Stig S. Frøland

10

Reformasjonen og den vitenskapelige revolusjon

I forbindelse med markeringen av at det er 500 år siden reformasjonen ble innledet, har jeg savnet omtale av reformasjonens betydning for fremveksten av moderne naturvitenskap.

Publisert: 30. des 2017

I år har vi feiret 500-årsjubileet for reformasjonen som ifølge overleveringen ble innledet da Martin Luther naglet sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg. Reformasjonen fikk vidtrekkende politiske, sosiale og kulturelle følger som har vært belyst i avisartikler, bokutgivelser og møter i løpet av jubileet. Et viktig tema som så vidt jeg vet ikke har vært berørt, er den mulige betydningen reformasjonen fikk for den vitenskapelige revolusjon som skjedde i det samme tidsrommet. Selv ikke ved Det norske videnskaps-akademis eget seminar i høst om reformasjonens konsekvenser stod dette temaet på programmet.

Var reformasjonen en viktig faktor, om enn ikke den eneste, bak den vitenskapelige revolusjon som så grunnleggende har endret vår verden i de siste 500 år? Denne hypotesen ble første gang fremsatt i 1938 av den fremstående vitenskapssosiologen Robert Merton. Han hevdet at sentrale trekk ved protestantisk teologi og etikk klart begunstiget den empiriske, eksperimentelle naturforskningen som preget den vitenskapelige revolusjon. Merton videreførte egentlig Max Webers velkjente teori om protestantismens rolle for utviklingen av den moderne kapitalisme og anvendte den på vitenskapen.

Historikerne har diskutert den såkalte Merton-tesen i en årrekke, uten at noen egentlig konsensus er oppnådd. For vel en måned siden kom en ny artikkel om temaet i ”Nature”, et av verdens ledende vitenskapstidsskrifter. Forfatteren, en engelsk historiker, forkaster bastant Mertons syn. Den vitenskapelige revolusjon ville ifølge forfatteren ha kommet også uten noen reformasjon - ja, kanskje reformasjonen sogar hemmet den vitenskapelige utviklingen, siden den katolske kirke svarte på reformasjonen ved å innskjerpe sine doktriner.

Vi vil aldri få noe fasitsvar om sammenhengen mellom reformasjonen og den vitenskapelige revolusjon. Temaet er imidlertid interessant siden det berører den evige diskusjonen om forholdet mellom vitenskap og religion.

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Morgan Lindstrøm

8 innlegg  684 kommentarer

En vitenskapelig kontinuitet?

Publisert over 1 år siden
Stig S. Frøland. Gå til den siterte teksten.
Den vitenskapelige revolusjon ville ifølge forfatteren ha kommet også uten noen reformasjon

Den undersøkende, rasjonelle måten å forholde seg til virkeligheten på – som er et av vitenskapenes kjennetegn – var en del av scenarioet ganske tidlig i den Vestlige/kristne kultur. Utviklingen ble imidlertid bremset kraftig opp en periode etter det Vestlige Romerske Imperiets fall og de påfølgende krigene og stridighetene i Europa:

Fra Wikipedia – European science in the Middle Ages:

«European science in the Middle Ages comprised the study of nature, mathematics and natural philosophy in medieval Europe. Following the fall of the Western Roman Empire and the decline in knowledge of Greek, Christian Western Europe was cut off from an important source of ancient learning. Although a range of Christian clerics and scholars from Isidore and Bede to Buridan and Oresme maintained the spirit of rational inquiry, Western Europe would see a period of scientific decline during the Early Middle Ages. However, by the time of the High Middle Ages, the region had rallied and was on its way to once more taking the lead in scientific discovery (see Scientific Revolution).»

«...with the Renaissance of the 12th century, interest in this study was revitalized through the translation of Greek and Arabic scientific texts. Scientific study further developed within the emerging medieval universities, where these texts were studied and elaborated, leading to new insights into the phenomena of the universe. These advances are virtually unknown to the lay public of today, partly because most theories advanced in medieval science are today obsolete, and partly because of the caricature of Middle Ages as a supposedly "Dark Age" which placed "the word of religious authorities over personal experience and rational activity."»

Så: Den såkalte "vitenskapelige revolusjon" kunne tilsynelatende like godt kommet også uten noen reformasjon. Den kom antagelig heller som en organisk videreføring og utvikling av det som tenkende mennesker hadde holdt på med gjennom hele middelalderen. Når det ble færre kriger og mer stabilitet, kunne tenkende mennesker eksempelvis bruke større deler av sin tid og energi på vitenskap, enn på å engste seg for livet sitt og hva de skulle spise – noe som ville føre til en kreativ oppblomstring.

Når det gjelder selve idéen om en "vitenskapelig revolusjon," finnes det flere syn. Fra Wikipedia – Den vitenskapelige revolusjon og vitenskapshistorien:

«Vitenskapshistorikeren Pierre Duhem sporet omveltningen tilbake til middelalderens Paris (den såkalte "Duhemtesen"). Anneliese Maier foreslo på sin side på 1940-tallet å skille mellom to vitenskapelige revolusjoner, en på 1300-tallet og en på 1600-tallet.»

«Mot disse oppfatningene var russisk-fransk-amerikanske Alexandre Koyré på 1930- og 1940-tallet den som mer enn noen annen argumenterte for at Galileo representerte et genuint brudd med tradisjonen og var hovedarkitekten bak en vitenskapelig revolusjon.»

«Fra 1970-tallet gjorde et sterkere innslag av vitenskapssosiologi seg gjeldende, blant annet gjennom den såkalte Edinburgh-skolen. Den nye retningen i vitenskapshistorien representerte på mange måter en revisjonisme. Ikke minst tok de avstand fra det essensialistiske vitenskapsbegrepet som preget den eldre litteraturen. Av denne tendensen fulgte en avvisning av at det hadde funnet sted en vitenskapelig revolusjon hvor man kunne finne røttene til den moderne vitenskapen. Steven Shapin, en ledende representant for dette synet på vitenskapens historie åpner karakteristisk nok sin bok The Scientific revolution med å slå kategorisk fast at "Det var ingen slik ting som den vitenskapelige revolusjon".»

3 liker  
Kommentar #2

Stig S. Frøland

10 innlegg  7 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Om betegnelsen "Den vitenskapelige revolusjon" egentlig er helt treffende, er absolutt diskutabelt. Den benyttes imidlertid stadig i vitenskapshistorisk sammenheng om tiden fra 1600-tallet  da vitenskapelig aktvitet mer og mer fikk preg av det vi i dag anser som moderne naturvitenskap, blant annet utstrakt anvendelse av eksperimenter.

Representantene for denne nye formen for vitenskap så seg faktisk selv som "revolusjonære" i forhold til tidligere tider, særlig middelalderen. Men selvsagt var også de preget av tidligere tenkning. Det fremgår jo også av den berømte uttalelse fra den aller fremste av dem - Isaac Newton  - som sa at han "stod på kjempers skuldre".

Når Steven Shapin uttaler at den vitenskapelige revolusjon aldri fant sted, ser jeg som en retorisk overdrivelse. Det skjedde noe noe nytt i vitenskapen fra 1600-tallet av. Det spørsmålet jeg fremkastet, var om dette hadde noen sammenheng med reformasjonen, slik Merton-tesen hevder.

Kommentar #3

Roger Christensen

6 innlegg  708 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Det er vanskelig å komme med noen klare svar på dette. Jeg har sett at vitenskapsformidleren Neil deGrasse Tyson har kalt muslimen Ibn al-Haytham (født på 900-tallet) for den vitenskapelige metodens far. Enten han har rett i dette eller ikke så går ikke utviklingen alltid i en rett linje, det hender lignende teorier fremsettes på ulike tidspunkter.

Luther fremmet individualisme og frihet fra (noen av) datidens autoriteter. Individuell tenkning er et av premissene for vitenskap, men slett ikke den eneste. 

Til tross for blodige religionskriger førte reformasjonen til at det ikke bare var én etablert sannhet i Europa lenger. Det kan jo indirekte ha bidratt til at folk våget å tenke mer uavhengig. Men det er komplisert stoff, mange store tenkere hadde okkulte interesser.

Det skjedde så mye på den tiden. Luther var samtidig med  Kopernikus og Machiavelli. Sistnevnte var hardbarket empirist, ga blaffen i kirken (litt forenklet sagt) og ble lovpriset av en annen nøkkelfigur: Francis Bacon. Faren til Galileo var musiker og den klassiske musikken gjennomgikk en rivende utvikling. Det var ofte berøringspunkter mellom vitenskap og musikkteori, Johannes Keppler er vel det mest berømte eksemplet. 

Jeg vil tro at vitenskapelige fremskritt ville tvunget seg frem også uten reformasjonen, men det er vanskelig å si om det ville skjedd på samme måte.

1 liker  
Kommentar #4

Lukas F. Olsnes-Lea

12 innlegg  150 kommentarer

Ingen vitenskapelig revolusjon...

Publisert over 1 år siden

Jeg har faktisk laget et argument mot Thomas Kuhn og hans SSR (paradigmer etc) som jo har blitt sett på som den beste. Til forskjell fra Steven Shapin er ikke mitt argument et sosiologisk, men et vitenskapshistorisk (les: Scientific Realism og Cumulativism). Se her hvis du vil:

https://whatiswritten777.blogspot.no/2017/01/case-in-point-astronomy-against-kuhns.html - En bedre historie om astronomi og pendelen (vs. Aristoteles "svingende stein i en tråd").

https://whatiswritten777.blogspot.no/2013/07/criticism-of-kuhns-paradigms-building.html

Kommentar #5

Ben Økland

13 innlegg  4083 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Stig S. Frøland. Gå til den siterte teksten.
Merton videreførte egentlig Max Webers velkjente teori om protestantismens rolle for utviklingen av den moderne kapitalisme og anvendte den på vitenskapen.

Robert K. Merton var sosiolog. Max Weber konsentrerte seg om politisk økonomi (gjerne ut fra et historisk-sosiologisk perspektiv). Ingen av dem kan kalles store filosofer - de leverte ikke grunnleggende tankebygninger som er egnet til å skjerpe fornuften eller forårsake innsikt i hva fornuften er for noe. 

Sånn sett minner Max Weber egentlig om Karl Marx. Begge leverte økonomiske betraktninger i perspektiv av historiens gang, men Marx "rakk ikke Hegel til skuldrene" som filosof betraktet.

Morgan Lindstrøm og Roger Christensen sine kommentarer ovenfor er gode. Den (vest)europeiske kapitalismens vugge stod i bystatene i "Nord-Italia" som "oppfant" bankvesenet. 

Kapitalismens videre utvikling mot bruken av penger som makt-instrument (i vår tid som globalt sådant) er for så vidt lite interessesant i sammenheng med oppkomsten av protestantismen, for det er urimelig å påstå at å bruke makt (voldsmakt eller pengemakt) til å herske over andre kan begrunnes i et kristent verdisyn.

Roger Christensen skriver: "Jeg vil tro at vitenskapelige fremskritt ville tvunget seg frem også uten reformasjonen..." Det er en rimelig betraktning. Vitenskapen er eldre enn reformasjonen. I historisk perspektiv er vår tids vitenskap et produkt av renessansens "gjenoppdagelse" av gresk og arabisk vitenskap.

Europeisk, empirisk filosofi ga viktig, teoretisk bidrag til eksperimentell forskning. Allikevel: I empirismens mest ytterliggående fasong slo David Hume fast at normative utsagn er meiningsløse, og at det er ikke mulig å fremsette etiske normer. Han forfektet med andre ord en slags historisk gravskrift over den filosofiske etikk.

Siden har mange representanter for naturvitenskapene "tatt til seg" hva de anser for "konsekvensene" av Humes syn på dette punkt. I konflikt med kristen tenkning har det dermed bredt seg forestillinger om en såkalt "materialisme". 

Forestillingene om en pur materialistisk (altså Gud-løs) verden er blitt benyttet under kapitalismens videre utvikling: Ref. synet om at "(grunnleggende) verdier fins ikke - bare penger har verdi". 

Egentlig bredte det seg en slags "renessanse" av urgammel Mammon-tro, og man kunne "begrunne" kapitalismens misgjerninger med et slags "vitenskapelig verdensbilde" - og i kvasi-intellektuell stil referere til Hume, om det var ønskelig. Feilslutningen ligger i troen på et materialistisk verdensbilde, parret med avskrivningen av etikk som fornuften uvedkommende.

Luthers tese om "Sola Scriptura" er flittig misforstått i retning av at man skal tro på det skrevne ord i Bibelens annaler, og det har igjen medført utbredt "anti-vitenskapelighet" i lavkirkelige kretser. 

Det er allikevel misbruk av historien å derav slå fast at "reformasjonen bygde opp under den moderne kapitalisme". Feil er det også. Verken materialisme, tro på pengemakt, eller tro på skrevne bokstaver, kan begrunnes i kristen tenkning - heller ikke innenfor den protestantiske utgaven av kristendommen.


Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
6 dager siden / 4917 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
17 dager siden / 4740 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
6 dager siden / 2538 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
22 dager siden / 2301 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
20 dager siden / 1783 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
7 dager siden / 1734 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
19 dager siden / 1504 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
12 dager siden / 1344 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
11 dager siden / 1291 visninger
Kristne som lar seg bruke
av
Vårt Land
7 dager siden / 1141 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere