To menn av taigaen

I kveld så jeg "Jul hos Jesus" på NRK nett-TV, som er tilgjengelig til evig tid. Her møter fotograf Jonas Bendiksen Vissarion, Sibirs Kristus. Hva som plutselig slo meg var at Totenåsens apostel og Sibirs Kristus er to menn som har mye til felles, men som lever i to helt forskjellige tidsaldre.

Som jeg har skrevet tidligere bør utstillingen "Kapittel 10" lages fra Holmstadengen, hvor Magnus J. Dahl hadde sin base. Dette for å understreke viktigheten av den rollen lekmannskristendommen spilte i Norge. Jeg tror ikke dette aspektet har kommet tilstrekkelig fram i den nye boka "Norske ødegårder", hvor fotograf Pål Hermansen blåser meg vekk med de fantastiske fotografiene sine. Tenk å fått med Hermansen til å dokumentere arven etter Totenåsens apostel!

Men for å fundere litt videre på disse to menn av taigaen, deres likheter og forskjeller, vil jeg i all hast nedtegne ei lita liste man kan fundere videre på:

1) Dahl var Totenåsens apostel, mens Visarrion er Sibirs Kristus. De er begge menn av taigaen, med sitt røffe klima og harde vintre. Nordavinden tar godt oppe på Holmstadengen.

2) Mens Dahl skapte en unik grendekultur, har Vissarion gitt oss en fantastisk landsbykultur, med en av Russlands aller vakreste landsbyer.

3) Mens Dahl kom til folket rundt Totenåsen, kommer folk fra hele Russland og verden til Vissarion.

4) Mens Vissarion lever tilbaketrukket og kun besøker landsbyfolket ved spesielle anledninger, levde Dahl som likemann sammen med grendefolket, hvor døra alltid var åpen for de som ønsket å stikke innom for råd og bønn.

5) Dahls menighet vokste fram som en naturlig del av vårt lands blomstringstid, som var allmenningenes blomstringstid, sammen med husmannsuvesenets avskaffelse. Dahl og hans virke var således et høydepunkt i en naturlig utvikling.

6) Vissarion har, i motsetning til Dahl, med sin menighet trukket seg vekk fra en verden som har falt, for å skape det nye Jerusalem på jord.

7) Totenåsens apostel var en vandringsmann, som vandret rundt åsen for å besøke de mange vennesamfunnene som vokste fram i hans fotefar. Vissarion lever en tilbaketrukket klostertilværelse i ødemarka.

8) De legger begge vekt på selvberging og delingskultur, hvilket gir stolthet og verdighet til mennesker, i motsetning til konsumentkulturen, hvor man reduseres til kunde.

9) Både Dahl og Vissarion var sterke personligheter, som evnet å samle mennesker.

10) Skjønnhet, sang og glede vokste fram i deres fotspor.

Hadde Vissarion valgt å postulere seg selv som Sibirs apostel, ville jeg kanskje valgt å ta med meg familien for å slutte meg til fellesskapet han har båret fram. Men Kristus blir litt drøyt for meg.

Vissarion over landsbyfellesskapet han har grunnlagt i Sibirs dype skoger.

Oppe på Tjuvåskampen, hvor Totenåsens apostel kunne skue utover hele sitt rike, fra Skreia i nord, Kolbu og Hadeland i øst, til Hurdal i sør.

Forresten pussig at det kun er i Hurdal, hvortil han først kom, hans virke fremdeles lever.

Hans arv bør dokumenteres før de siste restene av hans gjerning falmer hen.

Skjebnen til grenda hans og de to engene og husmannsplassene Holmstadengen og Grythengen, er verdens tristeste kjærlighetshistorie.

Les hos PermaLiv.