Rasmus Rimestad

2    1

En dødelig vals

Publisert: 30. des 2017 / 142 visninger.

At det var noe som foregikk bak de tjukke, lafta veggene på gården til Gunnar, kunne man både høre og se på lang avstand. Tonene fra felespill og latter fylte lufta som duften av stekt flesk og lokka på alle som gikk omkring og var sultne på fest og moro. Og alle var invitert! Gunnar var ikke den som sparte på noe når sønnen hans skulle gifte seg med Ragnhild, bygdas vakreste jente!


Ola sto en stund utafor døra. Klærne han hadde på, hadde nok vært fine en gang, men nå var de falma og frynsete. Det var bare én knapp igjen på vesten, og den hang i en tynn tråd. Han kikka på huset til Gunnar. Gikk langs veggen fra det ene hjørnet til det andre, mens han lot hånda gli over det glatte treverket. Så kikka han oppover og oppover helt til gavlen. Da han fikk øye på den, mista han balansen og satte seg rett ned. Folk rundt humra litt, men så gikk de tilbake til sine egne samtaler igjen. Bare noen gutter holdt seg demonstrativt for nesa mens de skyndte seg forbi ham. Det var ingen som hadde forventa at han ville våge seg opp hit - selv om alle var invitert.


Til slutt gikk han inn. Selv om folk pressa på bakfra, blei han stående midt i døra og kikke. Han kikka på bordet som var dekt av kjøtt i alle slags fasonger, og de tønnene med øl som stod langs den ene veggen. Han beundra de fargerike teppene og bjørneskinna som hang langs de andre veggene. Til og med et maleri hang mellom to vinduer. Bildet var av en diger foss. Alt her inne var så stort og vakkert.


Sinte stemmer bakfra og dytting fikk ham til å ta noen skritt inn i rommet. Der blei han stående igjen. Denne gangen så han på gulvet. Hele golvet i stua til Gunnar var dekka med like store hvite og svarte ruter i et regelmessig mønster helt ut til veggene. Det var på mønsteret folk stod, spiste og dansa. Forsiktig tok han noen flere skritt ut på golvet mot bordet med mat. Han passa godt på at han bare tråkka i rutene og aldri på grensa mellom dem.


Vel framme ved bordet, tok han et stort stykke kjøtt, satte tenna i det og sugde ut safta. Han hadde det i munnen helt til det bare var smakløs konsistens igjen. Så tok han et nytt stykke, to stykker. Ett i hver hand. Bytta på hvilket av spiste av. Fett dryppa ned på klærne hans og på gulvet. Folk stod og lo av ham. Til og med Gunnar senka boka han satt og leste i, og kikka på ham over brillene.


Da reiste Ragnhild, bruden, seg. Hun gikk lydløst over gulver til hun stod rett bak Ola. Så tok hun brudekrona si av og satte den hardt på Olas hode. Han snudde seg brått og så rett inn i to kalde, grønne øyne. Ragnhild tok krona tilbake igjen og holdt den under armen uten å kikke vekk. Det tok ikke lang tid før Ola måtte gi tapt og kasta et blikk ned på det svart-og-hvitrutete gulvet. Ragnhild satte krona på hodet sitt igjen, tok noen skritt bakover ut på dansegulvet og sa: “Du! Kom hit! Dans med meg!"


Sakte løfta Ola hodet og kikka rundt seg. Alles øyne var festa på ham eller på Ragnhild. Han kikka rett fram og møtte igjen de grønne øynene. Ragnhild var ubeskrivelig vakker, og det visste hun. Hun hadde makt, og det visste hun også - enda mer nå som hun var blitt svigerdatra til Gunnar. Hun var nå bygdas ubestridte dronning, og det var det ingen som tvilte på.


Ola stritta imot det han kunne, men blei til slutt dytta ut på dansegulvet av noen ungdommer på hans egen alder. Så stod han og Ragnhild aleine på dansegulvet med alles øyne mot seg.. Han prøvde å løpe vekk, men klarte det ikke. Ragnhilds øyne hadde en makt som gjorde at hun kunne bestemme uten å si et ord.


"Vi to, leilending, skal danse til blodet tar slutt. Dette blir din siste dans." sa Ragnhild stille før hun nikka til spelemannen. Han tok bua opp til strengene, og fela begynte å skrike.


Hun hadde nok dansa mye i livet sitt, Ragnhild. Hun var veldig flink, og det var flere ganger Ola var nær ved å snuble og falle, og hvis han gjorde det, var det slutt. Dette var en dødelig vals, og sånne har ikke plass til tankeløse steg – det skjønte han raskt. Men han hadde aldri dansa før, og hvert steg han gjorde var klønete og ugjennomtenkt. Hva faren skulle gjøre uten ham, var det han tenkte mest på idet Ragnhild gjorde et nytt forsøk på å få ham overende.


Da dukka det opp noen vage minner bakerst i hodet hans fra en annen tid. En tid da mora hans fortsatt var i live, og faren fortsatt hadde lyst til å leve. Da hadde mora dansa med ham. Svingt ham rundt i den lille stua deres. Og etterpå hadde de satt seg godt til rette på den grove benken og hun hadde lest høyt for ham. "Følg meg" var de to eneste orda han huska fra den boka de hadde lest. Følg meg! - Følg meg! - Følg meg! Det var som om de to orda blei en rytme inne i hodet hans som drukna skrikinga fra fela. Sakte men sikkert begynte han å følge rytmen. Høyre fot, venstre fot, høyre fot, venstre fot... Plutselig gjorde Ragnhild et sprang fra den svarte ruta hun var i til den hvite ruta Ola hadde stått i for bare et par øyeblikk siden. Men da hadde rytmen allerede ført ham videre til neste rute.


Det hadde nok ikke Ragnhild forventa, og hun stod en stund uten å foreta seg noe. Så tok hun plutselig et nytt sprang med overraskende hastighet og styrke. Som en edderkopp legger feller for byttet sitt prøvde hun gang på gang å spinne et nett på de svarte og hvite feltene, men hun klarte det ikke. Ola var nå alltid et steg foran henne, rytmen leda ham hvert skritt på veien.


Med ett var natta forbi og morgenen var kommet. Siden det var sommer, hadde det egentlig aldri blitt skikkelig mørkt, men nå skinte morgensola inn gjennom vinduene på østsida av huset og skapte en varm, rød stemning der inne. En stemning som stod i grell kontrast til det som foregikk på dansegulvet. De fleste gjestene hadde sovna i løpet av natta. Noen hadde funnet seg en stol å sove på, andre stod lent mot veggen, mens en rett og slett hadde lagt seg så lang han var på det ene langbordet. Ingen hadde hatt lyst til å være den første til å gå. Husets herre, Gunnar, derimot, var lys våken. Han stod og fulgte nøye med mens han patta på pipa si. Nå og da nikka han anerkjennende - og det var ikke bare til de stega Ragnhild gjorde. Spelemannen hadde en gang rundt klokka fira bedt om å få slutte å spille, men et iskaldt blikk fra Ragnhild hadde fått ham til å fortsette. Nå stod han lent mot veggen og sov. Fela fortsatt i posisjon, men armen med bua hang slapt ned ved sida av ham. Det virka ikke som om noen av de dansende hadde merka det, så konsentrerte var de om å gjette hverandres neste skritt.


Bevegelsene til Ragnhild var ikke lengre så raske som før, og det hun gjorde, var ikke lengre så elegant. Det var likevel ikke før dagen var over og sola atter en gang hadde forsvunnet bak de tre fjelltoppene i vest, at hun falt. Beina hennes orka ikke mer, og hun ramla sammen som en snømann i vårsmeltinga. Et gisp gikk gjennom raden av gjester langs veggene.


Da reiste Gunnar seg og gikk bort til skapet som stod bak stolen hans. Det var et lite skap, men med vakre utskjæringer - det vakreste møbelet det i stua. Han låste det omhyggelig opp og tok ut en kniv, så gikk han bort til Ola og rakte ham kniven. Ola tok den imot og så på Ragnhild som lå der på golvet. På ingen måte så stolt og sterk lengre. Krona var falt av i det hun ramla, kjolen var fillete, og hun hadde mista en sko. Han møtte øynene hennes et kort øyeblikk, så vendte han seg bort. Uten å si et ord la Ola kniven fra seg på golvet, snudde seg mot utgangsdøra og gikk ut. Ingen torde å stå i veien for ham. Da han var kommet ut av huset la han på sprang det forteste han kunne.

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 3 timer siden / 515 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 3 timer siden / 515 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 4 timer siden / 515 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 4 timer siden / 515 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 4 timer siden / 515 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 4 timer siden / 515 visninger
Mons Henrik Slagsvold kommenterte på
Kling no, klokka
rundt 5 timer siden / 282 visninger
Frank Håvik kommenterte på
Politiet følger gjeldende retningslinjer
rundt 6 timer siden / 1657 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Tegn og undre i den arabiske verden
rundt 6 timer siden / 752 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 6 timer siden / 515 visninger
Håkon Carsten Pedersen kommenterte på
Hva har jeg lært av NRK-streiken?
rundt 6 timer siden / 257 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Tegn og undre i den arabiske verden
rundt 6 timer siden / 752 visninger
Les flere