Føde for tanken

Noe positivt er i ferd med å skje med norsk matkultur for tiden. Det finnes mange tegn på det. På mange nye kafeer rundtomkring, til og med på mitt hjemsted ­Kviteseid, legges det vekt på «kortreist» og «økologisk» mat. Helsedirektoratet kunne tidlig i desember melde om dramatisk nedgang i sukkerinntaket i det norske folk. Jeg var nylig på kafeteriaen på Universitetet i Oslo. Der har man i tillegg til den vanlige gode middagsserveringen fått en stor og variert salatbar med mye sunt. Kort sagt: Helsekost og sunn mat har blitt «in.»

Spenningsfull og problematisk

Jeg er glad og takknemlig for denne trenden. Og jeg ser den som en slags reaksjon på en matkultur som lenge har vært spenningsfull og problematisk. Jeg vil dele litt fra egne erfaringer for å illustrere denne spenningen. Allerede fra barnehagen lærte jeg for eksempel om kostsirkelen. Der var det tegnet opp rød «sjelden-mat» og grønn «ofte-mat». Dette var grunnleggende sett sunne og viktige råd. Jeg opplevde også at disse rådene langt på vei ble fulgt av matlagende mødre rundt omkring i hjemmene der jeg vanket hos venner i mine yngre år.

Men det fantes også andre impulser i kulturen rundt meg. Butikker og kiosker hadde tross alt mye «rød»-mat, og det så alle som normalt. Is, kaker og brus ble også servert både titt og ofte i min barndoms- og ungdomstid. Det skjedde også i det offentlige rom, for eksempel på grendehuset, på fotballskolen, på ungdomsklubben, og på bedehuset og i kirken. Ble det servert «middagsmat» for barn, var det hovedsakelig Grandiosa og pølse i brød, med brus eller saft til.

Grønnsakspizza

All denne serveringen skjedde med omsorg og de beste intensjoner, og man tenkte nok ikke så mye mer over det. En tydelig motstemme til denne matkulturen var imidlertid min heimkunnskapslærer, Klara. Jeg husker vi lo godt av «grønnsakspizzaen» hun bad oss om å lage, på skolekjøkkenet. Men Klara visste bedre enn oss. I dag forstår jeg hvor utrolig viktig det er for kroppen med sunne råvarer og næringsstoffer – og hvor viktig det er å begrense ulike typer av skadelige stoffer i kostholdet.

I forskning og populærkultur begynner det endatil nå å komme frem at et sunt kosthold ikke bare er viktig for kroppen, men også for tankene, følelsene, livsgleden og livskvaliteten. Ja, det er endog også viktig for det åndelige livet, noe de eldgamle tverr-religiøse klostertradisjonene vet mye om. Som den buddhistiske munken Thich Nhat Hanh skriver, blir det viktig å spise «mindfully». Livet formes nemlig, på godt og vondt, av alt det vi tar inn i oss, mat inkludert. Mine forskningsbaserte helsebøker anbefaler mye av det samme: Mat fra sunne råvarer, spist med takknemlighet, i fellesskap med andre, til rimelig faste tider.

Prioritering, bevissthet og vilje

Jeg tror mange vil nikke gjenkjennende til slike råd, og forsøke å leve etter dem. Men jeg vet selv av erfaring at dette kan være vanskelig, spesielt når man er enslig ­eller har lite tid. Det krever faktisk prioritering, bevissthet og vilje. Og jeg er glad for all drahjelpen jeg kan få, enten det er fra venner og familie som vil dele måltider, fra Kiwis avslag på frukt og grønt, fra Matprats måltidsplaner eller fra den nye salatbaren på Rema.

Døgnåpne kiosker med junk food, ­restauranter med næringsfattige mål-­tider, hyller med usunne matvarer på butikken, ukentlig kirkekaffi med utelukkende kaker – vel, her er det med enkle grep stort potensial for forandring til det bedre, tror jeg. Jo sunnere kulturen er, jo lettere blir det å leve også leve sunt, og å få et godt liv – særlig for de blant oss som er mest sårbare.