styrkes både når det gjelder kompetanse og volum i tjenestene, spesielt i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det understrekes særskilt at man i kommunene må sørge for gode spesialavdelinger for lindrende behandling i sykehjem, da omtrent halvparten dør her. I tillegg må tilbudet til hjemmeboende styrkes. Palliasjon må også integreres i flere behandlingsmiljøer enn kreft, det være seg hjertemedisin, lungemedisin, nevrologi, demensomsorg, barn etc. Slik utvalget ser det, er det kun ved tett integrering av palliasjon inn mot spesialavdelingene på sykehus, at man kan lykkes med tidlig integrering i sykdomsforløpet.

Norsk Palliativ Forening og Norsk forening for palliativ medisin er glad for at utredningen påpeker viktige områder innenfor palliasjon som må styrkes. Kanskje vil dette gi det løftet som skal til for å nå målsettingen om god lindring i livets sluttfase, uavhengig av diagnose. Forhåpentlig vil et slikt løft kunne bidra til at vi kan gi pasientene et reelt valg hvor de ønsker å dø. Vi mener dette må skje innenfor rammen av det offentlige helsevesenet vi allerede har i Norge i dag. Vi må ikke glemme at til tross for utfordringer, har vi ett av verdens beste helsevesen som tilbyr samme behandling til alle uansett bakgrunn. Vi venter i spenning på hvordan politikerne konkret vil følge opp forslagene de nå har fått.

 

Geir Andvik, Leder Norsk Palliativ forening

Anne-Tove Brenne, Leder Norsk forening for palliativ medisin

Peder Broen, Utvalgsmedlem

Joran Slaaen, Utvalgsmedlem

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

142 innlegg  19045 kommentarer

Publisert 20 dager siden
Joran Slaaen. Gå til den siterte teksten.
I Norge er det et mål om at pasienter som er i livets siste fase skal få ha mest mulig tid hjemme og få dø hjemme, dersom dette er mulig. Spørreundersøkelser viser at opp mot halvparten av oss ønsker å dø i hjemmet. Til tross for dette er Norge ett av de landene i verden som har lavest andel hjemmedød, under 15 prosent på landsbasis. Skal økt hjemmetid og hjemmedød være et reeelt valg, trenger helsevesenet et løft når det gjelder organisering og kompetanse

Når er man for dårlig til å være hjemme? Jeg har et hjertesukk i denne forbindelse. Jeg har vært motstander av politikken som har vært gyldig siden tidlig på 1990-tallet med at man ikke skal bo i institusjon, men hjemme så lenge som mulig. For kommunene som har ansvar for investeringene ved denne strukturen er det en soleklar fordel at folk ikke trenger seg på ved dørene før i siste øyeblikk. Det er her min tanke tirres. Er det tilstrekkelig livskvalitet når man må ha hjemmesykepleie fire ganger i døgnet? Når man må ha hjelp til å snu seg om natten? Når det er en kamp mot naturkreftene å komme seg til toilettet i tide eller så langt der ifra? 

Mine svar ligger i dagen. I disse tider er jeg vitne til en gammel stabeis som enda kan leve ganske lenge. Ut og inn av sykehus stadig oftere, stadig tiltagende problemer med å følge opp egen medisinering, mat og drikke...... det har sannelig ikke vært enkelt for de som har gitt en utstrakt hånd. 

Jeg tror vi skal snu på tankegangen. Når man med rimelighet ikke kan stelle seg såpass at man kan få lappet sammen en livsstil som er bedre enn en eneboer i skogens, skal man ha sykehjemsplass. Dette betinger at det er en mentalitet for å søke på slike plasser, at de finnes uten at man skal behøve å vente på at sengen skal bli kald etter forrige pasient og at det er noenlunde attraktivt å få grei pleie frem til tidspunktet man vet en dag kommer. Naturligvis har dette implikasjoner. Det må finnes sykehjemsplasser, eller boenheter tilknyttet sykehjem med pleiemuligheter i hverdagen frem til tiden blir moden for å bli trillet lenger inn i korridoren. Vi har solgt inn budskapet om at hjemmeliv er bra. Jeg tror vi gjør klokt i å legge tilrette for at folk skal få leve med verdighet frem til de skal dø. Det handler derfor ikke så mye om hvor de skal dø, men hvor de kan leve litt innen døden kommer. 

3 liker  
Svar
Kommentar #2

Marianne Solli

15 innlegg  1107 kommentarer

Publisert 20 dager siden

Jeg er langt på vei enig i hjertesukket til Njål; det er ikke bare enkelt at en dødssyk pasient kommer hjem for å dø. Da skal det utrolig mye hjelp til for å mestre situasjonen. 

Jeg var selv involvert i en slik situasjon da min mor valgte å komme hjem for å dø. Det var nordpå. Jeg hadde da to barn under 3 år og valgte å reise nordover for å være hjemme, noe jeg selvsagt ikke har angret på, men utrolig tungt var det, selv med god hjelp fra mine søsken og hjemmesykepleier. 

Det ble også veldig trettende for mamma med så mye renn i huset. Alle søsknene mine hadde barn, og de kunne ikke være alene mens de var hos mamma, så det endte med å skape en utrolig kaotisk familiesituasjon; hysjing på bråkete unger osv. Flere av mammas søstre levde da og kom selvsagt innom. Det gjorde også hennes venninner. Oppvaskhaugene vokste, og det samme gjorde klesvasken.  Akk!

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Øivind Hundal

0 innlegg  78 kommentarer

Det samme for alle..

Publisert 20 dager siden

Alle gode hensikter om bosted lider av den samme svakhet. Som var vi vitne til en politiker som fikk sitt (politiske) livs åpenbaring. Deres forslag skal gjelde for *alle*. Helt uavhengig av hva den det gjelder; pasienten, sier.

2 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Randi TunIi kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
34 minutter siden / 3305 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
38 minutter siden / 2724 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
42 minutter siden / 3305 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 3305 visninger
Tore Danielsen kommenterte på
Siden det er Tore, så er det IKKE greit
rundt 1 time siden / 280 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 3305 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 3305 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 3305 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 3305 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 1 time siden / 2724 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 3305 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Glad i seg selv som lesbisk, på kristen folkehøgskole
rundt 1 time siden / 284 visninger
Les flere