Christóforos Schuff

Teolog, musikar, kunstnar og skribent
12    2

Høytidenes retorikk og politisk dissonans

Etter enda et opphold på Lesvos dukker opp ett ord i mitt sinn: skam! Europa, Norge, verden, dette er en skam – men noe vi kan gjøre noe med!

Publisert: 2. jan 2018 / 1657 visninger.

Jeg opplever en virkelighet som for mange oppleves nok som uvirkelig – men den er ikke det! Den er like sann, like håndfast som den Chai-lattéen som jeg har mulighet til å drikke på en fredelig kafé mens jeg skriver dette. Disse er to forskjellige verdener som jeg stadig vekk vandrer imellom: nøden og elendigheten, og så overfloden og velstanden som vi har tilgang til utelukkende pga. der vi ble født.

Å ha det godt er ikke en skam i seg selv. God mat, hus, helsetjenester, utdanning, et verdig liv med plass for drømmer er noe alle skulle hatt! Men, det er et tankekors hvordan vi ofte lukker øynene for mørkesidene av et system vi er en del av, som også påvirker andre, om det gjelder forbruket vårt som holder livet i slavearbeid langt av gårde, eller et system som ser på mennesker som tall og kvoter. Vi distanserer oss, det er lissom «til å leve med» at mennesker bor under uanstendige forhold på steder der vi har pleid å feriere. Vi har ikke tid til å engasjere oss. Må konsumere. Må se til at våre egne barn får mange gaver på juleaften.

For et par år siden kom det fram at statlige midler hadde blitt investert i selskaper som utviklet klasebomber, landminer og atomvåpen. Samtidig framstår Norge gjerne som en «fredsnasjon». Til og med Nobelstiftelsen har investert i a-våpen. Kongsberg gruppen og Nammo, statseide selskaper i Norge, utvikler og selger både våpen og våpendeler som brukes i krig, solgt bl.a. til land i Midtøsten, herunder Saudi Arabia. Dette er et oljerikt land, som Norge, men der religionsfriheten, kvinne- og LGBT-rettigheter er en mangelvare. De har også ført en flerårig krig i Jemen. Det regnes som sannsynlig at norske våpen har blitt brukt i denne krigen, en krig som har ført til sultekatastrofe. Penger og våpen er makt, to sider av samme mynt, som brukes til å herske over andre. Og lille, fredelige Norge er med i spillet, om så litt på avstand.

Sammenhengen mellom vår innvandringspolitikk, våpenproduksjonen og flyktningkriser er en av de store elefantene i rommet, spør du meg. Vi snakker høyt om norske idealer, men dissonansen mellom dem og norsk politikk er stor. I 2011 mente til og med statssekretær og AP-politiker Roger Ingebrigtsen at vi burde satse mer på våpensalg som framtidig inntektskilde etter oljen. Inntektene kunne bidra til vår egen «velferd», jo,  men hva med andres velferd?  Man himler med øynene og snakker om «galne» statsledere som Trump, Putin, Kim Jong-un, gir dem gjerne skylda for ustabiliteten i verdenen. Samtidig, bak kulissene, brukes norske ressurser på en industri som gjør verdenen mindre fredelig.

Flyktningeleiren Moria på Lesvos - desember 2017

Så tilbake til flyktningeleirene i Hellas. I Moria-leiren på Lesvos lever det nå tusenvis av mennesker under elendige, umenneskelige forhold. Småbarnsfamilier, unge, gamle lever i små campingtelt omringet av gjørme, kloakk og søppel. Noen under en enkel presenning. Vinteren er her igjen…regn, kulde, til og med snø, også i Hellas. I Moria-leiren, skal det være plass til ca. 2.500 mennesker (ifølge greske myndigheter) eller ca. 1.700 mennesker (ifølge UNHCR). Nå bor det over 6.000 mennesker der, mange i lang tid, uten å ha fått sine asylsøknader behandlet. Systemet er overbelastet og prosessen uoversiktlig og vilkårlig. Asylsøkere mangler ofte tilstrekkelig rettshjelp og oversettere. De venter i timevis for mat. Køen til asylkontoret er lang. Mange opplever trakassering fra myndighetene.

Problemet har blitt «eksternalisert», holdt langt unna egne grenser, forvist til land som Hellas, et land som allerede sliter etter en flerårig økonomisk krise. Jeg er ikke imot å «hjelpe folk der de er», men samtidig har vi resursene, kompetansen og velviljen her til å kunne ta imot mange flere tusen – å få dem inn i varme hus nå, helst i går! Det vil ikke regjeringa. Når FN ba Norge om å øke antall kvoteflyktninger de neste årene, svarte vi nei. Norge, et av verdens rikeste land.

Det handler ikke lenger om donasjoner – dette er et politisk, systemisk problem. Også Norge er medansvarlig i en politikk som skaper urettferdige og voldelige tilstander i verdenen, bl.a. gjennom våpenhandelen og gjennom miljø- og urbefolkningsfiendtlige investeringer i utlandet. Dette bidrar til uro og flyktningestrømmer. Vi har blitt mindre gjestfrie; det har blitt vanskeligere å få opphold her og lettere å bli sendt ut. Samtidig tjener vi godt på andres ressurser i u-land, norsk olje og ved å eksportere våpen.

Hvor er idealismen, samvittigheten, rettferdighetssansen? Fine ord om fred og harmoni hvert år i høytidene er ikke nok om ikke slike ord virkeliggjøres. Vi må holde våre politikere til ansvar. Vi må holde oss selve til ansvar, også for det vi ikke gjør, for det vi ikke sier ifra om. Vi må virkeliggjøre idealene som vi ofte påberoper oss. Muligheten for praktisk og politisk medfølelse ligger i oss alle! Ønsket om et «Godt nyttår» må ikke bare forblir en frase, vi må faktisk gjøre året som kommer til et bedre år, hvert år!

 

[Kronikken ble publisert først i Fædrelandsvennen 30. desember, 2017, s. 42]

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Lukas F. Olsnes-Lea

12 innlegg  150 kommentarer

Mer økonomisk bistand til Tyrkia? Mindre krig i fremtiden?

Publisert 4 måneder siden

Jeg tenker at mer økonomisk bistand til (for eksempel) Tyrkia kan være på sin plass. De er et naboland til Syria og har derfor nærere bånd. Nå som Syria skal bygges opp igjen så kan det være en fordel å bruke Tyrkia som base, kanskje.

Men det store er å forhindre krig å skje igjen! Selv om Verden sliter med galskapens Nord-Korea og et vanskelig Jemen så synes jeg Verden har gode sjanser til forbedring om vi passer bedre på ift. aktivisme og annet.

Svar

Siste innlegg

KOM TIL DEN HVITMALTE KIRKE
av
Marit Rike
rundt 4 timer siden / 62 visninger
0 kommentarer
Veien innover
av
Erlend Waade
rundt 4 timer siden / 47 visninger
0 kommentarer
Norge, en fredsnasjon?
av
Greta Aune Jotun
rundt 10 timer siden / 110 visninger
1 kommentarer
En tapt gudstro
av
Thor Ivar Hornnes
rundt 10 timer siden / 451 visninger
3 kommentarer
En kronglete vei videre?
av
Odvar Omland
rundt 12 timer siden / 79 visninger
0 kommentarer
Ope brev til Kari Veiteberg
av
Sofie Braut
rundt 14 timer siden / 294 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Ser du ulven?
19 minutter siden / 7084 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Mindre Venstre-smerter enn kritikerne trodde
28 minutter siden / 55 visninger
Fredrik Evjen kommenterte på
Hviledagen
29 minutter siden / 145 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ser du ulven?
34 minutter siden / 7084 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 7084 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 7084 visninger
Rune Holt kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 2 timer siden / 7084 visninger
Tore Olsen kommenterte på
9. April vil aldri skje igjen!
rundt 2 timer siden / 428 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 2 timer siden / 7084 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 3 timer siden / 7084 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 3 timer siden / 7084 visninger
Tore Danielsen kommenterte på
9. April vil aldri skje igjen!
rundt 3 timer siden / 428 visninger
Les flere