Joran Slaaen

3

Hvor skal vi dø?

Det er fortsatt en vei å gå for å gi alvorlig syke og døende god lindring og et reelt valg om hvor de ønsker å dø.

Publisert: 3. jan 2018 / 3528 visninger.

I Norge er det et mål om at pasienter som er i livets siste fase skal få ha mest mulig tid hjemme og få dø hjemme, dersom dette er mulig. Spørreundersøkelser viser at opp mot halvparten av oss ønsker å dø i hjemmet. Til tross for dette er Norge ett av de landene i verden som har lavest andel hjemmedød, under 15 prosent på landsbasis. Skal økt hjemmetid og hjemmedød være et reeelt valg, trenger helsevesenet et løft når det gjelder organisering og kompetanse.

Palliasjon, lindrende behandling for pasienter med livstruende sykdom, er et forholdsvis nytt medisinsk fagområde i Norge. I 2000 ble den tverrfaglige foreningen Norsk Palliativ Forening og Norsk forening for palliativ medisin, spesialforeningen for leger, stiftet. Begge foreningene har som mål å øke og spre kunnskap om behandling av alvorlig syke og døende, slik at lidelsene på alle måter kan bli minst mulig.

De senere årene har opprettelse av palliative enheter på sykehus og i sykehjem sørget for at pasienter får god behandling i trygge omgivelser i en vanskelig tid. Opprettelse av regionale kompetansesentre, utarbeidelse av veiledningsmateriale og et eget nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen har bidratt til økt kunnskap i fagmiljøene. Palliativ medisin har også blitt et eget kompetanseområde for leger, og andre faggrupper kan videreutdanne seg innen palliasjon. Mange av disse tiltakene er spesielt rettet mot pasienter med livstruende kreftsykdom og det er således kreftpasienter som har hatt størst nytte av palliative tilbud i Norge.

Til tross for disse fremskrittene, er det fortsatt en vei å gå når det gjelder lindring av lidelse mot slutten av livet. Palliasjon bør omfatte alle pasienter med en livstruende sykdom og det palliative tilbudet bør integreres tidlig i sykdomsforløpet, ikke først når pasienten er døende. Tilbudet bør forutsettes å være en integrert del av helsevesenet, ikke en særomsorg ved siden av det offentlige tilbudet.

Regjeringen oppnevnte mai 2016 et utvalg som skulle gjennomføre en utredning innen palliasjonsfeltet. Utvalget overleverte 20. desember "NOU 2017:16 På liv og død - Palliasjon til alvorlig syke og døende" til helseministeren. Flertallet av utvalget ønsker at palliativ behandling skal integreres best mulig inn i resten av helsetjenesten, både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. På denne måten vil tilbudet til den enkelte pasient og vedkommendes pårørende kunne bli best mulig. Utvalget understreker at palliasjon må styrkes både når det gjelder kompetanse og volum i tjenestene, spesielt i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det understrekes særskilt at man i kommunene må sørge for gode spesialavdelinger for lindrende behandling i sykehjem, da omtrent halvparten dør her. I tillegg må tilbudet til hjemmeboende styrkes. Palliasjon må også integreres i flere behandlingsmiljøer enn kreft, det være seg hjertemedisin, lungemedisin, nevrologi, demensomsorg, barn etc. Slik utvalget ser det, er det kun ved tett integrering av palliasjon inn mot spesialavdelingene på sykehus, at man kan lykkes med tidlig integrering i sykdomsforløpet.

Norsk Palliativ Forening og Norsk forening for palliativ medisin er glad for at utredningen påpeker viktige områder innenfor palliasjon som må styrkes. Kanskje vil dette gi det løftet som skal til for å nå målsettingen om god lindring i livets sluttfase, uavhengig av diagnose. Forhåpentlig vil et slikt løft kunne bidra til at vi kan gi pasientene et reelt valg hvor de ønsker å dø. Vi mener dette må skje innenfor rammen av det offentlige helsevesenet vi allerede har i Norge i dag. Vi må ikke glemme at til tross for utfordringer, har vi ett av verdens beste helsevesen som tilbyr samme behandling til alle uansett bakgrunn. Vi venter i spenning på hvordan politikerne konkret vil følge opp forslagene de nå har fått.

 

Geir Andvik, Leder Norsk Palliativ forening

Anne-Tove Brenne, Leder Norsk forening for palliativ medisin

Peder Broen, Utvalgsmedlem

Joran Slaaen, Utvalgsmedlem

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

157 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Joran Slaaen. Gå til den siterte teksten.
I Norge er det et mål om at pasienter som er i livets siste fase skal få ha mest mulig tid hjemme og få dø hjemme, dersom dette er mulig. Spørreundersøkelser viser at opp mot halvparten av oss ønsker å dø i hjemmet. Til tross for dette er Norge ett av de landene i verden som har lavest andel hjemmedød, under 15 prosent på landsbasis. Skal økt hjemmetid og hjemmedød være et reeelt valg, trenger helsevesenet et løft når det gjelder organisering og kompetanse

Når er man for dårlig til å være hjemme? Jeg har et hjertesukk i denne forbindelse. Jeg har vært motstander av politikken som har vært gyldig siden tidlig på 1990-tallet med at man ikke skal bo i institusjon, men hjemme så lenge som mulig. For kommunene som har ansvar for investeringene ved denne strukturen er det en soleklar fordel at folk ikke trenger seg på ved dørene før i siste øyeblikk. Det er her min tanke tirres. Er det tilstrekkelig livskvalitet når man må ha hjemmesykepleie fire ganger i døgnet? Når man må ha hjelp til å snu seg om natten? Når det er en kamp mot naturkreftene å komme seg til toilettet i tide eller så langt der ifra? 

Mine svar ligger i dagen. I disse tider er jeg vitne til en gammel stabeis som enda kan leve ganske lenge. Ut og inn av sykehus stadig oftere, stadig tiltagende problemer med å følge opp egen medisinering, mat og drikke...... det har sannelig ikke vært enkelt for de som har gitt en utstrakt hånd. 

Jeg tror vi skal snu på tankegangen. Når man med rimelighet ikke kan stelle seg såpass at man kan få lappet sammen en livsstil som er bedre enn en eneboer i skogens, skal man ha sykehjemsplass. Dette betinger at det er en mentalitet for å søke på slike plasser, at de finnes uten at man skal behøve å vente på at sengen skal bli kald etter forrige pasient og at det er noenlunde attraktivt å få grei pleie frem til tidspunktet man vet en dag kommer. Naturligvis har dette implikasjoner. Det må finnes sykehjemsplasser, eller boenheter tilknyttet sykehjem med pleiemuligheter i hverdagen frem til tiden blir moden for å bli trillet lenger inn i korridoren. Vi har solgt inn budskapet om at hjemmeliv er bra. Jeg tror vi gjør klokt i å legge tilrette for at folk skal få leve med verdighet frem til de skal dø. Det handler derfor ikke så mye om hvor de skal dø, men hvor de kan leve litt innen døden kommer. 

3 liker  
Kommentar #2

Marianne Solli

17 innlegg  1547 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Jeg er langt på vei enig i hjertesukket til Njål; det er ikke bare enkelt at en dødssyk pasient kommer hjem for å dø. Da skal det utrolig mye hjelp til for å mestre situasjonen. 

Jeg var selv involvert i en slik situasjon da min mor valgte å komme hjem for å dø. Det var nordpå. Jeg hadde da to barn under 3 år og valgte å reise nordover for å være hjemme, noe jeg selvsagt ikke har angret på, men utrolig tungt var det, selv med god hjelp fra mine søsken og hjemmesykepleier. 

Det ble også veldig trettende for mamma med så mye renn i huset. Alle søsknene mine hadde barn, og de kunne ikke være alene mens de var hos mamma, så det endte med å skape en utrolig kaotisk familiesituasjon; hysjing på bråkete unger osv. Flere av mammas søstre levde da og kom selvsagt innom. Det gjorde også hennes venninner. Oppvaskhaugene vokste, og det samme gjorde klesvasken.  Akk!

1 liker  
Kommentar #3

Øivind Hundal

1 innlegg  197 kommentarer

Det samme for alle..

Publisert rundt 1 år siden

Alle gode hensikter om bosted lider av den samme svakhet. Som var vi vitne til en politiker som fikk sitt (politiske) livs åpenbaring. Deres forslag skal gjelde for *alle*. Helt uavhengig av hva den det gjelder; pasienten, sier.

2 liker  

Siste innlegg

De godes problem
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 time siden / 289 visninger
The best a man can get
av
Une Bratberg
rundt 5 timer siden / 54 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 6 timer siden / 60 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 6 timer siden / 59 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 6 timer siden / 31 visninger
Slå ring om både mor og barn!
av
Ragnar Andersen
rundt 6 timer siden / 47 visninger
Sjuk islamsk og vestleg kultur
av
Per Steinar Runde
rundt 9 timer siden / 258 visninger
Factum est – i Krf sin politiske verden
av
Øystein Blymke
rundt 13 timer siden / 75 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 81304 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44424 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35414 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28723 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
10 måneder siden / 22815 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22443 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21281 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20344 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19391 visninger

Lesetips

Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 6 timer siden / 60 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 6 timer siden / 59 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 6 timer siden / 31 visninger
Hvorfor får ikke norske kvinner flere barn?
av
Svein Rognaldsen
rundt 13 timer siden / 110 visninger
Mangelfull bokomtale
av
Ola Tjørhom
1 dag siden / 75 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
1 dag siden / 144 visninger
Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
1 dag siden / 351 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
1 dag siden / 260 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
1 dag siden / 83 visninger
Åpent brev til Frp
av
Marit Arnstad
1 dag siden / 213 visninger
Les flere

Siste innlegg

De godes problem
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 time siden / 289 visninger
The best a man can get
av
Une Bratberg
rundt 5 timer siden / 54 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 6 timer siden / 60 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 6 timer siden / 59 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 6 timer siden / 31 visninger
Slå ring om både mor og barn!
av
Ragnar Andersen
rundt 6 timer siden / 47 visninger
Sjuk islamsk og vestleg kultur
av
Per Steinar Runde
rundt 9 timer siden / 258 visninger
Factum est – i Krf sin politiske verden
av
Øystein Blymke
rundt 13 timer siden / 75 visninger
Les flere