Verdidebatt

Reportasjene som forsvant

I høst tilbrakte jeg noen timer i Vårt Lands arkiver for å lete etter stoff i 1967-årgangen. Men det var vanskelig å avgrense seg fordi det var utrolig mye interessant som ble skrevet om små og store hendelser innen kirke- og organisasjonsliv i Norge. Det slo meg at dette er en type stoff som nærmest er forsvunnet femti år senere.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Da jeg selv jobbet som journalist i Vårt Land for drøyt ti år siden var det fortsatt ganske stort fokus på hva som skjedde lokalt omkring i landet. Kjell Hagen, en legendarisk journalist som nesten aldri var å se i redaksjonen fordi han alltid befant seg på "veien" et eller annet sted i Norge på jakt etter spennende mennesker eller lokale ting å skrive om, var på den tiden i ferd med å pensjoneres. Men på morgenmøtene i kristenlivsavdelingen var det fortsatt to journalister med på telefon fra Bergen, en fra Stavanger og en fra Kristiansand. I Oslo satt vi tre-fire rundt konferansebordet. Avdelingen hadde en unik kompetanse både med hensyn til ulike kirkesamfunn, ting som skjedde lokalt - og dessuten kirkepolitisk og teologisk.

Samtidig var det en avis som nok liknet mer på 2017-utgaven enn på 1967-utgaven. Avisen var profesjonalisert og bevisst på å være en meningsbærende riksavis. Kommentarene hadde fått større plass. Debatten var viktigere. Men reportasjene var fremdeles en prioritert del. Ved å lese Vårt Land skulle man vite hva som skjedde i pinsebevegelsen, i Metodistkirken eller Den katolske kirke. Ikke bare om konfliktene. Ikke bare om meningsbrytningene. Og ikke bare om topplanet. Kunne vi dykke ned i det helt lokale, de originale arrangementene, det spennende arbeidet, var dette faktisk prioritert stoff.

Jeg husker en fotojournalistspire som bl.a. ble min kompanjong for noen uker. Hun hadde ingen spesielle kristne preferanser, men viste stort engasjement. En gang spurte hun meg hvorfor vi skrev så mye om det som skjedde innen kirkelivet. Jeg forklarte at Vårt Land også var en slags lokalavis. Bare at lokalmiljøet befant seg spredt over hele landet. Hver kirke, forsamling og hvert bedehus var en del av vår landsby. Den siste dagen vi var sammen sa hun at tiden hos oss hadde fornyet hennes tro på journalistikken.

I min fysiske lokalavis står det en egenreklame: "Den viktigste avisen er den som skriver om det som skjer der du bor." Skulle lokalavisa slutte å skrive om det som skjedde på grasrota ville den miste sin verdi. Om den bare skulle skrive om de profilerte toppene, om kultureliten og politikere, ville den neppe kunne reddes av antall leserbrev i spaltene. Den ville miste sin interesse.

Jeg har foretatt min egen lille undersøkelse av ca fire uker i Vårt Land mot slutten av 2017. Var det virkelig slik jeg følte, at lokalreportasjene og grasrotsakene var svunnet hen til nesten ingenting? Ja, faktisk. Muligens kunne en eller to saker regnes som lokalreportasjer. Men de var begge knyttet opp mot et større sakskompleks. Det kan virke som om det som skjer lokalt ikke har noen egenverdi som det er verdt å skrive om.

Det slo meg at det dermed blir mindre kjøtt og blod i spaltene. Meninger er det flust av. Og jeg vet at jeg kan få spalteplass ganske lett for det jeg mener. Men det virkelig spennende - det jeg gjør - er uinteressant.

Samtidig vet jeg at jeg selv er mye mer interessert i å lese om det som skjer, enn det som menes. Jeg er lei av å høre de samme typer mennesker uttale seg om ting. Jeg vil vite mer om hva som skjer.

Både tradisjonelle kirkesamfunn og nye menighetsdannelser rommer utrolig mye interessant stoff. Men Vårt Land er ikke lenger en kilde til informasjon om slike ting. Skal jeg få informasjon må jeg gå andre steder.

Hva skjer når lokalavisa mi slutter å skrive om lokalmiljøet mitt? Når dette ikke lenger er interessant for avisa? Jo, da mister avisa sakte men sikkert sin interesse for meg også.

Selv har jeg lest Vårt Land siden jeg var tenåring. I 20 år var jeg fast skribent. Et par år journalist. Jeg elsker Vårt Land. Men jeg lurer på om mange føler som jeg at kjærligheten begynner å bli litt ensidig. Elsker Vårt Land lokalmiljøet sitt? Jeg er ikke lenger sikker på det svaret.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt