Rasmus Rimestad

2    1

Gjeteren

Publisert: 29. des 2017 / 162 visninger.

Halvor våkner brått. Han er andpusten og den heldekkende pysjamasen er våt. Raskt står han opp, går bort til vinduet og løfter litt på gardina. Sommernatta er lys, men tjukk tåke gjør det vanskelig å se særlig langt. Han slipper gardina, tar på seg sko og går ut i den kjølige nattelufta. Mens han står der og hutrer, hører han det igjen. En stemme. En stemme som synger fra fjellet. Han skutter seg og lytter anstrengt, men nå er det stille.

 

Kort tid etter er Halvor på vei inn i bilen. Han må se etter sauene sine. Like etterpå raser han over de smale grusveiene på vei mot foten av Middagsfjellet. Han kjører litt fortere enn han egentlig tør.

 

Med et smell slenger han igjen bildøra og legger i vei oppover fjellet. Tåka blir tjukkere desto høyere opp han kommer. Av og til stopper han og kikker seg konsentrert rundt og på bakken før han fortsetter oppover. Det var noen turister for noen år siden som gikk opp fjellet midt på natta for å se soloppgangen fra toppen. De kom aldri tilbake igjen. Politiet mente at de hadde gått seg vill og dødd av tørst. Gått seg vill hadde de helt sikkert, men at de hadde dødd av tørst, er ingen i bygda helt overbevist om.


Heldigvis kjenner Halvor veien. Han er født og oppvokst i dette området, og dette er ikke første gang han går der han går. Han vet at naturen egentlig viser seg fra sin beste side nå. Den lave vegetasjonen og fjellslettene, naturens egne vegg-til-vegg-tepper av grass, ispedt kampesteiner. Som om en kjempefamilie har gått søndagstur her. Lillebror Kjempe samla småstein underveis, men kasta dem fra seg og løp av gårde da han fikk høre at foreldrene hadde tatt fram sjokolade og grønne, sure epler som man skjærer grimaser av når man setter tenna i dem.

 

Stemmen synger igjen. Det er en kvinnestemme som synger sine lokkende toner, og den kommer fra litt lengre til høyre nå - i retning av Gråmyra. Halvor stopper og lytter. Det går kaldt nedover ryggen på ham når han hører orda stemmen synger:


Kom heim no, kom heim,

før sumaren tapar mot kulda si makt.

Kom heim til varme stallen.


Teksten som stemmen synger, er den samme som han selv pleier å synge når han skal få sauene ned fra fjellet om høsten, men melodien er litt annerledes. Mer forseggjort og med mange kruseduller og vakre sprang. Han går enda raskere og brøyter seg vei mellom greiner og busker, og med ett er han oppe på den lille høyden der man har utsikt over Gråmyra.


Det er så tjukk tåke at han ikke ser noe som helst, men han vet at myra er foran ham og at sauene også er der. Han kan høre dem breke. Og stemmen fortsette å synge:


Kom heim no, kom heim

før sumaren tapar mot kulda si makt.

Kom heim til varme stallen.


Halvor er usikker. Han aner ikke hvem eller hva det er som synger, men han vet at myra der framme har huller som går langt inn i jordas indre. Da hører han høylytt breking. Han smiler. Det der er Fagforeningslederen med den kraftige stemmen. Han som alltid stiller seg opp på en stein for å overbevise de andre om et eller annet viktig budskap - sannsynligvis fra arbeiderbevegelsens dager. En litt svakere breking kjenner han også igjen. Det er Lambi - sauen som ligna så veldig på en dopapirmaskot da hun var liten. Og der! Der er Lakrisen - familiens sorte får. En flau vind av sinne dukker opp inne i ham og vokser raskt i styrke. Snart blir frykten knust til pinneved og usikkerheten blir revet opp med rot og kasta langt, langt vekk.


Han hører seg selv begynne å synge den samme sangen. Hans grove og umusikalske stemme blander seg med den andre stemmen som om ei grov fururot snirkler seg rundt ei eng av myrull. Han synger lavt først, tør ikke mer, men merker fort at sauene ikke kan høre ham. Han øker lydstyrken og det samme gjør stemmen. Brekinga stopper og sauene lytter mens de to stemmene slåss om deres oppmerksomhet. Halvor synger sterkere og sterkere og til slutt står han der på den lille høyden ved Gråmyra og roper mer enn synger:


Kom heim no, kom heim

før sumaren tapar mot kulda si makt.

Kom heim til varme stallen.


Vinden i ham har avtatt. Spørsmål har meldt seg i hodet. Kan han egentlig vinne denne kampen? Den andre stemmen er så glatt og silkemyk i forhold til hans egen, og den synger kraftigere og klarere enn ham, mens han begynner å bli sliten.


Til slutt tvinger ei kraftig hostekule ham til å stoppe. Han leiter etter ei trestamme å holde i, og mens han står der og hoster, merker han at den andre stemmen har blitt enda sterkere og enda vakrere. Det går kaldt nedover ryggen hans. Stemmen synger så ubeskrivelig vakkert. Han prøver å synge igjen, men ei ny hostekule tvinger ham til stoppe etter de tre første tonene. Han kan ikke annet enn å stå og høre på mens den tjukke tåka vibrerer av fremmede toner. Han rekker ut armen og stikker den inn i tåka. Hånda hans forsvinner helt bak ei sky av fuktighet. På mange måter er han glad for det, for da kan ingen se ham. Det ene øyet hans er blitt fullt og renner over. Èi tåre baner seg vei nedover kinnet og forsvinner i krattskogen av skjegg. Det er alt.


Da hører han en kvist som knekker. Han skvetter til og holder enda bedre fast i treet. Så fikler han etter kniven han alltid har hengende i beltet, og stiller seg i en slags kampstilling mens han konsentrert kikker i den retninga lyden kom fra. I noen sekunder står han der og kikker rett inn i et hav av tåke. Da kjenner han noe røre ved beinet sitt. Han skvetter til og hopper noen skritt bakover mens han fekter i lufta med kniven. Da hører han breking, og i det tåka sakte letter litt, ser han sauene komme springende mot ham en etter en. Han setter seg på huk og tar dem i armene sine.


En kraftig vind har begynt å blåse, og tåka forsvinner. Halvor kikker ned over Gråmyra og får øye på ei jente som står midt i myra. Hun har stoppa å synge. Da hun får øye på ham, geiper hun, snur seg og tråkker rett opp i et myrhull. Det siste Halvor får se av henne, er et glimt av ei kuhale som forsvinner ned i jordas indre.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13089 kommentarer

Liljene på marken

Publisert 5 måneder siden

Sauer er all right'e dyr. Ofte brukt i Bibelen som symbol for en flokk med mennesker. (Luk 12,32, Sal 80,2 ) For hos Joh.10.1 er det gjeteren som går inn til saueflokken og gjeteren er selv porten inn til sauene. 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
19 minutter siden / 566 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Vårt liv er omringet av søvn
rundt 1 time siden / 35 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Grundtvigs ambivalente arv
rundt 1 time siden / 685 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Grundtvigs ambivalente arv
rundt 2 timer siden / 685 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Om likekjønnet ekteskap
rundt 2 timer siden / 71 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 2 timer siden / 566 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Forsinket gratulasjonshilsen til Israel på 70-årsdagen 14. mai 2018.
rundt 2 timer siden / 199 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 2 timer siden / 4025 visninger
Roald Øye kommenterte på
Forsinket gratulasjonshilsen til Israel på 70-årsdagen 14. mai 2018.
rundt 2 timer siden / 199 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Kling no, klokka
rundt 3 timer siden / 495 visninger
Levi Fragell kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 3 timer siden / 4025 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 4 timer siden / 4025 visninger
Les flere