Har du et åpent eller et lukket sinn?

Folk med ulike syn i forskjellige saker beskylder gjerne hverandre for å ha lukkede sinn og ikke være åpne for andre idéer enn deres egne.

Dette gjelder ikke minst i debatter mellom religiøse folk og ateister. Og lukkede sinn finnes vel på begge sider i spørsmålet om der eksisterer noen gud eller ikke.

Et lukket sinn vil aldri endre oppfatning uansett hva som fremlegges av evidens for at oppfatningen er feil. Et åpent (men rasjonelt) sinn, derimot, vil endre oppfatning dersom ugjendrivelig evidens fremlegges for at oppfatningen er feil.

Kjære leser, har du et åpent eller lukket sinn?

Jeg har et forslag til et kriterium som kan brukes til å avgjøre om sinnet ditt er åpent eller lukket:

Kan du gi et konkret eksempel på evidens som ville få deg til å endre oppfatning, eller i det minste begynne å tvile på om du har rett? Det må dreie seg om KONKRET evidens. Hvis den kristne for eksempel sier «Jeg vil slutte å tro at Gud finnes hvis noen kan bevise at han ikke finnes», eller hvis ateisten sier «Jeg vil begynne å tro på Gud dersom noen kan bevise at han eksisterer», så er disse utsagnene like ubrukelige, for hva er et bevis for en guds eksistens eller ikke-eksistens?

Jeg vil som eksempel presentere et konkret eksempel på evidens som ville fått meg til å tvile på min ateisme: I en debatt nylig om der er et liv etter døden, nevnte jeg at man på et sykehus i USA hadde opplevd at mange pasienter som under operasjon ble holdt i en død-lignende tilstand, etterpå fortalte at de hadde vært ute av kroppen og svevet rundt under taket i operasjonssalen og så alt som foregikk der. Sykehusets ledelse ville undersøke dette nærmere, og fikk malt noen oppover-vendte tavler som ville være synlige for ånder som svevet under taket. Ingen som var til stede under operasjonen fikk vite hva som var malt på tavlene. Ingen av pasientene som påstod at de hadde vært ute av kroppen kunne fortelle hva som var malt på tavlene. Dette skyldes antakelig at ute-av-kroppen-opplevelsen var en slags hallusinasjon bygget i alle fall delvis på hva legene snakket om under operasjonen.

Men la oss tenke oss at pasientene hadde klart å fortelle hva som var malt på tavlene. Dette ville for meg vært evidens (men ikke bevis) på at bevisstheten/sjelen kan eksistere uavhengig av kroppen. Men jeg ville krevd kvalitetssikring av eksperimentet først. Jeg ville ha krevd at man utførte denne type testing ved en god del sykehus og fikk samme resultater i alle sykehus. (Det ville vært svært underlig hvis det kun var på ett eller noen få sykehus at pasientene klarte å forlate kroppen sin.). Dernest ville jeg krevd at alle involverte parter skulle testes med løgndetektor for å få slått fast at ingen som befant seg på operasjonsstuen visste hva som var malt på tavlene.

Kan noen andre gi et konkret eksempel på noe som ville fått dem til å tvile på egne oppfatninger?