Lars Gule

95

Jødehatets ulike uttrykk

Distinksjonen mellom «den klassiske antisemittismen» og «konflikt­antisemittismen» er ikke knivskarp, men må likevel opprettholdes.

Publisert: 2. jan 2018 / 604 visninger.

Jødehatet er gammelt – som så mye annet hat. Det har antatt nye former og det har fått «nye» begrunnelser. Felles er imidlertid viljen til å diskriminere, trakassere og fysisk ­angripe jøder fordi de er jøder. Det innebærer også at alle jøder blir holdt ansvarlige for det klanderverdige som noen jøder gjør. Det er fullstendig uakseptabelt.

Utbredte holdninger. HL-senterets nye undersøkelse av antisemittiske holdninger i den norske befolkningen (Vårt Land, 6. desember) viser at disse er utbredte. Dessverre er de også langt mer utbredte i den muslimske delen av befolkningen enn hos resten. Hvorfor er det slik?

Mange mener dette skyldes at det antijødiske er «innebygget» i islam på en måte som gjør antisemittismen nærmest uutryddelig blant muslimer. Men dette er ikke riktig. For antijødiske holdninger finnes også i kristendommen. Dette handler således om tolkninger og praksiser – som varierer over tid.

Fra europeisk historie vet vi at fremmedfiendtlighet, sosial uro og behov for syndebukker har vært medvirkende faktorer i oppblomstringen av antisemittisme. Kristendommen har ­bidratt til å legitimere og forsterke­ noen av disse holdningene.

På tilsvarende vis har også ­islam antijødiske elementer som kan framheves ved «behov». Til tider har en del islamske teologer vektlagt disse elementene i religionen for å angripe jøder. Likevel har de antijødiske tolkningene­ og praksisene vært beskjedne i den muslimske verden når vi sammenligner med det kristne Europa, både i middelalderen og i nyere tid.

En særlig faktor i framveksten av den moderne muslimske antisemittismen er å finne i Palestina­konflikten. Denne «konflikt­antisemittismen» har en forståelig emosjonell klangbunn, men er likevel antisemittisk fordi den rammer blindt og retter seg mot alle jøder – og ikke bare de ansvarlige. Denne formen for hat er derfor trolig «grunnere» enn den klassiske antisemittismen, og vil lettere opphøre når konflikten som er dens forutsetning en vakker dag tar slutt (?). Noen garanti finnes imidlertid ikke.

Vekselvirkning. Kanskje noen vil si at denne påstanden er klassisk antisemittisme ved at den gir jødene skylden for jødehat, men i analyser av konflikter mellom grupper er det relevant å vurdere­ aksjon og reaksjon på begge sider­ i konflikten. Denne formen for jødehat blir ikke mer legitim av årsaken, men kan reduseres om Israel endrer politikk. Det er altså mulig å peke på tiltak som kan redusere jødehatet.

Distinksjonen mellom «den klassiske antisemittismen» og «konfliktantisemittismen» er ikke knivskarp. Blant annet fordi de to nærer seg på hverandre og forsterker hverandre.

En slik «kombinasjons-antisemittisme» er lett å se i Hamas’ og Hizbollahs posisjoner. Likevel er det nødvendig å opprettholde distinksjonen mellom disse formene for antisemittisme. Ikke bare av analytiske hensyn, men for å identifisere hensiktsmessige midler i kampen mot alle former for jødehat.

Lovverk. Informasjons- og holdningskampanjer er viktig for å bekjempe antisemittisme, både i Norge og andre deler av verden. Men det er også nødvendig å bruke­ lovverk og retts­vesen. Derfor har politi og påtalemyndighetene i Sverige en viktig oppgave når de skal oppklare og straffe de som i ­desember truet og angrep jøder i Gøteborg og Malmø.

De tre anholdte etter brannbombe-angrepet i Gøteborg 9. desember oppgis å være en syrisk­ statsborger og to statsløse personer – hvilket kan indikere statsløse palestinere. Det er derfor grunn til å tro at dette handler om konfliktantisemittisme. Det er likevel ingen unnskyldning eller formildende omstendighet for et angrep på sakesløse jøder i Sverige. Slike angrep må prinsipielt straffes strengt, uansett hvor frustrert de som står bak måtte være.

(En lengre utgave av teksten ble første gang publisert på religioner.no. Gjengitt med tillatelse.)

Lars Gule

Førsteamanuensis 
ved HiOA

3 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Ben Økland

13 innlegg  4083 kommentarer

Publisert 12 måneder siden

Hvis du mener at frustrasjon over Netanyahu-regimets politiske misgjerninger med rette kan stemples som "(konflikt)antisemittisme", så får du et problem mht. til den israelske fredsbevegelsen: Hvordan kan et jødisk, politisk organ, bestående av israelske jøder, sies å bedrive en form for antisemittisme?

Kommentar #2

Lars Gule

95 innlegg  3888 kommentarer

Konfliktantisemittismen er unyansert

Publisert 12 måneder siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Hvis du mener at frustrasjon over Netanyahu-regimets politiske misgjerninger med rette kan stemples som "(konflikt)antisemittisme", så får du et problem mht. til den israelske fredsbevegelsen: Hvordan kan et jødisk, politisk organ, bestående av israelske jøder, sies å bedrive en form for antisemittisme?

Nei, jeg mener slett ikke at jøders frustrasjoner over - og protester mot - israelske politikeres handlinger og beslutninger kan kalles konfliktantisemittisme. En slik frustrasjon og motstand vil nettopp være nyansert, et uttrykk for at man ikke gir alle jøder (inkludert seg selv!) skylden for det noen jøder gjør.

Jødisk motstand mot israelsk politikk viser nettopp at verken jøder eller (jødiske) israelere utgjør én enhetlig gruppe. Derfor viser også en slik motstand at konfliktantisemittismen er antisemittisme gjennom generaliseringen om alle jøders ansvar for det Israel gjør - og derfor heller ikke berettiget på noen måte. Selv om denne formen for antisemittisme er "mer" forståelig enn den klassiske antisemittismen. 

Lars Gule

2 liker  
Kommentar #3

Ben Økland

13 innlegg  4083 kommentarer

Publisert 12 måneder siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.
viser også en slik motstand at konfliktantisemittismen er antisemittisme gjennom generaliseringen om alle jøders ansvar for det Israel gjør - og derfor heller ikke berettiget på noen måte. Selv om denne formen for antisemittisme er "mer" forståelig enn den klassiske antisemittismen

I forbindelse med faglige arbeider som eksempelvis forskning, statistikk etc. kan det antakelig være nyttig å rubrisere begrepet "antisemittisme" under henholdsvis "konfliktantisemittisme" og "klassisk antisemittisme".

Jeg er imidlertid av den oppfatning at det er uhensiktsmessig i politisk debatt. Forholdet er nemlig at vår lille flokk av kristensionister formelig elsker å stemple enhver som er kritisk eller negativ til staten Israel sin apartheidpolitikk og sine notoriske brudd på folkeretten som "antisemitt". Det er unødvendig og uheldig å fore dem med verbale uttrykk som de selv kan innbille seg bygger opp under usakligheten deres.

Kommentar #4

Lars Gule

95 innlegg  3888 kommentarer

Problematisk å fire på kravet om nyansering

Publisert 12 måneder siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Det er unødvendig og uheldig å fore dem med verbale uttrykk som de selv kan innbille seg bygger opp under usakligheten deres.

Jeg har vanskelig for å forstå at nyanseringer og en rimelig beskrivelse av faktiske forhold kan være galt, uansett om det finnes personer og miljøer som vil forsøke å misbruke ord, uttrykk, begreper og fakta til å styrke eget ståsted. 

Det ville være dumt om de av oss som kjemper for palestinernes legitime rettigheter og mot den israelske rasismen og okkupasjonspolitikken, skulle bli mindre nyanserte og faktaorienterte bare fordi våre politiske motstandere vil vrenge på våre framstillinger. Det gjør de uansett. Så jeg holder fast på at saklighet og nyanseringer i både beskrivelser og begrepsbruk er avgjørende for å vinne fram. I denne sammenhengen er distinksjonen mellom klassisk antisemittisme og konfliktbasert antisemittisme relevant. Ikke minst fordi distinksjonen forteller at Israel selv kan gjøre noe med visse former for antisemittisme.

Men som sagt, distinksjonen er ingen unnskyldning for antisemittismen uanstt hvilken form den kommer i.

Lars Gule

1 liker  

Siste innlegg

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 2 timer siden / 60 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 10 timer siden / 60 visninger
Plikt til aktivitet
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 86 visninger
Den våkne biskopen
av
Inger Cecilie Stridsklev
rundt 24 timer siden / 113 visninger
Vägen tillbaka till Duraslätten
av
Anders Ekström
rundt 24 timer siden / 52 visninger
Katolske feltprester
av
Haakon Omejer Sørlie
rundt 24 timer siden / 94 visninger
Det som ikke sies
av
Åste Dokka
1 dag siden / 1007 visninger
Jeg tror i vår tro!
av
Magne V. Kristiansen
1 dag siden / 203 visninger
Flere må delta i debattene
av
Elisabeth Hoen
1 dag siden / 196 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77231 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43404 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34801 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27778 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22427 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22135 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20027 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19034 visninger

Lesetips

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 2 timer siden / 60 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 10 timer siden / 60 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
1 dag siden / 274 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
1 dag siden / 115 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
1 dag siden / 112 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
1 dag siden / 145 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
1 dag siden / 188 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
2 dager siden / 253 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
2 dager siden / 149 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
2 dager siden / 106 visninger
Les flere

Siste innlegg

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 2 timer siden / 60 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 10 timer siden / 60 visninger
Plikt til aktivitet
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 86 visninger
Den våkne biskopen
av
Inger Cecilie Stridsklev
rundt 24 timer siden / 113 visninger
Vägen tillbaka till Duraslätten
av
Anders Ekström
rundt 24 timer siden / 52 visninger
Katolske feltprester
av
Haakon Omejer Sørlie
rundt 24 timer siden / 94 visninger
Det som ikke sies
av
Åste Dokka
1 dag siden / 1007 visninger
Jeg tror i vår tro!
av
Magne V. Kristiansen
1 dag siden / 203 visninger
Flere må delta i debattene
av
Elisabeth Hoen
1 dag siden / 196 visninger
Les flere