Uttalelse om kirkelige valg

Nestleder i Frimodig kirke Vidar Mæland Bakke har kommentert mine kommentarer til Frimodig kirkes uttalelse om ny lov om tros- og livssynssamfunn.

Jeg er usikker på Bakkes premiss: «Vi vet alle at ‘demokratisering’ var det vilkåret som (noen) politikere stilte for å løsne båndene mellom kirke og stat, og svaret på dette vilkåret var direkte valg nært opp til de politiske.» Mitt inntrykk er at også store deler av kirken ønsket en valgordning som sikret bredere deltagelse enn den man hadde før, på under 5 prosent.

Jeg er også skeptisk til Bakkes antydning om alternativ valgordning: «… det er naturlig å peke på den tidligere ordningen, hvor de lokale, kirkelige valg skulle avholdes innen en gitt frist. I dette systemet vil en viss lokal variasjon i avviklingen være både mulig og ønskelig.» Mitt syn er 1) at man ikke vil kunne få forståelse for å gå tilbake til en ordning med så lav valgdeltagelse, og 2) at kirkens valgordning ikke kan ha lokale variasjoner; hva angår det siste har jeg i årevis hevdet at den ordning man til nå har hatt, der min innflytelse ved bispedømmerådsvalget halveres dersom jeg flytter fra Oslo til Arendal, er uakseptabel.

Det eneste reelle alternativ til dagens ordning, som så langt har vært fremmet, er det som vel fremstår som Arbeidsgruppens prinsipale forslag fra 2008 – valg av samme type som nå, men ikke i samme år som de offentlige valg.

I tillegg til de argumenter jeg i mitt forrige innlegg har anført for ikke å følge dette forslaget, nemlig antatt lavere valgdeltagelse og kostnader, vil jeg føye til at det har vært nok endringer i den kirkelige valgordning, slik at man bør unngå ytterligere justeringer med rent prinsipiell begrunnelse, så lenge det ikke kan godtgjøres at ordningen innebærer vesentlige ulemper for noen.

Men for så vidt som en grunnleggende utredning fra 10 år tilbake synes å anbefale valg i andre år enn de offentlige valg, er jeg enig med Frimodig kirke i at det fremtrer som uheldig å lovfeste arbeidsgruppens andre og vel mer pragmatisk begrunnede forslag. Man kan saktens endre loven, men det fremtrer som mer rimelig at denne detaljen, nemlig hvilke år valget skal legges til, fastlegges av kirkemøtet.

Etter dette har jeg avgitt følgende uttalelse om loven:

«I kap 8 heter det: "Når det derimot gjelder gjennomføringen av valget antar departementet at det bør kunne gis slike bestemmelser som er nødvendige forutsetninger for at hensynet til det kirkelige demokratiet ivaretas. Departementet mener derfor det kan være grunn til å gi ordningen med nærhet til offentlige valg et klart rettslig grunnlag dersom en ønsker å føre den videre.

Lovbestemmelsen om dette er foreslått videreført i utkastet § 11 annet ledd:

"Kirkelige valg holdes samtidig med, og i lokaler i umiddelbar nærhet av, offentlige valg. "»

Man bør her være oppmerksom på at den den såkalte Arbeidsgruppen fra 2008 synes å ha hatt som sitt prinsipale synspunkt at kirkevalg IKKE burde legges til samme år som offentlige valg.

Det fremtrer derfor som prematurt å lovfeste tidspunktet.

Det anliggende som fremtrer som viktig, nemlig større deltagelse enn ved tidligere valgordninger, er imidlertid viktig å lovfeste. Tilsvarende er det viktig å søke å hindre variasjoner i valgordninger som gir velgerne ulik innflytelse.

Man kan overveie følgende formulering:

"Kirkelige valg avholdes etter mønster av offentlige valg, der hensyn til størst mulig valgdeltagelse og størst mulig likhet hva angår velgernes innflytelse, skal sikres."

Det siste momentet kan legge grunnlag for at antall lege representanter fra bispedømmene fastsettes med utgangspunkt i antall medlemmer i det enkelte bispedømme.»