Kommentator Håvard Nyhus

Kommentator i Vårt Land

Synd, men sant

Tenk om Støre våget å snakke sant og inntrengende om virkeligheten – og ikke stotret om «ubehageligheter».

Publisert: 26. des 2017  /  2584 visninger.

Giske-avsløringene, som hittil ikke har pekt mot direkte ulovlige forhold, men mot klanderverdige forhold ikke desto mindre, viser behovet for et begrep som er i ferd med å støve ned. Hvilket? Jeg tenker på det litt tilforlatelige … synd.


Ubehageligheter. Men først til det alle parter kan enes om: at hovedpersonen har bedrevet «upassende» adferd og påført andre «ubehageligheter», på den måten som til sammen utgjør et «kritikkverdig» hele. Slik knesetter vi i fellesskap noen normative brøytestikker for hva som er «passende» og «upassende» innenfor rammene av en partiorganisasjon.

Men heller ikke så mye mer.

For hva gjør vi etterpå? Etter at den akkumulerte mengden saker med «aldersforskjell», «asymmetriske maktforhold» og «mytji alkohol» gjør at nestlederen må finne noe annet å gjøre?

Her begynner det å butte for det sekulære begrepsapparatet. Det er som om det mister munn og mæle, symbolisert ved partilederens «refs» i Stortingets vandrehall forrige fredag: Ikke greier den å sette ord på hva han egentlig bebreider Giske for, annet enn å ty til HR-avdelingens sanksjonerte vendinger; og ikke greier den å stake ut en vei videre, annet enn en åpen trussel om at en eller annen ikke nærmere angitt grense snart er nådd («ikke mye å gå på»).


Impotent og maktesløs. Slik fremstår Støres «offentlige reprimande» som impotent og maktesløs. Den har ingenting den skulle sagt. Den er kun til for å begrense skadeomfanget. Ordet den famler etter – synd – er kassert.

På godt og vondt, kan jeg legge til. På sitt verste er påpekninger om synd lite annet enn en dårlig skjult hersketeknikk. Men begrepet har også andre valører, som alle, uavhengig av tro, konfesjon og fortapelsessyn, vil kunne omfavne: Vi synder når vi ikke lever opp til oss selv.

Ordet for synd i Det nye testamentet er hamartia, «å bomme på målet», og, ironisk nok, i dag er bruken mer eller mindre redusert til nettopp en fotballmetafor: Ballen som sneier tverliggeren. Ah, det var synd!

 

Treffer målet. I virkeligheten handler det naturligvis om større ting. Synd er ikke så mye en problembeskrivelse – som en løsning. Det åpner opp og peker videre. Mot bot, soning og tilgivelse. Og derfor er det ganske enkelt et godt begrep – det taler sant om hva det vil si å være menneske: Om hva som feiler oss, og om hva vi kan strekke oss etter. For å treffe målet.

Så har det da også vært gjort forsøk på å løfte ordet tilbake til gammel heder og verdighet. For fem år siden viet Minerva et helt temanummer til oppgaven. Uten at det hjalp nevneverdig, noe redaktør Nils August Andresen i og for seg innevarslet allerede i forordet:

«(I) vårt sekulære samfunn har vi nesten sluttet å snakke om den [synden]. Selv i kirken er synden blitt så vanskelig at syndsbekjennelsen som har vært i bruk fra 1887, ble et tema i gudstjenestereformen nylig: Kirkegjengere oppfatter ordene ’meg, syndige menneske’ som skremmende og strenge.»


Nevrotisk moral. Når selv kirkegjengere vegrer seg for å tale om den «skremmende og strenge» synden, hvem skal da gjøre det? Vel, én av dem er ateist Bjørn Stærk som i fjor ga ut boken «Å sette verden i brann». I likhet med Andresen beklager han seg over retusjeringen av menneskenaturen (arvesynden er som kjent det eneste dogmet som kan påvises empirisk) og hva denne hvitvaskingen gjør med oss («et nevrotisk forhold til moral»).

Et ekko av den danske ­ateisten Søren Poulsen, som i kronikken «Giv mig min kristne synd tilbake» (Kristeligt Dagblad, 2016) skriver: «Mens den kristne ser synden som det, der adskiller menneske­livets mangler fra gudsrigets ideelle verden, lider nutidens sekulære menneske under den vildfarelse, at individet ubetinget er i stand til at nå, hvad det sætter sig for. Det er en tragedie, som gør især unge mennesker sårbare og ensomme».

 

Mer frimodig. Slik har det altså blitt. Ateistene snakker friere om synden enn kirkegjengeren Jonas Gahr Støre, som verken kan redegjøre for hva Giskes overtredelser egentlig består i, hvorfor de påkaller en offentlig irettesettelse og hvorfor Giske nå «ikke har mye å gå på».

Se nå for deg et alternativt scenario, der Støre snakket åpent og utvungent om skyld, ansvar og soning, og ikke nektet seg noen av ordene i sitt forråd. På den måten kunne han ikke bare bedt Giske om å gjøre det eneste rette – å gå av; han kunne også gitt partikameraten noen oppbyggelige ord med på veien.

Og det trenger han. For Giske-saken er også fortellingen om et drastisk fall i omdømme og selvaktelse, der en nestleder med Statsminister-ambisjoner fratas alt, i full offentlighet, dag etter dag.

Det kan ta knekken på noen enhver. Og det skal vi ta hensyn til.

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Hvorfor er fakta "asymmetrisk maktforhold etc" maktesløse, og et ord uten mening "synd" noe mer håndfast?


Støre manglet ikke ord, han manglet vilje og styrke. Han ville ikke fått noen av delene ved å adoptere et ord som synd.

Kommentar #2

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Forenkling?

Publisert over 2 år siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.

Ateistene snakker friere om synden enn kirkegjengeren Jonas Gahr Støre, som verken kan redegjøre for hva Giskes overtredelser egentlig består i, hvorfor de påkaller en offentlig irettesettelse og hvorfor Giske nå «ikke har mye å gå på».

Se nå for deg et alternativt scenario, der Støre snakket åpent og utvungent om skyld, ansvar og soning, og ikke nektet seg noen av ordene i sitt forråd. På den måten kunne han ikke bare bedt Giske om å gjøre det eneste rette – å gå av; han kunne også gitt partikameraten noen oppbyggelige ord med på veien.

Jonas Gahr Støre har fått en god del kritikk for måten han har taklet "Giske-saken" på, men kunne han egentlig ha gjort ting så veldig annerledes?   Jeg kan i hvert fall ikke se hvordan bruken av begrepet "synd" kunne ha endret noe - og jeg lurer jo også på hvilke "oppbyggelige ord" du tenker at han kunne ha gitt partikameraten med på veien.

Det er noen faktorer som ikke kan overses i denne saken, og som gjør at Støres handlingsrom har vært begrenset.  La meg nevne de to viktigste:

1.  Det er Arbeiderpartiets landsmøte som har valgt Giske til nestleder.  Støre er dermed ikke å forstå som Giskes arbeidsgiver.

2. I Arbeiderpartiet er det en sterk fløy som står last og brast med Giske, nærmest uansett.

I sum er nok hele saken av en slik art at uansett hvilken strategi Støre hadde valgt, ville han ha fått sterk kritikk.  

3 liker  
Kommentar #3

Håvard Nyhus

142 innlegg  121 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

Hvorfor er fakta "asymmetrisk maktforhold etc" maktesløse, og et ord uten mening "synd" noe mer håndfast?

Dette forsøkte jeg å svare på i det siste avsnittet. Det handler ikke om å si et trylleformular («synd»), men å sette Giskes overtredelser inn i en annen forståelsesramme: 


«Slik har det altså blitt. Ateistene snakker friere om synden enn kirkegjengeren Jonas Gahr Støre, som verken kan redegjøre for hva Giskes overtredelser egentlig består i, hvorfor de påkaller en offentlig irettesettelse og hvorfor Giske nå «ikke har mye å gå på».

Se nå for deg et alternativt scenario, der Støre snakket åpent og utvungent om skyld, ansvar og soning, og ikke nektet seg noen av ordene i sitt forråd. På den måten kunne han ikke bare bedt Giske om å gjøre det eneste rette – å gå av; han kunne også gitt partikameraten noen oppbyggelige ord med på veien.

Og det trenger han. For Giske-saken er også fortellingen om et drastisk fall i omdømme og selvaktelse, der en nestleder med Statsminister-ambisjoner fratas alt, i full offentlighet, dag etter dag.»

1 liker  
Kommentar #4

Håvard Nyhus

142 innlegg  121 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Det er noen faktorer som ikke kan overses i denne saken, og som gjør at Støres handlingsrom har vært begrenset.  La meg nevne de to viktigste:

1.  Det er Arbeiderpartiets landsmøte som har valgt Giske til nestleder.  Støre er dermed ikke å forstå som Giskes arbeidsgiver.

2. I Arbeiderpartiet er det en sterk fløy som står last og brast med Giske, nærmest uansett.

I sum er nok hele saken av en slik art at uansett hvilken strategi Støre hadde valgt, ville han ha fått sterk kritikk.  

Enig i alt dette. Støre har fått en catch-22 i hende; det blir galt uansett. Men det er likevel mulig å se for seg et bedre scenario enn det vi fikk.

3 liker  
Kommentar #5

Svein-Tore Andersen

1 innlegg  111 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Jeg leste Leif Sandes ( tidl. LO og på valg til Stortinget sist) blogg i går hvor han konkludere med at alle andre enn Giske har feil. Da skjønner man jo at det er lang vei å gå. 

Det som er frustrende er hvordan Støre bruker en frase barnevernet ( og sykehus/leger) brukte i alle år ; personvernet. De i parantes har skjønt at det ikke gavner deres sak og har åpnet opp. Det er selvsagt vanskelig for et parti som lever på folks tillit, men jeg tror det hadde vært lurt.

Giske har neppe syndet, kanskje med unntak mot sin samboer. Han har bare vært en mannsgris og grakaill som de sier i Trøndelag. Så ser ikke helt hvordan syndsbegrepet skulle hjulpet her. 



Kommentar #6

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.

Dette forsøkte jeg å svare på i det siste avsnittet. Det handler ikke om å si et trylleformular («synd»), men å sette Giskes overtredelser inn i en annen forståelsesramme: 

Hvilken forstålsesramme? Synd? Hvordan skal begrepet synd føre til de helt konkrete tingene du tar opp, ta ansvar, gå av, noen trøstens ord på veien, på en bedre måte enn å gjøre de konkrete tingene du sier?

Problemet her er at Giske har mange venner og allianser, venner som har vansker med å gjøre det rette. Selv leder for kvinnenettverket i AP har kun sett sitt eget bilde av Giske på bekostning av unge jenter hvorav minst en sluttet i politikken på grunn av Giskes tilnærminger. 

Det er et ordtak som sier at dersom alt du har er en hammer så ser alt ut som spiker. Opplever at du sitter med en hel garasje med verktøy og argumenterer for at alt du trenger er en hammer.

Kommentar #7

Roger Christensen

6 innlegg  708 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Nevrotisk moral. Når selv kirkegjengere vegrer seg for å tale om den «skremmende og strenge» synden, hvem skal da gjøre det? Vel, én av dem er ateist Bjørn Stærk som i fjor ga ut boken «Å sette verden i brann». I likhet med Andresen beklager han seg over retusjeringen av menneskenaturen (arvesynden er som kjent det eneste dogmet som kan påvises empirisk) og hva denne hvitvaskingen gjør med oss («et nevrotisk forhold til moral»).

Begrepet arvesynd og andre kirkelige begreper om synd bidrar mer til å relativisere hele problemet. I følge gamle kristne ideer om arvesynd og den lutherske læren om frelse gjennom «tro alene» er vi mennesker konsekvent syndige og kan ikke under noen omstendighet være noe annet. Da blir det nærmest underordnet når noen gjør noen unormalt umoralske handlinger eller om noen blir utsatt for urett. 

Denne saken burde vært håndtert annerledes, antagelig er den et tegn på mer grunnleggende problemer i ledelsen og i partiet. Men hva begrepet synd kunne bidratt med er mer tvilsomt. 

Er det noen organisasjoner, inklusive kristne, som bruker begrepet synd i håndteringen i slike saker? 

Kommentar #8

Asgeir Remø

12 innlegg  329 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.
Er det noen organisasjoner, inklusive kristne, som bruker begrepet synd i håndteringen i slike saker?

Det er ein god regel at mennesker er uskuldige inntil det motsette er bevist utover rimeleg tvil. Eg har ikkje godt kjennskap til faktum og vil derfor ikkje blande meg i den konkrete diskusjonen av omsyn til både den påstått trakasserande og dei påstått trakasserte. Dei som har ansvar får ta det.

Det siterte spørsmålet frå Christensen treng derimot eit svar. Han kan finne eit døme i fire misjonsorganisasjonar sine retningsliner for handtering av seksuelle krenkelser her. Stavinga "synd" er der brukt 22 gongar enkeltvis og i samansette ord. Eit døme frå ei overskrift: "Vi må snakke tydelig om synd og ondskap"

Christensens oppfatning om at kristen tru gjer det "nærmest underordnet når noen gjør noen unormalt umoralske handlinger eller om noen blir utsatt for urett" er merkeleg om ein føreset minimumskunnskap om temaet. Det er grunnleggande i kristen tru at vi står ansvarlege overfor Gud for handlingane og at Gud har gitt seg sjølv for å sone syndene. Det syner alvoret. Overfor medmennesker står vi ansvarlege på det mellommenneskelege området, sml. dei siste sju av dei ti boda m.m.

Kommentar #9

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.
Denne saken burde vært håndtert annerledes, antagelig er den et tegn på mer grunnleggende problemer i ledelsen og i partiet. Men hva begrepet synd kunne bidratt med er mer tvilsomt. 

Hypotesen er at saken bygde momentum etter at Giske hadde tvunget Aps fraksjonsleder i finanskomiteen ut av vervet. Da ble sexuelle anklager en brekkstang for å komme ham til livs. 

Den som er ren han kaster den første sten. 

Dette er en politisk sak. Jeg opplever at å bruke syndsbegrepet blir feil ut fra at det ikke vil løse noen sider ved saken, men snarere forkludre. Hvis partene forholdt seg til en slik kontekst ville det kunne gitt en mening, men siden mer enn halvparten kan vise seg å være ateister er det et lite effektivt begrep å kaste inn. 

2 liker  
Kommentar #10

Lars Erik Kvaale

0 innlegg  9 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Jeg har "lært" at en ikke skal "kaste stein".......

Kommentar #11

Roger Christensen

6 innlegg  708 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Asgeir Remø. Gå til den siterte teksten.
Christensens oppfatning om at kristen tru gjer det "nærmest underordnet når noen gjør noen unormalt umoralske handlinger eller om noen blir utsatt for urett" er merkeleg om ein føreset minimumskunnskap om temaet. Det er grunnleggande i kristen tru at vi står ansvarlege overfor Gud for handlingane og at Gud har gitt seg sjølv for å sone syndene. Det syner alvoret. Overfor medmennesker står vi ansvarlege på det mellommenneskelege området, sml. dei siste sju av dei ti boda m.m.

Jeg synes ikke mitt syn her står i motsetning til minimumskunnskap om temaet. Hvis det er slik at alle mennesker uansett er å betrakte som syndere som trenger nåde og tilgivelse, da spiller det vel ingen rolle hva vi gjør? Hvorfor heter det ellers troen alene? 

Så vidt jeg vet er Støre kristen. Det burde ikke ha noe med denne diskusjonen å gjøre, men kanskje det har det hvis folk mener mangel på kristne referanserammer er et problem.

1 liker  
Kommentar #12

Torgeir H. Persett

12 innlegg  78 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Det kan ta knekken på noen enhver. Og det skal vi ta hensyn til.

Men gjør du det….tar hensyn? Eller dømmer du Støre og avsetter Giske?

Hvilke begreper man tyr til endrer ikke saken. En innføring av ordet synd hjelper lite. Det blir for de spesielt interesserte. Og der er vi alle syndere, so what…?!

Hvordan Støre har - og sikkert også andre partiledere ville ha – taklet situasjonen må ses inn i den settingen mediene har skapt. Der gribbene er mange og sultne, og «Korsfest, korsfest» ropes taktfast i de fleste redaksjoner. Hvor unyanserte anonyme rykter gjelder som om det var objektive fakta. Her er det meget menneskelig og lett å trø feil, og hvem har plikt til å gjøre det i blitzregnet.

Det er ingen tvil om at Giske har handlet utenfor det tillatelige, og for lengst burde fått refs for det. Det har vi hans egne ord for. Han har – enten vi tror ham eller ei - i beste sendetid beklaget sin brøde. Og for å holde oss i det kirkelige rommet, Giske har knelt ved botsbenken i full offentlighet. Ikke bare skriftet for presten. 

På den andre siden har, i hvert fall i en rettstat, også ‘synderen’ et rettsvern. Støre har vært tydelig på at det som har foregått i festlige AP-lag, også lenge før Støres tid som leder, er uakseptabelt. Han har ansvar for alle sine medlemmer. Den balansegangen blir vanskelig når presset utenfra er så smalt og monotont som det er.

Så, til de journalister som ønsker å slakte Støre som veik og stotrete. Hvor har dere vært de siste mange årene? Verken ukulturen eller Giskes hang til å ta til seg av forbuden frukt, er av ny dato. Hvorfor kommer dere første på banen nå? Ukulturen har medieredaksjonene visst og tidd om i årevis. Og høyst sannsynlig vært en del av.

Ryddes det nå også på hjemmebane; – ikke bare for egne misgjerninger, men også for unnlatelsessyndene? Hva vises fram av den prosessen? Vi snakker ikke om Olsen eller Hansen på hjørnet, men om en statsmakt, den fjerde. Og hva med andre rasjonelle perspektiver på fenomenet, enn de som så langt har fått dominere? De finnes og vil gjøre debatten mer komplett. Får vi se den siden ved saken? Eller blir det for puritansk å snakke om slikt - selv når vi alle vet at trangen til 'det forbudte' ikke oppstår i et vakuum?   

1 liker  
Kommentar #13

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Torgeir H. Persett. Gå til den siterte teksten.
Ryddes det nå også på hjemmebane; – ikke bare for egne misgjerninger, men også for unnlatelsessyndene? Hva vises fram av den prosessen? Vi snakker ikke om Olsen eller Hansen på hjørnet, men om en statsmakt, den fjerde. Og hva med andre rasjonelle perspektiver på fenomenet, enn de som så langt har fått dominere? De finnes og vil gjøre debatten mer komplett. Får vi se den siden ved saken? Eller blir det for puritansk å snakke om slikt - selv når vi alle vet at trangen til 'det forbudte' ikke oppstår i et vakuum?   

Jeg tror ikke jeg er den eneste som har opplevet et arbeidsliv hvor tafsing har vært relativt vanlig. I min aller første jobb som sekstenåring var det nærmest et daglig rituale for enkelte å tafse og griseprate på en måte som fikk en ung uskyld som meg til å rødme. Jeg husker jeg lurte på om det virkelig var mulig å snakke slik, men alle var med på leken. Det var en tildels grov tone. Jeg kan ikke huske en eneste arbeidsplass fra tidlige år hvor tafsing ikke forekom. 

Jeg har selv tafset. Jeg har vært med på mye moro i slike sammenhenger hvor det alltid har vært aksept for tafsingen. Det har vært en del av omgangsformen kolleger imellom. I dag hadde nok flere av oss vært både sparket, bøtelagt og fjernet fra firmaets historie. Jeg har vært på julebord hvor en av mennene fikk så hatten passet av alle kvinnene og julebordet ble avbrutt etterpå. Feststemningen var likevel borte. 

Jeg kan huske bare ett tilfelle hvor dette ble feil. Plutselig var ikke den daglige klemmen riktig lenger. En grense ble satt og det var greit. Så gjorde vi ikke det mer. Det var en god tone hvor man flirtet åpenlyst og mange ble kjærester. Man brukte blomstrende tiltaleformer som lille blomst, skjønne jomfru, vakre kvinne.... I dag er det komisk å tenke tilbake på. 

En annen gang måtte jeg lære meg at når man snakker til en pakistansk kvinne legger man ikke armen på skulderen mens man fremsier ærendet sitt. Jeg hadde ingen sexuelle tanker, men det var en måte jeg ofte benyttet overfor hvem som helst for å inkludere bedre, snakke mer direkte til og forvisse meg om at jeg ble forstått rett. Men det var i sitt vesen feil fremgangsmåte. Likevel, på samme sted kom alle og satte seg på sjefens fang, og det var en løs tone om alt mulig. Ungt, ekspansivt og vennlig. Humoristisk. Jeg husker ikke et ukvemsord fra noen. 

Nå er det noen år siden jeg arbeidet. Jeg forstår at holdningene har endret seg. Kvinner er ikke like ofte underordnede, og forholdene er ikke like asymmetriske i alle sammenhenger. Man er åpenbart mer likestilt i dag. 

Jeg tror som Persett at mange har sine svin på skogen. Gadd vite hvordan julebordene har foregått i særlig mediebedrifter i år. Jeg har oppfattet at dette er en bransje hvor man tar seg særlig store friheter. Ikke vet jeg om det er riktig, men det er hva jeg har fått inntrykk av. Antagelig vil knelebenkene bli utslitt før stormen har lagt seg om alle skal gjøre like klart bot som Giske har gjort. Adskilte avdelinger for menn og kvinner er antagelig heller ikke svaret. Man må lære seg omgang med det motsatte kjønn i dannede former. Og det gjelder også kvinner. Det har slått meg under enkelte fester at en god del kvinner også har lyst på mann. 

Grensene blir muligens der hvor det ikke lenger er morsomt, hvor begge ikke lenger er med på leken. Da gjelder det å trekke til seg labbene fort nok og beklage. Jeg forstår at det er tidens melodi at det skal være en innebygget respekt av en høyere grad enn jeg er vant med. Dette kan neppe løses med å trekke inn syndsbegrepet. Man må heller snakke om etikken i relasjonene menneskene imellom. Forståelsen av individets ukrenkelighet må komme sterkere frem, og #meetoo er et tegn på at dette er underveis. En gang i tiden vil likestillingen ha kommet så langt at man har den iboende respekt som tilsier at man ikke har kontakt på en måte som ligner tilnærmelser, og at man lar arbeide være arbeide, rent for sexuelt press. 

Jeg er en smule overrasket over at en slik sak har blitt så stor i Ap. Ut fra hva jeg har hørt tidligere har man vært nøye på at unge og gamle ikke blander seg ved festligheter. De unge har hatt sine alkoholfrie arrangementer parallelt med de eldres festligheter, og man har vært nøye med å unngå overskridende mingling. Her er muligens min informasjon feil. 

Dette går begge veier. Jeg vil aldri klage på et par gamle venninner som trenger litt nærhet og sørger for å få det, men jeg får meg ikke til å knele under presset så jeg tar imot. 

Jeg regner med at politikere fra -60, -70 og -80tallet hadde vært kastet alle som en om holdningene hadde vært de samme den gang som i dag. Uansett, vi har en kulturell reise å gjøre noen av oss som har opplevd gamle dager.

1 liker  
Kommentar #14

Håvard Nyhus

142 innlegg  121 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Torgeir H. Persett. Gå til den siterte teksten.

Så, til de journalister som ønsker å slakte Støre som veik og stotrete. Hvor har dere vært de siste mange årene? Verken ukulturen eller Giskes hang til å ta til seg av forbuden frukt, er av ny dato. Hvorfor kommer dere første på banen nå? Ukulturen har medieredaksjonene visst og tidd om i årevis. Og høyst sannsynlig vært en del av.

Dette poenget adresseres her: https://www.dn.no/meninger/2017/12/24/0925/Kommentar/det-er-na-folk-vager-a-varsle

Kommentar #15

Håvard Nyhus

142 innlegg  121 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Synd? Hvordan skal begrepet synd føre til de helt konkrete tingene du tar opp, ta ansvar, gå av, noen trøstens ord på veien, på en bedre måte enn å gjøre de konkrete tingene du sier?

Det handler ikke om ett ord. Min etterlysning hos Støre handler ikke om fire bokstaver, men om tilnærmingen hans; symbolisert ved «reprimanden» i vandrehallen, som forbrøt seg mot reprimande-sjangeren på så mange vis. Blant annet fordi den gikk rundt grøten, for å bruke en nærliggende metafor i disse juletider. Rundt grøten på hvilket vis? Her nevnte jeg flere nøkkelord partilederen unngikk til fordel for «ubehageligheter» og andre tilsløringer: skyld, ansvar, soning og – mandelen, om du vil – synd.

Kommentar #16

Håvard Nyhus

142 innlegg  121 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Torgeir H. Persett. Gå til den siterte teksten.

Men gjør du det….tar hensyn? Eller dømmer du Støre og avsetter Giske?

Hvilke begreper man tyr til endrer ikke saken. En innføring av ordet synd hjelper lite. Det blir for de spesielt interesserte. Og der er vi alle syndere, so what…?!

Hvordan Støre har - og sikkert også andre partiledere ville ha – taklet situasjonen må ses inn i den settingen mediene har skapt. Der gribbene er mange og sultne, og «Korsfest, korsfest» ropes taktfast i de fleste redaksjoner. Hvor unyanserte anonyme rykter gjelder som om det var objektive fakta. Her er det meget menneskelig og lett å trø feil, og hvem har plikt til å gjøre det i blitzregnet.

Det er ingen tvil om at Giske har handlet utenfor det tillatelige, og for lengst burde fått refs for det. Det har vi hans egne ord for. Han har – enten vi tror ham eller ei - i beste sendetid beklaget sin brøde. Og for å holde oss i det kirkelige rommet, Giske har knelt ved botsbenken i full offentlighet. Ikke bare skriftet for presten. 

1. Det er riktig at jeg er kritisk til Støres håndtering av denne saken. Men« avsette Giske»? Det er nok over min pay grade.

2. Du skriver: «Hvilke begreper man tyr til endrer ikke saken.» Her er vi ganske enkelt uenige. Ord skaper og åpner opp. Og min etterlysning hos Støre handler ikke om ett ord; men om tilnærmingen hans; symbolisert ved «reprimanden» i vandrehallen, som forbrøt seg mot reprimande-sjangeren på så mange vis. Blant annet fordi den gikk rundt grøten, for å bruke en nærliggende metafor i disse juletider. Rundt grøten på hvilket vis? Her nevnte jeg flere nøkkelord partilederen unngikk til fordel for «ubehageligheter» og andre tilsløringer: skyld, ansvar, soning og – mandelen, om du vil – synd.

3. Du skriver: «Giske har knelt ved botsbenken i full offentlighet.» Kremt. Det er riktig at han har beklaget «sin brøde» på Dagsrevyen; men det er også riktig at han kategorisk har avvist å uttale seg til de to mediene (VG og DN) som «eier» saken og således er best posisjonert til å gi ham motstand..

Kommentar #17

Torgeir H. Persett

12 innlegg  78 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.

1. Det er riktig at jeg er kritisk til Støres håndtering av denne saken. Men« avsette Giske»? Det er nok over min pay grade.

2. Du skriver: «Hvilke begreper man tyr til endrer ikke saken.» Her er vi ganske enkelt uenige. Ord skaper og åpner opp. Og min etterlysning hos Støre handler ikke om ett ord; men om tilnærmingen hans; symbolisert ved «reprimanden» i vandrehallen, som forbrøt seg mot reprimande-sjangeren på så mange vis. Blant annet fordi den gikk rundt grøten, for å bruke en nærliggende metafor i disse juletider. Rundt grøten på hvilket vis? Her nevnte jeg flere nøkkelord partilederen unngikk til fordel for «ubehageligheter» og andre tilsløringer: skyld, ansvar, soning og – mandelen, om du vil – synd.

3. Du skriver: «Giske har knelt ved botsbenken i full offentlighet.» Kremt. Det er riktig at han har beklaget «sin brøde» på Dagsrevyen; men det er også riktig at han kategorisk har avvist å uttale seg til de to mediene (VG og DN) som «eier» saken og således er best posisjonert til å gi ham motstand..

Ad 1. Ja, å avsette Giske er nok over your pay grade, men du ønsker ham avsatt, av Støre: «På den måten kunne han ikke bare bedt Giske om å gjøre det eneste rette – å gå av; han kunne også gitt partikameraten noen oppbyggelige ord med på veien.»

Ad 2. Det er selvfølgelig rett at språk både kan åpne og skape, men også tilsløre. Ordbruken i #Metoo-fremstillingen har etter min vurdering mer bidradd til det siste. Fordi den ikke nyanserer det utillatelig fra det ubehagelige ved det å være menneske. Livet er fullt av uønskede hendelser og langt fra alt kan reguleres via lov og regelverk. Om et synd-begrep vil kunne bidra er vel heller tvilsomt? Begrep for å kunne åpne og nyansere, ja vi trenger slike, men da bør en kanskje holde seg borte fra ord samfunnet assosierer negativt og har vraket. Disse vil kun avspore og dermed kreve mer enn de løser.

Ad 3. At Giske ikke ønsker å snakke med gribbene som mener å eie saken, forstås. Det er faktisk helt naturlig. Han mangler tillit til at de vil ivareta også ham. Nok et menneskelig trekk fra Giske. VG og DN er da verken Gud eller ofre. Det får holde om han, i fora han har tillit til, ber sine velgere og ofre om unnskyldning! Det er dem, velgere og ofre, han har gjort urett (=syndet mot)!

1 liker  
Kommentar #18

Asgeir Remø

12 innlegg  329 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.
Jeg synes ikke mitt syn her står i motsetning til minimumskunnskap om temaet. Hvis det er slik at alle mennesker uansett er å betrakte som syndere som trenger nåde og tilgivelse, da spiller det vel ingen rolle hva vi gjør? Hvorfor heter det ellers troen alene?

Det er litt kinkig å tolke Christensen i det siterte. Tenkjer han at vi kan/bør fortsette å synde fordi det ikkje spelar nokon rolle, dvs. når den som har synda treng og får tilgjeving for synda så betyr ikkje synda noko? Eller tenkjer han at offeret for den syndige handlinga har det greitt så lenge syndaren får tilgjeving? Eller tenkjer han at når Gud tilgjev synd så bryr han seg ikkje om vi fortset å synde, dvs. "synde på nåden" som enkelte ville kalla det?

Eg klarer dessverre ikkje å få noko meiningsfullt ut av Christensens spørsmål. Eg ser likevel ei tenkeleg tolking sjølv om den er meiningslaus dersom det er korrekt at han har minimumskunnskap om temaet. Paulus har i så fall svart godt på Christensen spørsmål. Spørsmålet står i Brevet til Romarane kapittel 6 første verset. Bakgrunnen for spørsmålet står i kapitla før og svaret står etter spørsmålet. Den som er interessert i svaret kan leite fram Bibelen eller Nytestamentet, - eller klikke seg inn via bibelselskapets nettbibel. http://www.bibel.no/Nettbibelen.aspx 

Dersom nokon av lesarane har vanskar med å forstå Paulus svar føreslår eg at dei rettar spørsmålet til Gud og ber om å bli opplyst. Alternativt finn ein truande som kan hjelpe til med svaret under fire auge.

Kommentar #19

Håvard Nyhus

142 innlegg  121 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Torgeir H. Persett. Gå til den siterte teksten.
Ad 2. Det er selvfølgelig rett at språk både kan åpne og skape, men også tilsløre. Ordbruken i #Metoo-fremstillingen har etter min vurdering mer bidradd til det siste. Fordi den ikke nyanserer det utillatelig fra det ubehagelige ved det å være menneske. Livet er fullt av uønskede hendelser og langt fra alt kan reguleres via lov og regelverk. Om et synd-begrep vil kunne bidra er vel heller tvilsomt? Begrep for å kunne åpne og nyansere, ja vi trenger slike, men da bør en kanskje holde seg borte fra ord samfunnet assosierer negativt og har vraket. Disse vil kun avspore og dermed kreve mer enn de løser.

Mitt anliggende er i korthet dette: «Synd» er et godt begrep fordi det sier noe om skyld og plasserer ansvaret for denne. «Upassende» og «ubehageligheter» er dårlige ord fordi de ikke sier noe som helst om noen av delene – verken skyld eller ansvar. At noe er «upassende» betyr bare at det er brudd på en konvensjon. Men hva så? Ofte er det moralsk rett å bryte en konvensjon. Konvensjoner kommer i alle valører. Tilsvarende med «ubehageligheter». At noe er «ubehagelig» har ingen moralske implikasjoner – det viser bare til en følelse.

Kommentar #20

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Mitt anliggende er i korthet dette: «Synd» er et godt begrep fordi det sier noe om skyld og plasserer ansvaret for denne. «Upassende» og «ubehageligheter» er dårlige ord fordi de ikke sier noe som helst om noen av delene – verken skyld eller ansvar. At noe er «upassende» betyr bare at det er brudd på en konvensjon. Men hva så? Ofte er det moralsk rett å bryte en konvensjon. Konvensjoner kommer i alle valører. Tilsvarende med «ubehageligheter». At noe er «ubehagelig» har ingen moralske implikasjoner – det viser bare til en følelse.

Avhengig av hva som har skjedd finnes det selvsagt adekvate ord og setninger for hva som har blitt gjort galt. Alt fra lovbrudd, til krenkelser, maktmissbruk, manglende respekt for grenser, seksuelt press, seksuelt maktmissbruk. De sier hvem som har gjort noe galt og hvem som det har blitt gjort galt ovenfor.


Synd? Synd mot Gud? Homofili er galt fordi det er en synd? Meningsløst ord. Det plasserer nå overgrep hos noen helt andre enn offret.

Kommentar #21

Torgeir H. Persett

12 innlegg  78 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Mitt anliggende er i korthet dette: «Synd» er et godt begrep fordi det sier noe om skyld og plasserer ansvaret for denne.

Vi nærmer oss. Kanskje. Flere begrep som plasserer skam og ansvar for ugjerningen, skader muligens ikke. Er likevel usikker på behovet. #Metoo plasserer skyld og fordømmelse så det holder, og synderne plukkes vel grovmasket. Sistnevnte hemmer saken, som er viktig og fortjener en mer nyansert og utførlig behandling. Her vil «Synd, men sant» noe. Og det er bra!

I en kristen kontekst er synd et greit nok ord. Ikke minst fordi det her også finnes nåde. Min skepsis går på folks assosiasjoner og forhold til selve ordet, og ikke minst, at #Metoo er unyansert og nådeløs. Fra «Vi vet om det, men liker det ikke»-holdninger har vi, nesten over natten, fått et paradigmeskifte i hvordan vi ser på synden. Kampanjen gjør unisont og monotont, uten miskunn og tilgivelse, vel mange hankjønn til grove syndere. Verden synes svart-hvit og det dømmes kun i en retning. Virkeligheten er mer variert og sammensatt enn det mediene til nå har villet formidle. Både i forhold til grad og til kjønn. Det kreves mer av prosesser som påtar seg å dømme i slikt, enn det vi til nå har sett.

Kampanjen oppleves nok – som nevnt - også en smule dobbeltmoralsk, sett i forhold til hvem som målbærer den. En ting er unnlatelsessyndene, en annen inkonsistensen. Når selveste NRK den ene halvtimen kan serverer hardporno, for så i den neste fordømme de som i overkant måtte la seg inspirere, forsvinner noe av moralen fra budskapet. Noe mer ekthet og struktur må til om alt folket skal omvendes. Prosessen kan muligens jage motforestillinger ut av det offentlige rommet for en stund, men de blir liggende der, under bakken, enn så lenge. Døde er de ikke før alt og alle blir ivaretatt på en rasjonell og konsistent måte i henhold til objektive kriterier.

 Takk for skiftet!

Kommentar #22

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Begrepet "synd"

Publisert over 2 år siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
et begrep som er i ferd med å støve ned. Hvilket? Jeg tenker på det litt tilforlatelige … synd.

Mystikken ville i dag si at «Synd» er et misforstått og belastet begrep i vår tid. Kanskje kan man heller kalle det «sperrer mot gudskraften».

Disse sperrene eller stengslene er skjult tilstede i vårt ego, våre tankeprosesser, vår karakter og vårt levesett og må på en eller annen måte bevisstgjøres, erkjennes og forkastes eller kontrolleres, gjennomtrenges eller tilintetgjøres for at en opplevelse og erkjennelse av gudskraften skal finne sted. Når det skjer erkjenner mennesket Gud, kommer til «tro» og gudskraften tar form av spiritualitet i bevisstheten.


 

 

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
9 dager siden / 2965 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1705 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
6 dager siden / 1576 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
7 dager siden / 1110 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 1061 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
17 dager siden / 642 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere